Smettvev - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-11-21T15:44:41Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 15:44
Linje 11:		Linje 11:
	[[Mundal hotell]] i Fjærland hadde mykje å seie for åkleproduksjonen her. Dei jentene som jobba på hotellet vart tilsette for heilårsdrift. I sommarsesongen arbeide dei på hotellet. Om vinteren vov dei åkle som skulle seljast til turistane eller «eksporterast» andre stader. Det var mange arbeidsplassar i denne næringa. Ein har inntrykk av at alle kvinner i Fjærland vov smettvev. Ja, til og med ein mann. [[Alfred Skeie]] heiv seg på vevbølja. Han vov sjølv og skaffa materiale til andre som ville veve for han. Han var ein av dei som eksporterte til USA.		[[Mundal hotell]] i Fjærland hadde mykje å seie for åkleproduksjonen her. Dei jentene som jobba på hotellet vart tilsette for heilårsdrift. I sommarsesongen arbeide dei på hotellet. Om vinteren vov dei åkle som skulle seljast til turistane eller «eksporterast» andre stader. Det var mange arbeidsplassar i denne næringa. Ein har inntrykk av at alle kvinner i Fjærland vov smettvev. Ja, til og med ein mann. [[Alfred Skeie]] heiv seg på vevbølja. Han vov sjølv og skaffa materiale til andre som ville veve for han. Han var ein av dei som eksporterte til USA.

	==Kva er så smettvevteknikken?==		==Kva er så smettvevteknikken?==
			[[Fil:No-nb digibok 2012011808016 0340 1.jpg\|miniatyr\|Åkle i Smettvev frå Jølster.\|Det Norske næringsliv. 14 : Sogn og Fjordane fylkesleksikon, 1953]]
	[[Fil:Oppstadvev Balestrand.jpg\|miniatyr\|613x613pk\|Oppstadvev. Reiselivsmuseet i Balestrand. Foto: Siri Iversen, 2017.]]Me har spurd Anne Britt Lotsberg frå Lote på Eid. Ho er opprinneleg frå Fjærland (åklehovudstaden som ho kallar det) og har samla over 400 gamle mønster, mesteparten herifrå. Sjølv seier ho«at ho har vakse opp mellom trøene på oppstadveven» og har alltid hatt interesse for veving. På spørsmålet om teknikken svarar Anne Britt:		[[Fil:Oppstadvev Balestrand.jpg\|miniatyr\|613x613pk\|Oppstadvev. Reiselivsmuseet i Balestrand. Foto: Siri Iversen, 2017.]]Me har spurd Anne Britt Lotsberg frå Lote på Eid. Ho er opprinneleg frå Fjærland (åklehovudstaden som ho kallar det) og har samla over 400 gamle mønster, mesteparten herifrå. Sjølv seier ho«at ho har vakse opp mellom trøene på oppstadveven» og har alltid hatt interesse for veving. På spørsmålet om teknikken svarar Anne Britt:
	{{sitat\|Dette er ein slyngteknikk som er mest brukt i åkleveving også kalla ruteåkle på grunn av det geometriske mønsteret som blir brukt. Dette er einteknikk som går seint sidan ein må bruke dokker til innslag og plukke/smette dei gjennom renninga. Trådane slyngast om kvarandre slik at det ikkje skal bli hol i veven. Bindinga til ruteåkle er lerret. Mønsteret er teikna på rutepapir, der kvar rute har eit vist antall renningstrådar. Rutene skal bli kvadratiske, så ein må ha innslag etter antall trådar renning i kvar rute. Norsk rutevev skal vera lik på begge sider og er derfor vanskelegare å veva enn skånsk rutevev som slynger trådane om kvarandre på kvart innslag.}}		{{sitat\|Dette er ein slyngteknikk som er mest brukt i åkleveving også kalla ruteåkle på grunn av det geometriske mønsteret som blir brukt. Dette er einteknikk som går seint sidan ein må bruke dokker til innslag og plukke/smette dei gjennom renninga. Trådane slyngast om kvarandre slik at det ikkje skal bli hol i veven. Bindinga til ruteåkle er lerret. Mønsteret er teikna på rutepapir, der kvar rute har eit vist antall renningstrådar. Rutene skal bli kvadratiske, så ein må ha innslag etter antall trådar renning i kvar rute. Norsk rutevev skal vera lik på begge sider og er derfor vanskelegare å veva enn skånsk rutevev som slynger trådane om kvarandre på kvart innslag.}}

Siri Iversen: /* Les meir */ -

2021-02-22T08:59:26Z

Les meir: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 08:59
Linje 25:		Linje 25:
	==Les meir==		==Les meir==
	*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)		*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)
	Eide, Petter: "Fyrst på bruresenga, so til kristnaåkle" : åkleveving i Nordfjord. I: ''Årbok for Nordfjord 2009''. Utg. [[Nordfjord sogelag]]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981164_001}}.		*Eide, Petter: "Fyrst på bruresenga, so til kristnaåkle" : åkleveving i Nordfjord. I: ''Årbok for Nordfjord 2009''. Utg. [[Nordfjord sogelag]]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981164_001}}.
	Eide, Petter og Ståle Fitje: Kvinner som har hatt veving som attåtinntekt i Hyen, Gloppen og Breim. I: ''Årbok for Nordfjord 2009''. Utg. Nordfjord sogelag. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981164_001}}.		*Eide, Petter og Ståle Fitje: Kvinner som har hatt veving som attåtinntekt i Hyen, Gloppen og Breim. I: ''Årbok for Nordfjord 2009''. Utg. Nordfjord sogelag. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981164_001}}.
	*Hoffmann, Marta: Vevstoler på Vestlandet. I: ''Norveg''. Utg. Universitetsforl. 1958. S. 7-196. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042981020_001}}.		*Hoffmann, Marta: Vevstoler på Vestlandet. I: ''Norveg''. Utg. Universitetsforl. 1958. S. 7-196. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042981020_001}}.
	*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.		*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.

Siri Iversen: /* Les meir */ mer litteratur

2021-02-22T08:59:12Z

Les meir: mer litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 08:59
Linje 25:		Linje 25:
	==Les meir==		==Les meir==
	*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)		*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)
			Eide, Petter: "Fyrst på bruresenga, so til kristnaåkle" : åkleveving i Nordfjord. I: ''Årbok for Nordfjord 2009''. Utg. [[Nordfjord sogelag]]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981164_001}}.
			Eide, Petter og Ståle Fitje: Kvinner som har hatt veving som attåtinntekt i Hyen, Gloppen og Breim. I: ''Årbok for Nordfjord 2009''. Utg. Nordfjord sogelag. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981164_001}}.
	*Hoffmann, Marta: Vevstoler på Vestlandet. I: ''Norveg''. Utg. Universitetsforl. 1958. S. 7-196. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042981020_001}}.		*Hoffmann, Marta: Vevstoler på Vestlandet. I: ''Norveg''. Utg. Universitetsforl. 1958. S. 7-196. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042981020_001}}.
	*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.		*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.
			*Solberg, Aud Ross: Vevkunst på oppstadvev : Veversker og vevnader frå Sogn gjennom 500 år. I: ''Årbok for Sogn''. Utg. Musea i Sogn og Fjordane, De Heibergske samlinger - Sogn folkemuseum. Kaupanger. 1997. S. 48-67. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018101981182_001}}.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Siri Iversen: /* Les meir */ -

2021-02-22T08:46:22Z

Les meir: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 08:46
Linje 25:		Linje 25:
	==Les meir==		==Les meir==
	*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)		*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)
	*Hoffmann, Marta: Vevstoler på ~~vestlandet~~. I: ''Norveg''. Utg. Universitetsforl. 1958. S. 7-196. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042981020_001}}.		*Hoffmann, Marta: Vevstoler på Vestlandet. I: ''Norveg''. Utg. Universitetsforl. 1958. S. 7-196. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042981020_001}}.
	*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.		*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.

Siri Iversen: litteratur

2021-02-22T08:46:05Z

litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 08:46
Linje 25:		Linje 25:
	==Les meir==		==Les meir==
	*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)		*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)
			*Hoffmann, Marta: Vevstoler på vestlandet. I: ''Norveg''. Utg. Universitetsforl. 1958. S. 7-196. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019042981020_001}}.
	*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.		*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.

Siri Iversen: litteratur

2021-02-22T08:39:03Z

litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 08:39
Linje 25:		Linje 25:
	==Les meir==		==Les meir==
	*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)		*Det kan lesast meir om åkle i «Åkle i Sogn og Fjordane» (Eva Ramstad, Sogn og Fjordane Husflidslag), eller i «Vevkunst på oppstadvev» (Årbok for Sogn 1997, artikkel av Aud Ross Solberg)
			*Ramstad, Eva: ''Åkle i Sogn og Fjordane : frå seng til vegg''. Utg. Skald. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020092907519}}.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Siri Iversen: flyttet bilde

2020-03-02T08:44:51Z

flyttet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mønsterutsnitt.JPG\|Smettvev.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Mønsterutsnitt.JPG\|Smettvev.}}
	~~[[Fil:Oppstadvev Balestrand.jpg\|miniatyr\|613x613pk\|Oppstadvev. Reiselivsmuseet i Balestrand. Foto: Siri Iversen, 2017.]]~~
	'''[[Smettvev\|Smettvevteknikken]]''' er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. [[Fjærland]] i [[Sogn]] var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. [[Anne Britt Lotsberg]] (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. </onlyinclude>		'''[[Smettvev\|Smettvevteknikken]]''' er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. [[Fjærland]] i [[Sogn]] var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. [[Anne Britt Lotsberg]] (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. </onlyinclude>

Linje 13:		Linje 12:

	==Kva er så smettvevteknikken?==		==Kva er så smettvevteknikken?==
	Me har spurd Anne Britt Lotsberg frå Lote på Eid. Ho er opprinneleg frå Fjærland (åklehovudstaden som ho kallar det) og har samla over 400 gamle mønster, mesteparten herifrå. Sjølv seier ho«at ho har vakse opp mellom trøene på oppstadveven» og har alltid hatt interesse for veving. På spørsmålet om teknikken svarar Anne Britt:		[[Fil:Oppstadvev Balestrand.jpg\|miniatyr\|613x613pk\|Oppstadvev. Reiselivsmuseet i Balestrand. Foto: Siri Iversen, 2017.]]Me har spurd Anne Britt Lotsberg frå Lote på Eid. Ho er opprinneleg frå Fjærland (åklehovudstaden som ho kallar det) og har samla over 400 gamle mønster, mesteparten herifrå. Sjølv seier ho«at ho har vakse opp mellom trøene på oppstadveven» og har alltid hatt interesse for veving. På spørsmålet om teknikken svarar Anne Britt:
	{{sitat\|Dette er ein slyngteknikk som er mest brukt i åkleveving også kalla ruteåkle på grunn av det geometriske mønsteret som blir brukt. Dette er einteknikk som går seint sidan ein må bruke dokker til innslag og plukke/smette dei gjennom renninga. Trådane slyngast om kvarandre slik at det ikkje skal bli hol i veven. Bindinga til ruteåkle er lerret. Mønsteret er teikna på rutepapir, der kvar rute har eit vist antall renningstrådar. Rutene skal bli kvadratiske, så ein må ha innslag etter antall trådar renning i kvar rute. Norsk rutevev skal vera lik på begge sider og er derfor vanskelegare å veva enn skånsk rutevev som slynger trådane om kvarandre på kvart innslag.}}		{{sitat\|Dette er ein slyngteknikk som er mest brukt i åkleveving også kalla ruteåkle på grunn av det geometriske mønsteret som blir brukt. Dette er einteknikk som går seint sidan ein må bruke dokker til innslag og plukke/smette dei gjennom renninga. Trådane slyngast om kvarandre slik at det ikkje skal bli hol i veven. Bindinga til ruteåkle er lerret. Mønsteret er teikna på rutepapir, der kvar rute har eit vist antall renningstrådar. Rutene skal bli kvadratiske, så ein må ha innslag etter antall trådar renning i kvar rute. Norsk rutevev skal vera lik på begge sider og er derfor vanskelegare å veva enn skånsk rutevev som slynger trådane om kvarandre på kvart innslag.}}

Siri Iversen: /* Litteratur */ lenke til bok

2020-03-02T08:43:22Z

Litteratur: lenke til bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 08:43
Linje 28:		Linje 28:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*~~Tekst av Eva Ramstad, frå Raudlistehefte i~~ Sogn og Fjordane		*''Raudlista''. Utg. Sogn og Fjordane husflidslag. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082007045}}.

	[[Kategori:Veving]]		[[Kategori:Veving]]

Siri Iversen: satt inn bilde av oppstadvev

2020-03-02T08:41:28Z

satt inn bilde av oppstadvev

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mønsterutsnitt.JPG\|Smettvev.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Mønsterutsnitt.JPG\|Smettvev.}}
			[[Fil:Oppstadvev Balestrand.jpg\|miniatyr\|613x613pk\|Oppstadvev. Reiselivsmuseet i Balestrand. Foto: Siri Iversen, 2017.]]
	'''[[Smettvev\|Smettvevteknikken]]''' er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. [[Fjærland]] i [[Sogn]] var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. [[Anne Britt Lotsberg]] (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. </onlyinclude>		'''[[Smettvev\|Smettvevteknikken]]''' er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. [[Fjærland]] i [[Sogn]] var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. [[Anne Britt Lotsberg]] (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. </onlyinclude>

Olve Utne: {{nn}}

2017-09-05T08:09:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2017 kl. 08:09
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Sogn]]		[[Kategori:Sogn]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{nn}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mønsterutsnitt.JPG\|Smettvev.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Mønsterutsnitt.JPG\|Smettvev.}}
			[[Fil:Oppstadvev Balestrand.jpg\|miniatyr\|613x613pk\|Oppstadvev. Reiselivsmuseet i Balestrand. Foto: Siri Iversen, 2017.]]
	'''[[Smettvev\|Smettvevteknikken]]''' er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. [[Fjærland]] i [[Sogn]] var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. [[Anne Britt Lotsberg]] (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. </onlyinclude>		'''[[Smettvev\|Smettvevteknikken]]''' er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. [[Fjærland]] i [[Sogn]] var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. [[Anne Britt Lotsberg]] (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. </onlyinclude>