Smia ved Harstad folkehøgskole - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: fjernet under arbeid-mal, håper det er ok

2026-03-09T12:21:50Z

fjernet under arbeid-mal, håper det er ok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Fil:Smia002.jpg\|miniatyr\|Smia til Harstad Folkehøyskole. (Foto: Steve Nilsen)]]		[[Fil:Smia002.jpg\|miniatyr\|Smia til Harstad Folkehøyskole. (Foto: Steve Nilsen)]]
	'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]''' lå i tilknytning til lokalene til [[Harstad folkehøgskole]] i [[Harstad kommune]]. Smia til skolen kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.		'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]''' lå i tilknytning til lokalene til [[Harstad folkehøgskole]] i [[Harstad kommune]]. Smia til skolen kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

Steve Nilsen: Lagt til foto av smia til Harstad Folkehøgskole

2026-03-04T19:28:18Z

Lagt til foto av smia til Harstad Folkehøgskole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 19:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}
			[[Fil:Smia002.jpg\|miniatyr\|Smia til Harstad Folkehøyskole. (Foto: Steve Nilsen)]]
	'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]''' lå i tilknytning til lokalene til [[Harstad folkehøgskole]] i [[Harstad kommune]]. Smia til skolen kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.		'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]''' lå i tilknytning til lokalene til [[Harstad folkehøgskole]] i [[Harstad kommune]]. Smia til skolen kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

Siri Iversen: -

2026-02-18T10:18:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]''' lå i tilknytning til lokalene til [[Harstad folkehøgskole]] i [[Harstad kommune]]. Smia til skolen kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.		'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]''' lå i tilknytning til lokalene til [[Harstad folkehøgskole]] i [[Harstad kommune]]. Smia til skolen kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.
Linje 16:		Linje 16:

	== Kjelder ==		== Kjelder ==
			* Eidnes, Hans. ''Trondarnes folkehøgskole : 1919-1944''. Utg. [s.n.]. Harstad. 1945. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	** Eidnes, Hans. ''Trondarnes folkehøgskole : 1919-1944''. Utg. [s.n.]. Harstad. 1945. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	<references />		<references />
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Siri Iversen på 18. feb. 2026 kl. 10:18

2026-02-18T10:18:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 10:18
Linje 14:		Linje 14:

	Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>		Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>

			== Kjelder ==

			** Eidnes, Hans. ''Trondarnes folkehøgskole : 1919-1944''. Utg. [s.n.]. Harstad. 1945. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	<references />		<references />
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Siri Iversen: litt justering og lenker

2026-02-18T09:51:56Z

litt justering og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~{{Trenger kilder}}{{Under arbeid}}		{{Trenger kilder}}{{Under arbeid}}

	'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]'''. ~~Folkehøgskolen sin smie~~ kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.		'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]''' lå i tilknytning til lokalene til [[Harstad folkehøgskole]] i [[Harstad kommune]]. Smia til skolen kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

	Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen.		Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen.

	Ei smie hadde først og fremst ei esse for å varme opp jernet som skulle smies. Essa er en åpen ovn som fyres med trekull der en tilfører luft fra en blåsebelg. Metallet ble lagt på en ambolt og bearbeid med hammerslag. Verktøyet til smeden var forskjellige hammere, tenger og meisler. I smia laget smeden forskjellige redskaper til gårdsdriften som hestesko, spiker, beslag og hengsler. I tillegg ble det laget prydgjenstander og annet kunstverk som vil kunne gå inn i skolens undervisningsopplegg.		Ei smie hadde først og fremst ei esse for å varme opp jernet som skulle smies. [[Esse\|Essa]] er en åpen ovn som fyres med trekull der en tilfører luft fra en blåsebelg. Metallet ble lagt på en ambolt og bearbeid med hammerslag. Verktøyet til smeden var forskjellige hammere, tenger og meisler. I smia laget smeden forskjellige redskaper til gårdsdriften som hestesko, spiker, beslag og hengsler. I tillegg ble det laget prydgjenstander og annet kunstverk som vil kunne gå inn i skolens undervisningsopplegg.

	En folkehøgskole med nordnorsk profil, måtte ha ei smie for å følge opp tradisjonene. Så var også folkehøgskolens ide å gi håndverksfagene god plass i opplæringsprogrammene. Rektor Hans Eidnes uttalte en gang: «knytte sterkere band mellom historia og samtidig - for å ruste seg mot framtida». Den nordnorske kulturen skulle bevisstgjøres og brukes av Trondarnes frilynte folkehøgskole, som var navnet før Harstad Folkehøyskole.		En folkehøgskole med nordnorsk profil, måtte ha ei smie for å følge opp tradisjonene. Så var også folkehøgskolens ide å gi håndverksfagene god plass i opplæringsprogrammene. Rektor [[Hans Eidnes]] uttalte en gang: «knytte sterkere band mellom historia og samtidig - for å ruste seg mot framtida». Den nordnorske kulturen skulle bevisstgjøres og brukes av Trondarnes frilynte folkehøgskole, som var navnet før Harstad Folkehøyskole.

	Med industrialiseringa var det mange smeder som flytta inn til Harstad. Landsdelen var sjølforsynt med smeder nettopp pga. de mange bygde og gårdsmedene, gjerne med samisk bakgrunn. Nord-Norge «eksporterte» denne yrkesgruppa til industrianleggene lenger sør i landet. Før Harstad ble by, er A. Moe etablert med smie på Torvet 1A og Olai Hansen med smedeforretning i Strandgata 11. Olai Hansen blir rekruttert til HMV. I tillegg kommer dansken Ejnar S. Nielsen til ~~Larsnesset~~ i 1909 og etablerer seg med «Smedie og motorværksted».		Med industrialiseringa var det mange smeder som flytta inn til [[Harstad]]. Landsdelen var sjølforsynt med smeder nettopp pga. de mange bygde- og gårdsmedene, gjerne med samisk bakgrunn. Nord-Norge «eksporterte» denne yrkesgruppa til industrianleggene lenger sør i landet. Før Harstad ble by, er A. Moe etablert med smie på [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 1A og Olai Hansen med smedeforretning i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 11. Olai Hansen blir rekruttert til [[Harstad Mekaniske Verksted AS\|HMV]]. I tillegg kommer dansken Ejnar S. Nielsen til [[Larsneset]] i 1909 og etablerer seg med «Smedie og motorværksted».

	Etter storlockouten i 1911 begynner mange verkstedarbeidere med egne smier. Fra Harstadbotn til Trondenes er det i tillegg til de syv verksteder, registrert 11 smier med denne.		Etter storlockouten i 1911 begynner mange verkstedarbeidere med egne smier. Fra [[Harstadbotn]] til [[Trondenes]] er det i tillegg til de syv verksteder, registrert 11 smier med denne.

	Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>		Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Smier]]		[[Kategori:Smier]]
	[[Kategori:Folkehøgskole]]		[[Kategori:Folkehøgskole]]
			[[Kategori:Utdanning]]

Tor: Arbeid pågår

2026-01-28T12:03:06Z

Arbeid pågår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 12:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}{{Trenger kilder}}		{{Opprydding}}{{Trenger kilder}}{{Under arbeid}}

	'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]'''. Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.		'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]'''. Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

Siri Iversen: Her er det flere temaer i samme artikkel. Husk alltid kilde!!

2025-11-20T12:35:18Z

Her er det flere temaer i samme artikkel. Husk alltid kilde!!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.		{{Opprydding}}{{Trenger kilder}}

			'''[[Smia ved Harstad folkehøgskole]]'''. Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

	Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen.		Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen.
Linje 12:		Linje 14:

	Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>		Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>
			<references />
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Smier]]
			[[Kategori:Folkehøgskole]]

Tor på 20. nov. 2025 kl. 09:40

2025-11-20T09:40:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~SMIA~~

	Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.		Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

Tor: Ny side: SMIA Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt. Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen. Ei smie hadde først og fremst ei esse for å varme opp…

2025-11-20T09:30:14Z

Ny side: SMIA Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt. Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen. Ei smie hadde først og fremst ei esse for å varme opp…

Ny side

SMIA

Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen.

Ei smie hadde først og fremst ei esse for å varme opp jernet som skulle smies. Essa er en åpen ovn som fyres med trekull der en tilfører luft fra en blåsebelg. Metallet ble lagt på en ambolt og bearbeid med hammerslag. Verktøyet til smeden var forskjellige hammere, tenger og meisler. I smia laget smeden forskjellige redskaper til gårdsdriften som hestesko, spiker, beslag og hengsler. I tillegg ble det laget prydgjenstander og annet kunstverk som vil kunne gå inn i skolens undervisningsopplegg.

En folkehøgskole med nordnorsk profil, måtte ha ei smie for å følge opp tradisjonene. Så var også folkehøgskolens ide å gi håndverksfagene god plass i opplæringsprogrammene. Rektor Hans Eidnes uttalte en gang: «knytte sterkere band mellom historia og samtidig - for å ruste seg mot framtida». Den nordnorske kulturen skulle bevisstgjøres og brukes av Trondarnes frilynte folkehøgskole, som var navnet før Harstad Folkehøyskole.

Med industrialiseringa var det mange smeder som flytta inn til Harstad. Landsdelen var sjølforsynt med smeder nettopp pga. de mange bygde og gårdsmedene, gjerne med samisk bakgrunn. Nord-Norge «eksporterte» denne yrkesgruppa til industrianleggene lenger sør i landet. Før Harstad ble by, er A. Moe etablert med smie på Torvet 1A og Olai Hansen med smedeforretning i Strandgata 11. Olai Hansen blir rekruttert til HMV. I tillegg kommer dansken Ejnar S. Nielsen til Larsnesset i 1909 og etablerer seg med «Smedie og motorværksted».

Etter storlockouten i 1911 begynner mange verkstedarbeidere med egne smier. Fra Harstadbotn til Trondenes er det i tillegg til de syv verksteder, registrert 11 smier med denne.

Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.<ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>