Snåsa meieri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:52:38Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg\|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg\|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}
	'''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. </onlyinclude>		'''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. </onlyinclude>

	[[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene.		[[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene.
	{{~~thumb høyre~~\|Gunnerius Larsen.jpg\|Gunnerius Larsen, første formann i styret for [[Snaasen Handelsforening]] stifta i 1878 var også ordfører og medstifter av Snaasens Aktie Dampmeieri i 1886.}}		{{Thumb\|Gunnerius Larsen.jpg\|Gunnerius Larsen, første formann i styret for [[Snaasen Handelsforening]] stifta i 1878 var også ordfører og medstifter av Snaasens Aktie Dampmeieri i 1886.}}
	== Innbydelse til «aktietegning» ==		== Innbydelse til «aktietegning» ==
	Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet.		Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet.
Linje 24:		Linje 24:

	== Ny ledelse – med store problemer som løste seg ==		== Ny ledelse – med store problemer som løste seg ==
	{{~~thumb høyre~~\|Snåsa nye meieri ved Stasjonen.jpg\|Slik fortonte det seg rundt Snåsa meieris moderne anlegg da det sto ferdig ved Stasjonen i 1955\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}		{{Thumb\|Snåsa nye meieri ved Stasjonen.jpg\|Slik fortonte det seg rundt Snåsa meieris moderne anlegg da det sto ferdig ved Stasjonen i 1955\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}
	I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer.		I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer.
	I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere.		I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:53:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:53
Linje 39:		Linje 39:


	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Snåsa kommune]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]

Morten Haugen: fjerner forvirrende setning fra ingressen. Det var udatert, men gjenspeiler antagelig en tendens som gjaldt de aller fleste meieri i årene rundt 1920: bortforpakting

2022-05-08T10:30:18Z

fjerner forvirrende setning fra ingressen. Det var udatert, men gjenspeiler antagelig en tendens som gjaldt de aller fleste meieri i årene rundt 1920: bortforpakting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2022 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg\|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg\|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}
	'''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. Bøndene i [[Snåsa]] ble ikke helt enige med seg sjøl om meieridrifta, så de bortforpakta drifta til flere private. Men etter [[andre verdenskrig]] ble det et skikkelig oppsving som gjorde at også dette samvirket ble en suksess.</onlyinclude>		'''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. </onlyinclude>

	~~== Meieridrift i Snåsa ==~~
	[[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene.		[[Jørn Sandnes]] forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene.
	{{thumb høyre\|Gunnerius Larsen.jpg\|Gunnerius Larsen, første formann i styret for [[Snaasen Handelsforening]] stifta i 1878 var også ordfører og medstifter av Snaasens Aktie Dampmeieri i 1886.}}		{{thumb høyre\|Gunnerius Larsen.jpg\|Gunnerius Larsen, første formann i styret for [[Snaasen Handelsforening]] stifta i 1878 var også ordfører og medstifter av Snaasens Aktie Dampmeieri i 1886.}}
Linje 8:		Linje 7:
	Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet.		Jula [[1885]] gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av [[Gunnerius Larsen]], Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og [[Martinus Muus]]. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet.

	~~== Konstituerende møte ==~~
	25. januar 1886 møtte 49 interessenter til konstituerende møte. Det ble vedtatt å bygge et meieri i Viosen. Snaasens Aktie-Dampmeieri ble konstituert med Martinus Muus som styreformann. Aksjekapitalen var på snaue 12.000 kroner.		25. januar 1886 møtte 49 interessenter til konstituerende møte. Det ble vedtatt å bygge et meieri i Viosen. Snaasens Aktie-Dampmeieri ble konstituert med Martinus Muus som styreformann. Aksjekapitalen var på snaue 12.000 kroner.

Linje 26:		Linje 24:

	== Ny ledelse – med store problemer som løste seg ==		== Ny ledelse – med store problemer som løste seg ==
			{{thumb høyre\|Snåsa nye meieri ved Stasjonen.jpg\|Slik fortonte det seg rundt Snåsa meieris moderne anlegg da det sto ferdig ved Stasjonen i 1955\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}
	I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer.		I [[1930]] ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i [[1949]] da han ble engasjert som meierisbestyrer.
	I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere.		I [[1931]] sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren [[1932]] stansa drifta til ut på seinhøsten. I [[1933]] starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved [[Brede meieri]] om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i [[1935]] enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra [[seterdrift]] til [[kulturbeite]]r ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere.
Linje 31:		Linje 30:
	== Fellesmeieri ==		== Fellesmeieri ==
	I [[1938]] ble A/L Snåsa meieri konstituert som fellesmeieri for bygda. Etter at Brede meieri brant i [[1924]] hadde vestbyggene gitt opp å bygge nytt, og kom nå med som andelseiere. Det ble ordnet med transport både fra [[Øverbygda (Snåsa)\|Øverbygda]] og [[Vestbygda (Snåsa\|Vestbygda]]. I [[1939]] ble det veid inn nær halvannen million kilo melk til en snittpris av 16,26 øre. Under krigen gikk leveransene noe ned, selv om det i [[1942]] kom 46 nye leverandører som en følge av pålegg fra rasjoneringsmyndighetene. I disse åra var det konsummelk som utgjorde brorparten av meieriets omsetning.		I [[1938]] ble A/L Snåsa meieri konstituert som fellesmeieri for bygda. Etter at Brede meieri brant i [[1924]] hadde vestbyggene gitt opp å bygge nytt, og kom nå med som andelseiere. Det ble ordnet med transport både fra [[Øverbygda (Snåsa)\|Øverbygda]] og [[Vestbygda (Snåsa\|Vestbygda]]. I [[1939]] ble det veid inn nær halvannen million kilo melk til en snittpris av 16,26 øre. Under krigen gikk leveransene noe ned, selv om det i [[1942]] kom 46 nye leverandører som en følge av pålegg fra rasjoneringsmyndighetene. I disse åra var det konsummelk som utgjorde brorparten av meieriets omsetning.
	~~{{thumb høyre\|Snåsa nye meieri ved Stasjonen.jpg\|Slik fortonte det seg rundt Snåsa meieris moderne anlegg da det sto ferdig ved Stasjonen i 1955\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}~~
	== Etterkrigstid, oppgang, nybygg og velstand ==		== Etterkrigstid, oppgang, nybygg og velstand ==
	Etter andre verdenskrig steg leveransene ytterligere. Men det ble også klart for alle at den gamle meieribygningen ikke lenger tilfredsstilte tidas krav. Byggeplaner ble tatt opp, og man vedtok å kjøpe ny tomt i Viosen. Men det var mange som heller ville flytte meieriet til [[Snåsa stasjon\|Stasjonen]], og etter en hissig drakamp besluttet man i [[1950]] å bygge nymeieriet der.		Etter andre verdenskrig steg leveransene ytterligere. Men det ble også klart for alle at den gamle meieribygningen ikke lenger tilfredsstilte tidas krav. Byggeplaner ble tatt opp, og man vedtok å kjøpe ny tomt i Viosen. Men det var mange som heller ville flytte meieriet til [[Snåsa stasjon\|Stasjonen]], og etter en hissig drakamp besluttet man i [[1950]] å bygge nymeieriet der.
Linje 37:		Linje 36:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[[Sandnes, Jørn]]: ''Snåsaboka'' ~~bd 2, [[~~1960]]		* Sandnes, Jørn: ''Snåsaboka. Bind 2: Bygdehistorien etter år 1800''. Utg. Kommunen. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112405045}}.


	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-16T13:35:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 13:35
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 29. apr. 2013 kl. 06:40

2013-04-29T06:40:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2013 kl. 06:40
Linje 39:		Linje 39:
	*[[Sandnes, Jørn]]: ''Snåsaboka'' bd 2, [[1960]]		*[[Sandnes, Jørn]]: ''Snåsaboka'' bd 2, [[1960]]

			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Snåsa kommune]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
	[[Kategori:Meieri ~~i Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:Produsentsamvirke]]		[[Kategori:Produsentsamvirke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: Ooops

2011-02-25T17:09:02Z

Ooops

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2011 kl. 17:09
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Snåsa kommune]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
	[[Kategori:Meieri i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Meieri i Nord-Trøndelag]]
	[[~~Kategori:~~Kategori:Produsentsamvirke]]		[[Kategori:Produsentsamvirke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen på 25. feb. 2011 kl. 16:25

2011-02-25T16:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2011 kl. 16:25
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Snåsa kommune]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
	[[Kategori:Meieri i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Meieri i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Produsentsamvirke]		[[Kategori:Kategori:Produsentsamvirke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: fjerner to litt misvisende kategorier

2011-02-25T11:20:05Z

fjerner to litt misvisende kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2011 kl. 11:20
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Snåsa kommune]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
	[[Kategori:Meieri i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Meieri i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Produsentsamvirke]]		[[Kategori:Produsentsamvirke]
	~~[[Kategori:Meieribestyrere]]~~
	~~[[Kategori:Meieriprodukter]~~]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{F1}}		{{F1}}

Marthe Glad: f1

2011-02-17T15:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2011 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg\|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Snåsa gamle meieri i Viosen.jpg\|Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887\|Fotograf M. Knoph, Steinkjer}}
	'''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. Bøndene i [[Snåsa]] ble ikke helt enige med seg sjøl om meieridrifta, så de bortforpakta drifta til flere private. Men etter [[andre verdenskrig]] ble det et skikkelig oppsving som gjorde at også dette samvirket ble en suksess.		'''[[Snåsa meieri]]''' ble etablert [[1886]] og kom i drift fra august [[1887]]. Bøndene i [[Snåsa]] ble ikke helt enige med seg sjøl om meieridrifta, så de bortforpakta drifta til flere private. Men etter [[andre verdenskrig]] ble det et skikkelig oppsving som gjorde at også dette samvirket ble en suksess.</onlyinclude>

	== Meieridrift i Snåsa ==		== Meieridrift i Snåsa ==
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Meieriprodukter]]		[[Kategori:Meieriprodukter]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ Korr kat.

2010-11-15T09:15:42Z

Kilder: Korr kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2010 kl. 09:15
Linje 37:		Linje 37:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Sandnes, Jørn: ''Snåsaboka'' bd 2, [[1960]]		*[[Sandnes, Jørn]]: ''Snåsaboka'' bd 2, [[1960]]

	[[Kategori:Snåsa kommune]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
	[[Kategori:~~Meierier~~ i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Meieri i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Produsentsamvirke]]		[[Kategori:Produsentsamvirke]]
	[[Kategori:Meieribestyrere]]		[[Kategori:Meieribestyrere]]