Snømålinger på Bergensbanen - Sideversjonshistorikk

Thorbrat: /* Litteratur */

2024-02-22T13:24:07Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 13:24
Linje 6:		Linje 6:

	*Historien om Finse av Finn R. Jørstad utg. 1996		*Historien om Finse av Finn R. Jørstad utg. 1996
			*Artikler i På Sporet

	[[Kategori:Bergensbanen]]		[[Kategori:Bergensbanen]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T23:57:03Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 23:57
Linje 7:		Linje 7:
	*Historien om Finse av Finn R. Jørstad utg. 1996		*Historien om Finse av Finn R. Jørstad utg. 1996

	[[Kategori: Bergensbanen]]		[[Kategori:Bergensbanen]]
	[[Kategori: Snø]]		[[Kategori:Snø]]
	[[Kategori: Vær]]		[[Kategori:Vær]]
	{{bm}}		{{bm}}

Thorbrat på 21. nov. 2020 kl. 15:14

2020-11-21T15:14:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2020 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. I 1880-årene ble det ~~foretatt~~ systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. I 1880-årene ble det satt i gang systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene mellom 1884 og 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene mellom 1884 og 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.

Thorbrat på 23. apr. 2020 kl. 15:37

2020-04-23T15:37:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. I 1880-årene ble det ~~gjort~~ systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. I 1880-årene ble det foretatt systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene mellom 1884 og 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene mellom 1884 og 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.

Thorbrat på 30. jul. 2019 kl. 12:37

2019-07-30T12:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. I 1880-årene ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. I 1880-årene ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene ~~fra~~ 1884 ~~til~~ 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene mellom 1884 og 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Thorbrat på 22. jan. 2019 kl. 12:52

2019-01-22T12:52:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. ~~Fra~~ 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. I 1880-årene ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene fra 1884 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene fra 1884 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.

Thorbrat på 9. jan. 2019 kl. 13:33

2019-01-09T13:33:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene fra 1884 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble en ~~stor utfording~~. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene fra 1884 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble for alltid en utfordring. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Thorbrat på 9. jan. 2019 kl. 13:32

2019-01-09T13:32:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som så utførte målingene fra ~~1880~~ til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[~~Finsevatnet~~]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som utførte målingene fra 1884 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevann]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Det ble konkludert med at det var mulig å holde banen åpen vinteren igjennom så sant det ikke kom svært store snømengder på en gang. Men store skavler etter vind og fokksnø ble en stor utfording. Utvikling av snøryddingsmateriell og bygging av snøskjermer og snøoverbygg kom i tillegg. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Thorbrat på 13. des. 2018 kl. 14:05

2018-12-13T14:05:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som så utførte målingene fra 1880 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevatnet]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om ~~byggin~~ av banen.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som så utførte målingene fra 1880 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevatnet]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om anleggsstart og bygging av banen.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Thorbrat på 13. des. 2018 kl. 14:04

2018-12-13T14:04:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 14:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.		{{thumb\|Snestorm paa Finse - no-nb digifoto 20160406 00108 bldsa Ne0012.jpg\|Snøstorm på Finse i 1904\|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Snømålinger på Bergensbanen]]'''. Fra 1880 ble det gjort systematiske snømålinger der traseen for [[Bergensbanen]] kunne tenkes å bli lagt. Ingeniør [[Thorbjørn Lekve]] (1845-1897) fra [[Ulvik herad\|Ulvik]] i [[Hardanger]] ledet arbeidet med målinger og systematiske undersøkelser av været.

	Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som så utførte målingene fra 1880 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevatnet]] 1212 moh. Men det viste snart ~~seg~~ at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm.		Det var lokale fjellbønder som Gjert Kårdal, Ole og Tollef Nygård, Ola Garen og Svein Tufte som så utførte målingene fra 1880 til 1889. 28 nummererte stenger ble plassert med korte mellomrom i nærheten av [[Finsevatnet]] 1212 moh. Men det viste seg snart at snømengdene varierte mye på bare noen få km. Fra 30 cm til 300 cm alt etter hvilken vintermåned det var tale om. F.eks. viste stang nr. 98 vinteren 1884-85 fra 30 til 50 cm mens stang nr. 97 viste mellom 200 og 270 cm. Men målingene var helt avgjørende for avgjørelsen om byggin av banen.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==