Snarøya (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:33Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 17:		Linje 17:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Bærum historie~~}}		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T14:07:37Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 14:07
Linje 20:		Linje 20:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]		[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]

PaulVIF på 7. mar. 2023 kl. 12:59

2023-03-07T12:59:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 12:59
Linje 4:		Linje 4:
	Gården ble ryddet i [[middelalderen]]. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]]. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.

	I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]] som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.		I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst (1831–1897)\|Valentin Fürst]] (1831–1897) som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.

	== Plasser under Snarøya gård ==		== Plasser under Snarøya gård ==

PaulVIF på 23. sep. 2020 kl. 14:33

2020-09-23T14:33:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Snarøya gård.jpg\|Snarøya gård.\|[[Bergljot Sinding]]/[[Bærum bibliotek]]\|1960}}
	'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3.		'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3.

PaulVIF: /* Strøm */

2019-10-02T15:23:34Z

Strøm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 15:23
Linje 9:		Linje 9:

	=== Strøm ===		=== Strøm ===
			{{Utdypende artikkel\|Strøm (gård i Bærum)}}
	Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt [[Strømstangen]], kjøpt av askerbøringen [[Johan Fredrik Strøm]] i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en [[kjeglebane]] og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet ''Valhall'', som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.		Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt [[Strømstangen]], kjøpt av askerbøringen [[Johan Fredrik Strøm]] i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en [[kjeglebane]] og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet ''Valhall'', som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.

Marthe Glad på 2. mai 2019 kl. 10:38

2019-05-02T10:38:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 10:38
Linje 9:		Linje 9:

	=== Strøm ===		=== Strøm ===
	Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt [[Strømstangen]], kjøpt av askerbøringen [[Johan Fredrik Strøm]] i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en kjeglebane og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet ''Valhall'', som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.		Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt [[Strømstangen]], kjøpt av askerbøringen [[Johan Fredrik Strøm]] i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en [[kjeglebane]] og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet ''Valhall'', som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.

	=== Hundsund ===		=== Hundsund ===

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 09:09

2017-06-25T09:09:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.		'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3.

			Gården ble ryddet i [[middelalderen]]. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.

	I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]] som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.		I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]] som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.
Linje 12:		Linje 14:
	Hundsund skilte Snarøya fra [[Fornebu (strøk i østre Bærum)\|Fornebulandet]], broen over sundet ble revet og sundet gjenfylt rundt 1830. I eldre tid var det mulig å seile gjennom Hundsund ved høyvann, slik biskop [[Jens Nilssøn]] gjorde på visitasreise i 1593. Sjøfarende vestfra visste at når sjøen gikk over Selskjær ved Torvøya, kunne de komme gjennom Hundsund med båt. I vår tid rager Selskjær godt over sjøen, også ved høyvann, et bevis på at landhevningen fortsatt er ca. 30 cm per hundreår, men avtar, og vil opphøre om ca. tusen år.		Hundsund skilte Snarøya fra [[Fornebu (strøk i østre Bærum)\|Fornebulandet]], broen over sundet ble revet og sundet gjenfylt rundt 1830. I eldre tid var det mulig å seile gjennom Hundsund ved høyvann, slik biskop [[Jens Nilssøn]] gjorde på visitasreise i 1593. Sjøfarende vestfra visste at når sjøen gikk over Selskjær ved Torvøya, kunne de komme gjennom Hundsund med båt. I vår tid rager Selskjær godt over sjøen, også ved høyvann, et bevis på at landhevningen fortsatt er ca. 30 cm per hundreår, men avtar, og vil opphøre om ca. tusen år.

			== Kilder ==
			*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}

PaulVIF på 12. okt. 2016 kl. 11:32

2016-10-12T11:32:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya ~~gård~~]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.		'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.

	I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]] som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.		I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]] som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.

PaulVIF på 9. okt. 2016 kl. 18:25

2016-10-09T18:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2016 kl. 18:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården ~~hørte under kronen~~ i 1616. En ~~av eierne~~, [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.		'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.

	I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]]. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.		I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]] som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.

	== Plasser under Snarøya gård ==		== Plasser under Snarøya gård ==

PaulVIF på 9. okt. 2016 kl. 14:01

2016-10-09T14:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2016 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]]''' var en ~~tidligere gård~~ i Bærum, gårdsnr. 43, [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården hørte under kronen i 1616. En av eierne, [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.		'''[[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården hørte under kronen i 1616. En av eierne, [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.

	I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]]. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.		I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]]. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.