Snertingdal - Sideversjonshistorikk

RolfSteinar på 24. jan. 2026 kl. 23:05

2026-01-24T23:05:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2026 kl. 23:05
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil: 17712_norgesavd_21_1730_jpg300dpi-utsnitt.jpg\|alt=Kart over Norge fra ca. 1730.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra ca. 1730, som viser Snertungdal sentralt i området omtalt som Totten. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]		[[Fil: 17712_norgesavd_21_1730_jpg300dpi-utsnitt.jpg\|alt=Kart over Norge fra ca. 1730.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra ca. 1730, som viser Snertungdal sentralt i området omtalt som Totten. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl K. og Nye K. som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]		[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl K. og Nye K. som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for ~~byen~~. Før 1910 hørte ~~Snertingdal~~ til [[Biri kommune]], før ~~bygda så~~ var ~~sjølstendig~~ kommune ~~fram til~~ 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.		'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd og dalstrøk i [[Gjøvik kommune]] i Innlandet fylke (tidligere Oppland fylke). Området ligger nordvest for Gjøvik sentrum og har vært et kulturlandskap dominert av jord- og skogbruk. Før 1910 hørte bygda til [[Biri kommune]], før Snertingdal var egen kommune i perioden 1910-1964 før sammenslåing med Gjøvik, Biri og Vardal. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.

	Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i [[mellomkrigsåra]], da det ble oppretta et stort antall [[bureising]]sbruk i bygda. Et av ~~de få~~ eksemplene på industri~~, om den ikke hadde mange arbeidsplasser~~, er den kjente [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] ~~i Snertingdal~~.		Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i [[mellomkrigsåra]], da det ble oppretta et stort antall [[bureising]]sbruk i bygda. Et av eksemplene på industri, er den kjente [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]].

	Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet [[Snartum]] og dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså Snertingdalen (navnet endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten.		Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet [[Snartum]] + dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså ''Snertingdalen'' (navnet ble endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten.

	Snertingdalen som bygdenavn går tilbake til middelalderen (belagt skriftlig fra 1364), men i dagligtalen ble bygda lenge kalt ''Biridalen'', i hvert fall så lenge dalen tilhørte Biri herred. I november 1901 skreiv ''[[Gjøviks Blad]]'' at «Graagjæs har været seet paa sin Reise til Syden nu i de sidste Dage. Lørdag i foregaaende Uge saaes en Flok drage over Biridalen». I Norske Gaardnavne heter det imidlertid at lokalt i Snertingdalen sa folk bare «Oppi dala» eller bare «Dala». Denne korte varianten er fortsatt vanlig å høre. Også dativforma brukes, særlig av eldre folk.		Snertingdalen som bygdenavn går tilbake til middelalderen (belagt skriftlig fra 1364), men i dagligtalen ble bygda lenge kalt ''Biridalen'', i hvert fall så lenge dalen tilhørte Biri herred. I november 1901 skreiv ''[[Gjøviks Blad]]'' at «Graagjæs har været seet paa sin Reise til Syden nu i de sidste Dage. Lørdag i foregaaende Uge saaes en Flok drage over Biridalen». I Norske Gaardnavne heter det imidlertid at lokalt i Snertingdalen sa folk bare «Oppi dala» eller bare «Dala». Denne korte varianten er fortsatt vanlig å høre. Også dativforma brukes, særlig av eldre folk.
Linje 26:		Linje 26:
	*Kværnstuen Mølle		*Kværnstuen Mølle
	*Lønnum Cirkelsag		*Lønnum Cirkelsag
	*Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S		*[[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk\|Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk A/S]]
	*Nyseth landbruksverksted		*Nyseth landbruksverksted
	*Nøss Møllebruk, Sag og Høvleri		*Nøss Møllebruk, Sag og Høvleri

RolfSteinar på 11. jan. 2026 kl. 11:53

2026-01-11T11:53:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2026 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:20200919-SnertingdalSkilt.jpg\|alt=Veiskiltet langs veien mot sentrum i Snertingdal. \|miniatyr\|Skiltet langs fylkesvei 249 i Snertingdal.]]
	{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}		{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}
	{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}		{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}

Emilhyttel: koord.

2025-10-10T11:20:42Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 11:20
Linje 109:		Linje 109:
	* Sion		* Sion
	* Tabor		* Tabor




	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[[Gjøviks Blad]], 5. november 1901.		*[[Gjøviks Blad]], 5. november 1901.
	* {{Juvkam 1999}}		* {{Juvkam 1999}}
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=67620&avid=15398 Norske Gaardnavne]		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=67620&avid=15398 Norske Gaardnavne]
	*Landhandel i Snertingdal, ved Bjørn Herberg og "Snertingdalstreff". Årbok for Gjøvik, 1991 s. 118		*Landhandel i Snertingdal, ved Bjørn Herberg og "Snertingdalstreff". Årbok for Gjøvik, 1991 s. 118

	~~== Referanser ==~~

			== Referanser{{bm}} ==


			{{Artikkelkoord\|60.88016\|N\|10.39563\|Ø}}
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Snertingdal\| ]]		[[Kategori:Snertingdal\| ]]
	[[Kategori:Biri]]		[[Kategori:Biri]]
	~~{{bm}}~~



	[[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]]		[[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]]
	[[Fil:20220930-Snertingdal-fra-Brenner.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Snertingdal sett fra Brenner. ]]		[[Fil:20220930-Snertingdal-fra-Brenner.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Snertingdal sett fra Brenner. ]]

RolfSteinar på 25. jul. 2025 kl. 13:34

2025-07-25T13:34:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2025 kl. 13:34
Linje 2:		Linje 2:
	{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}		{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}
	[[Fil: 17712_norgesavd_21_1730_jpg300dpi-utsnitt.jpg\|alt=Kart over Norge fra ca. 1730.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra ca. 1730, som viser Snertungdal sentralt i området omtalt som Totten. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]		[[Fil: 17712_norgesavd_21_1730_jpg300dpi-utsnitt.jpg\|alt=Kart over Norge fra ca. 1730.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra ca. 1730, som viser Snertungdal sentralt i området omtalt som Totten. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]		[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl K. og Nye K. som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.		'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.

RolfSteinar på 31. des. 2024 kl. 16:40

2024-12-31T16:40:49Z

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 *Bækkemellem & Kværnlien Møllebruk
 *Dal pensjonat
 *Haganæs & Lynghaug, Kirkestuen 1926-
 *Haugtun bensinstasjon
 *Jon Bekken AS
 *K Austdal
 *K Haugerud Dagligvare
 *K Stormark Konfeksjonsfabrikk
 *Kvernlien Møllebruk
 *Kværnstuen Mølle
 *Lønnum Cirkelsag
 *Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S
 *Nyseth landbruksverksted
 *Nøss Møllebruk, Sag og Høvleri
 *Nøss pelsdyravl AS
 *Seegard Cirkelsag 1930-
 *Snertingdal bil- og landbruksverksted
@@ Linje 47: / Linje 40: @@
 *Snertingdals koop. Selskap. 1916-
 *Strande pensjonat
 == Hoppbakker i Snertingdal ==
@@ Linje 88: / Linje 117: @@
 * {{Juvkam 1999}}
 *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=67620&avid=15398 Norske Gaardnavne]
 == Referanser ==

RolfSteinar på 31. des. 2024 kl. 13:55

2024-12-31T13:55:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 13:55
Linje 80:		Linje 80:
	* Sion		* Sion
	* Tabor		* Tabor




	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 85:		Linje 88:
	* {{Juvkam 1999}}		* {{Juvkam 1999}}
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=67620&avid=15398 Norske Gaardnavne]		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=67620&avid=15398 Norske Gaardnavne]

			== Referanser ==



	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
Linje 91:		Linje 98:
	[[Kategori:Biri]]		[[Kategori:Biri]]
	{{bm}}		{{bm}}



	[[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]]		[[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]]
	[[Fil:20220930-Snertingdal-fra-Brenner.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Snertingdal sett fra Brenner. ]]		[[Fil:20220930-Snertingdal-fra-Brenner.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Snertingdal sett fra Brenner. ]]

	~~== Referanser ==~~
	~~References~~

RolfSteinar på 31. des. 2024 kl. 13:52

2024-12-31T13:52:41Z

@@ Linje 69: / Linje 69: @@
 == Politikk ==
 * Se [[ordførere i Snertingdal]] før sammenslåinga med Gjøvik.
 == Kilder og litteratur ==
@@ Linje 82: / Linje 93: @@
 [[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg|venstre|miniatyr|800x800pk|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]]
 [[Fil:20220930-Snertingdal-fra-Brenner.jpg|venstre|miniatyr|800x800pk|Snertingdal sett fra Brenner. ]]

RolfSteinar på 26. des. 2024 kl. 17:57

2024-12-26T17:57:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}		{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}
	{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}		{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}
			[[Fil: 17712_norgesavd_21_1730_jpg300dpi-utsnitt.jpg\|alt=Kart over Norge fra ca. 1730.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra ca. 1730, som viser Snertungdal sentralt i området omtalt som Totten. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]		[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.		'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:44:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}		{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}
	{{~~thumb høyre~~\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}		{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}
	[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]		[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.		'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.

RolfSteinar på 10. jul. 2023 kl. 21:31

2023-07-10T21:31:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 21:31
Linje 80:		Linje 80:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]]		[[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]]
			[[Fil:20220930-Snertingdal-fra-Brenner.jpg\|venstre\|miniatyr\|800x800pk\|Snertingdal sett fra Brenner. ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2026 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:20200919-SnertingdalSkilt.jpg\|alt=Veiskiltet langs veien mot sentrum i Snertingdal. \|miniatyr\|Skiltet langs fylkesvei 249 i Snertingdal.]]
	{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}		{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}
	{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}		{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}		{{Thumb\|Snartum 1957.jpg\|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke\|Segardskjerka]].\|Widerøe/Mjøsmuseet}}
	{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}		{{Thumb\|Snertingdal utsnitt.jpg\|Dagens sentrum i Snertingdal.}}
			[[Fil: 17712_norgesavd_21_1730_jpg300dpi-utsnitt.jpg\|alt=Kart over Norge fra ca. 1730.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra ca. 1730, som viser Snertungdal sentralt i området omtalt som Totten. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]		[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg\|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]]
	'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.		'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.