Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 9. mai 2025 kl. 07:58

2025-05-09T07:58:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 07:58
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Snoka Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Snoka. Husmannsplassene Engen (Enger) og Snoken (Snoka) er byttet om på dette kartutsnittet. Hersöen er på dagens kart Flyginnsjøen, Straae K er Stråtjennet og Snareaaen er Vrangselva. Alternativt kart, se [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).		{{thumb\|Snoka Kongsvinger kart 1822.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Snoka. Husmannsplassene Engen (Enger) og Snoken (Snoka) er byttet om på dette kartutsnittet. Hersöen er på dagens kart Flyginnsjøen, Straae K er Stråtjennet og Snareaaen er Vrangselva. Alternativt kart, se [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1822).
	}}		}}
	[[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] er et tidligere småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Gjermshus ~~nedre~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] er et tidligere småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 13)\|Nedre Gjermshus]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Navnet på eiendommen er eldre enn bosetningen på stedet og har vært brukt om en utvidelse av [[Vrangselva]] akkurat her. Snok er et gammelt ord for et kjølig luftdrag, og Snoka ble navnet på det lille tjernet hvor det kanskje var lett for å holde seg kjølig, og så fikk plassen som ble ryddet like ved samme navn.		Navnet på eiendommen er eldre enn bosetningen på stedet og har vært brukt om en utvidelse av [[Vrangselva]] akkurat her. Snok er et gammelt ord for et kjølig luftdrag, og Snoka ble navnet på det lille tjernet hvor det kanskje var lett for å holde seg kjølig, og så fikk plassen som ble ryddet like ved samme navn.
Linje 30:		Linje 30:
	Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751–1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751–1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.		Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751–1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751–1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.

	Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765–1841) på Gjermshus ~~nedre~~. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] ved det Sønderfjelske regiment og bar tilnavnet Trondhjemmern..		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765–1841) på Nedre Gjermshus. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] ved det Sønderfjelske regiment og bar tilnavnet Trondhjemmern..

	Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815 og døde samme år.		Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815 og døde samme år.
Linje 48:		Linje 48:
	Omkring 1888 er Andreas Olsen født 1856 fra Kabberud og Karen Olsdatter født 1861 brukere av Snoka. De mistet i løpet av to uker tre barn fra ett til fire år i en [[Difteri\|difteriepidemi]], Ole Kasper (24. desember 1884–16. februar 1888), tvillingbroren Karl Marius (død 27. februar 1888) og Thorvald (27. februar 1887–23. februar 1888).		Omkring 1888 er Andreas Olsen født 1856 fra Kabberud og Karen Olsdatter født 1861 brukere av Snoka. De mistet i løpet av to uker tre barn fra ett til fire år i en [[Difteri\|difteriepidemi]], Ole Kasper (24. desember 1884–16. februar 1888), tvillingbroren Karl Marius (død 27. februar 1888) og Thorvald (27. februar 1887–23. februar 1888).

	Snoka ble samme året solgt til Gulbrand Gundersen Bergerud, og i 1891 finner vi ingen brukere her. Siden hadde "''Snedker og gaardbruger''" Andreas Andersen (1828 –1923) eiendommen. Både han og kona Karen født 1841 var fra [[Nes kommune\|Nes på Romerike]] hadde tidligere vært på [[Gjermshusengen (Kongsvinger gnr. 14/10)\|Gjermshusengen]]. Sammen med dem ved folketellingen år 1900 bor sønnen Hans og svigerdatteren Mari Andersen, begge født 1877. I egen husholdning bor Kristine Olsen født 1826. Hun er ”''Fattigunderstøttet''” og var på Snoka også i 1865 og på [[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]] ~~under Gjermshus nedre~~ i 1875.		Snoka ble samme året solgt til Gulbrand Gundersen Bergerud, og i 1891 finner vi ingen brukere her. Siden hadde "''Snedker og gaardbruger''" Andreas Andersen (1828 –1923) eiendommen. Både han og kona Karen født 1841 var fra [[Nes kommune\|Nes på Romerike]] hadde tidligere vært på [[Gjermshusengen (Kongsvinger gnr. 14/10)\|Gjermshusengen]]. Sammen med dem ved folketellingen år 1900 bor sønnen Hans og svigerdatteren Mari Andersen, begge født 1877. I egen husholdning bor Kristine Olsen født 1826. Hun er ”''Fattigunderstøttet''” og var på Snoka også i 1865 og på [[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger under Nedre Gjermshus]] i 1875.

	I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851–1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”''Fhv Snedker''” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.		I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851–1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”''Fhv Snedker''” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 09:08

2025-05-04T09:08:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 09:08
Linje 38:		Linje 38:
	Ole kom flyttende hit fra Eidskog og må ha vært gift to ganger. Han var far til Ole født 1810, Syver i 1814, Torkild i 1816, Arne i 1823 og Isak i 1826. Trolig er de tre eldste sønnene fra et tidligere ekteskap og de to yngste fra ekteskapet med Inger Syversdatter (1798–1868). Hun var bare var tolv år eldre enn hans eldste sønn, Ole Olsen, som kjøpte Snoka av faren i 1849.		Ole kom flyttende hit fra Eidskog og må ha vært gift to ganger. Han var far til Ole født 1810, Syver i 1814, Torkild i 1816, Arne i 1823 og Isak i 1826. Trolig er de tre eldste sønnene fra et tidligere ekteskap og de to yngste fra ekteskapet med Inger Syversdatter (1798–1868). Hun var bare var tolv år eldre enn hans eldste sønn, Ole Olsen, som kjøpte Snoka av faren i 1849.

	Ole Olsen (d. 1869) og kona Anne Rangdine Jensdatter født 1822 fra [[Kabberud]] hadde inngått ekteskap i 1846, og har fem barn ved folketellingen 1865. Ole er oppført som husmann, og på Snoka har de 1 ku og 1 sau og hadde satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter.		Ole Olsen (d. 1869) og kona Anne Rangdine Jensdatter født 1822 fra [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]] hadde inngått ekteskap i 1846, og har fem barn ved folketellingen 1865. Ole er oppført som husmann, og på Snoka har de 1 ku og 1 sau og hadde satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter.

	På Snoka bor også en annen husmannsfamilie ved tellingen i 1865. Det er Ole Jakobsen 80 år, kona Berthe Bergersdatter 72 år, døtrene Andrine 45 år og Kristine 38 år samt dattersønnen Oluf Martinsen 17 år. Familien har dette året 1 ku, hadde sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] havre og satt 1 tønne poteter.		På Snoka bor også en annen husmannsfamilie ved tellingen i 1865. Det er Ole Jakobsen 80 år, kona Berthe Bergersdatter 72 år, døtrene Andrine 45 år og Kristine 38 år samt dattersønnen Oluf Martinsen 17 år. Familien har dette året 1 ku, hadde sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] havre og satt 1 tønne poteter.

Per tore på 14. mar. 2025 kl. 20:35

2025-03-14T20:35:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 20:35
Linje 22:		Linje 22:
	Både kart og folketellingene viser at det i perioder har vært to husmannsplasser på Snoka, men med stadig skifte av familier inn og ut, er det vanskelig å skille plassene fra hverandre.		Både kart og folketellingene viser at det i perioder har vært to husmannsplasser på Snoka, men med stadig skifte av familier inn og ut, er det vanskelig å skille plassene fra hverandre.

	== ~~Folk på Snoka~~ ==		== Familier som bodde her==

	De første vi vet om her, er husmann Tord Nielsen og kona Sigri Snoken som 1767 hadde datteren Olea Crestine til dåpen i [[Vinger kirke]] med faddere fra [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]], [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropen]], Wilwang og Boslungen. Noe mer vet vi ikke om dem.		De første vi vet om her, er husmann Tord Nielsen og kona Sigri Snoken som 1767 hadde datteren Olea Crestine til dåpen i [[Vinger kirke]] med faddere fra [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]], [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropen]], Wilwang og Boslungen. Noe mer vet vi ikke om dem.
Linje 52:		Linje 52:
	I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851–1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”''Fhv Snedker''” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.		I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851–1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”''Fhv Snedker''” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.

	O. C. Øverby var også eier av Gjermshusberget gnr. 14/13 hvor han og kona Pauline født 1853 bodde og drev en koloni for ”''sindsyke kvinder'' ” i mer enn 30 år. Sønnen Kristen Øverby (~~1884 – 1945~~) og svigerdatteren Inga Øverby (~~1883 – 1955~~) overtok Snoka etter faren. Ved folketellingen 1920 er Kristen sysselsatt som "''Pusser ved [jern]banen''". Han og Inga har barna Hedvik født 1909, Dagmar i 1910, Helga i 1911, Ole i 1913, Ragnhild i 1915 og Karin i 1920. Sammen med familien Øverby bor fire kvinner i alderen 25 til 42 år som forsørges av henholdsvis Kristiania og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] fattigvesen. Tre av kvinnene er "''Sinnsyke''" og den fjerde "''Åndssvak''".		O. C. Øverby var også eier av Gjermshusberget gnr. 14/13 hvor han og kona Pauline født 1853 bodde og drev en koloni for ”''sindsyke kvinder'' ” i mer enn 30 år. Sønnen Kristen Øverby (1884–1945) og svigerdatteren Inga Øverby (1883–1955) overtok Snoka etter faren. Ved folketellingen 1920 er Kristen sysselsatt som "''Pusser ved [jern]banen''". Han og Inga har barna Hedvik født 1909, Dagmar i 1910, Helga i 1911, Ole i 1913, Ragnhild i 1915 og Karin i 1920. Sammen med familien Øverby bor fire kvinner i alderen 25 til 42 år som forsørges av henholdsvis Kristiania og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] fattigvesen. Tre av kvinnene er "''Sinnsyke''" og den fjerde "''Åndssvak''".

	I 1929 solgte Kristen Øverby eiendommen Snoka til Kongsvinger sanitetsforening.		I 1929 solgte Kristen Øverby eiendommen Snoka til Kongsvinger sanitetsforening.
Linje 59:		Linje 59:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|9		\|9
	\|Snoka		\| Snoka
	\|0 mark 39 øre		\|0 mark 39 øre
	\|Kongsvinger Sanitetsforening		\|Kongsvinger Sanitetsforening
Linje 88:		Linje 88:
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 330. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=333}}''		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 330. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=333}}
	*Arbeidsdokumentet ''"Snoka"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumentet ''"Snoka"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*{{Folketelling\|pf01058240000692\|Arne Svensen, Gjermshuus Nedre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000692\|Arne Svensen, Gjermshuus Nedre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}

Kallrustad: korr., overskrift

2025-02-21T07:52:00Z

korr., overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 07:52
Linje 22:		Linje 22:
	Både kart og folketellingene viser at det i perioder har vært to husmannsplasser på Snoka, men med stadig skifte av familier inn og ut, er det vanskelig å skille plassene fra hverandre.		Både kart og folketellingene viser at det i perioder har vært to husmannsplasser på Snoka, men med stadig skifte av familier inn og ut, er det vanskelig å skille plassene fra hverandre.

	De første vi vet om her er husmann Tord Nielsen og kona Sigri Snoken som 1767 hadde datteren Olea Crestine til dåpen i [[Vinger kirke]] med faddere fra [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]], [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropen]], Wilwang og Boslungen. Noe mer vet vi ikke om dem.		== Folk på Snoka ==

			De første vi vet om her, er husmann Tord Nielsen og kona Sigri Snoken som 1767 hadde datteren Olea Crestine til dåpen i [[Vinger kirke]] med faddere fra [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]], [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropen]], Wilwang og Boslungen. Noe mer vet vi ikke om dem.

	I 1771 inngikk Anders Andersen fra Bua gård i Sillerud sogn i Sverige giftemål med Kirsti Eskildsdatter. I august samme år døptes Marthe, og i kirkeboka er Anders oppgitt som far mens morens navn er uleselig. Atten uker gammel dør Marthe på Snoka. I 1774 får paret nok ei datter som døpes Marthe i hjemmedåp der morens patronymikon nå er Eriksdatter. Denne Marthe dør sju dager gammel. De får et nytt hjemmedøpt barn i 1779. Da står det skrevet at barnets foreldre er Erik og Kirsti Snoka – slik at Kirstis fulle navn varierer ved vielse/dåp og begravelse.		I 1771 inngikk Anders Andersen fra Bua gård i Sillerud sogn i Sverige giftemål med Kirsti Eskildsdatter. I august samme år døptes Marthe, og i kirkeboka er Anders oppgitt som far mens morens navn er uleselig. Atten uker gammel dør Marthe på Snoka. I 1774 får paret nok ei datter som døpes Marthe i hjemmedåp der morens patronymikon nå er Eriksdatter. Denne Marthe dør sju dager gammel. De får et nytt hjemmedøpt barn i 1779. Da står det skrevet at barnets foreldre er Erik og Kirsti Snoka – slik at Kirstis fulle navn varierer ved vielse/dåp og begravelse.
Linje 36:		Linje 38:
	Ole kom flyttende hit fra Eidskog og må ha vært gift to ganger. Han var far til Ole født 1810, Syver i 1814, Torkild i 1816, Arne i 1823 og Isak i 1826. Trolig er de tre eldste sønnene fra et tidligere ekteskap og de to yngste fra ekteskapet med Inger Syversdatter (1798–1868). Hun var bare var tolv år eldre enn hans eldste sønn, Ole Olsen, som kjøpte Snoka av faren i 1849.		Ole kom flyttende hit fra Eidskog og må ha vært gift to ganger. Han var far til Ole født 1810, Syver i 1814, Torkild i 1816, Arne i 1823 og Isak i 1826. Trolig er de tre eldste sønnene fra et tidligere ekteskap og de to yngste fra ekteskapet med Inger Syversdatter (1798–1868). Hun var bare var tolv år eldre enn hans eldste sønn, Ole Olsen, som kjøpte Snoka av faren i 1849.

	Ole Olsen (d. 1869) og kona Anne Rangdine Jensdatter født 1822 fra [[Kabberud]] hadde inngått ekteskap i 1846, og har fem barn ved folketellingen 1865. Ole er er oppført som husmann, og på Snoka har de 1 ku og 1 sau og hadde satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter.		Ole Olsen (d. 1869) og kona Anne Rangdine Jensdatter født 1822 fra [[Kabberud]] hadde inngått ekteskap i 1846, og har fem barn ved folketellingen 1865. Ole er oppført som husmann, og på Snoka har de 1 ku og 1 sau og hadde satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter.

	På Snoka bor også en annen husmannsfamilie ved tellingen i 1865. Det er Ole Jakobsen 80 år, kona Berthe Bergersdatter 72 år, døtrene Andrine 45 år og Kristine 38 år samt dattersønnen Oluf Martinsen 17 år. Familien har dette året 1 ku, hadde sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] havre og satt 1 tønne poteter.		På Snoka bor også en annen husmannsfamilie ved tellingen i 1865. Det er Ole Jakobsen 80 år, kona Berthe Bergersdatter 72 år, døtrene Andrine 45 år og Kristine 38 år samt dattersønnen Oluf Martinsen 17 år. Familien har dette året 1 ku, hadde sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] havre og satt 1 tønne poteter.

Per tore på 8. jan. 2025 kl. 21:03

2025-01-08T21:03:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 21:03
Linje 28:		Linje 28:
	Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751–1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751–1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.		Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751–1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751–1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.

	Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765–1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og ~~trolig fra Trøndelag~~.		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765–1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] ved det Sønderfjelske regiment og bar tilnavnet Trondhjemmern..

	Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.		Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815 og døde samme år.

	Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794–1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789–1861).		Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794–1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789–1861).

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 14:39

2025-01-07T14:39:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 14:39
Linje 46:		Linje 46:
	Omkring 1888 er Andreas Olsen født 1856 fra Kabberud og Karen Olsdatter født 1861 brukere av Snoka. De mistet i løpet av to uker tre barn fra ett til fire år i en [[Difteri\|difteriepidemi]], Ole Kasper (24. desember 1884–16. februar 1888), tvillingbroren Karl Marius (død 27. februar 1888) og Thorvald (27. februar 1887–23. februar 1888).		Omkring 1888 er Andreas Olsen født 1856 fra Kabberud og Karen Olsdatter født 1861 brukere av Snoka. De mistet i løpet av to uker tre barn fra ett til fire år i en [[Difteri\|difteriepidemi]], Ole Kasper (24. desember 1884–16. februar 1888), tvillingbroren Karl Marius (død 27. februar 1888) og Thorvald (27. februar 1887–23. februar 1888).

	Snoka ble samme året solgt til Gulbrand Gundersen Bergerud, og i 1891 finner vi ingen brukere her. Siden hadde "Snedker og gaardbruger" Andreas Andersen (1828 –1923) eiendommen. Både han og kona Karen født 1841 var fra [[Nes kommune\|Nes på Romerike]] hadde tidligere vært på [[Gjermshusengen (Kongsvinger gnr. 14/10)\|Gjermshusengen]]. Sammen med dem ved folketellingen år 1900 bor sønnen Hans og svigerdatteren Mari Andersen, begge født 1877. I egen husholdning bor Kristine Olsen født 1826. Hun er ~~”Fattigunderstøttet”~~ og var på Snoka også i 1865 og på [[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]] under Gjermshus nedre i 1875.		Snoka ble samme året solgt til Gulbrand Gundersen Bergerud, og i 1891 finner vi ingen brukere her. Siden hadde "''Snedker og gaardbruger''" Andreas Andersen (1828 –1923) eiendommen. Både han og kona Karen født 1841 var fra [[Nes kommune\|Nes på Romerike]] hadde tidligere vært på [[Gjermshusengen (Kongsvinger gnr. 14/10)\|Gjermshusengen]]. Sammen med dem ved folketellingen år 1900 bor sønnen Hans og svigerdatteren Mari Andersen, begge født 1877. I egen husholdning bor Kristine Olsen født 1826. Hun er ”''Fattigunderstøttet''” og var på Snoka også i 1865 og på [[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]] under Gjermshus nedre i 1875.

	I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851–1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ~~”Fhv Snedker”~~ Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.		I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851–1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”''Fhv Snedker''” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.

	O. C. Øverby var også eier av Gjermshusberget gnr. 14/13 hvor han og kona Pauline født 1853 bodde og drev en koloni for ~~”sindsyke~~ kvinder ” i mer enn 30 år. Sønnen Kristen Øverby (1884 – 1945) og svigerdatteren Inga Øverby (1883 – 1955) overtok Snoka etter faren. Ved folketellingen 1920 er Kristen sysselsatt som "Pusser ved [jern]banen". Han og Inga har barna Hedvik født 1909, Dagmar i 1910, Helga i 1911, Ole i 1913, Ragnhild i 1915 og Karin i 1920. Sammen med familien Øverby bor fire kvinner i alderen 25 til 42 år som forsørges av henholdsvis Kristiania og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] fattigvesen. Tre av kvinnene er "Sinnsyke" og den fjerde "Åndssvak".		O. C. Øverby var også eier av Gjermshusberget gnr. 14/13 hvor han og kona Pauline født 1853 bodde og drev en koloni for ”''sindsyke kvinder'' ” i mer enn 30 år. Sønnen Kristen Øverby (1884 – 1945) og svigerdatteren Inga Øverby (1883 – 1955) overtok Snoka etter faren. Ved folketellingen 1920 er Kristen sysselsatt som "''Pusser ved [jern]banen''". Han og Inga har barna Hedvik født 1909, Dagmar i 1910, Helga i 1911, Ole i 1913, Ragnhild i 1915 og Karin i 1920. Sammen med familien Øverby bor fire kvinner i alderen 25 til 42 år som forsørges av henholdsvis Kristiania og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] fattigvesen. Tre av kvinnene er "''Sinnsyke''" og den fjerde "''Åndssvak''".

	I 1929 solgte Kristen Øverby eiendommen Snoka til Kongsvinger sanitetsforening.		I 1929 solgte Kristen Øverby eiendommen Snoka til Kongsvinger sanitetsforening.
Linje 99:		Linje 99:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340274 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.2, 1923, side 297.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340274 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.2, 1923, side 297.]
	'''Snoka som feriekoloni:'''		'''Snoka som feriekoloni:'''
	*Vigeland, Nils P.: ''”Kongsvinger ~~1854-1954”~~'', side 245. Utg. Kongsvinger kommune. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111808057\|side=278}}		*Vigeland, Nils P.: ''”Kongsvinger 1854–1954”'', side 245. Utg. Kongsvinger kommune. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111808057\|side=278}}
	*Grønnerud, Bjørg Randi: ''”Min barndoms Kongsvinger”'', side 49. Utg. Per Grønnerud Skiltgravering. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011404089\|side=50}}		*Grønnerud, Bjørg Randi: ''”Min barndoms Kongsvinger”'', side 49. Utg. Per Grønnerud Skiltgravering. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011404089\|side=50}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 4. jan. 2025 kl. 14:24

2025-01-04T14:24:33Z

Per tore på 3. jan. 2025 kl. 20:22

2025-01-03T20:22:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 20:22
Linje 30:		Linje 30:
	Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.

	Kristen hadde 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.		Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.

	Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794 – 1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789 – 1861).		Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794 – 1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789 – 1861).

Per tore på 3. jan. 2025 kl. 20:18

2025-01-03T20:18:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 20:18
Linje 28:		Linje 28:
	Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751 – 1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751 – 1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.		Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751 – 1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751 – 1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.

	~~Eieren~~ av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.

	Kristen hadde 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.		Kristen hadde 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.

Per tore på 3. jan. 2025 kl. 20:16

2025-01-03T20:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 20:16
Linje 22:		Linje 22:
	Både kart og folketellingene viser at det i perioder har vært to husmannsplasser på Snoka, men med stadig skifte av familier inn og ut, er det vanskelig å skille plassene fra hverandre.		Både kart og folketellingene viser at det i perioder har vært to husmannsplasser på Snoka, men med stadig skifte av familier inn og ut, er det vanskelig å skille plassene fra hverandre.

	De første vi vet om her er husmann Tord Nielsen og kona ~~Siri~~ Snoken som 1767 hadde datteren Olea Crestine til dåpen i [[Vinger kirke]] med faddere fra [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]], [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropen]], Wilwang og Boslungen. Noe mer vet vi ikke om dem.		De første vi vet om her er husmann Tord Nielsen og kona Sigri Snoken som 1767 hadde datteren Olea Crestine til dåpen i [[Vinger kirke]] med faddere fra [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]], [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropen]], Wilwang og Boslungen. Noe mer vet vi ikke om dem.

	I 1771 inngikk Anders Andersen fra Bua gård i Sillerud sogn i Sverige giftemål med Kirsti Eskildsdatter. I august samme år døptes Marthe, og i kirkeboka er Anders oppgitt som far mens morens navn er uleselig. Atten uker gammel dør Marthe på Snoka. I 1774 får paret nok ei datter som døpes Marthe i hjemmedåp der morens patronymikon nå er Eriksdatter. Denne Marthe dør sju dager gammel. De får et nytt hjemmedøpt barn i 1779. Da står det skrevet at barnets foreldre er Erik og Kirsti Snoka – slik at Kirstis fulle navn varierer ved vielse/dåp og begravelse.		I 1771 inngikk Anders Andersen fra Bua gård i Sillerud sogn i Sverige giftemål med Kirsti Eskildsdatter. I august samme år døptes Marthe, og i kirkeboka er Anders oppgitt som far mens morens navn er uleselig. Atten uker gammel dør Marthe på Snoka. I 1774 får paret nok ei datter som døpes Marthe i hjemmedåp der morens patronymikon nå er Eriksdatter. Denne Marthe dør sju dager gammel. De får et nytt hjemmedøpt barn i 1779. Da står det skrevet at barnets foreldre er Erik og Kirsti Snoka – slik at Kirstis fulle navn varierer ved vielse/dåp og begravelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 21:03
Linje 28:		Linje 28:
	Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751–1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751–1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.		Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751–1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751–1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.

	Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765–1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og ~~trolig fra Trøndelag~~.		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765–1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] ved det Sønderfjelske regiment og bar tilnavnet Trondhjemmern..

	Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.		Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815 og døde samme år.

	Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794–1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789–1861).		Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794–1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789–1861).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 20:22
Linje 30:		Linje 30:
	Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.

	Kristen hadde 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.		Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.

	Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794 – 1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789 – 1861).		Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794 – 1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789 – 1861).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 20:18
Linje 28:		Linje 28:
	Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751 – 1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751 – 1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.		Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751 – 1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751 – 1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.

	~~Eieren~~ av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765 – 1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.

	Kristen hadde 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.		Kristen hadde 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2025 kl. 14:24
Linje 26:		Linje 26:
	I 1771 inngikk Anders Andersen fra Bua gård i Sillerud sogn i Sverige giftemål med Kirsti Eskildsdatter. I august samme år døptes Marthe, og i kirkeboka er Anders oppgitt som far mens morens navn er uleselig. Atten uker gammel dør Marthe på Snoka. I 1774 får paret nok ei datter som døpes Marthe i hjemmedåp der morens patronymikon nå er Eriksdatter. Denne Marthe dør sju dager gammel. De får et nytt hjemmedøpt barn i 1779. Da står det skrevet at barnets foreldre er Erik og Kirsti Snoka – slik at Kirstis fulle navn varierer ved vielse/dåp og begravelse.		I 1771 inngikk Anders Andersen fra Bua gård i Sillerud sogn i Sverige giftemål med Kirsti Eskildsdatter. I august samme år døptes Marthe, og i kirkeboka er Anders oppgitt som far mens morens navn er uleselig. Atten uker gammel dør Marthe på Snoka. I 1774 får paret nok ei datter som døpes Marthe i hjemmedåp der morens patronymikon nå er Eriksdatter. Denne Marthe dør sju dager gammel. De får et nytt hjemmedøpt barn i 1779. Da står det skrevet at barnets foreldre er Erik og Kirsti Snoka – slik at Kirstis fulle navn varierer ved vielse/dåp og begravelse.

	Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (~~1751 – 1830~~) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (~~1751 – 1821~~) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.		Ved folketellingen 1801 var Arne Svensen (1751–1830) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Snoka. Han livnærte seg også som skredder og hadde da vært her i omkring tjue år. Arne var gift med Ingeborg Eriksdatter (1751–1821) og hadde i 1801 barna Kari født 1785, Erik i 1788, Anders i 1791 og Arne 1799. Eldste sønnen Sven født 1781 hadde før folketellingen flyttet til [[Vinger leir]] og tatt seg arbeid der som skredder. I årene 1792 til 1796 hadde Ingeborg og Arne fått to jenter og en gutt som alle døde som spedbarn.

	Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (~~1765 – 1841~~) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.		Eier av Snoka på denne tiden er Hans Olsen (1765–1841) på Gjermshus nedre. Han solgte plassen i 1812 til Kristen Hansen for 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] som kjøperen fikk lånt av magasinforvalter Rynning. Kristen var avskjediget [[grenader]] og trolig fra Trøndelag.

	Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.		Kristen hadde i 1810 giftet seg med Kari Eriksdatter født 1781 fra [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)\|Børslungsæter]] og sammen fikk de døtrene Karen i 1812 og Elen som var født på Snoka i 1815.

	Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (~~1794 – 1818~~) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (~~1789 – 1861~~).		Kari og Kristen ble skilt ved dom, og Kari giftet seg på nytt i 1817 med Ole Hansen (1794–1818) som var sønn av den tidligere eieren av Snoka. Ole døde allerede ett år senere, og i 1820 ble hun gift igjen, nå med skomaker Nils Norling fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Skomaker Norling solgte Snoka til Nils Eriksen i Vinger leir som videresolgte den etter kort tid til Ole Olsen (1789–1861).

	Ole kom flyttende hit fra Eidskog og må ha vært gift to ganger. Han var far til Ole født 1810, Syver i 1814, Torkild i 1816, Arne i 1823 og Isak i 1826. Trolig er de tre eldste sønnene fra et tidligere ekteskap og de to yngste fra ekteskapet med Inger Syversdatter (~~1798 – 1868~~). Hun var bare var tolv år eldre enn hans eldste sønn, Ole Olsen, som kjøpte Snoka av faren i 1849.		Ole kom flyttende hit fra Eidskog og må ha vært gift to ganger. Han var far til Ole født 1810, Syver i 1814, Torkild i 1816, Arne i 1823 og Isak i 1826. Trolig er de tre eldste sønnene fra et tidligere ekteskap og de to yngste fra ekteskapet med Inger Syversdatter (1798–1868). Hun var bare var tolv år eldre enn hans eldste sønn, Ole Olsen, som kjøpte Snoka av faren i 1849.

	Ole Olsen (d. 1869) og kona Anne Rangdine Jensdatter født 1822 fra [[Kabberud]] hadde inngått ekteskap i 1846, og har fem barn ved folketellingen 1865. Ole er er oppført som husmann, og på Snoka har de 1 ku og 1 sau og hadde satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter.		Ole Olsen (d. 1869) og kona Anne Rangdine Jensdatter født 1822 fra [[Kabberud]] hadde inngått ekteskap i 1846, og har fem barn ved folketellingen 1865. Ole er er oppført som husmann, og på Snoka har de 1 ku og 1 sau og hadde satt 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter.
Linje 40:		Linje 40:
	På Snoka bor også en annen husmannsfamilie ved tellingen i 1865. Det er Ole Jakobsen 80 år, kona Berthe Bergersdatter 72 år, døtrene Andrine 45 år og Kristine 38 år samt dattersønnen Oluf Martinsen 17 år. Familien har dette året 1 ku, hadde sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] havre og satt 1 tønne poteter.		På Snoka bor også en annen husmannsfamilie ved tellingen i 1865. Det er Ole Jakobsen 80 år, kona Berthe Bergersdatter 72 år, døtrene Andrine 45 år og Kristine 38 år samt dattersønnen Oluf Martinsen 17 år. Familien har dette året 1 ku, hadde sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] havre og satt 1 tønne poteter.

	I 1866 kjøpte Johan Olsen født 1853 fra Bjørndalen i Eidskog Snoka ved auksjon og videresolgte den til Engebret Gundersen (~~1822 – 1889~~) som også var eidskoging. I 1875 bor han og kona Kristine Arnesen født 1851 fortsatt på Snoka, han som husmann uten jord og sysselsatt som jernbanearbeider.		I 1866 kjøpte Johan Olsen født 1853 fra Bjørndalen i Eidskog Snoka ved auksjon og videresolgte den til Engebret Gundersen (1822–1889) som også var eidskoging. I 1875 bor han og kona Kristine Arnesen født 1851 fortsatt på Snoka, han som husmann uten jord og sysselsatt som jernbanearbeider.

	Jordveien på Snoka var det nok eieren Engebret Gundersen som nå disponerte. Ved folketellingen 1875 er han gårdbruker og også ansatt som jernbaneportner. Sammen med Engebret og kona Anne Amundsen født 1823 fra [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]], bor Annes atten år gamle sambygding Gudbjørg Amundsen som tjenestepike og budeie. De før dette året 3 kyr og 4 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 skjepper rug, noe gress og satt 3 tønner poteter.		Jordveien på Snoka var det nok eieren Engebret Gundersen som nå disponerte. Ved folketellingen 1875 er han gårdbruker og også ansatt som jernbaneportner. Sammen med Engebret og kona Anne Amundsen født 1823 fra [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]], bor Annes atten år gamle sambygding Gudbjørg Amundsen som tjenestepike og budeie. De før dette året 3 kyr og 4 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 skjepper rug, noe gress og satt 3 tønner poteter.

	Omkring 1888 er Andreas Olsen født 1856 fra Kabberud og Karen Olsdatter født 1861 brukere av Snoka. De mistet i løpet av to uker tre barn fra ett til fire år i en [[Difteri\|difteriepidemi]], Ole Kasper (24. desember ~~1884 – 16~~. februar 1888), tvillingbroren Karl Marius (død 27. februar 1888) og Thorvald (27. februar ~~1887 – 23~~. februar 1888).		Omkring 1888 er Andreas Olsen født 1856 fra Kabberud og Karen Olsdatter født 1861 brukere av Snoka. De mistet i løpet av to uker tre barn fra ett til fire år i en [[Difteri\|difteriepidemi]], Ole Kasper (24. desember 1884–16. februar 1888), tvillingbroren Karl Marius (død 27. februar 1888) og Thorvald (27. februar 1887–23. februar 1888).

	Snoka ble samme året solgt til Gulbrand Gundersen Bergerud, og i 1891 finner vi ingen brukere her. Siden hadde "Snedker og gaardbruger" Andreas Andersen (1828 ~~– 1923~~) eiendommen. Både han og kona Karen født 1841 var fra [[Nes kommune\|Nes på Romerike]] hadde tidligere vært på [[Gjermshusengen (Kongsvinger gnr. 14/10)\|Gjermshusengen]]. Sammen med dem ved folketellingen år 1900 bor sønnen Hans og svigerdatteren Mari Andersen, begge født 1877. I egen husholdning bor Kristine Olsen født 1826. Hun er ”Fattigunderstøttet” og var på Snoka også i 1865 og på [[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]] under Gjermshus nedre i 1875.		Snoka ble samme året solgt til Gulbrand Gundersen Bergerud, og i 1891 finner vi ingen brukere her. Siden hadde "Snedker og gaardbruger" Andreas Andersen (1828 –1923) eiendommen. Både han og kona Karen født 1841 var fra [[Nes kommune\|Nes på Romerike]] hadde tidligere vært på [[Gjermshusengen (Kongsvinger gnr. 14/10)\|Gjermshusengen]]. Sammen med dem ved folketellingen år 1900 bor sønnen Hans og svigerdatteren Mari Andersen, begge født 1877. I egen husholdning bor Kristine Olsen født 1826. Hun er ”Fattigunderstøttet” og var på Snoka også i 1865 og på [[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]] under Gjermshus nedre i 1875.

	I 1907 kjøpte O. C. Øverby (~~1851 – 1923~~) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”Fhv Snedker” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.		I 1907 kjøpte O. C. Øverby (1851–1923) Snoka av Andreas Andersen som brukte eiendommen sammen med Øverby, og ved folketellingen tre år senere bor ”Fhv Snedker” Andreas og kona Karen fortsatt på Snoka.

	O. C. Øverby var også eier av Gjermshusberget gnr. 14/13 hvor han og kona Pauline født 1853 bodde og drev en koloni for ”sindsyke kvinder ” i mer enn 30 år. Sønnen Kristen Øverby (1884 – 1945) og svigerdatteren Inga Øverby (1883 – 1955) overtok Snoka etter faren. Ved folketellingen 1920 er Kristen sysselsatt som "Pusser ved [jern]banen". Han og Inga har barna Hedvik født 1909, Dagmar i 1910, Helga i 1911, Ole i 1913, Ragnhild i 1915 og Karin i 1920. Sammen med familien Øverby bor fire kvinner i alderen 25 til 42 år som forsørges av henholdsvis Kristiania og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] fattigvesen. Tre av kvinnene er "Sinnsyke" og den fjerde "Åndssvak".		O. C. Øverby var også eier av Gjermshusberget gnr. 14/13 hvor han og kona Pauline født 1853 bodde og drev en koloni for ”sindsyke kvinder ” i mer enn 30 år. Sønnen Kristen Øverby (1884 – 1945) og svigerdatteren Inga Øverby (1883 – 1955) overtok Snoka etter faren. Ved folketellingen 1920 er Kristen sysselsatt som "Pusser ved [jern]banen". Han og Inga har barna Hedvik født 1909, Dagmar i 1910, Helga i 1911, Ole i 1913, Ragnhild i 1915 og Karin i 1920. Sammen med familien Øverby bor fire kvinner i alderen 25 til 42 år som forsørges av henholdsvis Kristiania og [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]] fattigvesen. Tre av kvinnene er "Sinnsyke" og den fjerde "Åndssvak".