Sofie Helene Wigert (1913–1989) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 31. des. 2025 kl. 15:59

2025-12-31T15:59:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 15:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brasil residens Oslo.jpg\|Barndomshjemmet i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, arkitekt [[Ole Sverre]], i dag residens for Brasils ambassade.\|Alexander Ottesen\|2009}}		{{thumb\|Brasil residens Oslo.jpg\|Barndomshjemmet i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, arkitekt [[Ole Sverre]], i dag residens for Brasils ambassade.\|Alexander Ottesen\|2009}}

	'''[[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]]''' (født 25. august 1913 i Kristiania, død 9. september 1989 i Oslo) var skipsreder og [[riksmål]]forkjemper, kjent for å ha startet [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]] og redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun var også engasjert i natur- og [[kulturminnevern]].		'''[[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]]''', med kallenavnet '''Sosse''', (født 25. august 1913 i Kristiania, død 9. september 1989 i Oslo) var skipsreder og [[riksmål]]forkjemper, kjent for å ha startet [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]] og redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun var også engasjert i natur- og [[kulturminnevern]].

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-12-30T09:18:00Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 09:18
Linje 46:		Linje 46:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Sofie_Helene_Wigert\|Sofie Helene Wigert}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Sofie_Helene_Wigert\|Sofie Helene Wigert}}
	* [https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0591.html WIGERT; Sofie Helene] i ''Hvem er hvem 1973''		* [https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0591.html WIGERT; Sofie Helene] i ''Hvem er hvem 1973''
	* Wigert, Vera D.. ''Knut, du lyver!'', ~~særllig~~ ss. 125-133. Utg. Aschehoug. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111900057\|side=134}}.		* Wigert, Vera D.. ''Knut, du lyver!'', særlig ss. 125-133. Utg. Aschehoug. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007111900057\|side=134}}.
	* ''Språknytt'' (trykt utg.). 2007 Vol. 35 Nr. 3, ss. 1-4. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052481176_001\|side=2}}.		* ''Språknytt'' (trykt utg.). 2007 Vol. 35 Nr. 3, ss. 1-4. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052481176_001\|side=2}}.
	* [https://oslobyleksikon.no/side/St._Hallvard-medaljen Mottakere av St. Hallvardsmedaljen], ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/St._Hallvard-medaljen Mottakere av St. Hallvardsmedaljen], ''[[Oslo byleksikon]]''

PaulVIF: /* Familie */

2025-12-30T09:17:16Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 09:17
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av skipsreder [[Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951)\|Rudolf Fredrik Olsen]] (1882–1951), sønn av [[Fred. Olsen d. e.]], og Helene Feyer Andvord (1894–1973), datter av [[Rolf Andvord (1847–1906)\|Rolf Andvord]] (1847–1906) og Antonette, født Smith-Petersen (1856-1934).		Hun var datter av skipsreder [[Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951)\|Rudolf Fredrik Olsen]] (1882–1951), sønn av [[Fred. Olsen d. e.]], og Helene Feyer Andvord (1894–1973), datter av [[Rolf Andvord (1847–1906)\|Rolf Andvord]] (1847–1906) og Antonette, født Smith-Petersen (1856-1934).

	Hun vokste opp i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, som voksen bodde hun i [[Lilløyveien]] 4 på [[~~Lysaker~~ (Bærum)\|~~Lysaker]]/[[Snarøya~~]].		Hun vokste opp i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, som voksen bodde hun i [[Lilløyveien]] 4 på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebo]]. Hun var formann for Fornebo Vel i 1951–1953.

	Hun ble gift i 1935 med daværende redaksjonssekretær, senere sjefredaktør i ''[[Aftenposten]]'' [[Henrik Jørgen Schibsted Huitfeldt (1907–1979)\|Henrik J. S. Huitfeldt]]. Hun fikk med ham barna [[Henrik Jørgen Huitfeldt (f. 1936)\|Henrik Jørgen Huitfeldt]] (f. 1936) og [[Alexandra Huitfeldt (f. 1940)\|Alexandra Huitfeldt]] (f. 1940), arvinger til Schibsted-konsernet.		Hun ble gift i 1935 med daværende redaksjonssekretær, senere sjefredaktør i ''[[Aftenposten]]'' [[Henrik Jørgen Schibsted Huitfeldt (1907–1979)\|Henrik J. S. Huitfeldt]]. Hun fikk med ham barna [[Henrik Jørgen Huitfeldt (f. 1936)\|Henrik Jørgen Huitfeldt]] (f. 1936) og [[Alexandra Huitfeldt (f. 1940)\|Alexandra Huitfeldt]] (f. 1940), arvinger til Schibsted-konsernet.

PaulVIF: /* Riksmål */

2025-12-30T09:13:45Z

Riksmål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 09:13
Linje 26:		Linje 26:
	Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som kom ut hvert 14. dag og som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.		Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som kom ut hvert 14. dag og som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.

	Arbeidet ble til en viss grad videreført gjennom [[Norsk Lytterforening]] som hun var med på å stifte i 1955. Lytterforeningen gikk inn i [[Riksmålsforbundet]] i 1993.		Arbeidet ble til en viss grad videreført gjennom [[Norsk Lytterforening]] som hun var med på å stifte i 1955 og var videre styremedlem. Lytterforeningen gikk inn i [[Riksmålsforbundet]] i 1993.

	=== Miljø- og kulturminnevern ===		=== Miljø- og kulturminnevern ===

PaulVIF: /* Familie */

2025-12-30T09:11:48Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 09:11
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Hun var datter av skipsreder [[Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951)\|Rudolf Fredrik Olsen]] (1882–1951), sønn av [[Fred. Olsen d. e.]] og Helene Feyer Andvord (1894–1973), datter av [[Rolf Andvord (1847–1906)\|Rolf Andvord]] (1847–1906) og Antonette, født Smith-Petersen (1856-1934).		Hun var datter av skipsreder [[Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951)\|Rudolf Fredrik Olsen]] (1882–1951), sønn av [[Fred. Olsen d. e.]], og Helene Feyer Andvord (1894–1973), datter av [[Rolf Andvord (1847–1906)\|Rolf Andvord]] (1847–1906) og Antonette, født Smith-Petersen (1856-1934).

	Hun vokste opp i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, som voksen bodde hun i [[Lilløyveien]] 4 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]]/[[Snarøya]].		Hun vokste opp i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, som voksen bodde hun i [[Lilløyveien]] 4 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]]/[[Snarøya]].

PaulVIF: /* Virke */

2025-12-30T08:39:18Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 08:39
Linje 13:		Linje 13:

	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Sofie Helene Wigert.jpg\|Sofie Helene Wigert i samtale med skipsreder Harald Krogh-Hansen (1903–1990) under middag på [[Hotel Continental]] i forbindelse med stabelavløpning av tankeren M/S Farmand (solgt og omdøpt til M/S Norsk Viking i 1963), B/N 514 på [[Akers mekaniske verksted\|Akers Mek. Verksted]] 8. mars 1958 og levert til til Antarctic A/S. På hennes andre side sitter klokkestøper Ole Olsen Nauen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1958}}		{{thumb\|Sofie Helene Wigert.jpg\|Sofie Helene Wigert i samtale med skipsreder [[Harald Krogh-Hansen (1903–1990)\|Harald Krogh-Hansen]] under middag på [[Hotel Continental]] i forbindelse med stabelavløpning av tankeren M/S Farmand (solgt og omdøpt til M/S Norsk Viking i 1963), B/N 514 på [[Akers mekaniske verksted\|Akers Mek. Verksted]] 8. mars 1958 og levert til til Antarctic A/S. På hennes andre side sitter klokkestøper [[Ole Olsen Nauen (1896–1963)\|Ole Olsen Nauen]].\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1958}}
	Etter [[folkeskole]]n og [[middelskole]]n hadde hun et tre års studieopphold med språkstudier i [[Sveits]], [[Frankrike]] og [[England]].		Etter [[folkeskole]]n og [[middelskole]]n hadde hun et tre års studieopphold med språkstudier i [[Sveits]], [[Frankrike]] og [[England]].

PaulVIF på 29. des. 2025 kl. 21:42

2025-12-29T21:42:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 21:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brasil residens Oslo.jpg\|Barndomshjemmet i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, arkitekt [[Ole Sverre]], i dag residens for Brasils ambassade.\|Alexander Ottesen\|2009}}		{{thumb\|Brasil residens Oslo.jpg\|Barndomshjemmet i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, arkitekt [[Ole Sverre]], i dag residens for Brasils ambassade.\|Alexander Ottesen\|2009}}
	{{thumb\|Sofie Helene Wigert.jpg\|Sofie Helene Wigert i samtale med skipsreder Harald Krogh-Hansen (1903–1990) under middag på [[Hotel Continental]] i forbindelse med stabelavløpning av tankeren M/S Farmand (solgt og omdøpt til M/S Norsk Viking i 1963), B/N 514 på [[Akers mekaniske verksted\|Akers Mek. Verksted]] 8. mars 1958 og levert til til Antarctic A/S. På hennes andre side sitter klokkestøper Ole Olsen Nauen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1958}}
	'''[[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]]''' (født 25. august 1913 i Kristiania, død 9. september 1989 i Oslo) var skipsreder og [[riksmål]]forkjemper, kjent for å ha startet [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]] og redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun var også engasjert i natur- og [[kulturminnevern]].		'''[[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]]''' (født 25. august 1913 i Kristiania, død 9. september 1989 i Oslo) var skipsreder og [[riksmål]]forkjemper, kjent for å ha startet [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]] og redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun var også engasjert i natur- og [[kulturminnevern]].

Linje 13:		Linje 13:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Sofie Helene Wigert.jpg\|Sofie Helene Wigert i samtale med skipsreder Harald Krogh-Hansen (1903–1990) under middag på [[Hotel Continental]] i forbindelse med stabelavløpning av tankeren M/S Farmand (solgt og omdøpt til M/S Norsk Viking i 1963), B/N 514 på [[Akers mekaniske verksted\|Akers Mek. Verksted]] 8. mars 1958 og levert til til Antarctic A/S. På hennes andre side sitter klokkestøper Ole Olsen Nauen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1958}}
	Etter [[folkeskole]]n og [[middelskole]]n hadde hun et tre års studieopphold med språkstudier i [[Sveits]], [[Frankrike]] og [[England]].		Etter [[folkeskole]]n og [[middelskole]]n hadde hun et tre års studieopphold med språkstudier i [[Sveits]], [[Frankrike]] og [[England]].

PaulVIF: /* Riksmål */

2025-12-29T21:35:21Z

Riksmål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 21:35
Linje 23:		Linje 23:
	Hun er kanskje mest kjent for sitt arbeid for å fremme og sikre [[riksmål]]et. Hun var i 1951 med på å starte ''Foreldreaksjonen mot samnorsk'', et initiativ som sprang ut av motstanden mot påbudte radikale former i lærebøkene etter rettskrivningen av 1938. Hun frontet aksjonen, sammen med støttespillere i en aksjonskomité og i [[Riksmålsforbundet]]. Før selve underskriftskampanjen ble avsluttet i 1953 hadde de samlet inn 407 119 underskrifter, og ''Foreldreaksjonen mot samnorsk'' regnes som den til da største aksjonistiske folkebevegelsen i Norge.		Hun er kanskje mest kjent for sitt arbeid for å fremme og sikre [[riksmål]]et. Hun var i 1951 med på å starte ''Foreldreaksjonen mot samnorsk'', et initiativ som sprang ut av motstanden mot påbudte radikale former i lærebøkene etter rettskrivningen av 1938. Hun frontet aksjonen, sammen med støttespillere i en aksjonskomité og i [[Riksmålsforbundet]]. Før selve underskriftskampanjen ble avsluttet i 1953 hadde de samlet inn 407 119 underskrifter, og ''Foreldreaksjonen mot samnorsk'' regnes som den til da største aksjonistiske folkebevegelsen i Norge.

	Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.		Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som kom ut hvert 14. dag og som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.

	Arbeidet ble til en viss grad videreført gjennom [[Norsk Lytterforening]] som hun var med på å stifte i 1955. Lytterforeningen gikk inn i [[Riksmålsforbundet]] i 1993.		Arbeidet ble til en viss grad videreført gjennom [[Norsk Lytterforening]] som hun var med på å stifte i 1955. Lytterforeningen gikk inn i [[Riksmålsforbundet]] i 1993.

PaulVIF: /* Riksmål */

2025-12-29T21:30:39Z

Riksmål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 21:30
Linje 25:		Linje 25:
	Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.		Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.

	Arbeidet ble til en viss grad videreført gjennom [[Norsk Lytterforening]] ~~somm~~ hun var med på å stifte i 1955.		Arbeidet ble til en viss grad videreført gjennom [[Norsk Lytterforening]] som hun var med på å stifte i 1955. Lytterforeningen gikk inn i [[Riksmålsforbundet]] i 1993.

	=== Miljø- og kulturminnevern ===		=== Miljø- og kulturminnevern ===

PaulVIF: /* Riksmål */

2025-12-29T21:28:20Z

Riksmål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 21:28
Linje 24:		Linje 24:

	Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.		Hun startet da i 1953 Foreldreaksjonens avis ''Frisprog'', som hun redigerte sammen med [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot Øverland]] til dennes død i 1978, senere sammen med andre til 1981.

			Arbeidet ble til en viss grad videreført gjennom [[Norsk Lytterforening]] somm hun var med på å stifte i 1955.

	=== Miljø- og kulturminnevern ===		=== Miljø- og kulturminnevern ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 09:17
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av skipsreder [[Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951)\|Rudolf Fredrik Olsen]] (1882–1951), sønn av [[Fred. Olsen d. e.]], og Helene Feyer Andvord (1894–1973), datter av [[Rolf Andvord (1847–1906)\|Rolf Andvord]] (1847–1906) og Antonette, født Smith-Petersen (1856-1934).		Hun var datter av skipsreder [[Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951)\|Rudolf Fredrik Olsen]] (1882–1951), sønn av [[Fred. Olsen d. e.]], og Helene Feyer Andvord (1894–1973), datter av [[Rolf Andvord (1847–1906)\|Rolf Andvord]] (1847–1906) og Antonette, født Smith-Petersen (1856-1934).

	Hun vokste opp i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, som voksen bodde hun i [[Lilløyveien]] 4 på [[~~Lysaker~~ (Bærum)\|~~Lysaker]]/[[Snarøya~~]].		Hun vokste opp i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 80 D i Oslo, som voksen bodde hun i [[Lilløyveien]] 4 på [[Fornebu (Bærum)\|Fornebo]]. Hun var formann for Fornebo Vel i 1951–1953.

	Hun ble gift i 1935 med daværende redaksjonssekretær, senere sjefredaktør i ''[[Aftenposten]]'' [[Henrik Jørgen Schibsted Huitfeldt (1907–1979)\|Henrik J. S. Huitfeldt]]. Hun fikk med ham barna [[Henrik Jørgen Huitfeldt (f. 1936)\|Henrik Jørgen Huitfeldt]] (f. 1936) og [[Alexandra Huitfeldt (f. 1940)\|Alexandra Huitfeldt]] (f. 1940), arvinger til Schibsted-konsernet.		Hun ble gift i 1935 med daværende redaksjonssekretær, senere sjefredaktør i ''[[Aftenposten]]'' [[Henrik Jørgen Schibsted Huitfeldt (1907–1979)\|Henrik J. S. Huitfeldt]]. Hun fikk med ham barna [[Henrik Jørgen Huitfeldt (f. 1936)\|Henrik Jørgen Huitfeldt]] (f. 1936) og [[Alexandra Huitfeldt (f. 1940)\|Alexandra Huitfeldt]] (f. 1940), arvinger til Schibsted-konsernet.