Sofie Nyborg (1885–1969) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: link

2025-05-06T16:43:08Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 16:43
Linje 26:		Linje 26:
	* Magda Nyborg (f. 1923), bosatt på [[Hamar]].		* Magda Nyborg (f. 1923), bosatt på [[Hamar]].
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Fram til Johan under [[andre verdenskrig\|krigen]], med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun [[åkle]]r og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake sukkerbrød – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring.</onlyinclude>		Fram til Johan under [[andre verdenskrig\|krigen]], med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun [[åkle]]r og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake [[sukkerbrød]] – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring.</onlyinclude>

	Omkring 1962/1963 flytta ekteparet på gamlehjem. Johan hadde blitt skral, og Sofie sleit med begynnende demens. Ungene har fortalt at de to ble lagt på hvert sitt rom, men at de ansatte etter en tid ga opp å holde dem fra hverandre – Sofie var aldri på plass på sitt rom, og de fant henne i senga til ektemannen. Johan døde i 1963, og Sofie levde videre som enke på gamlehjemmet til 1969. Hun ble stadig mer mentalt fraværende, men fikk besøk av ungene jevnlig helt til det siste. Noen historier fra denne tida har gått i arv i slekta, og selv om alderdomsdemens er et trist tema i seg selv, har de blitt videreført med humor og glimt i øyet. Det fortelles at da Johan skulle gravlegges og familien var samla i kirka, spurte Sofie brått «Åkken er'e som har daua?». Hun ble fortalt at «Det er'n Johan, mann' din», og svarte «Å bland nå itte meg oppi detta». Hun hadde også i de siste åra den særegenhet at hun bare ville spise poteter med [[surmjølk]] – lett å tygge, bra for fordøyelsen og greit når smakssansen begynner å forsvinne. Da hun på julaften prøvde en bit ribbe, sa hun at «det var itte no godt det her hell', send potitten».		Omkring 1962/1963 flytta ekteparet på gamlehjem. Johan hadde blitt skral, og Sofie sleit med begynnende demens. Ungene har fortalt at de to ble lagt på hvert sitt rom, men at de ansatte etter en tid ga opp å holde dem fra hverandre – Sofie var aldri på plass på sitt rom, og de fant henne i senga til ektemannen. Johan døde i 1963, og Sofie levde videre som enke på gamlehjemmet til 1969. Hun ble stadig mer mentalt fraværende, men fikk besøk av ungene jevnlig helt til det siste. Noen historier fra denne tida har gått i arv i slekta, og selv om alderdomsdemens er et trist tema i seg selv, har de blitt videreført med humor og glimt i øyet. Det fortelles at da Johan skulle gravlegges og familien var samla i kirka, spurte Sofie brått «Åkken er'e som har daua?». Hun ble fortalt at «Det er'n Johan, mann' din», og svarte «Å bland nå itte meg oppi detta». Hun hadde også i de siste åra den særegenhet at hun bare ville spise poteter med [[surmjølk]] – lett å tygge, bra for fordøyelsen og greit når smakssansen begynner å forsvinne. Da hun på julaften prøvde en bit ribbe, sa hun at «det var itte no godt det her hell', send potitten».

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Romedalboka I

2024-10-18T08:35:51Z

Robot: Erstatter mal: Romedalboka I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:35
Linje 41:		Linje 41:
	* {{Cnyborgslekt}}		* {{Cnyborgslekt}}
	* Samtaler med barn, svigerbarn og barnebarn av Sofie og Johan Nyborg.		* Samtaler med barn, svigerbarn og barnebarn av Sofie og Johan Nyborg.
	* {{~~Romedalboka I~~}}.		* Morthoff, Bjarne: ''Romedalboka : garder og slekter.'' Bd. 1. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706001}}.

	{{DEFAULTSORT:Nyborg, Sofie}}		{{DEFAULTSORT:Nyborg, Sofie}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

2024-01-16T11:23:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 11:23
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Husmannskoner]]		[[Kategori:Husmannskoner]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal]]		[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1885]]		[[Kategori:Fødsler i 1885]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 16. jun. 2019 kl. 17:18

2019-06-16T17:18:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 17:18
Linje 22:		Linje 22:
	* Magnus Nyborg (1912–1986), gift med Lise Nyborg, bosatt på [[Skoppum]].		* Magnus Nyborg (1912–1986), gift med Lise Nyborg, bosatt på [[Skoppum]].
	* Jenny Nyborg (1914–1979), gift med Arne Håkensen.		* Jenny Nyborg (1914–1979), gift med Arne Håkensen.
	* ~~Haakon Johansen~~ (1917–1995), bosatt i [[Ski kommune\|Ski]].		* Håkon Nyborg (1917–1995), bosatt i [[Ski kommune\|Ski]].
	* Asta Madsen (1920–1975), gift med Arne Martinius Madsen, bosatt i [[Degernes]] og [[Hølen]].		* Asta Madsen (1920–1975), gift med Arne Martinius Madsen, bosatt i [[Degernes]] og [[Hølen]].
	* Magda Nyborg (f. 1923), bosatt på [[Hamar]].		* Magda Nyborg (f. 1923), bosatt på [[Hamar]].

Cnyborg på 4. apr. 2019 kl. 18:32

2019-04-04T18:32:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 18:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}
	'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[~~husmanns~~]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.		'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmann]]s- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

	Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852).</onlyinclude> Sofie var det eldste av deres fire barn:		Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852).</onlyinclude> Sofie var det eldste av deres fire barn:

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 10:19

2019-03-05T10:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.		'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

	Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852). Sofie var det eldste av deres fire barn:~~</onlyinclude>~~		Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852).</onlyinclude> Sofie var det eldste av deres fire barn:

	* Sofie Olsdatter (1885–1969), gift Nyborg.		* Sofie Olsdatter (1885–1969), gift Nyborg.
Linje 25:		Linje 25:
	* Asta Madsen (1920–1975), gift med Arne Martinius Madsen, bosatt i [[Degernes]] og [[Hølen]].		* Asta Madsen (1920–1975), gift med Arne Martinius Madsen, bosatt i [[Degernes]] og [[Hølen]].
	* Magda Nyborg (f. 1923), bosatt på [[Hamar]].		* Magda Nyborg (f. 1923), bosatt på [[Hamar]].
			<onlyinclude>
	Fram til Johan under [[andre verdenskrig\|krigen]], med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun [[åkle]]r og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake sukkerbrød – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring.		Fram til Johan under [[andre verdenskrig\|krigen]], med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun [[åkle]]r og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake sukkerbrød – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring.</onlyinclude>

	Omkring 1962/1963 flytta ekteparet på gamlehjem. Johan hadde blitt skral, og Sofie sleit med begynnende demens. Ungene har fortalt at de to ble lagt på hvert sitt rom, men at de ansatte etter en tid ga opp å holde dem fra hverandre – Sofie var aldri på plass på sitt rom, og de fant henne i senga til ektemannen. Johan døde i 1963, og Sofie levde videre som enke på gamlehjemmet til 1969. Hun ble stadig mer mentalt fraværende, men fikk besøk av ungene jevnlig helt til det siste. Noen historier fra denne tida har gått i arv i slekta, og selv om alderdomsdemens er et trist tema i seg selv, har de blitt videreført med humor og glimt i øyet. Det fortelles at da Johan skulle gravlegges og familien var samla i kirka, spurte Sofie brått «Åkken er'e som har daua?». Hun ble fortalt at «Det er'n Johan, mann' din», og svarte «Å bland nå itte meg oppi detta». Hun hadde også i de siste åra den særegenhet at hun bare ville spise poteter med [[surmjølk]] – lett å tygge, bra for fordøyelsen og greit når smakssansen begynner å forsvinne. Da hun på julaften prøvde en bit ribbe, sa hun at «det var itte no godt det her hell', send potitten».		Omkring 1962/1963 flytta ekteparet på gamlehjem. Johan hadde blitt skral, og Sofie sleit med begynnende demens. Ungene har fortalt at de to ble lagt på hvert sitt rom, men at de ansatte etter en tid ga opp å holde dem fra hverandre – Sofie var aldri på plass på sitt rom, og de fant henne i senga til ektemannen. Johan døde i 1963, og Sofie levde videre som enke på gamlehjemmet til 1969. Hun ble stadig mer mentalt fraværende, men fikk besøk av ungene jevnlig helt til det siste. Noen historier fra denne tida har gått i arv i slekta, og selv om alderdomsdemens er et trist tema i seg selv, har de blitt videreført med humor og glimt i øyet. Det fortelles at da Johan skulle gravlegges og familien var samla i kirka, spurte Sofie brått «Åkken er'e som har daua?». Hun ble fortalt at «Det er'n Johan, mann' din», og svarte «Å bland nå itte meg oppi detta». Hun hadde også i de siste åra den særegenhet at hun bare ville spise poteter med [[surmjølk]] – lett å tygge, bra for fordøyelsen og greit når smakssansen begynner å forsvinne. Da hun på julaften prøvde en bit ribbe, sa hun at «det var itte no godt det her hell', send potitten».

Kallrustad: Utdrag, F1

2019-03-05T10:15:37Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}
	'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.		'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

	Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852). Sofie var det eldste av deres fire barn:		Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852). Sofie var det eldste av deres fire barn:</onlyinclude>

	* Sofie Olsdatter (1885–1969), gift Nyborg.		* Sofie Olsdatter (1885–1969), gift Nyborg.
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F1}}

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 10:08

2019-03-05T10:08:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}		{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}
	'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal.		'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

	Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852). Sofie var det eldste av deres fire barn:		Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852). Sofie var det eldste av deres fire barn:

Kallrustad: pirk/korr.

2019-03-04T13:35:59Z

pirk/korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 13:35
Linje 9:		Linje 9:
	* [[Olava Knudsen (1893–1974)\|Olava Olsdatter]] (1893–1974), gift Knudsen.		* [[Olava Knudsen (1893–1974)\|Olava Olsdatter]] (1893–1974), gift Knudsen.

	Da hun ble født bodde foreldrene på en husmannsplass under [[Sande (gard i Romedal)\|Sande]]. Ved dåpen i [[Romedal kirke]] den 2. april 1885 ble Sandeeie oppgitt som bosted.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040523\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1880-1895, s. 52}}.</ref> Der var de fortsatt da Olav ble født i 1887, men da den tredje ungen kom til verden i 1890 hadde de flytta til en plass [[Horne (Romedal)\|Horne]]. De bodde på to plasser under den gården, først på [[Larssveen (Romedal)\|Larssveen]] og så på [[Smedbakken (Romedal)\|Smedbakken]].		Da hun ble født, bodde foreldrene på en husmannsplass under [[Sande (gard i Romedal)\|Sande]]. Ved dåpen i [[Romedal kirke]] den 2. april 1885 ble Sandeeie oppgitt som bosted.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040523\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1880-1895, s. 52}}.</ref> Der var de fortsatt da Olav ble født i 1887, men da den tredje ungen kom til verden i 1890, hadde de flytta til en plass under [[Horne (Romedal)\|Horne]]. De bodde på to plasser under den gården, først på [[Larssveen (Romedal)\|Larssveen]] og så på [[Smedbakken (Romedal)\|Smedbakken]].

	Den 1. oktober 1899 ble Sofie konfirmert i Romedal kirke. Hun sto som nummer 12 i lista, og fikk karakteren god i kristendomskunnskap.<ref>{{digitalarkivet\|pk00000001645242\|Sofie Olsdatter\|Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Romedal sokn 1896-1912}}.</ref>		Den 1. oktober 1899 ble Sofie konfirmert i Romedal kirke. Hun sto som nummer 12 i lista, og fikk karakteren god i kristendomskunnskap.<ref>{{digitalarkivet\|pk00000001645242\|Sofie Olsdatter\|Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Romedal sokn 1896-1912}}.</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	Allerede året etter konfirmasjonen hadde hun reist ut for å gå i tjeneste. Hun var ikke veldig langt unna, for i [[folketellinga 1900]] finner vi henne på [[Løten prestegård]] som tjenestepike hos sokneprest [[Gustav Sophus Janke (1836–1905)\|Gustav Sophus Janke]].<ref>{{folketelling\|pf01037052000007\|Sofie Olsen\|1900\|Løten herred}}.</ref>		Allerede året etter konfirmasjonen hadde hun reist ut for å gå i tjeneste. Hun var ikke veldig langt unna, for i [[folketellinga 1900]] finner vi henne på [[Løten prestegård]] som tjenestepike hos sokneprest [[Gustav Sophus Janke (1836–1905)\|Gustav Sophus Janke]].<ref>{{folketelling\|pf01037052000007\|Sofie Olsen\|1900\|Løten herred}}.</ref>

	Den 17. juli 1904 ble Sofie gift i Romedal kirke med sambygdingen [[Johan Alfred Oskar Nyborg\|Johan Alfred Oskar Johannesen]]. Hun sto ved bryllupet oppført som tjenestepike, med bosted på garden [[Harstad (Romedal)\|Harstad]], mens han var jordarbeider på [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040995\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 225}}.</ref> Da de fikk sitt første barn i 1905 var de bosatt på Harstadeie.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040856\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 75}}.</ref> Dette var plassen som etter hvert fikk navnet [[Nyborg under Harstad\|Nyborg]], og som Sofie og Johan tok navn etter. De fikk åtte barn:		Den 17. juli 1904 ble Sofie gift i Romedal kirke med sambygdingen [[Johan Alfred Oskar Nyborg\|Johan Alfred Oskar Johannesen]]. Hun sto ved bryllupet oppført som tjenestepike, med bosted på garden [[Harstad (Romedal)\|Harstad]], mens han var jordarbeider på [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040995\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 225}}.</ref> Da de fikk sitt første barn i 1905, var de bosatt på Harstadeie.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040856\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 75}}.</ref> Dette var plassen som etter hvert fikk navnet [[Nyborg under Harstad\|Nyborg]], og som Sofie og Johan tok navn etter. De fikk åtte barn:

	* Olav Johansen (f. 1905).		* Olav Johansen (f. 1905).

Cnyborg på 28. aug. 2018 kl. 14:08

2018-08-28T14:08:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2018 kl. 14:08
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1885]]		[[Kategori:Fødsler i 1885]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 18:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}
	'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[~~husmanns~~]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.		'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmann]]s- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

	Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852).</onlyinclude> Sofie var det eldste av deres fire barn:		Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852).</onlyinclude> Sofie var det eldste av deres fire barn:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}		{{thumb\|Sofie og Johan Nyborg.jpg\|Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.\|Ukjent}}
	'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal.		'''[[Sofie Nyborg (1885–1969)\|Sofie Olsdatter Nyborg]]''' (født [[3. februar]] [[1885]] i [[Romedal]], død [[1969]] samme sted) var [[husmanns]]- og [[småbruk]]erkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen [[Nyborg under Harstad]], der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

	Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852). Sofie var det eldste av deres fire barn:		Hun var datter av husmann [[Ole Kristofersen (1863–1951)\|Ole Kristofersen]] (1863–1951) og [[Matea Olsdatter (f. 1852)\|Matea Olsdatter]] (f. 1852). Sofie var det eldste av deres fire barn:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 13:35
Linje 9:		Linje 9:
	* [[Olava Knudsen (1893–1974)\|Olava Olsdatter]] (1893–1974), gift Knudsen.		* [[Olava Knudsen (1893–1974)\|Olava Olsdatter]] (1893–1974), gift Knudsen.

	Da hun ble født bodde foreldrene på en husmannsplass under [[Sande (gard i Romedal)\|Sande]]. Ved dåpen i [[Romedal kirke]] den 2. april 1885 ble Sandeeie oppgitt som bosted.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040523\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1880-1895, s. 52}}.</ref> Der var de fortsatt da Olav ble født i 1887, men da den tredje ungen kom til verden i 1890 hadde de flytta til en plass [[Horne (Romedal)\|Horne]]. De bodde på to plasser under den gården, først på [[Larssveen (Romedal)\|Larssveen]] og så på [[Smedbakken (Romedal)\|Smedbakken]].		Da hun ble født, bodde foreldrene på en husmannsplass under [[Sande (gard i Romedal)\|Sande]]. Ved dåpen i [[Romedal kirke]] den 2. april 1885 ble Sandeeie oppgitt som bosted.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040523\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1880-1895, s. 52}}.</ref> Der var de fortsatt da Olav ble født i 1887, men da den tredje ungen kom til verden i 1890, hadde de flytta til en plass under [[Horne (Romedal)\|Horne]]. De bodde på to plasser under den gården, først på [[Larssveen (Romedal)\|Larssveen]] og så på [[Smedbakken (Romedal)\|Smedbakken]].

	Den 1. oktober 1899 ble Sofie konfirmert i Romedal kirke. Hun sto som nummer 12 i lista, og fikk karakteren god i kristendomskunnskap.<ref>{{digitalarkivet\|pk00000001645242\|Sofie Olsdatter\|Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Romedal sokn 1896-1912}}.</ref>		Den 1. oktober 1899 ble Sofie konfirmert i Romedal kirke. Hun sto som nummer 12 i lista, og fikk karakteren god i kristendomskunnskap.<ref>{{digitalarkivet\|pk00000001645242\|Sofie Olsdatter\|Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Romedal sokn 1896-1912}}.</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	Allerede året etter konfirmasjonen hadde hun reist ut for å gå i tjeneste. Hun var ikke veldig langt unna, for i [[folketellinga 1900]] finner vi henne på [[Løten prestegård]] som tjenestepike hos sokneprest [[Gustav Sophus Janke (1836–1905)\|Gustav Sophus Janke]].<ref>{{folketelling\|pf01037052000007\|Sofie Olsen\|1900\|Løten herred}}.</ref>		Allerede året etter konfirmasjonen hadde hun reist ut for å gå i tjeneste. Hun var ikke veldig langt unna, for i [[folketellinga 1900]] finner vi henne på [[Løten prestegård]] som tjenestepike hos sokneprest [[Gustav Sophus Janke (1836–1905)\|Gustav Sophus Janke]].<ref>{{folketelling\|pf01037052000007\|Sofie Olsen\|1900\|Løten herred}}.</ref>

	Den 17. juli 1904 ble Sofie gift i Romedal kirke med sambygdingen [[Johan Alfred Oskar Nyborg\|Johan Alfred Oskar Johannesen]]. Hun sto ved bryllupet oppført som tjenestepike, med bosted på garden [[Harstad (Romedal)\|Harstad]], mens han var jordarbeider på [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040995\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 225}}.</ref> Da de fikk sitt første barn i 1905 var de bosatt på Harstadeie.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040856\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 75}}.</ref> Dette var plassen som etter hvert fikk navnet [[Nyborg under Harstad\|Nyborg]], og som Sofie og Johan tok navn etter. De fikk åtte barn:		Den 17. juli 1904 ble Sofie gift i Romedal kirke med sambygdingen [[Johan Alfred Oskar Nyborg\|Johan Alfred Oskar Johannesen]]. Hun sto ved bryllupet oppført som tjenestepike, med bosted på garden [[Harstad (Romedal)\|Harstad]], mens han var jordarbeider på [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040995\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 225}}.</ref> Da de fikk sitt første barn i 1905, var de bosatt på Harstadeie.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051102040856\|SAH, Romedal prestekontor, K/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1912, s. 75}}.</ref> Dette var plassen som etter hvert fikk navnet [[Nyborg under Harstad\|Nyborg]], og som Sofie og Johan tok navn etter. De fikk åtte barn:

	* Olav Johansen (f. 1905).		* Olav Johansen (f. 1905).