Sofie Stisen (1861–1937) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. nov. 2023 kl. 09:54

2023-11-02T09:54:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 09:54
Linje 23:		Linje 23:
	*Rosenberg, Kjell. ''Lillesand historie''. Utg. Lillesandsposten. B1. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808175\|side=374}}.		*Rosenberg, Kjell. ''Lillesand historie''. Utg. Lillesandsposten. B1. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808175\|side=374}}.
	*Stoveland, Elin K. (Kristine). ''Byvandring i Lillesand''. Utg. Lillesand kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011008132\|side=24}}.		*Stoveland, Elin K. (Kristine). ''Byvandring i Lillesand''. Utg. Lillesand kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011008132\|side=24}}.
	~~<references />~~		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Diakonisser]]
			[[Kategori:Lillesand kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1861]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1937]]
			{{DEFAULTSORT:Stisen, Sofie}}

Marianne Wiig: pirk

2023-10-31T16:00:36Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2023 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:


	'''[[Sofie Stisen (1861–1937)\|Gurine Sofie Stisen]]''' (født 5. januar 1861 i [[Lillesand kommune\|Lillesand]], død samme sted 24. mai 1937) var diakonisse. Hun virket blant annet i [[Tromsø]], [[Oslo\|Kristiania]] og [[Trondheim]], der hun var bestyrer for [[Herberget for tjenestesøgende kvinder (Trondheim)\|Herberget for tjenestesøkende kvinner]].		'''[[Sofie Stisen (1861–1937)\|Gurine Sofie Stisen]]''' (født 5. januar 1861 i [[Lillesand kommune\|Lillesand]], død samme sted 24. mai 1937) var diakonisse. Hun virket blant annet i [[Tromsø]], [[Oslo\|Kristiania]] og [[Trondheim]], der hun var bestyrer for [[Herberget for tjenestesøgende kvinder (Trondheim)\|Herberget for tjenestesøkende kvinner]].

Marianne Wiig: /* Virke */ just

2023-10-31T16:00:16Z

Virke: just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2023 kl. 16:00
Linje 10:		Linje 10:
	Stisen ble innviet som diakonisse ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania 2. oktober 1887, sammen med ni andre kvinner. Samme år overtok hun menighetsposten ved Jakobs menighet i Kristiania etter G. Anna Narverud. Avisen [[Dagen (Oslo 1878–1888)\|Dagen]] kunne samtidig meddele at diakonissene dette året hadde fått fire gratisbilletter på [[Oslo Sporveier\|sporvognen]].		Stisen ble innviet som diakonisse ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] i Kristiania 2. oktober 1887, sammen med ni andre kvinner. Samme år overtok hun menighetsposten ved Jakobs menighet i Kristiania etter G. Anna Narverud. Avisen [[Dagen (Oslo 1878–1888)\|Dagen]] kunne samtidig meddele at diakonissene dette året hadde fått fire gratisbilletter på [[Oslo Sporveier\|sporvognen]].

	I folketellingen for 1891 var Stisen diakonisse ved «Senjens og Tromsø Fogderiers communale sygehus». I følge Trondhjems Adresseavis var hun bestyrer for Herberget for tjenestesøkende kvinner i Trondheim fra 1898 til 1. september 1914.<ref>''Trondhjems Adresseavis 1915.03.30''. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> I folketellingen ~~for 1900~~ er hun oppført som diakonisse og avdelingssøster ved Lovisenberg gamlehjem i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 51 i Kristiania~~. Kanskje~~ hadde hun et avbrudd i Trondheimsoppholdet.		I folketellingen for 1891 var Stisen diakonisse ved «Senjens og Tromsø Fogderiers communale sygehus». I følge Trondhjems Adresseavis var hun bestyrer for Herberget for tjenestesøkende kvinner i Trondheim fra 1898 til 1. september 1914.<ref>''Trondhjems Adresseavis 1915.03.30''. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> I folketellingen er hun imidlertid oppført som diakonisse og avdelingssøster ved Lovisenberg gamlehjem i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 51 i Kristiania i 1900, så kanskje hadde hun et avbrudd i Trondheimsoppholdet.

	Både i Tromsø, Kristiania og Trondheim bodde hun på institusjonene hun var ansatt ved, noe som passer med den rådende kallstanken. I 1920 er hun oppført som «sykepleierske», men med privat bostedsadresse i [[Kronprinsens gate (Kristiansand)\|Kronprinsens gate]] 48 i kvadraturen i Kristiansand.		Både i Tromsø, Kristiania og Trondheim bodde hun på institusjonene hun var ansatt ved, noe som passer med den rådende kallstanken. I 1920 er hun oppført som «sykepleierske», men med privat bostedsadresse i [[Kronprinsens gate (Kristiansand)\|Kronprinsens gate]] 48 i kvadraturen i Kristiansand.

Marianne Wiig: Ny side: '''Gurine Sofie Stisen''' (født 5. januar 1861 i Lillesand, død samme sted 24. mai 1937) var diakonisse. Hun virket blant annet i…

2023-10-31T15:57:02Z

Ny side: '''Gurine Sofie Stisen''' (født 5. januar 1861 i Lillesand, død samme sted 24. mai 1937) var diakonisse. Hun virket blant annet i…

Ny side

'''[[Sofie Stisen (1861–1937)|Gurine Sofie Stisen]]''' (født 5. januar 1861 i [[Lillesand kommune|Lillesand]], død samme sted 24. mai 1937) var diakonisse. Hun virket blant annet i [[Tromsø]], [[Oslo|Kristiania]] og [[Trondheim]], der hun var bestyrer for [[Herberget for tjenestesøgende kvinder (Trondheim)|Herberget for tjenestesøkende kvinner]].

==Familiebakgrunn==
Foreldrene var Anne Kristine Ommundsdatter (f. 1837) og møbelsnekker Sti Stisen (1826-1906). Faren var først gift med Andrea Olsdatter (1824-1959), som han fikk tre barn med: Bernt Tobias, Ole Jørgen og Bolette Henrikke. De var 3, 5 og 7 år, da Andrea døde, bare 35 år gammel. Sti giftet seg året etter med Anne Kristine. Paret fikk seks barn, men en døde da han var to. Gurine hadde fire yngre brødre: Hans Andreas, Olaves, Søren Kristian og Karl Andreas. Familien bodde i folketellingen 1875 i Lundemogata, som senere ble oppkalt etter møbelsnekkeren og fikk navnet Stisens kleiv.

Flere av søsknene til Gurine startet yrkeslivet som sjøfolk. Vi finner også noen av dem i protokollene for emigranter over Kristiansand. Bernt Tobias reiste ut i 1881 med ukjent reisemål. Året etter reiste Gurine, 20 år gammel, også hun med ukjent reisemål. I 1891 er Bernt Tobias registrert med reisemål New York. Dit dro også Hans Andreas, som i emigrasjonsprotokollen fra 1887 er registrert som snekker. Søren Kristian er registrert både i 1900, 1906 og 1909 med reisemål New York og USA. Her jobbet han blant annet på skipsverft før han vendte hjem igjen og ble skips- og verftstømmermann. Bernt Tobias ble etter hvert gårdbruker. Bolette var tjenestepike i Kristiania en periode før hun etablerte seg med familie i Kristiansand.
==Virke==
Stisen ble innviet som diakonisse ved [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]] i Kristiania 2. oktober 1887, sammen med ni andre kvinner. Samme år overtok hun menighetsposten ved Jakobs menighet i Kristiania etter G. Anna Narverud. Avisen [[Dagen (Oslo 1878–1888)|Dagen]] kunne samtidig meddele at diakonissene dette året hadde fått fire gratisbilletter på [[Oslo Sporveier|sporvognen]].

I folketellingen for 1891 var Stisen diakonisse ved «Senjens og Tromsø Fogderiers communale sygehus». I følge Trondhjems Adresseavis var hun bestyrer for Herberget for tjenestesøkende kvinner i Trondheim fra 1898 til 1. september 1914.<ref>''Trondhjems Adresseavis 1915.03.30''. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> I folketellingen for 1900 er hun oppført som diakonisse og avdelingssøster ved Lovisenberg gamlehjem i [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 51 i Kristiania. Kanskje hadde hun et avbrudd i Trondheimsoppholdet.

Både i Tromsø, Kristiania og Trondheim bodde hun på institusjonene hun var ansatt ved, noe som passer med den rådende kallstanken. I 1920 er hun oppført som «sykepleierske», men med privat bostedsadresse i [[Kronprinsens gate (Kristiansand)|Kronprinsens gate]] 48 i kvadraturen i Kristiansand.
==Ettermæle==
Stisen døde i Lillesand i 1937 og begravelsen foregikk i Vestre Molands kirke. Dødsannonsen var undertegnet «På familiens vegne: Pauline og Chr. Stisen» - hennes svigerinne og bror. Diakonissen døde «... fredfullt i troen på Jesus». Hun ønsket ikke kranser ved båren.
==Fotnoter==
<references />

==Kilder og litteratur==
*''Dagen (Oslo) 1887.11.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18871111_10_263_1|side=0}}.
*{{Hbr1-1|pf01073892017986|Gurine Sofie Stisen}}
*''Lillesands-Posten 1937.05.25''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillesandsposten_null_null_19370525_67_40_1|side=2}}.
*Martinsen, Kari. ''Freidige og uforsagte diakonisser''. Utg. Aschehoug/Tanum-Norli. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071301010}}.
*Rosenberg, Kjell. ''Lillesand historie''. Utg. Lillesandsposten. B1. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013112808175|side=374}}.
*Stoveland, Elin K. (Kristine). ''Byvandring i Lillesand''. Utg. Lillesand kommune. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011008132|side=24}}.
<references />