Sogndal folkehøgskule - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. sep. 2024 kl. 14:37

2024-09-02T14:37:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:37
Linje 59:		Linje 59:

	== Personar som har gått på skulen ==		== Personar som har gått på skulen ==
	*[[Per Sivle]] (1872-74)		*[[Per Sivle (1857–1904)\|Per Sivle]] (1872-74)
	*[[Johannes Lavik]]		*[[Johannes Lavik]]
	*[[Knut Magnusson Frøyset]] (1870-åra)		*[[Knut Magnusson Frøyset]] (1870-åra)

Siri Iversen: flytta på bilder

2024-08-14T08:32:58Z

flytta på bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 08:32
Linje 6:		Linje 6:
	==Pietistisk grunnlag==		==Pietistisk grunnlag==
	[[Fil:Helgheimsstova.JPG\|miniatyr\|Helgeheimsstova står no på museet De Heibergske Samlinger. Foto: Siri Iversen, 2024.]]		[[Fil:Helgheimsstova.JPG\|miniatyr\|Helgeheimsstova står no på museet De Heibergske Samlinger. Foto: Siri Iversen, 2024.]]
			[[Fil:Helgheimsstova klasserom.jpeg\|miniatyr\|Klasserommet i Helgheimsstova. De Heibergske Samlinger. Foto: Siri Iversen, 2024.]]
	Dei fleste andre tidlege folkehøgskulane i Noreg var grunnlagde på grundtvigiansk livvsyn og pedagogikk. Det galdt både den fyrste, [[Sagatun folkehøgskule]] på Hamar (1864) og den viktige [[Vonheim folkehøgskule]], skipa av [[Christopher Bruun]] (1867) (Sel i Gudbrandsdalen, seinare Gausdal).		Dei fleste andre tidlege folkehøgskulane i Noreg var grunnlagde på grundtvigiansk livvsyn og pedagogikk. Det galdt både den fyrste, [[Sagatun folkehøgskule]] på Hamar (1864) og den viktige [[Vonheim folkehøgskule]], skipa av [[Christopher Bruun]] (1867) (Sel i Gudbrandsdalen, seinare Gausdal).

Linje 12:		Linje 13:
	==Skipinga==		==Skipinga==
	Den 9. oktober 1870 sende Sverdrup søknad til Sogndal kommune om tilskot til høgskulen, og han gjorde det klart at han også hadde hatt kontakt med folk i Nordfjord og Hardanger om å leggje skulen dit. Mellom anna vedtok heradsstyret i Gloppen å løyve 15 spd årleg til skulen i tre år dersom han vart lagt dit. Men valet fal på Sogndal der løyvde 20 spd til skulen. Sogndal sparebank ytte òg støtte.		Den 9. oktober 1870 sende Sverdrup søknad til Sogndal kommune om tilskot til høgskulen, og han gjorde det klart at han også hadde hatt kontakt med folk i Nordfjord og Hardanger om å leggje skulen dit. Mellom anna vedtok heradsstyret i Gloppen å løyve 15 spd årleg til skulen i tre år dersom han vart lagt dit. Men valet fal på Sogndal der løyvde 20 spd til skulen. Sogndal sparebank ytte òg støtte.
	~~[[Fil:Helgheimsstova klasserom.jpeg\|miniatyr\|Klasserommet i Helgheimsstova. De Heibergske Samlinger. Foto: Siri Iversen, 2024.]]~~
	Den 9. januar 1871 opna skulen med seminaristen [[Hans Carl Thu]] som medlærar. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen (kring 200 spd årleg) danna eit viktig grunnla for drifta i starten.		Den 9. januar 1871 opna skulen med seminaristen [[Hans Carl Thu]] som medlærar. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen (kring 200 spd årleg) danna eit viktig grunnla for drifta i starten.

Siri Iversen: satt inn bilder

2024-08-14T08:32:15Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 08:32
Linje 5:		Linje 5:

	==Pietistisk grunnlag==		==Pietistisk grunnlag==
			[[Fil:Helgheimsstova.JPG\|miniatyr\|Helgeheimsstova står no på museet De Heibergske Samlinger. Foto: Siri Iversen, 2024.]]
	Dei fleste andre tidlege folkehøgskulane i Noreg var grunnlagde på grundtvigiansk livvsyn og pedagogikk. Det galdt både den fyrste, [[Sagatun folkehøgskule]] på Hamar (1864) og den viktige [[Vonheim folkehøgskule]], skipa av [[Christopher Bruun]] (1867) (Sel i Gudbrandsdalen, seinare Gausdal).		Dei fleste andre tidlege folkehøgskulane i Noreg var grunnlagde på grundtvigiansk livvsyn og pedagogikk. Det galdt både den fyrste, [[Sagatun folkehøgskule]] på Hamar (1864) og den viktige [[Vonheim folkehøgskule]], skipa av [[Christopher Bruun]] (1867) (Sel i Gudbrandsdalen, seinare Gausdal).

Linje 11:		Linje 12:
	==Skipinga==		==Skipinga==
	Den 9. oktober 1870 sende Sverdrup søknad til Sogndal kommune om tilskot til høgskulen, og han gjorde det klart at han også hadde hatt kontakt med folk i Nordfjord og Hardanger om å leggje skulen dit. Mellom anna vedtok heradsstyret i Gloppen å løyve 15 spd årleg til skulen i tre år dersom han vart lagt dit. Men valet fal på Sogndal der løyvde 20 spd til skulen. Sogndal sparebank ytte òg støtte.		Den 9. oktober 1870 sende Sverdrup søknad til Sogndal kommune om tilskot til høgskulen, og han gjorde det klart at han også hadde hatt kontakt med folk i Nordfjord og Hardanger om å leggje skulen dit. Mellom anna vedtok heradsstyret i Gloppen å løyve 15 spd årleg til skulen i tre år dersom han vart lagt dit. Men valet fal på Sogndal der løyvde 20 spd til skulen. Sogndal sparebank ytte òg støtte.
			[[Fil:Helgheimsstova klasserom.jpeg\|miniatyr\|Klasserommet i Helgheimsstova. De Heibergske Samlinger. Foto: Siri Iversen, 2024.]]
	Den 9. januar 1871 opna skulen med seminaristen [[Hans Carl Thu]] som medlærar. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen (kring 200 spd årleg) danna eit viktig grunnla for drifta i starten.		Den 9. januar 1871 opna skulen med seminaristen [[Hans Carl Thu]] som medlærar. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen (kring 200 spd årleg) danna eit viktig grunnla for drifta i starten.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:59:28Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Helgheim 1914.jpg\|Sogndal folkehøgskule på Nes i Sogndal (ca 1910). Til høgre Helgheimsstova, no på De Heibergske Samlinger - Sogn folkemuseum. Til venstre Hauge-huset som framleis står på skuleområdet.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Helgheim 1914.jpg\|Sogndal folkehøgskule på Nes i Sogndal (ca 1910). Til høgre Helgheimsstova, no på De Heibergske Samlinger - Sogn folkemuseum. Til venstre Hauge-huset som framleis står på skuleområdet.}}
	'''[[Sogndal folkehøgskule]]''' (''Sogndals folkehøiskole'') vart skipa i 1871 av presten [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]] i [[Sogndal]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dette var ein av dei fyrste folkehøgskulane i Noreg og er, nest etter [[Sund folkehøgskole]] (frå 1868), den eldste som framleis er i drift.		'''[[Sogndal folkehøgskule]]''' (''Sogndals folkehøiskole'') vart skipa i 1871 av presten [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]] i [[Sogndal]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dette var ein av dei fyrste folkehøgskulane i Noreg og er, nest etter [[Sund folkehøgskole]] (frå 1868), den eldste som framleis er i drift.

Kallrustad: /* Kjelder og litteratur */

2022-12-19T09:04:56Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 09:04
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Amtsskole]]		[[Kategori:Amtsskole]]
	[[Kategori:Nynorsk]]		[[Kategori:Nynorsk]]
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]]		[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]]
	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]

Kallrustad: lenkje

2021-12-03T08:05:26Z

lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 08:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sogndal folkehøgskule]]''' (''Sogndals folkehøiskole'') vart skipa i 1871 av presten [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]] i [[Sogndal]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dette var ein av dei fyrste folkehøgskulane i Noreg og er, nest etter [[Sund folkehøgskole]] (frå 1868), den eldste som framleis er i drift.		'''[[Sogndal folkehøgskule]]''' (''Sogndals folkehøiskole'') vart skipa i 1871 av presten [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]] i [[Sogndal]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dette var ein av dei fyrste folkehøgskulane i Noreg og er, nest etter [[Sund folkehøgskole]] (frå 1868), den eldste som framleis er i drift.

	Folkehøgskulen vart raskt etter starten etablert som eit danningssentrum og eit kulturelt og politisk sentrum i Sogn. Skulestyrarane og lærarane hadde gjerne framståande posisjonar i samfunnet, somme òg som stortingsrepresentantar, og ei lang rekkje ungdom frå sognebygdene fekk si viktigaste utdanning og kulturelle fostring her. Skulen, som vart skipa på pietistisk grunnlag, har vore [[Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane\|eit sentrum for målreisinga i Sogn og Fjordane]].</onlyinclude>		Folkehøgskulen vart raskt etter starten etablert som eit danningssentrum og eit kulturelt og politisk sentrum i [[Sogn]]. Skulestyrarane og lærarane hadde gjerne framståande posisjonar i samfunnet, somme òg som stortingsrepresentantar, og ei lang rekkje ungdom frå sognebygdene fekk si viktigaste utdanning og kulturelle fostring her. Skulen, som vart skipa på pietistisk grunnlag, har vore [[Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane\|eit sentrum for målreisinga i Sogn og Fjordane]].</onlyinclude>

	==Pietistisk grunnlag==		==Pietistisk grunnlag==
Linje 65:		Linje 65:

	==Arkiv==		==Arkiv==
	{{arkivportalen\|arkiv=no-SFF_arkiv000000024685\|SFF-91067 - Sogndal folkehøgskule}}		*{{arkivportalen\|arkiv=no-SFF_arkiv000000024685\|SFF-91067 - Sogndal folkehøgskule}}

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1871]]		[[Kategori:Etableringer i 1871]]

	{{F2}}		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}

Poboyum: /* Kjelder og litteratur */

2018-11-25T14:17:06Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2018 kl. 14:17
Linje 72:		Linje 72:
	*Hoel, Oddmund L. (2011). ''Norsk målreising. Mål og modernisering 1868-1940.'' (Bd. 2). Oslo: Det Norske Samlaget.		*Hoel, Oddmund L. (2011). ''Norsk målreising. Mål og modernisering 1868-1940.'' (Bd. 2). Oslo: Det Norske Samlaget.
	*Seip, Hans. (1958). ''Sogn og Fjordane fylke. Eit tilskot til kommunalsoga.'' Leikanger: Sogn og Fjordane fylkeskommune, s. 527-528.		*Seip, Hans. (1958). ''Sogn og Fjordane fylke. Eit tilskot til kommunalsoga.'' Leikanger: Sogn og Fjordane fylkeskommune, s. 527-528.
	*[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/d944d7ef-6ebc-447f-b085-904c9f9118e6/Minnestein over Henrik og Mette Dahl, Kulturhistorisk leksikon, Sogn og Fjordane fylkesarkiv]		*[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/d944d7ef-6ebc-447f-b085-904c9f9118e6/ Minnestein over Henrik og Mette Dahl, Kulturhistorisk leksikon, Sogn og Fjordane fylkesarkiv]
	*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Sogndal_folkeh%C3%B8gskule «Sogndal folkehøgskule», i SFF Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane.]		*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Sogndal_folkeh%C3%B8gskule «Sogndal folkehøgskule», i SFF Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane.]
	*''Sogndals folkehøgskule i 60 år. 1871-1931'', Sogns høgskulelag 1935.		*''Sogndals folkehøgskule i 60 år. 1871-1931'', Sogns høgskulelag 1935.

Poboyum: /* Kjelder og litteratur */

2018-11-25T14:16:37Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2018 kl. 14:16
Linje 72:		Linje 72:
	*Hoel, Oddmund L. (2011). ''Norsk målreising. Mål og modernisering 1868-1940.'' (Bd. 2). Oslo: Det Norske Samlaget.		*Hoel, Oddmund L. (2011). ''Norsk målreising. Mål og modernisering 1868-1940.'' (Bd. 2). Oslo: Det Norske Samlaget.
	*Seip, Hans. (1958). ''Sogn og Fjordane fylke. Eit tilskot til kommunalsoga.'' Leikanger: Sogn og Fjordane fylkeskommune, s. 527-528.		*Seip, Hans. (1958). ''Sogn og Fjordane fylke. Eit tilskot til kommunalsoga.'' Leikanger: Sogn og Fjordane fylkeskommune, s. 527-528.
	*[~~http~~://~~www~~.~~sffarkiv~~.no/~~sffbasar~~/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbatlas_leks&page=1&sql=SELECT+kl%5Fartikkel%2Eid%2C+kl%5Fkl%5Fartikkel%2Emal%5Fid%2C+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer%2C+kl%5Ftxt%2Espraak%5Fid%2C+kl%5Fartikkel%2Ekulturminneaar%2C+kl%5Ftxt%2Eoverskrift2%2C+kl%5Fgeoref%2Ekommune%2C+kl%5Fgeoref%2Eid+as+georef%5Fid%2C+kl%5Fgeoref%2Ebredde%5Fkoord%2C+kl%5Fgeoref%2Elengde%5Fkoord%2C+kl%5Fgeoref%2Efylke++FROM+kl%5Fartikkel%2C+kl%5Ftxt%2C+kl%5Fgeoref+WHERE+kl%5Ftxt%2Espraak%5Fid+like+1+AND+%28kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+LIKE+%27SFFkl%25%27+or+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+LIKE+%27NFMkl%25%27+or+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+LIKE+%27DHSkl%25%27+or+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+LIKE+%27SUMkl%25%27+or+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+LIKE+%27KSFkl%25%27%29++AND+lower%28text%29+like+%27%25sogndal+folkeh%F8gskule%25%27+AND+%28%28kl%5Ftxt%2Eart%5Fid%3Dkl%5Fartikkel%2Eid%29+AND+%28kl%5Fgeoref%2Eart%5Fid%3Dkl%5Fartikkel%2Eid%29%29+AND+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+NOT+LIKE+%27KAL%2FSF%2DHS%25%27++ORDER+BY+overskrift2+&id=3 Minnestein over Henrik og Mette Dahl, Kulturhistorisk leksikon, Sogn og Fjordane fylkesarkiv]		*[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/d944d7ef-6ebc-447f-b085-904c9f9118e6/Minnestein over Henrik og Mette Dahl, Kulturhistorisk leksikon, Sogn og Fjordane fylkesarkiv]
	*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Sogndal_folkeh%C3%B8gskule «Sogndal folkehøgskule», i SFF Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane.]		*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Sogndal_folkeh%C3%B8gskule «Sogndal folkehøgskule», i SFF Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane.]
	*''Sogndals folkehøgskule i 60 år. 1871-1931'', Sogns høgskulelag 1935.		*''Sogndals folkehøgskule i 60 år. 1871-1931'', Sogns høgskulelag 1935.

Poboyum: /* Arkiv */

2018-11-22T13:23:14Z

Arkiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 13:23
Linje 65:		Linje 65:

	==Arkiv==		==Arkiv==
	~~[http://www.~~arkivportalen~~.no/entity/~~no-SFF_arkiv000000024685 SFF-91067 - Sogndal folkehøgskule~~] (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]~~		{{arkivportalen\|arkiv=no-SFF_arkiv000000024685\|SFF-91067 - Sogndal folkehøgskule}}

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==

Poboyum på 22. nov. 2018 kl. 12:52

2018-11-22T12:52:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 12:52
Linje 68:		Linje 68:

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*Arkiv: [http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbarkivskap&page=1&sql=low%5Fnavn+like+%27%25folkeh%F8gskule%25%25%27+++ORDER+BY+org%5Fid&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=2&lang=nor SFF-91067 Sogndal folkehøgskule, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.]
	*Bondevik, Kjell (red.). (1971). ''Sogndal folkehøgskule i 100 år - 1871-1971.'' Sogndal: Skulen.		*Bondevik, Kjell (red.). (1971). ''Sogndal folkehøgskule i 100 år - 1871-1971.'' Sogndal: Skulen.
	*Hauge, Olav. (1905). ''Sogndals folkehøgskule i 35 aar.'' Bergen: Floor.		*Hauge, Olav. (1905). ''Sogndals folkehøgskule i 35 aar.'' Bergen: Floor.