Solberg (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:39Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 68:		Linje 68:
	*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:36Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 39:		Linje 39:
	Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.		Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.

	Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården.		Forsvarets offiserer trengte bosteder. Solberg ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]], [[Johan Christopher Kaas’]], [[frigård]] i 1697, og brukeren Lauritz Knudsen ble dømt til å flytte fra gården.
Linje 65:		Linje 65:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:22:02Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:22
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 49		\| gnr = 49
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 14. nov. 2023 kl. 13:12

2023-11-14T13:12:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 13:12
Linje 68:		Linje 68:
	*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*Norske gardsbruk: ''Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	~~[[Kategori:Garder]]~~
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:16:56Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:16
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Skedsmokorset		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 49		\| gnr = 49
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|SOLBERG GÅRD.jpg\|Solberg gård\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|SOLBERG GÅRD.jpg\|Solberg gård\|Ukjent/MiA}}
	{{thumb\|SOLBERG TETTSTED.jpg\|Solberg tettsted\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|SOLBERG TETTSTED.jpg\|Solberg tettsted\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:56:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:56
Linje 69:		Linje 69:
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2019-10-10T06:57:34Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 06:57
Linje 37:		Linje 37:
	En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.		En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.

	Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|~~bekkesag~~]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.		Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-07-04T05:11:29Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 05:11
Linje 35:		Linje 35:
	Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i [[Skattematrikkelen 1647]].		Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i [[Skattematrikkelen 1647]].

	En bekkekvern lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.		En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.

	Ved Ringdalsbekken lå også en bekkesag. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.		Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bekkesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.
Linje 45:		Linje 45:
	I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.		I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.

	Paul Syversen anla hage på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.		Paul Syversen anla [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.

	I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.		I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.

Nils Steinar Våge: Korr

2019-01-08T12:12:13Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:12
Linje 45:		Linje 45:
	I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.		I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.

	I 1843 ~~ble det anlagt hage~~ med epletrær og ~~bærbusker~~.		Paul Syversen anla hage på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.

	I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.		I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-11-13T11:22:06Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 11:22
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Solberg(Skedsmo\|Solberg]]		\| navn = [[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 06:57
Linje 37:		Linje 37:
	En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.		En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.

	Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|~~bekkesag~~]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.		Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.