Solbergfoss kraftverk (modell) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. jan. 2024 kl. 12:36

2024-01-03T12:36:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 12:36
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]
			[[Kategori:Solbergfoss kraftverk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Maridalen (Oslo)]]		[[Kategori:Maridalen (Oslo)]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 27. des. 2023 kl. 11:41

2023-12-27T11:41:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 11:41
Linje 5:		Linje 5:
	Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.		Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.

	Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp med kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.		Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en [[steinkistedam]] (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp med kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.

	Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der den ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.		Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der den ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:12:34Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:12
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[~~kategori~~:Maridalen (Oslo)]]		[[Kategori:Maridalen (Oslo)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-08T11:50:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 11:50
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[kategori:Maridalen (Oslo)]]		[[kategori:Maridalen (Oslo)]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-10-03T12:38:20Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2016 kl. 12:38
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[kategori:Maridalen (Oslo)]]		[[kategori:Maridalen (Oslo)]]
	~~[[kategori:Modeller (tagg)]]~~

Havre: korr

2015-11-18T14:08:27Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 14:08
Linje 7:		Linje 7:
	Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp med kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.		Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp med kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.

	Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der ~~det~~ ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.		Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der den ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.

	==Kilder==		==Kilder==

Havre: korr

2015-11-18T14:07:26Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 14:07
Linje 5:		Linje 5:
	Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.		Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.

	Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp ~~elveløp~~ med ~~valser,~~ kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.		Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp med kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.

	Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der det ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.		Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der det ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.

Havre: korr

2015-11-18T14:06:02Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 14:06
Linje 5:		Linje 5:
	Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.		Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.

	Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent ~~til~~ å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.		Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.

	Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der det ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.		Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der det ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen.

Havre: rettet årstall

2015-11-18T12:01:24Z

rettet årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 12:01
Linje 3:		Linje 3:

	{{thumb\|Fra Solbergfoss - no-nb digifoto 20140321 00003 bldsa PK12739.jpg\|Solbergfoss i Glomma slik kraftverket så ut rett før det var ferdig i 1924.\|Carl Gustav Normann, }}		{{thumb\|Fra Solbergfoss - no-nb digifoto 20140321 00003 bldsa PK12739.jpg\|Solbergfoss i Glomma slik kraftverket så ut rett før det var ferdig i 1924.\|Carl Gustav Normann, }}
	Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i ~~1913~~ startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.		Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.

	Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent til å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.		Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent til å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.

Havre: retting

2015-11-18T11:52:48Z

retting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 11:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Solbergfoss kraftverk modell.JPG\|Modellen av Solbergfoss kraftverk ved Skjærsjøelva i 2014.\|Chris Nyborg.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Solbergfoss kraftverk modell.JPG\|Modellen av Solbergfoss kraftverk ved Skjærsjøelva i 2014.\|Chris Nyborg.}}
	'''[[Solbergfoss kraftverk (modell)\|Solbergfoss kraftverk-modell]]''' ligger ved [[Skjersjøelva]] i [[Nordmarka]] i [[Oslo]]. Den ble bygd i 1919 i skala 1:25 for å teste ut hvordan man best kunne optimalisere kraftanlegget med hensyn til beliggenhet og strømningsforhold. Modellen er trukket inn i kulturstien til Oslo kommunes friluftsetat.</onlyinclude>		'''[[Solbergfoss kraftverk (modell)\|Solbergfoss kraftverk-modell]]''' ligger ved [[Skjersjøelva]] i [[Nordmarka]] i [[Oslo]]. Den ble bygd i 1919 i skala 1:25 for å teste ut hvordan man best kunne optimalisere kraftanlegget ved [[Solbergfoss]] i [[Glomma]] med hensyn til beliggenhet og strømningsforhold. Modellen er trukket inn i kulturstien til Oslo kommunes friluftsetat.</onlyinclude>

	{{thumb\|Fra Solbergfoss - no-nb digifoto 20140321 00003 bldsa PK12739.jpg\|Solbergfoss i Glomma slik kraftverket så ut rett før det var ferdig i 1924.\|Carl Gustav Normann, }}		{{thumb\|Fra Solbergfoss - no-nb digifoto 20140321 00003 bldsa PK12739.jpg\|Solbergfoss i Glomma slik kraftverket så ut rett før det var ferdig i 1924.\|Carl Gustav Normann, }}
	Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1913 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i [[Glomma]].		Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1913 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma.

	Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent til å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.		Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent til å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp elveløp med valser, kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget.