Solbergfoss tømmertunnel - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

2025-12-15T08:45:34Z

Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 08:45
Linje 15:		Linje 15:
	Det viste seg at dette fungerte greit, i betyningen av at tømmeret kom vel ned på nedsiden av kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få tømmeret inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. Dette utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.		Det viste seg at dette fungerte greit, i betyningen av at tømmeret kom vel ned på nedsiden av kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få tømmeret inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. Dette utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.

	Problemet var at det ikke var nok vann til å skape et sug inn mot inntaket. Vannet var for verdifullt for kraftselskapet og trengte mest mulig av dette til [[Vannturbin\|turbinene]]. På dette ~~tidpunktet~~ kom [[Høyesterett]] med sin avgjørelse, hvor utbyggerne bøe pålagt å betale Fredrikstad Tømmerdirektion kr 150 000, et meget høyt beløp i sin samtid, slik at de selv kunne stå for de endringene de ønsket. Men de fikk også vedlikeholdsansvaret for dette anlegget.		Problemet var at det ikke var nok vann til å skape et sug inn mot inntaket. Vannet var for verdifullt for kraftselskapet og trengte mest mulig av dette til [[Vannturbin\|turbinene]]. På dette tidspunktet kom [[Høyesterett]] med sin avgjørelse, hvor utbyggerne bøe pålagt å betale Fredrikstad Tømmerdirektion kr 150 000, et meget høyt beløp i sin samtid, slik at de selv kunne stå for de endringene de ønsket. Men de fikk også vedlikeholdsansvaret for dette anlegget.

	Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.		Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.

PaulVIF: /* Juridisk strid */

2024-01-06T09:17:04Z

Juridisk strid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2024 kl. 09:17
Linje 13:		Linje 13:
	Utbyggerne foreslo da det som skulle vise seg å bli løsningen, men som tømmernæringen var svært skeptisk til. Løsningen ble anket opp i rettsystemet, og under disse prosessene satte utbyggerne igang arbeidet med denne løsningen, og fra 1924 måtte tømmernæringen ta denne løsningen i bruk og føre tømmeren igjennom dette anlegget.		Utbyggerne foreslo da det som skulle vise seg å bli løsningen, men som tømmernæringen var svært skeptisk til. Løsningen ble anket opp i rettsystemet, og under disse prosessene satte utbyggerne igang arbeidet med denne løsningen, og fra 1924 måtte tømmernæringen ta denne løsningen i bruk og føre tømmeren igjennom dette anlegget.

	Det viste seg at dette fungerte greit, i betyningen av at tømmeret kom vel ned på nedsiden av kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få tømmeret inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. Dette utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.		Det viste seg at dette fungerte greit, i betyningen av at tømmeret kom vel ned på nedsiden av kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få tømmeret inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. Dette utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.

	Problemet var at det ikke var nok vann til å skape et sug inn mot inntaket. Vannet var for verdifullt for kraftselskapet og trengte mest mulig av dette til [[Vannturbin\|turbinene]]. På dette tidpunktet kom [[Høyesterett]] med sin avgjørelse, hvor utbyggerne bøe pålagt å betale Fredrikstad Tømmerdirektion kr 150 000, et meget høyt beløp i sin samtid, slik at de selv kunne stå for de endringene de ønsket. Men de fikk også vedlikeholdsansvaret for dette anlegget.		Problemet var at det ikke var nok vann til å skape et sug inn mot inntaket. Vannet var for verdifullt for kraftselskapet og trengte mest mulig av dette til [[Vannturbin\|turbinene]]. På dette tidpunktet kom [[Høyesterett]] med sin avgjørelse, hvor utbyggerne bøe pålagt å betale Fredrikstad Tømmerdirektion kr 150 000, et meget høyt beløp i sin samtid, slik at de selv kunne stå for de endringene de ønsket. Men de fikk også vedlikeholdsansvaret for dette anlegget.

	Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.		Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.

PaulVIF på 6. jan. 2024 kl. 07:56

2024-01-06T07:56:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2024 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg\|[[Solbergfoss kraftverk]] sett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.\|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum\|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]\|1985}}		{{thumb\|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg\|[[Solbergfoss kraftverk]] sett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.\|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum\|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]\|1985}}
	'''[[Solbergfoss tømmertunnel]]''' var en 700 meter lang tunnel forbi [[Solbergfoss kraftverk]] i [[Glomma]], på den daværende kommunegrensa mellom [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Askim kommune\|Askim]] kommuner, i dag i [[Indre Østfold kommune]]. Tunnellen ble anlagt i 1924 og gikk gjennom fjellet på vestsiden av elva og fossen, på Spydebergsiden, mens selve kraftstasjonen og annen infrastruktur lå på østsiden, i Askim. Tunnelen ble bygget, etter strid og rettslige prosesser, for å skåne tømmeret under fløting i Glomma etter at kraftutbyggingen hadde demmet opp elva og skapt det over 20 meter høye fossefallet ved dammen til kraftverket.		'''[[Solbergfoss tømmertunnel]]''' var en 700 meter lang tunnel forbi [[Solbergfoss kraftverk]] i [[Glomma]], på den daværende kommunegrensa mellom [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Askim kommune\|Askim]] kommuner, i dag i [[Indre Østfold kommune]]. Tunnellen ble anlagt i 1924 og gikk gjennom fjellet på vestsiden av elva og fossen, på Spydebergsiden, mens selve kraftstasjonen og annen infrastruktur lå på østsiden, i Askim. Tunnelen ble bygget, etter strid og rettslige prosesser, for å skåne tømmeret under fløting i Glomma etter at kraftutbyggingen hadde demmet opp elva og skapt det over 40 meter høye fossefallet ved dammen til kraftverket.

	== Selve tunnelen ==		== Selve tunnelen ==
Linje 15:		Linje 15:
	Det viste seg at dette fungerte greit, i betyningen av at tømmeret kom vel ned på nedsiden av kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få tømmeret inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. Dette utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.		Det viste seg at dette fungerte greit, i betyningen av at tømmeret kom vel ned på nedsiden av kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få tømmeret inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. Dette utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.

	Problemet var at det ikke var nok vann til å skape et sug inn mot inntaket. Vannet var for verdifullt for kraftselskapet og trengte mest mulig av dette til turbinene. På dette tidpunktet kom [[Høyesterett]] med sin avgjørelse, hvor utbyggerne bøe pålagt å betale Fredrikstad Tømmerdirektion kr 150 000, et meget høyt beløp i sin samtid, slik at de selv kunne stå for de endringene de ønsket. Men de fikk også vedlikeholdsansvaret for dette anlegget.		Problemet var at det ikke var nok vann til å skape et sug inn mot inntaket. Vannet var for verdifullt for kraftselskapet og trengte mest mulig av dette til [[Vannturbin\|turbinene]]. På dette tidpunktet kom [[Høyesterett]] med sin avgjørelse, hvor utbyggerne bøe pålagt å betale Fredrikstad Tømmerdirektion kr 150 000, et meget høyt beløp i sin samtid, slik at de selv kunne stå for de endringene de ønsket. Men de fikk også vedlikeholdsansvaret for dette anlegget.

	Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.		Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.

PaulVIF: /* Juridisk strid */

2024-01-05T18:14:54Z

Juridisk strid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 18:14
Linje 7:		Linje 7:
	== Juridisk strid ==		== Juridisk strid ==
	{{Utdypende artikkel\|Solbergfoss kraftverk}}		{{Utdypende artikkel\|Solbergfoss kraftverk}}
	Solbergfoss kraftverk ble bygget i åra 1917 til 1924. Utbyggingen av [[Vamma kraftstasjon]] noen år tidligere noe lenger ned i Glomma hadde ført til flere fløtingsmessige problemer~~, fløtingsorganisasjonene~~, her Fredrikstad Tømmerdirektion var påpasselige med å hevde de rettighetene de hadde i Vassdragsloven da denne utbyggingen kom. Loven påla de som ville demme opp eller stenge vannets frie løp å sørge for at det ble bygget og vedlikeholdt en tilfredstillende passaje for tømmerfløtingen. Dersom det ikke ble en tifredstillende løsning, ville tømmernæringen stanse hele utbyggingen, mens utbyggingens representanter mente at eierskapet til fallrettighetene måtte ha fortrinn overfor den allemannsretten tømmernæringen påberopte seg. Dette skulle vise seg å ble en vanskelig interessekonflikt.		Solbergfoss kraftverk ble bygget i åra 1917 til 1924. Utbyggingen av [[Vamma kraftstasjon]] noen år tidligere noe lenger ned i Glomma hadde ført til flere fløtingsmessige problemer. Fløtingsorganisasjonene, her Fredrikstad Tømmerdirektion var etter dette påpasselige med å hevde de rettighetene de hadde i Vassdragsloven da denne utbyggingen kom. Loven påla de som ville demme opp eller stenge vannets frie løp å sørge for at det ble bygget og vedlikeholdt en tilfredstillende passaje for tømmerfløtingen. Dersom det ikke ble en tifredstillende løsning, ville tømmernæringen stanse hele utbyggingen, mens utbyggingens representanter mente at eierskapet til fallrettighetene måtte ha fortrinn overfor den allemannsretten tømmernæringen påberopte seg. Dette skulle vise seg å ble en vanskelig interessekonflikt.

	Utbyggernes løsning var å lage en V-formet lense på den midterste flomløpet hvor tømmeren kunne slippes ned. I forhold til de prosjekterte terskelshøydene på de andre flomløpene kunne gjøre dette vanskelig. Videre ville påstikkingsarbeidet ble vanskelig og svært risikabel, eller farlig. Videre var det stor usikkerhet om hvordan tømmeret ville tåle et så stort fall ned i et relativt trangt elveparti.		Utbyggernes løsning var å lage en V-formet lense på den midterste flomløpet hvor tømmeren kunne slippes ned. I forhold til de prosjekterte terskelshøydene på de andre flomløpene kunne gjøre dette vanskelig. Videre ville påstikkingsarbeidet ble vanskelig og svært risikabel, eller farlig. Videre var det stor usikkerhet om hvordan tømmeret ville tåle et så stort fall ned i et relativt trangt elveparti.

	~~utbyggerne~~ foreslo da det som skulle vise seg å bli løsningen, men som ~~tømmernæringe~~ var svært ~~sketisk~~ til. Løsningen ble anket opp i rettsystemet, og under disse prosessene satte utbyggerne igang arbeidet med denne løsningen, og fra 1924 måtte tømmernæringen ta denne løsningen i bruk og føre tømmeren igjennom dette anlegget.		Utbyggerne foreslo da det som skulle vise seg å bli løsningen, men som tømmernæringen var svært skeptisk til. Løsningen ble anket opp i rettsystemet, og under disse prosessene satte utbyggerne igang arbeidet med denne løsningen, og fra 1924 måtte tømmernæringen ta denne løsningen i bruk og føre tømmeren igjennom dette anlegget.

	Det viste seg at dette ~~fungeerte~~ greit, i betyningen av at ~~tømmeren~~ kom vel ned på ~~nessidenav~~ kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få ~~tømmeren~~ inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. ~~dette~~ utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva ~~måtte økes~~ fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.		Det viste seg at dette fungerte greit, i betyningen av at tømmeret kom vel ned på nedsiden av kraftanlegget. Men det var ganske arbeidskrevende og dermed en dyr løsning. For å få tømmeret inn i anlegget uten opphopning ved inntaket, måtte Fredrikstad tømmerdirektion bemanne anlegget med et arbeidslag for 15 mann, fordelt på tre skift. Dette utgjorde en økning av arbeidsinnsatsen i tømmerfløtinga i denne delen av elva fra gjennomsnittlig 8 800 til rundt 12 000 arbeidstimer i sesongene.

			Problemet var at det ikke var nok vann til å skape et sug inn mot inntaket. Vannet var for verdifullt for kraftselskapet og trengte mest mulig av dette til turbinene. På dette tidpunktet kom [[Høyesterett]] med sin avgjørelse, hvor utbyggerne bøe pålagt å betale Fredrikstad Tømmerdirektion kr 150 000, et meget høyt beløp i sin samtid, slik at de selv kunne stå for de endringene de ønsket. Men de fikk også vedlikeholdsansvaret for dette anlegget.

			Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.

	<!-- Fredrikstad Tømmerdirektion investerte i et par pumpeaggregater – digre propeller som skulle drive tømmeret innover i lensa mot inntaket til renna – for å krympe behovet for manuell innsats noe. Men helst ville de ha utvidet tømmerrenna og tilført den mer vann, slik at det oppsto et drag i kraftverksdammen som trakk tømmeret mot inntaket. Men vannet var verdifullt for kraftselskapet. På dette tidspunktet hadde skjønnssaken nådd høyesterett. Denne øverste rettsinstansen fastslo at Mørkfoss-Solbergfossanlegget skulle utbetale 150 000 kroner – på dette tidspunktet et svært høyt beløp – til Fredrikstad Tømmerdirektion, slik at fløtingsorganisasjonen sjøl kunne finansiere de forbedringene de ønsket å gjøre ved renneanlegget. Men for ettertida skulle vedlikeholdsansvaret ligge hos Tømmerdirektionen. Høyesterett satte også ei grense for hvor mye vann som skulle kunne slippes gjennom tømmerrenna – maksimum 15 kubikkmeter i sekundet. Videre ble kraftselskapet forpliktet til å levere gratis elektrisk strøm til Tømmerdirektionens virksomhet ved renna i driftsperioden, som kunne strekke seg fra april til november. Dette kom vel med, ettersom påstikkinga fra inntakslensa pågikk døgnkontinuerlig, og følgelig var avhengig av kraftig belysning. Dermed var premissene for fløtinga forbi kraftverket ved Solbergfossen endelig lagt.
	~~-->~~
	== Opphør ==		== Opphør ==
	I 1984, 60 år etter at tømmerrenna ved Solbergfoss ble tatt i bruk, meldte [[Borregaard]] at de ville slutte å bruke Glomma som transportåre for tømmer. Etter avviklinga av fløtingsaktiviteten måtte Glomma fellesfløtingsforening rydde opp etter virksomheten i vassdraget. Foreningen meldte i 1986: «Fløtingsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeide mellom interessentene. De øvrige forbifløtingsanlegg er kraftverkenes eiendom.»		I 1984, 60 år etter at tømmerrenna ved Solbergfoss ble tatt i bruk, meldte [[Borregaard]] at de ville slutte å bruke Glomma som transportåre for tømmer. Etter avviklinga av fløtingsaktiviteten måtte Glomma fellesfløtingsforening rydde opp etter virksomheten i vassdraget. Foreningen meldte i 1986: «Fløtingsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeide mellom interessentene. De øvrige forbifløtingsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

PaulVIF på 5. jan. 2024 kl. 18:04

2024-01-05T18:04:27Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg|[[Solbergfoss kraftverk]]sett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
+{{thumb|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg|[[Solbergfoss kraftverk]] sett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
-'''[[Solbergfoss tømmertunnel]]'''
+'''[[Solbergfoss tømmertunnel]]''' var en 700 meter lang tunnel forbi [[Solbergfoss kraftverk]] i [[Glomma]], på den daværende kommunegrensa mellom [[Spydeberg kommune|Spydeberg]] og [[Askim kommune|Askim]] kommuner, i dag i [[Indre Østfold kommune]]. Tunnellen ble anlagt i 1924 og gikk gjennom fjellet på vestsiden av elva og fossen, på Spydebergsiden, mens selve kraftstasjonen og annen infrastruktur lå på østsiden, i Askim. Tunnelen ble bygget, etter strid og rettslige prosesser, for å skåne tømmeret under fløting i Glomma etter at kraftutbyggingen hadde demmet opp elva og skapt det over 20 meter høye fossefallet ved dammen til kraftverket.
 <gallery widths="250" heights="250">
 Fil:Solbergfoss tømmertunnel inntak.jpg|Inntaket til tømmertunnelen, sett fra flåtegangen som utgjorde den østre lensearmen.{{byline|[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1924}}

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg|Solbergfoss kraftverksett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.|Ole-Thorstein Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum|1985}} '''Solb…

2024-01-05T16:53:25Z

Ny side: {{thumb|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg|Solbergfoss kraftverksett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.|Ole-Thorstein Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum|1985}} '''Solb…

Ny side

{{thumb|Solbergfoss kraftverk flyfoto.jpg|[[Solbergfoss kraftverk]]sett nordover (oppstrøms). Til venstre (vest), på Spydebergsiden, er damfestet og tømmerlenser med tømmer inn mot tømmertunnelen. På østbredden til høyre, Askimsiden, legger selve kraftstasjonen og annen infrastruktur. Solbergfoss II fra 1985 er under bygging ved den lille bukta rett til høyre ved damfestet på Askimsiden.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
'''[[Solbergfoss tømmertunnel]]'''

<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Solbergfoss tømmertunnel inntak.jpg|Inntaket til tømmertunnelen, sett fra flåtegangen som utgjorde den østre lensearmen.{{byline|[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1924}}
Fil:Solbergfoss tømmertunnel inntak2.jpg|Innløpet, sett fra flåtegangen som utgjorde den vestre påstikkingslensa. Kraftstasjonsbygningen i bakgrunnen.{{byline|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
Fil:Solbergfoss tømmerrenne utløp.jpg|Utløpet av tmmerrenna forbi fossen.{{byline|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Anno museum|Anno]] [[Norsk Skogmuseum]]|1985}}
</gallery>

== Kilder ==
* [https://digitaltmuseum.no/011012984181/innlopet-til-tommertunnelen-ved-solbergfoss-kraftstasjon-i-nedre-glomma Om tømmertunnelen], [[Digitalt museum]]
* [https://digitaltmuseum.no/021015892215/inntakspartiet-til-tommerrenna-som-skulle-fore-flotingsvirke-forbi-kraftverksdammen Om bakgrunnen og tømmerrenna forbi anlegget], [[Digitalt museum]]

{{Artikkelkoord|59.64017|N|11.15491|Ø}}
[[Kategori:Tømmerfløyting]]
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Tunneler]]
[[Kategori:Solbergfoss kraftverk]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Spydeberg]]
[[Kategori:Etableringer i 1924]]
[[Kategori:Opphør i 1985]]
{{bm}}