Soldathjemmet på Setermoen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. feb. 2024 kl. 10:22

2024-02-20T10:22:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 10:22
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Bardu kommune]]		[[Kategori:Bardu kommune]]
	[[Kategori:Setermoen]]		[[Kategori:Setermoen]]
	[[Kategori:~~Soldater~~]]		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-02-15T22:12:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 22:12
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* En uartighet */

2022-11-23T15:50:22Z

En uartighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2022 kl. 15:50
Linje 46:		Linje 46:

	== En uartighet ==		== En uartighet ==
	Biskop [[Gustav Johan Fredrik Dietrichson]] fikk æren av å stå for den offisielle åpning av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912. Dette vet vi fra to epistler vi har sakset fra avisa Haalogaland for henholdsvis 23. mai og 18. juli [[1914]]. Her får vi først vite at blikkenslager i [[Tromsø]], [[Johan Fredrik Lappalainen]] «æresfornærmet» biskopen ved offentlig å uttale at biskopen under åpninga av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912 «lyste velsignelse over fylla blandt officererne». Under etterforskningen var ~~Klassekampens~~ redaksjonssekretær [[Kristoffer Åmot\|Aamodt]] og stortingsmann [[Ole Martin Gausdal\|Gausdal]] avhørt som vitner. For denne uttalelsen ble Lappalainen idømt 21 dagers fengsel, samtidig som uttalelsene ble «mortificeret».		Biskop [[Gustav Johan Fredrik Dietrichson]] fikk æren av å stå for den offisielle åpning av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912. Dette vet vi fra to epistler vi har sakset fra avisa Haalogaland for henholdsvis 23. mai og 18. juli [[1914]]. Her får vi først vite at blikkenslager i [[Tromsø]], [[Johan Fredrik Lappalainen]] «æresfornærmet» biskopen ved offentlig å uttale at biskopen under åpninga av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912 «lyste velsignelse over fylla blandt officererne». Under etterforskningen var [[Klassekampen]]s redaksjonssekretær [[Kristoffer Åmot\|Aamodt]] og stortingsmann [[Ole Martin Gausdal\|Gausdal]] avhørt som vitner. For denne uttalelsen ble Lappalainen idømt 21 dagers fengsel, samtidig som uttalelsene ble «mortificeret».

	== Nytt soldathjem ==		== Nytt soldathjem ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2019-03-10T10:44:14Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg\|Det første soldathjemmet på Setermoen.\|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / Midt-Troms Museum}}		{{thumb\|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg\|Det første soldathjemmet på Setermoen.\|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / [[Midt-Troms Museum]]}}
			{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten 1897 kom en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John H. Gyldenaas.]] / [[Sør-Troms museum]]}}
	[[Soldathjemmet på Setermoen\|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]].		[[Soldathjemmet på Setermoen\|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-02-22T10:17:57Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 10:17
Linje 36:		Linje 36:
	Det var altså Norges Kristelige Ungdomsforbund som løftet fram ideen om å gi Setermoen et «Soldaterhjem». Allerede i 1898 begynte man å benytte Setermoen som øvingsområde. Etter som tida gikk og øvelsene ble utvidet økte også behovet for velferdstiltak for rekruttene.		Det var altså Norges Kristelige Ungdomsforbund som løftet fram ideen om å gi Setermoen et «Soldaterhjem». Allerede i 1898 begynte man å benytte Setermoen som øvingsområde. Etter som tida gikk og øvelsene ble utvidet økte også behovet for velferdstiltak for rekruttene.
	Selv om vi ikke har funnet hvor mye det omtalte markedet innbragte, får vi en forestilling om det gjennom den lange trekningslista og den «takksigelse» som komiteformann Møller ga til beste i Harstad Tidende 17. mars 1910: At resultatet ble «særdeles tilfredsstillende» skyldtes ikke minst «den elskværdige imøtekommenhet, hvormed komiteens anmodning om gaver blev møtt, og de assisterendes utrættelige arbeide.» Men allerede i [[1909]] bevilget [[Ibestad Sparebank]] 50 kroner til formålet. Det fant vi i Harstad Tidende for 7. februar 1910 – i bankens «Uddrag av Regnskab for Aaret 1909». Det er og funnet prov på at [[Trondenes Sparebank]] bevilget 100 kroner til foretaket.		Selv om vi ikke har funnet hvor mye det omtalte markedet innbragte, får vi en forestilling om det gjennom den lange trekningslista og den «takksigelse» som komiteformann Møller ga til beste i Harstad Tidende 17. mars 1910: At resultatet ble «særdeles tilfredsstillende» skyldtes ikke minst «den elskværdige imøtekommenhet, hvormed komiteens anmodning om gaver blev møtt, og de assisterendes utrættelige arbeide.» Men allerede i [[1909]] bevilget [[Ibestad Sparebank]] 50 kroner til formålet. Det fant vi i Harstad Tidende for 7. februar 1910 – i bankens «Uddrag av Regnskab for Aaret 1909». Det er og funnet prov på at [[Trondenes Sparebank]] bevilget 100 kroner til foretaket.
			{{thumb\|Tefat.jpeg\|Det finnes fortsatt enkelte gjenstander fra soldathjemmet av 1912\|Kristian Moldenæs - ansvarlig Troms Forsvarsmuseum.}}
	== Mer penger ==		== Mer penger ==
	8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann\|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps\|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett.		8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann\|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps\|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-02-22T09:59:09Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 09:59
Linje 39:		Linje 39:
	== Mer penger ==		== Mer penger ==
	8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann\|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps\|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett.		8. mai [[1911]] finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør [[Tøger Hagemann\|Hagemann]] blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i [[Balsfjord]], Jørgen Thronsen født i [[Kristiania]] 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr [[2018]] tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai [[1913]] meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i [[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|gymnastiklokalet]]» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. [[Hærens musikkorps\|Brigademusikken]] stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett.
			{{thumb\|Halvdan Riiser.jpg\|Halvdan Riiser var en av soldathjemmets første ledere.\|Lange, Albert J. (red): ''Norges gejstlighet i 1914'', A.M. Hanches forlag, Christiania 1915}}
	== Forsvarsvilje og -uvilje ==		== Forsvarsvilje og -uvilje ==
	Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland\|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet.		Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland\|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-02-21T16:44:12Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 16:44
Linje 28:		Linje 28:
	*Til kamp for alt det gode, skjønne, sande,		*Til kamp for alt det gode, skjønne, sande,
	*For Gud for hjemmet og for fædrelandet!		*For Gud for hjemmet og for fædrelandet!
			{{thumb\|Prolog til Soldaterhjemmet.jpg\|Fra Harstad Tidende 12. mars 1910.}}
	I trekningslisten fra markedet ser vi at den samlet støtte fra svært mange av byens næringsdrivende, men også andre som ville støtte tiltaket. Blant annet ble det loddet ut en årgang av avisene [[Haalogaland]], og Harstad Tidende, en kasse kondensert melk, et lass kull fra [[Kristian Holst\|Kr. Holst]], en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Vesterålens Dampskibsselskap\|Vesterålske]], et par barnekomager, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap\|Nordenfjeldske]], et oljehyre, fire flakonger eau de cologne, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Bergenske Dampskibsselskap\|Bergenske]], tre kasser sigarer, såling av et par herrestøvler, søm av en kåpe hos [[Hansine Kanstad\|frk. Kanstad]], en rokk, 12 fotografier hos fotograf [[Halfdan Holm\|Holm]], to lass kull fra [[Bertheus J. Nilsen\|B. J. Nilsen]], en kjøretur Harstad-Trondenes med [[Edvin Thorbergsen\|Thorbergsen]], et par ski, 50 måseegg og 10 timers rørlegging av [[Jonas Sæbøe\|Sæbøe]] – i tillegg til sofaputer, servietter og mye annet. Kakelotteriet mandag 14. mars ble vunnet av [[Signy Kaarbø]].		I trekningslisten fra markedet ser vi at den samlet støtte fra svært mange av byens næringsdrivende, men også andre som ville støtte tiltaket. Blant annet ble det loddet ut en årgang av avisene [[Haalogaland]], og Harstad Tidende, en kasse kondensert melk, et lass kull fra [[Kristian Holst\|Kr. Holst]], en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Vesterålens Dampskibsselskap\|Vesterålske]], et par barnekomager, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap\|Nordenfjeldske]], et oljehyre, fire flakonger eau de cologne, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med [[Det Bergenske Dampskibsselskap\|Bergenske]], tre kasser sigarer, såling av et par herrestøvler, søm av en kåpe hos [[Hansine Kanstad\|frk. Kanstad]], en rokk, 12 fotografier hos fotograf [[Halfdan Holm\|Holm]], to lass kull fra [[Bertheus J. Nilsen\|B. J. Nilsen]], en kjøretur Harstad-Trondenes med [[Edvin Thorbergsen\|Thorbergsen]], et par ski, 50 måseegg og 10 timers rørlegging av [[Jonas Sæbøe\|Sæbøe]] – i tillegg til sofaputer, servietter og mye annet. Kakelotteriet mandag 14. mars ble vunnet av [[Signy Kaarbø]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Forsvarsvilje og -uvilje */

2019-02-21T14:20:36Z

Forsvarsvilje og -uvilje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 14:20
Linje 42:		Linje 42:
	== Forsvarsvilje og -uvilje ==		== Forsvarsvilje og -uvilje ==
	Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland\|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet.		Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland\|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet.
	Dette var imidlertid ei brytningstid, med uro i arbeidslivet og ideologisk pregede kamper som dels hadde utspring i det som seinere ble [[Sovjetunionen]]. Enkelte av soldatene som møtte til eksersis på Setermoen var også under innflytelse av skriveriene i [[Arbeiderpartiet]]s ungdomsorganisasjon; [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] og dets organ [[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]] med sin profilerte redaktør [[Eugéne Olaussen]]. 11. juli 1911 meldte Harstad Tidende at det gikk rykter om «spektaktler og mudder blant rekrutterne paa Sætermoen». En del «forsvarsfiendtlig skrift» var konfiskert og en soldat fra [[Lyngen]] bataljon hadde oppfordret til streik i leiren og på soldathjemmet. Han ble straks pågrepet. Regimentsjefen fikk ordre om å reise til Setermoen, alle permisjoner inndratt og det ble opptatt forhør som samlet ga det resultat at mandag 8. juli var ro og orden opprettet, Lyngensoldaten fengslet og de to som hadde spredt Klassekampen var også tatt hand om og begjært fengslet. Det var generalmajor [[David Vogt]], sjef for [[6. Divisjon\|brigaden]], som meldte dette til avisa.		Dette var imidlertid ei brytningstid, med uro i arbeidslivet og ideologisk pregede kamper som dels hadde utspring i det som seinere ble [[Sovjetunionen]]. Enkelte av soldatene som møtte til eksersis på Setermoen var også under innflytelse av skriveriene i [[Arbeiderpartiet]]s ungdomsorganisasjon; [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] og dets organ [[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]] med sin profilerte redaktør [[Eugéne Olaussen]]. 11. juli 1911 meldte Harstad Tidende at det gikk rykter om «spektaktler og mudder blant rekrutterne paa Sætermoen». En del «forsvarsfiendtlig skrift» var konfiskert og en soldat fra [[Lyngen]] bataljon hadde oppfordret til streik i leiren og på soldathjemmet. Han ble straks pågrepet. Regimentsjefen fikk ordre om å reise til Setermoen, alle permisjoner inndratt og det ble opptatt forhør som samlet ga det resultat at mandag 8. juli var ro og orden opprettet, Lyngensoldaten fengslet og de to som hadde spredt Klassekampen var også tatt hand om og begjært fengslet. Det var generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sjef for [[6. Divisjon\|brigaden]], som meldte dette til avisa.

	== En uartighet ==		== En uartighet ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn fotografi

2019-02-21T14:15:22Z

Satt inn fotografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 14:15
Linje 3:		Linje 3:

	Store deler av landsdelens kvinner og menn stilte seg bak tiltaket som ble initiert av [[Norges Kristelige Ungdomsforbund]], som langt seinere ble til [[KFUM]].		Store deler av landsdelens kvinner og menn stilte seg bak tiltaket som ble initiert av [[Norges Kristelige Ungdomsforbund]], som langt seinere ble til [[KFUM]].
			{{thumb\|Soldaterhjemmet paa Sætermoen ved indvielsen 1912.png\|Ved innvielsen av det første soldathjemmet på Setermoen.\|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / Midt-Troms Museum}}
	== Soldathjem på Setermoen ==		== Soldathjem på Setermoen ==
	Det har vært vanskelig å finne kilder til soldathjemmet på Setermoen. Fra Egil Grandhagen fikk vi vite at han drev soldathjemmet «Soltun» fra 1973 til 1976. Det ble opprettet av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] på Setermoen i [[1971]], og var per 2019 fortsatt i drift. Fra [[Midt-Troms Museum]] har vi lykkes å få fotografier fra det første soldathjemmet på Setermoen. På ett av dem framgår det at det ble innviet i 1912.		Det har vært vanskelig å finne kilder til soldathjemmet på Setermoen. Fra Egil Grandhagen fikk vi vite at han drev soldathjemmet «Soltun» fra 1973 til 1976. Det ble opprettet av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] på Setermoen i [[1971]], og var per 2019 fortsatt i drift. Fra [[Midt-Troms Museum]] har vi lykkes å få fotografier fra det første soldathjemmet på Setermoen. På ett av dem framgår det at det ble innviet i 1912.

Gunnar E. Kristiansen: /* Forsvarsvilje og -uvilje */

2019-02-21T13:55:01Z

Forsvarsvilje og -uvilje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 13:55
Linje 42:		Linje 42:
	== Forsvarsvilje og -uvilje ==		== Forsvarsvilje og -uvilje ==
	Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland\|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet.		Vi ser at iveren for å få et soldathjem på [[Troms Innland\|Innlandet]] må ha hatt rot i hendingene rundt [[1905]]. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet.
	Dette var imidlertid ei brytningstid, med uro i arbeidslivet og ideologisk pregede kamper som dels hadde utspring i det som seinere ble [[Sovjetunionen]]. Enkelte av soldatene som møtte til eksersis på Setermoen var også under innflytelse av skriveriene i [[Arbeiderpartiet]]s ungdomsorganisasjon; [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] og dets organ [[Klassekampen]] med sin profilerte redaktør [[Eugéne Olaussen]]. 11. juli 1911 meldte Harstad Tidende at det gikk rykter om «spektaktler og mudder blant rekrutterne paa Sætermoen». En del «forsvarsfiendtlig skrift» var konfiskert og en soldat fra [[Lyngen]] bataljon hadde oppfordret til streik i leiren og på soldathjemmet. Han ble straks pågrepet. Regimentsjefen fikk ordre om å reise til Setermoen, alle permisjoner inndratt og det ble opptatt forhør som samlet ga det resultat at mandag 8. juli var ro og orden opprettet, Lyngensoldaten fengslet og de to som hadde spredt Klassekampen var også tatt hand om og begjært fengslet. Det var generalmajor [[David Vogt]], sjef for [[6. Divisjon\|brigaden]], som meldte dette til avisa.		Dette var imidlertid ei brytningstid, med uro i arbeidslivet og ideologisk pregede kamper som dels hadde utspring i det som seinere ble [[Sovjetunionen]]. Enkelte av soldatene som møtte til eksersis på Setermoen var også under innflytelse av skriveriene i [[Arbeiderpartiet]]s ungdomsorganisasjon; [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] og dets organ [[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]] med sin profilerte redaktør [[Eugéne Olaussen]]. 11. juli 1911 meldte Harstad Tidende at det gikk rykter om «spektaktler og mudder blant rekrutterne paa Sætermoen». En del «forsvarsfiendtlig skrift» var konfiskert og en soldat fra [[Lyngen]] bataljon hadde oppfordret til streik i leiren og på soldathjemmet. Han ble straks pågrepet. Regimentsjefen fikk ordre om å reise til Setermoen, alle permisjoner inndratt og det ble opptatt forhør som samlet ga det resultat at mandag 8. juli var ro og orden opprettet, Lyngensoldaten fengslet og de to som hadde spredt Klassekampen var også tatt hand om og begjært fengslet. Det var generalmajor [[David Vogt]], sjef for [[6. Divisjon\|brigaden]], som meldte dette til avisa.

	== En uartighet ==		== En uartighet ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg\|Det første soldathjemmet på Setermoen.\|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / Midt-Troms Museum}}		{{thumb\|Soldaterhjemmet paa Sætermoen.jpg\|Det første soldathjemmet på Setermoen.\|[[Daniel Sakarias Abelsen]] / [[Midt-Troms Museum]]}}
			{{thumb\|Militær avd. 1898.jpg\|Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten 1897 kom en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.\|[[John H. Gyldenaas.]] / [[Sør-Troms museum]]}}
	[[Soldathjemmet på Setermoen\|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]].		[[Soldathjemmet på Setermoen\|Setermoens første soldathjem]] ble etablert sommeren [[1912]].