Sophie Amalie Neumann (1861–1918) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:14Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 11:		Linje 11:
	Etter farens død flyttet hun sammen med moren til Kristiania, i 1900 bodde de i [[Neuberggata]] 2 sammen med broren Vilhelm og i 1910 sammen med moren og broren Ulrik i Neuberggata 4. Hun er begge ganger oppført med yrke «husgjerning».		Etter farens død flyttet hun sammen med moren til Kristiania, i 1900 bodde de i [[Neuberggata]] 2 sammen med broren Vilhelm og i 1910 sammen med moren og broren Ulrik i Neuberggata 4. Hun er begge ganger oppført med yrke «husgjerning».

	I en kort notis ved hennes død i 1918 kalles hun «husbestyrerinne».<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1918.01.10''~~. 19180110~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19180110_29_4_1}}. s. 8</ref> I dødsannonsen omtales hun som «vor kjære søster» og «datter av prost U. Neumann», den er undertegnet av hennes eldste bror Julius Begtrup Neumann som ''J.B.Neumann, på egne og brødres vegne.''<ref>''Morgenbladet 1918.01.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180110_100_17_2}}. s. 5</ref>		I en kort notis ved hennes død i 1918 kalles hun «husbestyrerinne».<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1918.01.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19180110_29_4_1}}. s. 8</ref> I dødsannonsen omtales hun som «vor kjære søster» og «datter av prost U. Neumann», den er undertegnet av hennes eldste bror Julius Begtrup Neumann som ''J.B.Neumann, på egne og brødres vegne.''<ref>''Morgenbladet 1918.01.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180110_100_17_2}}. s. 5</ref>

	I 1998 ble det funnet forskjellige papirer etter hennes familie på kvisten av prestegården på Melhus. Det var først og fremst korrespodanse mellom faren Ulrik og hans bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job Arveschoug Neumann]], men også en tegning av inngangspartiet av prestegårdslåna. Da saken ble omtalt i avisa ''Gaula'' i 2013 heter det at det var Sophies kusine, Jobs datter med samme navn, som hadde laget tegningen, men senere i artikkelen henvises det åpenbart til Ulriks datter.<ref>''Gaula 2013.09.04''~~. 20130904~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gaula_null_null_20130904_13_32_1}}. s. 9</ref>		I 1998 ble det funnet forskjellige papirer etter hennes familie på kvisten av prestegården på Melhus. Det var først og fremst korrespodanse mellom faren Ulrik og hans bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job Arveschoug Neumann]], men også en tegning av inngangspartiet av prestegårdslåna. Da saken ble omtalt i avisa ''Gaula'' i 2013 heter det at det var Sophies kusine, Jobs datter med samme navn, som hadde laget tegningen, men senere i artikkelen henvises det åpenbart til Ulriks datter.<ref>''Gaula 2013.09.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gaula_null_null_20130904_13_32_1}}. s. 9</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2712845 av Finnrind 6. november 2025 19:14:43

2026-02-25T08:51:11Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2712845 av Finnrind 6. november 2025 19:14:43

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:51
Linje 11:		Linje 11:
	Etter farens død flyttet hun sammen med moren til Kristiania, i 1900 bodde de i [[Neuberggata]] 2 sammen med broren Vilhelm og i 1910 sammen med moren og broren Ulrik i Neuberggata 4. Hun er begge ganger oppført med yrke «husgjerning».		Etter farens død flyttet hun sammen med moren til Kristiania, i 1900 bodde de i [[Neuberggata]] 2 sammen med broren Vilhelm og i 1910 sammen med moren og broren Ulrik i Neuberggata 4. Hun er begge ganger oppført med yrke «husgjerning».

	I en kort notis ved hennes død i 1918 kalles hun «husbestyrerinne».<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1918., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19180110_29_4_1}}. s. 8</ref> I dødsannonsen omtales hun som «vor kjære søster» og «datter av prost U. Neumann», den er undertegnet av hennes eldste bror Julius Begtrup Neumann som ''J.B.Neumann, på egne og brødres vegne.''<ref>''Morgenbladet 1918.01.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180110_100_17_2}}. s. 5</ref>		I en kort notis ved hennes død i 1918 kalles hun «husbestyrerinne».<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1918.01.10''. 19180110. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19180110_29_4_1}}. s. 8</ref> I dødsannonsen omtales hun som «vor kjære søster» og «datter av prost U. Neumann», den er undertegnet av hennes eldste bror Julius Begtrup Neumann som ''J.B.Neumann, på egne og brødres vegne.''<ref>''Morgenbladet 1918.01.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180110_100_17_2}}. s. 5</ref>

	I 1998 ble det funnet forskjellige papirer etter hennes familie på kvisten av prestegården på Melhus. Det var først og fremst korrespodanse mellom faren Ulrik og hans bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job Arveschoug Neumann]], men også en tegning av inngangspartiet av prestegårdslåna. Da saken ble omtalt i avisa ''Gaula'' i 2013 heter det at det var Sophies kusine, Jobs datter med samme navn, som hadde laget tegningen, men senere i artikkelen henvises det åpenbart til Ulriks datter.<ref>''Gaula 2013., 09.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gaula_null_null_20130904_13_32_1}}. s. 9</ref>		I 1998 ble det funnet forskjellige papirer etter hennes familie på kvisten av prestegården på Melhus. Det var først og fremst korrespodanse mellom faren Ulrik og hans bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job Arveschoug Neumann]], men også en tegning av inngangspartiet av prestegårdslåna. Da saken ble omtalt i avisa ''Gaula'' i 2013 heter det at det var Sophies kusine, Jobs datter med samme navn, som hadde laget tegningen, men senere i artikkelen henvises det åpenbart til Ulriks datter.<ref>''Gaula 2013.09.04''. 20130904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gaula_null_null_20130904_13_32_1}}. s. 9</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:45:16Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:45
Linje 11:		Linje 11:
	Etter farens død flyttet hun sammen med moren til Kristiania, i 1900 bodde de i [[Neuberggata]] 2 sammen med broren Vilhelm og i 1910 sammen med moren og broren Ulrik i Neuberggata 4. Hun er begge ganger oppført med yrke «husgjerning».		Etter farens død flyttet hun sammen med moren til Kristiania, i 1900 bodde de i [[Neuberggata]] 2 sammen med broren Vilhelm og i 1910 sammen med moren og broren Ulrik i Neuberggata 4. Hun er begge ganger oppført med yrke «husgjerning».

	I en kort notis ved hennes død i 1918 kalles hun «husbestyrerinne».<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1918.01.~~10''. 19180110.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19180110_29_4_1}}. s. 8</ref> I dødsannonsen omtales hun som «vor kjære søster» og «datter av prost U. Neumann», den er undertegnet av hennes eldste bror Julius Begtrup Neumann som ''J.B.Neumann, på egne og brødres vegne.''<ref>''Morgenbladet 1918.01.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180110_100_17_2}}. s. 5</ref>		I en kort notis ved hennes død i 1918 kalles hun «husbestyrerinne».<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1918., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19180110_29_4_1}}. s. 8</ref> I dødsannonsen omtales hun som «vor kjære søster» og «datter av prost U. Neumann», den er undertegnet av hennes eldste bror Julius Begtrup Neumann som ''J.B.Neumann, på egne og brødres vegne.''<ref>''Morgenbladet 1918.01.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180110_100_17_2}}. s. 5</ref>

	I 1998 ble det funnet forskjellige papirer etter hennes familie på kvisten av prestegården på Melhus. Det var først og fremst korrespodanse mellom faren Ulrik og hans bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job Arveschoug Neumann]], men også en tegning av inngangspartiet av prestegårdslåna. Da saken ble omtalt i avisa ''Gaula'' i 2013 heter det at det var Sophies kusine, Jobs datter med samme navn, som hadde laget tegningen, men senere i artikkelen henvises det åpenbart til Ulriks datter.<ref>''Gaula 2013.09.~~04''. 20130904.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gaula_null_null_20130904_13_32_1}}. s. 9</ref>		I 1998 ble det funnet forskjellige papirer etter hennes familie på kvisten av prestegården på Melhus. Det var først og fremst korrespodanse mellom faren Ulrik og hans bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job Arveschoug Neumann]], men også en tegning av inngangspartiet av prestegårdslåna. Da saken ble omtalt i avisa ''Gaula'' i 2013 heter det at det var Sophies kusine, Jobs datter med samme navn, som hadde laget tegningen, men senere i artikkelen henvises det åpenbart til Ulriks datter.<ref>''Gaula 2013., 09.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gaula_null_null_20130904_13_32_1}}. s. 9</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind på 6. nov. 2025 kl. 19:14

2025-11-06T19:14:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 19:14
Linje 21:		Linje 21:

	* {{Hbr1-1\|pd00000019994317\|Sophie Amalie Neumann}}		* {{Hbr1-1\|pd00000019994317\|Sophie Amalie Neumann}}
			{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1\|7=1}}

			{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Husholdersker]]
			[[Kategori:Fødsler i 1861]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
			[[Kategori:Haugesund kommune]]
			[[Kategori:Skånevik]]
			[[Kategori:Etne kommune]]
			[[Kategori:Skjerstad]]
			[[Kategori:Bodø kommune]]
			[[Kategori:Melhus kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Neumann, Sophie Amalie}}

Finnrind: Ny side: {{Thumb|Neumann Sophie dødsannonse.jpg|Dødsannonsen fra Morgenbladet 10. januar 1918}} '''Sophie Amalie Neumann''' (født 27. april 1861 i Haugesund, død 6. januar 1918 i Kristiania) var prestedatter og husbestyrerinne. Hun var datter av Anne Elisabeth, f. Begtrup, og Ulrik Fredrik Neumann. Hun hadde mange søsken, men mange av dem d…

2025-11-06T19:12:12Z

Ny side: {{Thumb|Neumann Sophie dødsannonse.jpg|Dødsannonsen fra Morgenbladet 10. januar 1918}} '''Sophie Amalie Neumann''' (født 27. april 1861 i Haugesund, død 6. januar 1918 i Kristiania) var prestedatter og husbestyrerinne. Hun var datter av Anne Elisabeth, f. Begtrup, og Ulrik Fredrik Neumann. Hun hadde mange søsken, men mange av dem d…

Ny side

{{Thumb|Neumann Sophie dødsannonse.jpg|Dødsannonsen fra Morgenbladet 10. januar 1918}}

'''[[Sophie Amalie Neumann (1861–1918)|Sophie Amalie Neumann]]''' (født [[27. april]] [[1861]] i [[Haugesund]], død [[6. januar]] [[1918]] i [[Kristiania]]) var prestedatter og husbestyrerinne.

Hun var datter av [[Anne Elisabeth Neumann (1834–1911)|Anne Elisabeth]], f. Begtrup, og [[Ulrik Fredrik Neumann (1831–1894)|Ulrik Fredrik Neumann]]. Hun hadde mange søsken, men mange av dem døde som småbarn. Seks brødre vokste opp.

Faren var teolog og kateket i Haugesund da hun ble født. Ettersom faren fikk forskjellige soknepreststillinger bodde hun flere steder sammen med familien, fra 1868 til 1873 i [[Skånevik]], 1873 til 1882 i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]] og 1882 til 1894 da faren døde i [[Melhus kommune|Melhus]].

Hun forble ugift og barnløs, og bodde sammen med familien hele sitt liv. I 1875 var hun imidlertid som 14-åring logerende hos sokneprest [[August Thorvald Deinboll (1810–1900)|August Thorvald Deinboll]] i [[Strømsø]] i [[Drammen]],<ref>{{Folketelling|pf01052110015346|Sophie Amalie Neumann|1875|Drammen kjøpstad}}</ref> det er mulig hun gikk på skole der.

Etter farens død flyttet hun sammen med moren til Kristiania, i 1900 bodde de i [[Neuberggata]] 2 sammen med broren Vilhelm og i 1910 sammen med moren og broren Ulrik i Neuberggata 4. Hun er begge ganger oppført med yrke «husgjerning».

I en kort notis ved hennes død i 1918 kalles hun «husbestyrerinne».<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1918.01.10''. 19180110. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19180110_29_4_1}}. s. 8</ref> I dødsannonsen omtales hun som «vor kjære søster» og «datter av prost U. Neumann», den er undertegnet av hennes eldste bror Julius Begtrup Neumann som ''J.B.Neumann, på egne og brødres vegne.''<ref>''Morgenbladet 1918.01.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19180110_100_17_2}}. s. 5</ref>

I 1998 ble det funnet forskjellige papirer etter hennes familie på kvisten av prestegården på Melhus. Det var først og fremst korrespodanse mellom faren Ulrik og hans bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)|Job Arveschoug Neumann]], men også en tegning av inngangspartiet av prestegårdslåna. Da saken ble omtalt i avisa ''Gaula'' i 2013 heter det at det var Sophies kusine, Jobs datter med samme navn, som hadde laget tegningen, men senere i artikkelen henvises det åpenbart til Ulriks datter.<ref>''Gaula 2013.09.04''. 20130904. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gaula_null_null_20130904_13_32_1}}. s. 9</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* {{Hbr1-1|pd00000019994317|Sophie Amalie Neumann}}