Sophie Kirsebom Frølich - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Familie og bosteder */

2024-07-03T12:25:51Z

Familie og bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:25
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.		Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

	Den eldste søsteren, [[Natalia Frølich (1867–1955)\|Natalia]] (1867–1954) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. [[Astrid Frølich (1870–1931)\|Astrid]] (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. [[Sigrid Bjercke (1873–1964)\|Sigrid]] (1873–1964) ble gårdkone, fruktdyrker og aktiv i [[Norges Bygdekvinnelag\|Bondekvinnelaget]]. Og Thorbjørn Harald (1875–1963) utvandret til California, men kom etter tretti år tilbake til Norge .		Den eldste søsteren, [[Natalia Frølich (1867–1955)\|Natalia]] (1867–1954) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. [[Astrid Frølich (1870–1931)\|Astrid]] (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. [[Sigrid Bjercke (1873–1964)\|Sigrid]] (1873–1964) ble gårdkone, fruktdyrker og aktiv i [[Norges Bygdekvinnelag\|Bondekvinnelaget]]. Og [[Thorbjørn Harald Frølich (1875–1963)\|Thorbjørn Harald]] (1875–1963) utvandret til California, men kom etter tretti år tilbake til Norge .

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.

Marianne Wiig: /* Familie og bosteder */ lenke

2024-07-03T12:25:26Z

Familie og bosteder: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:25
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.		Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

	Den eldste søsteren, [[Natalia Frølich (1867–1955)\|Natalia]] (~~1867–1955~~) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. [[Astrid Frølich (1870–1931)\|Astrid]] (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. [[Sigrid Bjercke (1873–1964)\|Sigrid]] (1873–1964) ble gårdkone, fruktdyrker og aktiv i [[Norges Bygdekvinnelag\|Bondekvinnelaget]]. Og Thorbjørn Harald (~~f. 1875~~) utvandret til California, men kom etter tretti år tilbake til Norge .		Den eldste søsteren, [[Natalia Frølich (1867–1955)\|Natalia]] (1867–1954) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. [[Astrid Frølich (1870–1931)\|Astrid]] (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. [[Sigrid Bjercke (1873–1964)\|Sigrid]] (1873–1964) ble gårdkone, fruktdyrker og aktiv i [[Norges Bygdekvinnelag\|Bondekvinnelaget]]. Og Thorbjørn Harald (1875–1963) utvandret til California, men kom etter tretti år tilbake til Norge .

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.

	Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen og ~~kalte seg~~ etter dette Frølich-Johansen. Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.		Hun giftet seg i 1918 med [[Trygve Laurits Johansen (1881–1972)\|Trygve Laurits Johansen]] (1881–1972) og brukte etter dette Frølich-Johansen. Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.

	Sophies mann kjøpte i 1933 hovedbølet på Haslum. I 1938 skjøtet de gjenlevende søsknene gnr. 51/3 over til Torbjørn, Gladvoll (gnr. 51/159) til Sigrid, Frølichhagen (gnr. 51/162) til Sophie, Røslia (gnr. 51/160) til Natalia og Solefjell (gnr. 51/158) til Sophies mann.<ref>''Østlandets blad 1938.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19380203_31_28_1\|side=3}}.</ref>		Sophies mann kjøpte i 1933 hovedbølet på Haslum. I 1938 skjøtet de gjenlevende søsknene gnr. 51/3 over til Torbjørn, Gladvoll (gnr. 51/159) til Sigrid, Frølichhagen (gnr. 51/162) til Sophie, Røslia (gnr. 51/160) til Natalia og Solefjell (gnr. 51/158) til Sophies mann.<ref>''Østlandets blad 1938.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19380203_31_28_1\|side=3}}.</ref>

Marianne Wiig: /* Virke ved Haslum hagebruksskole */

2024-07-03T12:20:32Z

Virke ved Haslum hagebruksskole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:20
Linje 24:		Linje 24:

	== Virke ved Haslum hagebruksskole ==		== Virke ved Haslum hagebruksskole ==
	I 1905 opprettet Frølich [[Haslum hagebruksskole\|Haslum havebruksskole]]~~, også kalt Frøken Sofie Frølichs Havebrugsskole for Kvinder,~~ på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.		I 1905 opprettet Frølich [[Haslum hagebruksskole\|Haslum havebruksskole]] på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.

	Sophie drev skolen med hjelp av søstrene Astrid og Sigrid, som bidro med salg av produkter fra hagen og "husbestyrelse".		Sophie drev skolen med hjelp av søstrene Astrid og Sigrid, som bidro med salg av produkter fra hagen og "husbestyrelse".

Marianne Wiig: /* Virke ved Haslum havebruksskole */

2024-07-03T12:19:47Z

Virke ved Haslum havebruksskole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:19
Linje 23:		Linje 23:
	</gallery>Omkring 1914 fikk hun stipend for å reise til Tyskland for å studere hagebruksskoler der.		</gallery>Omkring 1914 fikk hun stipend for å reise til Tyskland for å studere hagebruksskoler der.

	== Virke ved Haslum ~~havebruksskole~~ ==		== Virke ved Haslum hagebruksskole ==
	I 1905 opprettet Frølich [[Haslum havebruksskole]], også kalt Frøken Sofie Frølichs Havebrugsskole for Kvinder, på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.		I 1905 opprettet Frølich [[Haslum hagebruksskole\|Haslum havebruksskole]], også kalt Frøken Sofie Frølichs Havebrugsskole for Kvinder, på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.

	Sophie drev skolen med hjelp av søstrene Astrid og Sigrid, som bidro med salg av produkter fra hagen og "husbestyrelse".		Sophie drev skolen med hjelp av søstrene Astrid og Sigrid, som bidro med salg av produkter fra hagen og "husbestyrelse".

Marianne Wiig: /* Kilder */en ekstra

2024-07-03T12:17:01Z

Kilder: en ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:17
Linje 49:		Linje 49:

	==Kilder==		==Kilder==
	*~~Myckland, Haakon Falck.~~ ''~~Bygdebok for Frogn~~.~~'' ''Gårdshistorien~~''~~. Utg. Bygdehistoriekomitéen.1967~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2014070124003~~\|side=~~491~~}}~~. S. 488 og 490~~.		*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.
	*Fleischer, Martha Wiborg. ''Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh''. Utg. Bye. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071408105}}.		*Fleischer, Martha Wiborg. ''Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh''. Utg. Bye. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071408105}}.
	*Frøken Sofie Frølichs havebrugsskole for kvinder. I: ''Urd 1907''. Utg. A/S Urd. Oslo. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381008_001\|side=447}}.		*Frøken Sofie Frølichs havebrugsskole for kvinder. I: ''Urd 1907''. Utg. A/S Urd. Oslo. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381008_001\|side=447}}.
Linje 55:		Linje 55:
	*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.		*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.
	*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.		*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.
			*Myckland, Haakon Falck. ''Bygdebok for Frogn.'' ''Gårdshistorien''. Utg. Bygdehistoriekomitéen.1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070124003\|side=491}}. S. 488 og 490.
	*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}
	*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.		*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.

Marianne Wiig: lenker, eiendommer

2024-07-03T12:14:42Z

lenker, eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:14
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.		Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

	Den eldste søsteren, Natalia (1867–1955) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. ~~Den nest eldste,~~ Astrid (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (~~f. 1973~~)~~, gift Bjercke,~~ ble gårdkone og fruktdyrker, og Thorbjørn Harald (f. 1875)~~, som~~ utvandret til California.		Den eldste søsteren, [[Natalia Frølich (1867–1955)\|Natalia]] (1867–1955) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. [[Astrid Frølich (1870–1931)\|Astrid]] (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. [[Sigrid Bjercke (1873–1964)\|Sigrid]] (1873–1964) ble gårdkone, fruktdyrker og aktiv i [[Norges Bygdekvinnelag\|Bondekvinnelaget]]. Og Thorbjørn Harald (f. 1875) utvandret til California, men kom etter tretti år tilbake til Norge .

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.
Linje 10:		Linje 10:
	Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen og kalte seg etter dette Frølich-Johansen. Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.		Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen og kalte seg etter dette Frølich-Johansen. Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.

	~~Mannen~~ kjøpte i 1933 hovedbølet på Haslum, ~~mens søsteren~~ Sigrid og ~~mannen overtok en annen del av gården~~.		Sophies mann kjøpte i 1933 hovedbølet på Haslum. I 1938 skjøtet de gjenlevende søsknene gnr. 51/3 over til Torbjørn, Gladvoll (gnr. 51/159) til Sigrid, Frølichhagen (gnr. 51/162) til Sophie, Røslia (gnr. 51/160) til Natalia og Solefjell (gnr. 51/158) til Sophies mann.<ref>''Østlandets blad 1938.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19380203_31_28_1\|side=3}}.</ref>

	==Utdanning==		==Utdanning==
Linje 44:		Linje 44:

	* [[Haslum (Frogn)#Havebruk%2C%20isdammer%20og%20sprengstoff\|Avsnitt om faren, Fritz Sophus Frølichs hagebruk på Haslum]]		* [[Haslum (Frogn)#Havebruk%2C%20isdammer%20og%20sprengstoff\|Avsnitt om faren, Fritz Sophus Frølichs hagebruk på Haslum]]

			==Fotnoter==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Marianne Wiig: ekstra kilde

2024-07-03T11:43:36Z

ekstra kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 11:43
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.		Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

	Den eldste søsteren, Natalia (~~f. 1867~~) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (f. 1973), gift Bjercke, ble gårdkone og , og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til California.		Den eldste søsteren, Natalia (1867–1955) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (f. 1973), gift Bjercke, ble gårdkone og fruktdyrker, og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til California.

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.
Linje 51:		Linje 51:
	*Frølich, Nathalie Kirsebom: ''Om våre foreldre.''		*Frølich, Nathalie Kirsebom: ''Om våre foreldre.''
	*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.		*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.
			*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.
	*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}
	*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.		*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.

Marianne Wiig: litt ekstra

2024-07-03T11:41:28Z

litt ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sophie Kirsebom Froelich.jpg\|Sophie Kirsebom Frølich. Kilde: Solveig Lund.}}<onlyinclude>'''[[Sophie Kirsebom Frølich]]''' (født 9. november 1874 på [[Haslum (Frogn)\|Haslum]] i [[Frogn]], død 1944) var den første kvinnelige hagebrukskandidat ved [[Ås høiere landbruksskole]]. Hun drev hagebruksskole på Haslum i Frogn og var også aktiv som skribent og foredragsholder innenfor fagfeltet sitt.</onlyinclude>		{{thumb\|Sophie Kirsebom Froelich.jpg\|Sophie Kirsebom Frølich. Kilde: Solveig Lund.}}<onlyinclude>'''[[Sophie Kirsebom Frølich]]''' (født 9. november 1874 på [[Haslum (Frogn)\|Haslum]] i [[Frogn]], død 1944) var den første kvinnelige hagebrukskandidat ved [[Ås høiere landbruksskole]]. Hun drev hagebruksskole på Haslum i Frogn og var også aktiv som skribent og foredragsholder innenfor fagfeltet sitt.</onlyinclude>

	==Familie==		==Familie og bosteder==
	Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.		Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

	Den eldste søsteren, Natalia (f. 1867) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (f. 1973), gift Bjercke, ble og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til ~~Amerika~~.		Den eldste søsteren, Natalia (f. 1867) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (f. 1973), gift Bjercke, ble gårdkone og , og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til California.

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.

	Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen og kalte seg etter dette Frølich-Johansen. ~~Sammen med mannen overtok hun i 1933 hovedbølet på Haslum.~~ Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.		Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen og kalte seg etter dette Frølich-Johansen. Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.

			Mannen kjøpte i 1933 hovedbølet på Haslum, mens søsteren Sigrid og mannen overtok en annen del av gården.

	==Utdanning==		==Utdanning==
Linje 21:		Linje 23:
	</gallery>Omkring 1914 fikk hun stipend for å reise til Tyskland for å studere hagebruksskoler der.		</gallery>Omkring 1914 fikk hun stipend for å reise til Tyskland for å studere hagebruksskoler der.

	== Haslum havebruksskole ==		== Virke ved Haslum havebruksskole ==
	I 1905 opprettet Frølich [[Haslum havebruksskole]], også kalt Frøken Sofie Frølichs Havebrugsskole for Kvinder, på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.		I 1905 opprettet Frølich [[Haslum havebruksskole]], også kalt Frøken Sofie Frølichs Havebrugsskole for Kvinder, på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.

Linje 32:		Linje 34:

	==Formidling==		==Formidling==
	Frølich ~~reiste rundt~~ i landet ~~og holdt foredrag og demonstrasjoner~~, blant annet i arbeiderakademier, om kjøkkenhager, bruk av grønnsaker osv. Hun ga også ut bøker og ~~skrev~~ artikler.		Frølich holdt foredrag flere steder i landet, blant annet i arbeiderakademier, om kjøkkenhager, bruk av grønnsaker osv. Hun hadde også radioforedrag i [[Norsk Rikskringkasting\|kringkastingen]]. Frølich holdt dessuten demonstrasjoner og ga også ut bøker og artikler.

	=== Publikasjoner ===		=== Publikasjoner ===

Marianne Wiig: litt ekstra

2024-07-03T09:52:58Z

litt ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 09:52
Linje 2:		Linje 2:

	==Familie==		==Familie==
	Foreldrene var Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901) og Fritz Sophus Frølich (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ~~fra~~ akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.		Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

	Den eldste søsteren, Natalia (f. 1867) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og ~~maler~~. ~~De andre søsknene var~~ Sigrid (f. 1973) og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til Amerika.		Den eldste søsteren, Natalia (f. 1867) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (f. 1973), gift Bjercke, ble og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til Amerika.

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.

	Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen. Sammen med mannen overtok hun i 1933 hovedbølet på Haslum.		Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen og kalte seg etter dette Frølich-Johansen. Sammen med mannen overtok hun i 1933 hovedbølet på Haslum. Trygve var som sin kone utdannet ved Norges landbruksskole.

	==Utdanning ~~og virke~~==		==Utdanning==
	I 1875 anla faren frukthage og hermetikkfabrikk for grønnsaker. I folketellingen for 1900 står Sophie oppført med virke "gartner hos faderen".		I 1875 anla faren frukthage og hermetikkfabrikk for grønnsaker. Her hjalp Sophie og søsknene til fra de var barn. I folketellingen for 1900 står Sophie oppført med virke "gartner hos faderen".

	Fra 15. august 1902 til 24. juni 1904 gikk hun på ~~landbruksskolen~~ i Ås. Ved eksamen i juni 1903 fikk hun karakteren Meget godt i fellesklassens fag.		Fra 15. august 1902 til 24. juni 1904 gikk hun på Norges landbruksskole i Ås. Hun var første kvinne som hadde søkt ved skolen, så saken måtte først opp i skolerådet. Rådet ga tillatelse og etter dette ble det gitt generell adgang for kvinner ved skolen. Ved eksamen i juni 1903 fikk hun karakteren Meget godt i fellesklassens fag. I 1904 ble hun uteksaminert som første kvinnelige hagebrukskandidat her i landet.

	~~På Haslum drev~~ hun ~~hagebruksskole~~.

	<gallery>		<gallery>
Linje 21:		Linje 19:
	Bilde:Vitnemaal 2.jpg\|Vitnemålside 2. Kilde: Solveig Lund.		Bilde:Vitnemaal 2.jpg\|Vitnemålside 2. Kilde: Solveig Lund.
	Bilde:Vitnemaal 3.jpg\|Vitnemålside 3 Kilde: Solveig Lund.		Bilde:Vitnemaal 3.jpg\|Vitnemålside 3 Kilde: Solveig Lund.
	</gallery>		</gallery>Omkring 1914 fikk hun stipend for å reise til Tyskland for å studere hagebruksskoler der.

			== Haslum havebruksskole ==
			I 1905 opprettet Frølich [[Haslum havebruksskole]], også kalt Frøken Sofie Frølichs Havebrugsskole for Kvinder, på Nesodden. Skolen fikk eksamensrett året etter, og elevene kunne da, etter to års praksis, søke seg videre til landbruksskolen i Ås. I 1914 fikk skolen årlige statstilskudd.

			Sophie drev skolen med hjelp av søstrene Astrid og Sigrid, som bidro med salg av produkter fra hagen og "husbestyrelse".

	<gallery>		<gallery>
Linje 28:		Linje 31:
	</gallery>		</gallery>

	==~~Publikasjoner~~==		==Formidling==
			Frølich reiste rundt i landet og holdt foredrag og demonstrasjoner, blant annet i arbeiderakademier, om kjøkkenhager, bruk av grønnsaker osv. Hun ga også ut bøker og skrev artikler.

			=== Publikasjoner ===
	*''Endel opskrifter for grønsagsretter samlet efter foranstaltning af Hedemarkens havebrugsforening.'' Hamar : Norsk skoletidendes boktrykkeri, 1904. 2. utgave 1905.		*''Endel opskrifter for grønsagsretter samlet efter foranstaltning af Hedemarkens havebrugsforening.'' Hamar : Norsk skoletidendes boktrykkeri, 1904. 2. utgave 1905.
	*''Praktisk fremstilling av norsk bær- og frugtvin for hjemmene. ~~Delvis sammenlignet med sydlandsk vinlagning~~.~~'' Kristiania~~ : ~~Brøggers,~~ 1922.		*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179}}.
			*''Praktisk fremstilling av norsk bær- og frugtvin for hjemmene''. Utg. I kommission: Brøgger. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022808180}}.

			== Se også ==

			* [[Haslum (Frogn)#Havebruk%2C%20isdammer%20og%20sprengstoff\|Avsnitt om faren, Fritz Sophus Frølichs hagebruk på Haslum]]

	==Kilder==		==Kilder==
	*Myckland, Haakon Falck. ''Bygdebok for Frogn.'' ''Gårdshistorien''. Utg. Bygdehistoriekomitéen.1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070124003\|side=491}}. S. 488 og 490.		*Myckland, Haakon Falck. ''Bygdebok for Frogn.'' ''Gårdshistorien''. Utg. Bygdehistoriekomitéen.1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070124003\|side=491}}. S. 488 og 490.
	*Fleischer, Martha Wiborg. ''Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh''. Utg. Bye. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071408105}}.		*Fleischer, Martha Wiborg. ''Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh''. Utg. Bye. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071408105}}.
	*Frøken Sofie Frølichs havebrugsskole for kvinder. I: ''Urd 1907''. Utg. A/S Urd. Oslo. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381008_001}}.		*Frøken Sofie Frølichs havebrugsskole for kvinder. I: ''Urd 1907''. Utg. A/S Urd. Oslo. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381008_001\|side=447}}.
	*Frølich, Nathalie Kirsebom: ''Om våre foreldre.''		*Frølich, Nathalie Kirsebom: ''Om våre foreldre.''
			*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.
	*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}
	*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.		*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.

Marianne Wiig: just

2024-07-02T14:11:19Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2024 kl. 14:11
Linje 6:		Linje 6:
	Den eldste søsteren, Natalia (f. 1867) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og maler. De andre søsknene var Sigrid (f. 1973) og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til Amerika.		Den eldste søsteren, Natalia (f. 1867) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og maler. De andre søsknene var Sigrid (f. 1973) og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til Amerika.

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871. Sammen med mannen overtok hun ~~hovedbølet~~ i 1933.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.

			Hun giftet seg i 1918 med Trygve Laurits Johansen. Sammen med mannen overtok hun i 1933 hovedbølet på Haslum.

	==Utdanning og virke==		==Utdanning og virke==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:17
Linje 49:		Linje 49:

	==Kilder==		==Kilder==
	*~~Myckland, Haakon Falck.~~ ''~~Bygdebok for Frogn~~.~~'' ''Gårdshistorien~~''~~. Utg. Bygdehistoriekomitéen.1967~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2014070124003~~\|side=~~491~~}}~~. S. 488 og 490~~.		*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.
	*Fleischer, Martha Wiborg. ''Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh''. Utg. Bye. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071408105}}.		*Fleischer, Martha Wiborg. ''Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh''. Utg. Bye. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071408105}}.
	*Frøken Sofie Frølichs havebrugsskole for kvinder. I: ''Urd 1907''. Utg. A/S Urd. Oslo. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381008_001\|side=447}}.		*Frøken Sofie Frølichs havebrugsskole for kvinder. I: ''Urd 1907''. Utg. A/S Urd. Oslo. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381008_001\|side=447}}.
Linje 55:		Linje 55:
	*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.		*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.
	*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.		*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.
			*Myckland, Haakon Falck. ''Bygdebok for Frogn.'' ''Gårdshistorien''. Utg. Bygdehistoriekomitéen.1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070124003\|side=491}}. S. 488 og 490.
	*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}
	*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.		*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 11:43
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.		Foreldrene var [[Hansine Fredrikke Kirsebom (1844–1901)\|Hansine Fredrikke Kirsebom]] (1844–1901) og [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)\|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903). Moren vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand. Faren var fra Kristiania og utdannet gartner ved akademiet Hohenheim i Stuttgart. Paret fikk sju barn, hvorav to døde som spedbarn. Sophie var nest yngst.

	Den eldste søsteren, Natalia (~~f. 1867~~) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (f. 1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (f. 1973), gift Bjercke, ble gårdkone og , og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til California.		Den eldste søsteren, Natalia (1867–1955) ble diakonisse og regnskapsfører ved [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten på Lovisenberg]]. Den nest eldste, Astrid (1870–1931), ble gartner og kunstmaler. Sigrid (f. 1973), gift Bjercke, ble gårdkone og fruktdyrker, og Thorbjørn Harald (f. 1875), som utvandret til California.

	Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.		Sophie vokste opp på gården Haslum på Nesodden, som faren kjøpte i 1871.
Linje 51:		Linje 51:
	*Frølich, Nathalie Kirsebom: ''Om våre foreldre.''		*Frølich, Nathalie Kirsebom: ''Om våre foreldre.''
	*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.		*Gartnerarbeide. I: ''Norske kvinder''. Utg. Berg & Høgh. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308179\|side=395}}.
			*''Morgenposten 1934.09.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19340916_0_37_1\|side=0}}.
	*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060306040902\|Nesodden prestekontor Kirkebøker: Ministerialbok nr. I 8, 1869-1879, s. 35}}
	*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.		*Notaker, Henry. ''Fra kalvedans til bankebiff''. Utg. Nasjonalbiblioteket. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308043}}.