Sophie Otterbech (1845–1925) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:53Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 30:		Linje 30:
	Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.		Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.

	Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914.02.21''~~. 19140221~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914.02.27''~~. 19140227~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>Hun var fortsatt i arbeid der i 1920, 75 år gammel. I [[Folketellingen 1920]] er hun oppført med «Fhv. Fuldmæktig i Kra.komm. Statistiske kontor, pensionist (arb fremdeles ved samme sted)».<ref name=":6">{{Folketelling\|pf01073701034082\|Sophie Otterbech\|1920\|Kristiania kjøpstad}}</ref>		Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914.02.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>Hun var fortsatt i arbeid der i 1920, 75 år gammel. I [[Folketellingen 1920]] er hun oppført med «Fhv. Fuldmæktig i Kra.komm. Statistiske kontor, pensionist (arb fremdeles ved samme sted)».<ref name=":6">{{Folketelling\|pf01073701034082\|Sophie Otterbech\|1920\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

	== Kvinnesak ==		== Kvinnesak ==
	{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}		{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}
	I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref name=":7">''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 58</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.11.30''~~. 19011130~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>		I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref name=":7">''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 58</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>

	I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.		I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.
Linje 58:		Linje 58:
	Sophie Otterbech forble ugift. Det var etter datidens standard ikke bra. Hun skriver selv noe sarkastisk i Norske Kvinder:<blockquote>Det eneste riktige for et pigebarn var jo at bli gift og forsørget. Først maatte man forsørges av sin far, senere av sin mand, og fik man ingen mand saa kunde man jo altid ble familiepaahæng (tante, svigerinde e. l.) i familien. Dudde man til noget kunde man gjøre nytte i huset og strikke strømper i sine fritimer.<ref>Mørck (1914) s. 363-63</ref></blockquote>[[Katti Anker Møller]] har blitt sitert av Theodora Hagerup Bull: «Ægteskabet er for kvinden uforenlig med sterk personlig udvikling», hun må som hustru og mor «give slip paa sin personlighed, sin frihed, sit liv».<ref name=":7" /> Om Sophie Otterbech valgte et liv som enslig eller om det bare ble slik vet vi ikke. Det er tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å være så lenge i yrkeslivet om hun hadde hatt mann og barn. Hun bodde hele sitt liv sammen med sin søster Agnes, og store deler av livet sammen med broren Ragnvald. Også hennes søsken var ugifte og uten barn.		Sophie Otterbech forble ugift. Det var etter datidens standard ikke bra. Hun skriver selv noe sarkastisk i Norske Kvinder:<blockquote>Det eneste riktige for et pigebarn var jo at bli gift og forsørget. Først maatte man forsørges av sin far, senere av sin mand, og fik man ingen mand saa kunde man jo altid ble familiepaahæng (tante, svigerinde e. l.) i familien. Dudde man til noget kunde man gjøre nytte i huset og strikke strømper i sine fritimer.<ref>Mørck (1914) s. 363-63</ref></blockquote>[[Katti Anker Møller]] har blitt sitert av Theodora Hagerup Bull: «Ægteskabet er for kvinden uforenlig med sterk personlig udvikling», hun må som hustru og mor «give slip paa sin personlighed, sin frihed, sit liv».<ref name=":7" /> Om Sophie Otterbech valgte et liv som enslig eller om det bare ble slik vet vi ikke. Det er tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å være så lenge i yrkeslivet om hun hadde hatt mann og barn. Hun bodde hele sitt liv sammen med sin søster Agnes, og store deler av livet sammen med broren Ragnvald. Også hennes søsken var ugifte og uten barn.

	I dødsannonsen skriver hennes søsken: «Vor inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25.»<ref>''Aftenposten 1925.03.02''~~. 19250302~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}.</ref>		I dødsannonsen skriver hennes søsken: «Vor inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25.»<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}.</ref>

	==Se også==		==Se også==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2691382 av PaulVIF 27. september 2025 19:30:49

2026-02-25T09:01:21Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2691382 av PaulVIF 27. september 2025 19:30:49

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:01
Linje 30:		Linje 30:
	Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.		Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.

	Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>Hun var fortsatt i arbeid der i 1920, 75 år gammel. I [[Folketellingen 1920]] er hun oppført med «Fhv. Fuldmæktig i Kra.komm. Statistiske kontor, pensionist (arb fremdeles ved samme sted)».<ref name=":6">{{Folketelling\|pf01073701034082\|Sophie Otterbech\|1920\|Kristiania kjøpstad}}</ref>		Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914.02.21''. 19140221. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914.02.27''. 19140227. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>Hun var fortsatt i arbeid der i 1920, 75 år gammel. I [[Folketellingen 1920]] er hun oppført med «Fhv. Fuldmæktig i Kra.komm. Statistiske kontor, pensionist (arb fremdeles ved samme sted)».<ref name=":6">{{Folketelling\|pf01073701034082\|Sophie Otterbech\|1920\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

	== Kvinnesak ==		== Kvinnesak ==
	{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}		{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}
	I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref name=":7">''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 58</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>		I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref name=":7">''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 58</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.11.30''. 19011130. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>

	I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.		I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.
Linje 58:		Linje 58:
	Sophie Otterbech forble ugift. Det var etter datidens standard ikke bra. Hun skriver selv noe sarkastisk i Norske Kvinder:<blockquote>Det eneste riktige for et pigebarn var jo at bli gift og forsørget. Først maatte man forsørges av sin far, senere av sin mand, og fik man ingen mand saa kunde man jo altid ble familiepaahæng (tante, svigerinde e. l.) i familien. Dudde man til noget kunde man gjøre nytte i huset og strikke strømper i sine fritimer.<ref>Mørck (1914) s. 363-63</ref></blockquote>[[Katti Anker Møller]] har blitt sitert av Theodora Hagerup Bull: «Ægteskabet er for kvinden uforenlig med sterk personlig udvikling», hun må som hustru og mor «give slip paa sin personlighed, sin frihed, sit liv».<ref name=":7" /> Om Sophie Otterbech valgte et liv som enslig eller om det bare ble slik vet vi ikke. Det er tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å være så lenge i yrkeslivet om hun hadde hatt mann og barn. Hun bodde hele sitt liv sammen med sin søster Agnes, og store deler av livet sammen med broren Ragnvald. Også hennes søsken var ugifte og uten barn.		Sophie Otterbech forble ugift. Det var etter datidens standard ikke bra. Hun skriver selv noe sarkastisk i Norske Kvinder:<blockquote>Det eneste riktige for et pigebarn var jo at bli gift og forsørget. Først maatte man forsørges av sin far, senere av sin mand, og fik man ingen mand saa kunde man jo altid ble familiepaahæng (tante, svigerinde e. l.) i familien. Dudde man til noget kunde man gjøre nytte i huset og strikke strømper i sine fritimer.<ref>Mørck (1914) s. 363-63</ref></blockquote>[[Katti Anker Møller]] har blitt sitert av Theodora Hagerup Bull: «Ægteskabet er for kvinden uforenlig med sterk personlig udvikling», hun må som hustru og mor «give slip paa sin personlighed, sin frihed, sit liv».<ref name=":7" /> Om Sophie Otterbech valgte et liv som enslig eller om det bare ble slik vet vi ikke. Det er tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å være så lenge i yrkeslivet om hun hadde hatt mann og barn. Hun bodde hele sitt liv sammen med sin søster Agnes, og store deler av livet sammen med broren Ragnvald. Også hennes søsken var ugifte og uten barn.

	I dødsannonsen skriver hennes søsken: «Vor inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25.»<ref>''Aftenposten 1925., 03.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}.</ref>		I dødsannonsen skriver hennes søsken: «Vor inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25.»<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. 19250302. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}.</ref>

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:34Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 30:		Linje 30:
	Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.		Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.

	Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914.02.~~21''. 19140221.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914.02.~~27''. 19140227.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>Hun var fortsatt i arbeid der i 1920, 75 år gammel. I [[Folketellingen 1920]] er hun oppført med «Fhv. Fuldmæktig i Kra.komm. Statistiske kontor, pensionist (arb fremdeles ved samme sted)».<ref name=":6">{{Folketelling\|pf01073701034082\|Sophie Otterbech\|1920\|Kristiania kjøpstad}}</ref>		Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>Hun var fortsatt i arbeid der i 1920, 75 år gammel. I [[Folketellingen 1920]] er hun oppført med «Fhv. Fuldmæktig i Kra.komm. Statistiske kontor, pensionist (arb fremdeles ved samme sted)».<ref name=":6">{{Folketelling\|pf01073701034082\|Sophie Otterbech\|1920\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

	== Kvinnesak ==		== Kvinnesak ==
	{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}		{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}
	I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref name=":7">''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 58</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.11.~~30''. 19011130.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>		I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref name=":7">''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 58</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>

	I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.		I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.
Linje 58:		Linje 58:
	Sophie Otterbech forble ugift. Det var etter datidens standard ikke bra. Hun skriver selv noe sarkastisk i Norske Kvinder:<blockquote>Det eneste riktige for et pigebarn var jo at bli gift og forsørget. Først maatte man forsørges av sin far, senere av sin mand, og fik man ingen mand saa kunde man jo altid ble familiepaahæng (tante, svigerinde e. l.) i familien. Dudde man til noget kunde man gjøre nytte i huset og strikke strømper i sine fritimer.<ref>Mørck (1914) s. 363-63</ref></blockquote>[[Katti Anker Møller]] har blitt sitert av Theodora Hagerup Bull: «Ægteskabet er for kvinden uforenlig med sterk personlig udvikling», hun må som hustru og mor «give slip paa sin personlighed, sin frihed, sit liv».<ref name=":7" /> Om Sophie Otterbech valgte et liv som enslig eller om det bare ble slik vet vi ikke. Det er tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å være så lenge i yrkeslivet om hun hadde hatt mann og barn. Hun bodde hele sitt liv sammen med sin søster Agnes, og store deler av livet sammen med broren Ragnvald. Også hennes søsken var ugifte og uten barn.		Sophie Otterbech forble ugift. Det var etter datidens standard ikke bra. Hun skriver selv noe sarkastisk i Norske Kvinder:<blockquote>Det eneste riktige for et pigebarn var jo at bli gift og forsørget. Først maatte man forsørges av sin far, senere av sin mand, og fik man ingen mand saa kunde man jo altid ble familiepaahæng (tante, svigerinde e. l.) i familien. Dudde man til noget kunde man gjøre nytte i huset og strikke strømper i sine fritimer.<ref>Mørck (1914) s. 363-63</ref></blockquote>[[Katti Anker Møller]] har blitt sitert av Theodora Hagerup Bull: «Ægteskabet er for kvinden uforenlig med sterk personlig udvikling», hun må som hustru og mor «give slip paa sin personlighed, sin frihed, sit liv».<ref name=":7" /> Om Sophie Otterbech valgte et liv som enslig eller om det bare ble slik vet vi ikke. Det er tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å være så lenge i yrkeslivet om hun hadde hatt mann og barn. Hun bodde hele sitt liv sammen med sin søster Agnes, og store deler av livet sammen med broren Ragnvald. Også hennes søsken var ugifte og uten barn.

	I dødsannonsen skriver hennes søsken: «Vor inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25.»<ref>''Aftenposten 1925.03.~~02''. 19250302.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}.</ref>		I dødsannonsen skriver hennes søsken: «Vor inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25.»<ref>''Aftenposten 1925., 03.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}.</ref>

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF: /* Barndom og oppvekst */

2025-09-27T19:30:49Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2025 kl. 19:30
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==
	{{~~Thumb~~\|1132. Nordland, Lødingens Kirke og Præstegaard - no-nb digifoto 20160108 00020 bldsa AL1132.jpg\|[[Lødingen prestegård]] var hennes hjem store deler av barndommen. Dette bildet er fra 1880-årene, noen tiår etter hennes tid her.\|Axel Lindahl}}		{{thumb\|1132. Nordland, Lødingens Kirke og Præstegaard - no-nb digifoto 20160108 00020 bldsa AL1132.jpg\|[[Lødingen prestegård]] var hennes hjem store deler av barndommen. Dette bildet er fra 1880-årene, noen tiår etter hennes tid her.\|Axel Lindahl}}
	Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]]. Faren var sokneprest i [[Saltdal]] da hun ble født. Hun ble hjemmedøpt av faren 30. oktober ~~1847~~, og dåpen ble stadfestet i kirken først 22. mars 1846. I kirkeboken er fornavn skrevet som ''Sophie Alvilde Flohberg.''<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000042416006\|Sophie Alvilde Flokberg\|Klokkerbok for Saltdal prestegjeld 1842-1853}} (Bokstaven h i Flohberg er maskinlest som k.)</ref> Hun vokste opp med to søsken, [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes]] (f. 1843) og Ragnvald (f. 1847). Broren Ingvald (f.1840) døde før hun ble født.		Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]]. Faren var sokneprest i [[Saltdal]] da hun ble født. Hun ble hjemmedøpt av faren 30. oktober 1845, og dåpen ble stadfestet i kirken først 22. mars 1846. I kirkeboken er fornavn skrevet som ''Sophie Alvilde Flohberg.''<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000042416006\|Sophie Alvilde Flokberg\|Klokkerbok for Saltdal prestegjeld 1842-1853}} (Bokstaven h i Flohberg er maskinlest som k.)</ref> Hun vokste opp med to søsken, [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes]] (f. 1843) og Ragnvald (f. 1847). Broren Ingvald (f.1840) døde før hun ble født.

	Da hun var tre år gammel flyttet familien til [[Lødingen prestegård]], faren hadde blitt sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Hun hadde mesteparten av sin barndom i Lødingen, familien flyttet videre til [[Hurdal prestegård]] sommeren 1859. Oppveksten i Nordland virker å ha satt spor hos henne, Kaja Geelmuyden trekker fra at hun gjerne fortalte historier derfra: «Som hun kunde fortælle der nordfra, hvor hun var oppvokset.»<ref name=":1">Geelmuyden (1917) s. 23</ref>		Da hun var tre år gammel flyttet familien til [[Lødingen prestegård]], faren hadde blitt sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Hun hadde mesteparten av sin barndom i Lødingen, familien flyttet videre til [[Hurdal prestegård]] sommeren 1859. Oppveksten i Nordland virker å ha satt spor hos henne, Kaja Geelmuyden trekker fra at hun gjerne fortalte historier derfra: «Som hun kunde fortælle der nordfra, hvor hun var oppvokset.»<ref name=":1">Geelmuyden (1917) s. 23</ref>

	Hun ble konfirmert i [[Hurdal kirke]] 3. august 1862, hun er den første som er innført under overskriften «piger» og står med karakteren «Udmærket godt».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000519841\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech\|Ministerialbok for Hurdal prestegjeld, 1860–1877}}</ref>		Hun ble konfirmert i [[Hurdal kirke]] 3. august 1862, hun er den første som er innført under overskriften «piger» og står med karakteren «Udmærket godt».<ref>{{Digitalarkivet\|pk00000000519841\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech\|Ministerialbok for Hurdal prestegjeld, 1860–1877}}</ref>

	== Voksen prestedatter ==		== Voksen prestedatter ==

Cnyborg på 26. aug. 2025 kl. 07:45

2025-08-26T07:45:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2025 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Otterbech Sofie.jpg\|Portrett av Sophie Otterbech, faksimile fra ''[[Nylænde]]'' 1917}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Otterbech Sofie.jpg\|Portrett av Sophie Otterbech, faksimile fra ''[[Nylænde]]'' 1917}}
	'''[[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech]]''' (født [[27. oktober]] [[1845]] i [[Saltdal\|Saltdalen]], død [[28. februar]] [[1925]] i [[Oslo]]) var prestedatter, kontorist, kvinnesaksforkjemper og skribent. Hun forble ugift hele sitt liv, og hadde ingen barn.		'''[[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech]]''' (født [[27. oktober]] [[1845]] i [[Saltdal\|Saltdalen]], død [[28. februar]] [[1925]] i [[Oslo]]) var prestedatter, kontorist, kvinnesaksforkjemper og skribent. Hun forble ugift hele sitt liv, og hadde ingen barn.

	Hun bestyrte sammen med de øvrige kvinnene i familien [[Prestegård\|prestegården]] så lenge faren var i tjeneste som prest. Trass i at hun var over 40 år før hun begynte som kontorist i Kristiania, ble hun byens første kvinnelige kontorsjef og arbeidet der over 30 år. Hun engasjerte seg i kvinnesaken, og var blant landets første kvinnelige lekdommere. Hun skrev sammen med søsteren Agnes en parodi på en novelle av Bjørnstjerne Bjørnson som fikk en ganske stor utbredelse, trass i at den var skrevet anonymt og ikke ble trykket før 50 år etter.		Hun bestyrte sammen med de øvrige kvinnene i familien [[Prestegård\|prestegården]] så lenge faren var i tjeneste som prest. Trass i at hun var over 40 år før hun begynte som kontorist i Kristiania, ble hun byens første kvinnelige kontorsjef og arbeidet der over 30 år. Hun engasjerte seg i kvinnesaken, og var blant landets første kvinnelige lekdommere. Hun skrev sammen med søsteren Agnes en parodi på en novelle av Bjørnstjerne Bjørnson som fikk en ganske stor utbredelse, trass i at den var skrevet anonymt og ikke ble trykket før 50 år etter.</onlyinclude>

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==
	{{Thumb\|1132. Nordland, Lødingens Kirke og Præstegaard - no-nb digifoto 20160108 00020 bldsa AL1132.jpg\|[[Lødingen prestegård]] var hennes hjem store deler av barndommen. Dette bildet er fra 1880-årene, noen tiår etter hennes tid her.\|Axel Lindahl}}		{{Thumb\|1132. Nordland, Lødingens Kirke og Præstegaard - no-nb digifoto 20160108 00020 bldsa AL1132.jpg\|[[Lødingen prestegård]] var hennes hjem store deler av barndommen. Dette bildet er fra 1880-årene, noen tiår etter hennes tid her.\|Axel Lindahl}}
Linje 24:		Linje 25:

	Hun begynte å arbeide ved [[Christiania magistrat\|magistratkontoret]] i Kristiania i januar 1887, men hadde før det «været med at starte Adresseboken for Kristiania».<ref name=":4">Geelmuyden (1917) s.22</ref> Hun ble omtalt som «kommunens første kvindelige fuldmægtig», <ref name=":5">''Norske Intelligenssedler 1917.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_19170103_156_2_1}} s. 3</ref> Geelmuden skriver at hun «blev paa grund and sine kund- og egenskaper straks chef på sit kontor, hvad dengang sjelden kvinder var.»<ref name=":4" />		Hun begynte å arbeide ved [[Christiania magistrat\|magistratkontoret]] i Kristiania i januar 1887, men hadde før det «været med at starte Adresseboken for Kristiania».<ref name=":4">Geelmuyden (1917) s.22</ref> Hun ble omtalt som «kommunens første kvindelige fuldmægtig», <ref name=":5">''Norske Intelligenssedler 1917.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_19170103_156_2_1}} s. 3</ref> Geelmuden skriver at hun «blev paa grund and sine kund- og egenskaper straks chef på sit kontor, hvad dengang sjelden kvinder var.»<ref name=":4" />
			<onlyinclude>
	Kaja Geelmuyden skrev i 1917 en utførlig karakteristikk av Sophie Otterbechs yrkesliv i hovedstaden, under overskriften «En veteran». Den ble publisert i tidsskriftet ''[[Nylænde]]''. Her bruker hun karakteristikker som «stillfærdig, paalidelig og tilforlatelig», trekker frem at hun var selvstendig og fant opp fornyelser og forbedringer, og vektlegger særlig hennes gode lederegenskaper. Arbeidsfeltet var kommunal statistikk, noe som man vel kan være enig med Geelmuyden at «for den uinviede saa saa ubegripelig kjedsommelig ut». Men hun trekker fram Otterbechs gode humør, skøyeraktige smil og humoristiske blikk, og konkluderer «aldrig tror jeg det hersket noget som lignet kjedsomhet der hvor hun præsiderte».<ref>Geelmuyden (1917)</ref>		Kaja Geelmuyden skrev i 1917 en utførlig karakteristikk av Sophie Otterbechs yrkesliv i hovedstaden, under overskriften «En veteran». Den ble publisert i tidsskriftet ''[[Nylænde]]''. Her bruker hun karakteristikker som «stillfærdig, paalidelig og tilforlatelig», trekker frem at hun var selvstendig og fant opp fornyelser og forbedringer, og vektlegger særlig hennes gode lederegenskaper. Arbeidsfeltet var kommunal statistikk, noe som man vel kan være enig med Geelmuyden at «for den uinviede saa saa ubegripelig kjedsommelig ut». Men hun trekker fram Otterbechs gode humør, skøyeraktige smil og humoristiske blikk, og konkluderer «aldrig tror jeg det hersket noget som lignet kjedsomhet der hvor hun præsiderte».</onlyinclude><ref>Geelmuyden (1917)</ref>

	Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.		Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.
Linje 90:		Linje 91:
	[[Kategori:Hurdal kommune]]		[[Kategori:Hurdal kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{F2}}

Finnrind: /* Kilder */

2025-08-24T20:51:40Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 20:51
Linje 76:		Linje 76:
	*Tveter, Olav. ''Hurdal bygdebok''. Utg. Bygdeboknemnda. Hurdal. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009022400053}}.		*Tveter, Olav. ''Hurdal bygdebok''. Utg. Bygdeboknemnda. Hurdal. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009022400053}}.
	*{{Hbr1-1\|pd00000042416006\|Sophie Alvilde Otterbech}}		*{{Hbr1-1\|pd00000042416006\|Sophie Alvilde Otterbech}}
	~~{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1\|7=1}}~~

	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1\|7=1}}{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

			{{DEFAULTSORT:Otterbech, Sophie}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
Linje 89:		Linje 90:
	[[Kategori:Hurdal kommune]]		[[Kategori:Hurdal kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~{{DEFAULTSORT:Otterbech, Sophie}}~~

Finnrind: /* Kontorist i Kristiania */ bilde

2025-08-24T20:48:56Z

Kontorist i Kristiania: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 20:48
Linje 20:		Linje 20:

	== Kontorist i Kristiania ==		== Kontorist i Kristiania ==
			{{Thumb\|Møllergata 9 Oslo.jpg\|[[Christiania magistrat]] holdt til i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 9 da Sophie Otterbech begynte å arbeide der.}}
	Faren tok avskjed i 1877, moren døde i 1882. Ved [[Folketellinga 1885\|folketellingen i 1885]] bor hun sammen med faren, søsteren og morens søster Martha i [[Kristiania]], i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 59. Mens søsteren bare er oppført som «datter» står Sophie som «datter arb», formodentlig at hun er i lønnet arbeid.<ref>{{Folketelling\|pf01053257033607\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech\|1885\|Kristiania kjøpstad}}</ref>		Faren tok avskjed i 1877, moren døde i 1882. Ved [[Folketellinga 1885\|folketellingen i 1885]] bor hun sammen med faren, søsteren og morens søster Martha i [[Kristiania]], i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkkveien]] 59. Mens søsteren bare er oppført som «datter» står Sophie som «datter arb», formodentlig at hun er i lønnet arbeid.<ref>{{Folketelling\|pf01053257033607\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech\|1885\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

	Hun begynte å arbeide ved magistratkontoret i Kristiania i januar 1887, men hadde før det «været med at starte Adresseboken for Kristiania».<ref name=":4">Geelmuyden (1917) s.22</ref> Hun ble omtalt som «kommunens første kvindelige fuldmægtig», <ref name=":5">''Norske Intelligenssedler 1917.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_19170103_156_2_1}} s. 3</ref> Geelmuden skriver at hun «blev paa grund and sine kund- og egenskaper straks chef på sit kontor, hvad dengang sjelden kvinder var.»<ref name=":4" />		Hun begynte å arbeide ved [[Christiania magistrat\|magistratkontoret]] i Kristiania i januar 1887, men hadde før det «været med at starte Adresseboken for Kristiania».<ref name=":4">Geelmuyden (1917) s.22</ref> Hun ble omtalt som «kommunens første kvindelige fuldmægtig», <ref name=":5">''Norske Intelligenssedler 1917.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_19170103_156_2_1}} s. 3</ref> Geelmuden skriver at hun «blev paa grund and sine kund- og egenskaper straks chef på sit kontor, hvad dengang sjelden kvinder var.»<ref name=":4" />

	Kaja Geelmuyden skrev i 1917 en utførlig karakteristikk av Sophie Otterbechs yrkesliv i hovedstaden, under overskriften «En veteran». Den ble publisert i tidsskriftet ''[[Nylænde]]''. Her bruker hun karakteristikker som «stillfærdig, paalidelig og tilforlatelig», trekker frem at hun var selvstendig og fant opp fornyelser og forbedringer, og vektlegger særlig hennes gode lederegenskaper. Arbeidsfeltet var kommunal statistikk, noe som man vel kan være enig med Geelmuyden at «for den uinviede saa saa ubegripelig kjedsommelig ut». Men hun trekker fram Otterbechs gode humør, skøyeraktige smil og humoristiske blikk, og konkluderer «aldrig tror jeg det hersket noget som lignet kjedsomhet der hvor hun præsiderte».<ref>Geelmuyden (1917)</ref>		Kaja Geelmuyden skrev i 1917 en utførlig karakteristikk av Sophie Otterbechs yrkesliv i hovedstaden, under overskriften «En veteran». Den ble publisert i tidsskriftet ''[[Nylænde]]''. Her bruker hun karakteristikker som «stillfærdig, paalidelig og tilforlatelig», trekker frem at hun var selvstendig og fant opp fornyelser og forbedringer, og vektlegger særlig hennes gode lederegenskaper. Arbeidsfeltet var kommunal statistikk, noe som man vel kan være enig med Geelmuyden at «for den uinviede saa saa ubegripelig kjedsommelig ut». Men hun trekker fram Otterbechs gode humør, skøyeraktige smil og humoristiske blikk, og konkluderer «aldrig tror jeg det hersket noget som lignet kjedsomhet der hvor hun præsiderte».<ref>Geelmuyden (1917)</ref>

Finnrind: /* Barndom og oppvekst */ bilde

2025-08-24T20:41:58Z

Barndom og oppvekst: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 20:41
Linje 4:		Linje 4:
	Hun bestyrte sammen med de øvrige kvinnene i familien [[Prestegård\|prestegården]] så lenge faren var i tjeneste som prest. Trass i at hun var over 40 år før hun begynte som kontorist i Kristiania, ble hun byens første kvinnelige kontorsjef og arbeidet der over 30 år. Hun engasjerte seg i kvinnesaken, og var blant landets første kvinnelige lekdommere. Hun skrev sammen med søsteren Agnes en parodi på en novelle av Bjørnstjerne Bjørnson som fikk en ganske stor utbredelse, trass i at den var skrevet anonymt og ikke ble trykket før 50 år etter.		Hun bestyrte sammen med de øvrige kvinnene i familien [[Prestegård\|prestegården]] så lenge faren var i tjeneste som prest. Trass i at hun var over 40 år før hun begynte som kontorist i Kristiania, ble hun byens første kvinnelige kontorsjef og arbeidet der over 30 år. Hun engasjerte seg i kvinnesaken, og var blant landets første kvinnelige lekdommere. Hun skrev sammen med søsteren Agnes en parodi på en novelle av Bjørnstjerne Bjørnson som fikk en ganske stor utbredelse, trass i at den var skrevet anonymt og ikke ble trykket før 50 år etter.
	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==
			{{Thumb\|1132. Nordland, Lødingens Kirke og Præstegaard - no-nb digifoto 20160108 00020 bldsa AL1132.jpg\|[[Lødingen prestegård]] var hennes hjem store deler av barndommen. Dette bildet er fra 1880-årene, noen tiår etter hennes tid her.\|Axel Lindahl}}
	Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]]. Faren var sokneprest i [[Saltdal]] da hun ble født. Hun ble hjemmedøpt av faren 30. oktober 1847, og dåpen ble stadfestet i kirken først 22. mars 1846. I kirkeboken er fornavn skrevet som ''Sophie Alvilde Flohberg.''<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000042416006\|Sophie Alvilde Flokberg\|Klokkerbok for Saltdal prestegjeld 1842-1853}} (Bokstaven h i Flohberg er maskinlest som k.)</ref> Hun vokste opp med to søsken, [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes]] (f. 1843) og Ragnvald (f. 1847). Broren Ingvald (f.1840) døde før hun ble født.		Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]]. Faren var sokneprest i [[Saltdal]] da hun ble født. Hun ble hjemmedøpt av faren 30. oktober 1847, og dåpen ble stadfestet i kirken først 22. mars 1846. I kirkeboken er fornavn skrevet som ''Sophie Alvilde Flohberg.''<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000042416006\|Sophie Alvilde Flokberg\|Klokkerbok for Saltdal prestegjeld 1842-1853}} (Bokstaven h i Flohberg er maskinlest som k.)</ref> Hun vokste opp med to søsken, [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes]] (f. 1843) og Ragnvald (f. 1847). Broren Ingvald (f.1840) døde før hun ble født.

Finnrind på 24. aug. 2025 kl. 20:34

2025-08-24T20:34:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 20:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~{{Thumb\|Otterbech Sofie.jpg\|Portrett av Sophie Otterbech, faksimile fra ''[[Nylænde]]'' 1917}}		{{Thumb\|Otterbech Sofie.jpg\|Portrett av Sophie Otterbech, faksimile fra ''[[Nylænde]]'' 1917}}
	'''[[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech]]''' (født [[27. oktober]] [[1845]] i [[Saltdal\|Saltdalen]], død [[28. februar]] [[1925]] i [[Oslo]]) var prestedatter, kontorist, kvinnesaksforkjemper og skribent. Hun forble ugift hele sitt liv, og hadde ingen barn.		'''[[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech]]''' (født [[27. oktober]] [[1845]] i [[Saltdal\|Saltdalen]], død [[28. februar]] [[1925]] i [[Oslo]]) var prestedatter, kontorist, kvinnesaksforkjemper og skribent. Hun forble ugift hele sitt liv, og hadde ingen barn.

Linje 27:		Linje 27:
	Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.		Da Kristiania innførte [[Folkeregisteret\|folkeregister]] i 1906 førte det til en kommunal omorganisering, kontoret Sophie Otterbech hadde ledet ble del av en større struktur og hun gikk fra å være selvstendig sjef til en mer underordnet stilling. Men i følge Geelmuyden greidde hun «det sisste likesaa godt som det første»<ref name=":1" />.

	Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914.02.21''. 19140221. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914.02.27''. 19140227. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>		Hun var godt over 40 år gammel da hun begynte å arbeide for kommunen. På et tidspunkt før 1914 fikk hun pensjon. I februar 1914 søkte hun tilleggspensjon<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1914.02.21''. 19140221. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19140221_33_65_1}}.</ref>, og ble av bystyret innvilget 81 kr årlig til «Fhv. kontorist Sophie Otterbech».<ref>''Social-Demokraten 1914.02.27''. 19140227. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140227_31_49_1}}. s. 2</ref> Det innebar likevel ikke at hun sluttet å arbeide. I 1917 sto en notis om at hun hadde arbeidet i kommunen i 30 år, her bemerkes også at hun i disse årene bare hadde vært borte fra kontoret tre dager.<ref name=":5" /> Geelmuyden skriver om dette:<blockquote>Nu (1917) er hun forlængst faldt for alle aldersgrænser, er med hæder gaet av paa pension – og begyndt arbeidet igjen med det samme! Hun er tilsynelatende uunnværlig.<ref name=":1" /></blockquote>Hun var fortsatt i arbeid der i 1920, 75 år gammel. I [[Folketellingen 1920]] er hun oppført med «Fhv. Fuldmæktig i Kra.komm. Statistiske kontor, pensionist (arb fremdeles ved samme sted)».<ref name=":6">{{Folketelling\|pf01073701034082\|Sophie Otterbech\|1920\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

	== Kvinnesak ==		== Kvinnesak ==
	{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}		{{Thumb\|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg\|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}
	I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref>''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 36</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.11.30''. 19011130. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>		I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref name=":7">''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 58</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.11.30''. 19011130. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>

	I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.		I den nye straffeloven som ble vedtatt i 1905 ble det åpnet for at også kvinner kunne utpekes til [[lekdommer]]<nowiki/>e. Representantskapet i Kristiania vedtok i desember 1905 at også kvinner skulle være blant dem som ved loddtrekning ble utpekt til ''Lagrettemænd''(!). Det ble vedtatt mot 25 stemmer, det fantes fortsatt de som bare ville ha menn. Sophie Otterbech var blant de første 90 som ble oppnevnt. Blant de øvrige finnes blant andre [[Aagot Hielm]], [[Clara Holst]], [[Marie Kjølseth]] og [[Gina Krog]]. <ref>''Skandinaven 1905.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19051222_40_51_1}}. s. 7</ref> Det er ikke kjent om Sophie Otterbech ble trukket ut.
Linje 37:		Linje 37:
	Sophie Otterbech var en av bidragsyterne da [[Fredrikke Mørck\|Fredrikke Mørc]]<nowiki/>h og [[Marie Høeg\|Marie Høgh]] ga ut det store bokverket ''Norske Kvinder'' i 1914. Hun skrev kapitlet «Kvindelig haandverksdrift». Hennes framstilling preges både av hennes profesjonelle fortrolighet med statistikk og av satirisk humor.		Sophie Otterbech var en av bidragsyterne da [[Fredrikke Mørck\|Fredrikke Mørc]]<nowiki/>h og [[Marie Høeg\|Marie Høgh]] ga ut det store bokverket ''Norske Kvinder'' i 1914. Hun skrev kapitlet «Kvindelig haandverksdrift». Hennes framstilling preges både av hennes profesjonelle fortrolighet med statistikk og av satirisk humor.

	==~~Fiskerjenten~~==		==Sæterjenten==
	Sophie og søsteren Agnes skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />		Sophie og søsteren Agnes skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»<ref name=":0">Løken (1918) s. 319</ref>, en parodi på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]<nowiki/>s novelle ''Fiskerjenten'' som de kalte ''Sæterjenten.'' Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».<ref name=":0" />

Linje 47:		Linje 47:

	«Kan Mennesker have gjort det?» spurte hun, og da det blev sagt ja, sagde Karina: «Det vil jeg lære» Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.<ref>Løken (1918) s.320</ref> </blockquote>[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" /> Løken publiserte den i tidsskriften ''Edda'' i 1918, 50 år etter at ''Fiskerjenten'' hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918. Parodien ble godt mottatt, og [[Aftenposten]] skrev blant annet:<blockquote>Og det viser sig, at de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi, som heder "Sæterjenten" og direkte er bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten" . Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger, man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil.<ref>''Aftenposten 1919.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190315_60_134_1}}. s. 4</ref></blockquote>[[Francis Bull]] henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her karikerende blir forkortet til Det første Mødes Sødme/ I Solens sidste Rødme/ Det er som Horn i Uren!<ref>Bull (1964) s. 124</ref>		«Kan Mennesker have gjort det?» spurte hun, og da det blev sagt ja, sagde Karina: «Det vil jeg lære» Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.<ref>Løken (1918) s.320</ref> </blockquote>[[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».<ref name=":0" /> Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] hadde vært blant farens gjester, i boken ''Landsens liv'' fra 1911.<ref>Løken (1911) s. 216f</ref> Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».<ref>Løken (1911) s. 217</ref> Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».<ref name=":0" /> Løken publiserte den i tidsskriften ''Edda'' i 1918, 50 år etter at ''Fiskerjenten'' hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918. Parodien ble godt mottatt, og [[Aftenposten]] skrev blant annet:<blockquote>Og det viser sig, at de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi, som heder "Sæterjenten" og direkte er bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten" . Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger, man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil.<ref>''Aftenposten 1919.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190315_60_134_1}}. s. 4</ref></blockquote>[[Francis Bull]] henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her karikerende blir forkortet til Det første Mødes Sødme/ I Solens sidste Rødme/ Det er som Horn i Uren!<ref>Bull (1964) s. 124</ref>

			== Familie og siste år ==
			{{thumb\|Benneches gate 3B–E.jpg\|[[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 8 (nå [[Benneches gate (Oslo)\|Benneches gate]] 3B-E) var hennes siste adresse, hun og hennes søsken flyttet hit en gang før 1910\|Jan-Tore Egge\|2019}}Hun og søsteren Agnes bodde sammen med foreldrene så lenge de levde. I 1891 er adressen Pilestredet, og selv om hun da arbeidet i kommunen står hun bare oppført som «Datter. ug.»<ref>{{Folketelling\|pf01052721002290\|Sophie Otterbech\|1891\|Kristiania kjøpstad}}</ref> Faren døde i 1892, i 1900 bor hun sammen med broren og søsteren i [[Hallings gate (Oslo)\|Hallings gate]] 3. Hun er nå oppført med yrke, «Fuldmægtig ved Komm. statistiske Kontor». Broren er folkeskolelærer og søsteren «Styrer Huset».<ref>{{Folketelling\|pf01037045133594\|Sophie Otterbeck\|1900\|Kristiania Kjøpstad}}</ref> Bortsett fra at de har flyttet til Colletts gate 8, og at hun omtales som kontorist heller enn fullmektig, er situasjonen den samme i 1910.<ref>{{Folketelling\|pf01036392117479\|Sophie Otterbech\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> Colletts gate 8 forble hennes adresse resten av livet, ved siden av Hurdal prestegård var det altså her hun bodde lengst.

			Ved folketellingen i 1920 har hun anmerket at hun er «Hovedperson sammen med min broder», her skinner nok kvinnesaksforkjemperen fram. Om søsteren Agnes heter det at hun «Forsørges av sine søskende», det er verdt å merke flertall her - sedvane var enda at det var mannen i huset, her broren, som var både hovedperson og forsørger.<ref name=":6" />

			Sophie Otterbech forble ugift. Det var etter datidens standard ikke bra. Hun skriver selv noe sarkastisk i Norske Kvinder:<blockquote>Det eneste riktige for et pigebarn var jo at bli gift og forsørget. Først maatte man forsørges av sin far, senere av sin mand, og fik man ingen mand saa kunde man jo altid ble familiepaahæng (tante, svigerinde e. l.) i familien. Dudde man til noget kunde man gjøre nytte i huset og strikke strømper i sine fritimer.<ref>Mørck (1914) s. 363-63</ref></blockquote>[[Katti Anker Møller]] har blitt sitert av Theodora Hagerup Bull: «Ægteskabet er for kvinden uforenlig med sterk personlig udvikling», hun må som hustru og mor «give slip paa sin personlighed, sin frihed, sit liv».<ref name=":7" /> Om Sophie Otterbech valgte et liv som enslig eller om det bare ble slik vet vi ikke. Det er tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å være så lenge i yrkeslivet om hun hadde hatt mann og barn. Hun bodde hele sitt liv sammen med sin søster Agnes, og store deler av livet sammen med broren Ragnvald. Også hennes søsken var ugifte og uten barn.

			I dødsannonsen skriver hennes søsken: «Vor inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25.»<ref>''Aftenposten 1925.03.02''. 19250302. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250302_66_111_2}}.</ref>

	==Se også==		==Se også==

Finnrind på 24. aug. 2025 kl. 19:33

2025-08-24T19:33:54Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Under arbeid}}{{Thumb|Otterbech Sofie.jpg|Portrett av Sophie Otterbech, faksimile fra ''[[Nylænde]]'' 1917}}
-'''[[Sophie Otterbech (1845–1925)|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech]]''' (født [[27. oktober]] [[1845]] i [[Saltdal|Saltdalen]], død [[28. februar]] [[1925]] i [[Oslo]]) var prestedatter, kontorist, kvinnesaksforkjemper og skribent. Hun forble ugift hele sitt liv, og hadde ingen barn. Hun bestyrte sammen med de øvrige kvinnene i familien [[Prestegård|prestegården]] så lenge faren var prest. Trass i at hun var over 40 år før hun begynte som kontorist i Kristiania, ble hun byens første kvinnelige kontorsjef og arbeidet der over 30 år. Hun engasjerte seg i kvinnesaken, og var blant landets første kvinnelige lagdommere.
+'''[[Sophie Otterbech (1845–1925)|Sophie Alvilde Flohberg Otterbech]]''' (født [[27. oktober]] [[1845]] i [[Saltdal|Saltdalen]], død [[28. februar]] [[1925]] i [[Oslo]]) var prestedatter, kontorist, kvinnesaksforkjemper og skribent. Hun forble ugift hele sitt liv, og hadde ingen barn.
 ==Barndom og oppvekst==
 Hun var datter av [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)|Anne Kathrine]] og [[Anders Otterbech (1807–1892)|Anders Otterbech]]. Faren var sokneprest i [[Saltdal]] da hun ble født. Hun ble hjemmedøpt av faren 30. oktober 1847, og dåpen ble stadfestet i kirken først 22. mars 1846. I kirkeboken er fornavn skrevet som ''Sophie Alvilde Flohberg.''<ref>{{Digitalarkivet|pd00000042416006|Sophie Alvilde Flokberg|Klokkerbok for Saltdal prestegjeld 1842-1853}} (Bokstaven h i Flohberg er maskinlest som k.)</ref> Hun vokste opp med to søsken, [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)|Agnes]] (f. 1843) og Ragnvald (f. 1847). Broren Ingvald (f.1840) døde før hun ble født.
@@ Linje 9: / Linje 11: @@
 == Voksen prestedatter ==
 Hun vokste opp i en prestefamilie, med alt det innebærer. Geelmuyden nevner dette som en av grunnene til at hun senere skulle vise gode lederegenskaper. «Hun var fra et prestehjem, hvor hun tidlig var blit vant til at ta sig av og stelle godt med alleslags mennesker».<ref name=":1" /> Sophie Otterbech fortsatte imidlertid, i likhet med den eldre søsteren Agnes, å være del av husstanden i prestegården også i voksen alder. De bodde begge på Hurdal prestegård så lenge faren var i tjeneste, og flyttet så sammen med foreldrene inn til Kristiania.
@@ Linje 29: / Linje 32: @@
 {{Thumb|Kvindestemmeretsforeningen liste 1901.jpg|Sophie Otterbech var blant forslagsstillerne da [[Kvindestemmerettsforeningen]] stilte egen liste ved kommunevalget i [[Kristiania]] i 1901.}}
 I 1901 ble hun valgt som ''suppleant'' til styret i [[Kvindestemmeretsforeningen]].<ref>''Nylænde''. Christiania. 1902. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881245_001}}. s. 36</ref> Foreningen var da trass i splittelse noen år tidligere på høyden av sitt medlemstall. I styret satt ellers kvinner som [[Anna Rogstad]], [[Anne Holsen]] og [[Anna Mossevig]]. Hun var en av forslagsstillerne da foreningen stilte liste ved kommunevalget i Kristiania i 1901, men sto ikke selv på listen.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.11.30''. 19011130. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19011130_19_349_1}}.</ref>
 ==Fiskerjenten==
@@ Linje 55: / Linje 62: @@
 *Løken, Haakon. ''Landsens liv''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006081000044}}.
 *Løken, Håkon'': «Sæterjenten. En Bjørnson-parodi»'' i ''Edda''. Oslo. 1918 Vol 3–4 nr 10, ss. 319–328. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2011030155011_001}}.
 *Tveter, Olav. ''Hurdal bygdebok''. Utg. Bygdeboknemnda. Hurdal. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009022400053}}.