Sophus Buck Kahrs (1918–1986) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-medlemsskap +medlemskap)

2026-07-22T11:10:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-medlemsskap +medlemskap)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 11:10
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke under krigen ==		== Virke under krigen ==
	Han fornyet ~~medlemsskapet~~ i Nasjonal Samling 3. juli 1940.		Han fornyet medlemskapet i Nasjonal Samling 3. juli 1940.

	Han ble medlem av [[Hirden]] og deltok i voldlige aksjoner fra mars 1941 for Hirdregiment Gulating hvor han ble nestsveitfører.		Han ble medlem av [[Hirden]] og deltok i voldlige aksjoner fra mars 1941 for Hirdregiment Gulating hvor han ble nestsveitfører.

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:13:45Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:13
Linje 33:		Linje 33:
	* Brenden, Geir; Thomassen, Arne Håkon: ''Hitlers norske skijegere : norske SS-frivillige i Karelen 1941-44'', s. 308, Utg. Historie & kultur Oslo 2013. ISBN 9788292870846.		* Brenden, Geir; Thomassen, Arne Håkon: ''Hitlers norske skijegere : norske SS-frivillige i Karelen 1941-44'', s. 308, Utg. Historie & kultur Oslo 2013. ISBN 9788292870846.
	* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945'', ss. 122, 286-288, 327. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}.		* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945'', ss. 122, 286-288, 327. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}.
	* Fløgstad, Kjartan. ''Eld og vatn : nordmenn i Sør-Amerika'', s. 223. Utg. ~~Universitetsforl.~~. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090608044\|side=259}}		* Fløgstad, Kjartan. ''Eld og vatn : nordmenn i Sør-Amerika'', s. 223. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090608044\|side=259}}
	* Furuseth, Anne Kristin (2013). ''Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina'', ss. 73-77. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-5803-4		* Furuseth, Anne Kristin (2013). ''Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina'', ss. 73-77. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-5803-4
	* ''Studentene fra 1938'', s. 263. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1938. Oslo. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042906045\|side=338}}.		* ''Studentene fra 1938'', s. 263. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1938. Oslo. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042906045\|side=338}}.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 22:		Linje 22:
	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	{{thumb\|Solbris ved havnen i Buenos Aires.jpg\|«Solbris» ved havnen i Buenos Aires i 1948 etter flukten.\|''Eventyret om Solbris'', s. 48}}		{{thumb\|Solbris ved havnen i Buenos Aires.jpg\|«Solbris» ved havnen i Buenos Aires i 1948 etter flukten.\|''Eventyret om Solbris'', s. 48}}
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6. juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med [[Arne Nikolai Hafstad (1914–1961)\|Arne Nikolai Hafstad]], [[Olav Haavardsholm (1917–1994)\|Olav Haavardsholm]] og [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] fra [[Espeland fangeleir\|Esåeland tvangsarbeidsleir]], i den såkalte [[«Solbris»-flukten]] og reiste samme kveld sammen med sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker som han hadde vært mens han satt på Espeland, og slik teknisk kompetanse var svært etterspurt. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med [[Arne Nikolai Hafstad (1914–1961)\|Arne Nikolai Hafstad]], [[Olav Haavardsholm (1917–1994)\|Olav Haavardsholm]] og [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] fra [[Espeland fangeleir\|Esåeland tvangsarbeidsleir]], i den såkalte [[«Solbris»-flukten]] og reiste samme kveld sammen med sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker som han hadde vært mens han satt på Espeland, og slik teknisk kompetanse var svært etterspurt. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-03-29T08:17:13Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2025 kl. 08:17
Linje 24:		Linje 24:
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med [[Arne Nikolai Hafstad (1914–1961)\|Arne Nikolai Hafstad]], [[Olav Haavardsholm (1917–1994)\|Olav Haavardsholm]] og [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] fra [[Espeland fangeleir\|Esåeland tvangsarbeidsleir]], i den såkalte [[«Solbris»-flukten]] og reiste samme kveld sammen med sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med [[Arne Nikolai Hafstad (1914–1961)\|Arne Nikolai Hafstad]], [[Olav Haavardsholm (1917–1994)\|Olav Haavardsholm]] og [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] fra [[Espeland fangeleir\|Esåeland tvangsarbeidsleir]], i den såkalte [[«Solbris»-flukten]] og reiste samme kveld sammen med sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker som han hadde vært mens han satt på Espeland, og slik teknisk kompetanse var svært etterspurt. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

	Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han ~~jobb~~ for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.		Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han en direktørstilling for Ford Motors i Argentina, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.

	Han ble etterlyst av norsk politi 15. juli 1947, denne ble trukket tilbake 14. september 1948 da det ble antatt at han hadde fått opphold i Argentina som politisk flyktning.		Han ble etterlyst av norsk politi 15. juli 1947, denne ble trukket tilbake 14. september 1948 da det ble antatt at han hadde fått opphold i Argentina som politisk flyktning.

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-03-28T20:44:46Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 20:44
Linje 21:		Linje 21:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
			{{thumb\|Solbris ved havnen i Buenos Aires.jpg\|«Solbris» ved havnen i Buenos Aires i 1948 etter flukten.\|''Eventyret om Solbris'', s. 48}}
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

PaulVIF på 28. mar. 2025 kl. 16:37

2025-03-28T16:37:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 16:37
Linje 33:		Linje 33:
	* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945'', ss. 122, 286-288, 327. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}.		* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945'', ss. 122, 286-288, 327. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}.
	* Fløgstad, Kjartan. ''Eld og vatn : nordmenn i Sør-Amerika'', s. 223. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090608044\|side=259}}		* Fløgstad, Kjartan. ''Eld og vatn : nordmenn i Sør-Amerika'', s. 223. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090608044\|side=259}}
			* Furuseth, Anne Kristin (2013). ''Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina'', ss. 73-77. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-5803-4
	* ''Studentene fra 1938'', s. 263. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1938. Oslo. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042906045\|side=338}}.		* ''Studentene fra 1938'', s. 263. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1938. Oslo. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042906045\|side=338}}.
	* [http://pub.nettavisen.no/nettavisen/ibergen/article938901.ece Kom hjem etter 55 år], artikkel om Petter Kahrs, Sophus Kahrs sønn, IBergen.no, 19. mars 2007		* [http://pub.nettavisen.no/nettavisen/ibergen/article938901.ece Kom hjem etter 55 år], artikkel om Petter Kahrs, Sophus Kahrs sønn, IBergen.no, 19. mars 2007

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-03-28T16:34:08Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 16:34
Linje 23:		Linje 23:
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med ~~tre andre landssvikdømte~~ fra [[Espeland fangeleir]] ~~3. juli 1947~~, og reiste samme kveld sammen med ~~ytterligere~~ sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina~~]], kjent som [[«Solbris»-flukten~~]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med [[Arne Nikolai Hafstad (1914–1961)\|Arne Nikolai Hafstad]], [[Olav Haavardsholm (1917–1994)\|Olav Haavardsholm]] og [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] fra [[Espeland fangeleir\|Esåeland tvangsarbeidsleir]], i den såkalte [[«Solbris»-flukten]] og reiste samme kveld sammen med sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

	Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.		Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-03-28T16:28:44Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 16:28
Linje 23:		Linje 23:
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med ~~elleve~~ andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], kjent som [[«Solbris»-flukten]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med ytterligere sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], kjent som [[«Solbris»-flukten]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

	Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.		Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-03-26T10:10:33Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 10:10
Linje 23:		Linje 23:
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med elleve andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med elleve andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], kjent som [[«Solbris»-flukten]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

	Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.		Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.

PaulVIF: /* Virke under krigen */

2025-03-25T20:02:55Z

Virke under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 20:02
Linje 12:		Linje 12:
	Han fornyet medlemsskapet i Nasjonal Samling 3. juli 1940.		Han fornyet medlemsskapet i Nasjonal Samling 3. juli 1940.

	Han ble medlem av [[Hirden]] og ~~deltook~~ i voldlige aksjoner fra mars 1941 for Hirdregiment Gulating hvor han ble nestsveitfører.		Han ble medlem av [[Hirden]] og deltok i voldlige aksjoner fra mars 1941 for Hirdregiment Gulating hvor han ble nestsveitfører.

	Han meldte seg til [[Den norske legion]] i juli 1941 og tjenestegjorde der fra 1. februar 1942 som Legion-Untersturmführer som ordonannseoffiser, og var også en periode kompanisjef for 1. kompani. 20. april 1943 ble han forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. Han kom fra juli 1943 til [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] hvor 1. bataljon besto av mannskaper fra Den norske legion.		Han meldte seg til [[Den norske legion]] i juli 1941 og tjenestegjorde der fra 1. februar 1942 som Legion-Untersturmführer som ordonannseoffiser, og var også en periode kompanisjef for 1. kompani. 20. april 1943 ble han forfremmet til [[SS-Obersturmführer]]. Han kom fra juli 1943 til [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] hvor 1. bataljon besto av mannskaper fra Den norske legion.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 16:34
Linje 23:		Linje 23:
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med ~~tre andre landssvikdømte~~ fra [[Espeland fangeleir]] ~~3. juli 1947~~, og reiste samme kveld sammen med ~~ytterligere~~ sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina~~]], kjent som [[«Solbris»-flukten~~]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med [[Arne Nikolai Hafstad (1914–1961)\|Arne Nikolai Hafstad]], [[Olav Haavardsholm (1917–1994)\|Olav Haavardsholm]] og [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] fra [[Espeland fangeleir\|Esåeland tvangsarbeidsleir]], i den såkalte [[«Solbris»-flukten]] og reiste samme kveld sammen med sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

	Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.		Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 16:28
Linje 23:		Linje 23:
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med ~~elleve~~ andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], kjent som [[«Solbris»-flukten]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med ytterligere sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], kjent som [[«Solbris»-flukten]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

	Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.		Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 10:10
Linje 23:		Linje 23:
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Kahrs først dømt til 12 års [[tvangsarbeid]], senere ble straffen satt ned til ti år i dom av 6.juli 1946, med fradrag av 419 dager i varetekt. Han ble også fradømt stillingen som [[fenrik]] i [[Hæren]] for alltid.

	Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med elleve andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].		Etter å ha startet soningen, flyktet han sammen med tre andre landssvikdømte fra [[Espeland fangeleir]] 3. juli 1947, og reiste samme kveld sammen med elleve andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen [[Johan Theodor Landmark (1901–1985)\|Johan Theodor Landmark]] (1901–1985) til [[Argentina]], kjent som [[«Solbris»-flukten]], hvor han etter bare fire dager fikk jobb som elektriker. Han fikk god hjelp og støtte av det lokale mottaksnettverket, ledet av [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]].

	Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.		Han fikk snart sin kone og fire år gamle sønn etter, og levde i Buenos Aires resten av sitt liv. Senere fikk han jobb for Ford Motors, og ble etterhvert «manager» for dem. Han ble en sentral person i den «nye kolonien» av nordmenn i Buenos Aires som besto av [[Nasjonal Samling\|NS]]- og [[Waffen-SS]]-flyktninger, og som ble holdt på lang avstand til «den gamle kolonien» av nordmenn som var der før krigen og av den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires.