Sorenskriverembeter - Sideversjonshistorikk

Leharu: Bildet som ble erstattet er allerede i bruk i fire artikler

2025-08-13T12:06:21Z

Bildet som ble erstattet er allerede i bruk i fire artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| ~~Sorenskrivergården i Hokksund~~.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|~~[[Bruker:Stigrp~~\|~~Stig Rune Pedersen]] (2012)~~}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.		{{Thumb\| Øvre Eiker Eiker sorenskrivergård 250807.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

			'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

	I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.		I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Næss 1991

2024-10-18T08:27:50Z

Robot: Erstatter mal: Næss 1991

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:27
Linje 1 217:		Linje 1 217:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Næss 1991~~}}.		* Næss, Hans Eyvind (red.): ''For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991''. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900029}}.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Sorenskriverier\| ]]		[[Kategori:Sorenskriverier\| ]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

2024-09-26T07:32:52Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[~~Leksikon:Birk~~\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.		{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

	I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.		I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.

Stigrp på 10. apr. 2024 kl. 12:53

2024-04-10T12:53:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~		{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.
	\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

	I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.		I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.

Stigrp på 10. apr. 2024 kl. 12:52

2024-04-10T12:52:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag ~~brukt~~ av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}}}		{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.		\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

Stigrp på 10. apr. 2024 kl. 12:52

2024-04-10T12:52:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til ~~1987~~, i dag brukt av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}}}		{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag brukt av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}}}
	\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.		\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2024-04-10T12:51:54Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.		{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1987, i dag brukt av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}}}
			\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

	I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.		I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:08Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 1 218:		Linje 1 218:

	* {{Næss 1991}}.		* {{Næss 1991}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Sorenskriverier\| ]]		[[Kategori:Sorenskriverier\| ]]

PaulVIF på 22. jan. 2021 kl. 17:19

2021-01-22T17:19:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 17:19
Linje 590:		Linje 590:
	\|Sogn og Fjordane		\|Sogn og Fjordane
	\|1591		\|1591
			\|2005
	\|		\|
	\|		\|Idag en del av [[Sogn og Fjordane tingrett]]
	\|
	\|-		\|-
	\|[[Nordhordland sorenskriverembete]]		\|[[Nordhordland sorenskriverembete]]

Cnyborg: /* Oversikt over sorenskriverembetene */ korr

2015-12-17T08:11:01Z

Oversikt over sorenskriverembetene: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 08:11
Linje 58:		Linje 58:
	\|[[Bamble sorenskriverembete]]		\|[[Bamble sorenskriverembete]]
	\|Telemark		\|Telemark
	\|~~1951~~		\|1591
	\|1974		\|1974
	\|[[Porsgrunn og Skien byfogdembeter]]		\|[[Porsgrunn og Skien byfogdembeter]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| ~~Sorenskrivergården i Hokksund~~.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|~~[[Bruker:Stigrp~~\|~~Stig Rune Pedersen]] (2012)~~}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.		{{Thumb\| Øvre Eiker Eiker sorenskrivergård 250807.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

			'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

	I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.		I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~		{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1996, i dag benyttet av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.
	\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

	I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.		I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.		{{Thumb\| Sorenskrivergården i Hokksund.jpg\|Tidligere Eiker sorenskrivergård i Hokksund. Den var i bruk som sorenskrivergård til 1987, i dag brukt av blant andre Nøstetangen museum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}}}
			\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk\|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver.

	I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.		I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn\|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme\|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag.