Soria Moria (Torshov) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 09:28

2025-05-30T09:28:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 09:28
Linje 7:		Linje 7:

	Soria Moria kulturslott ble utover [[1990-tallet]] virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika levde sammen og beriket hverandre. Med restauranten, kinoen, teateret, [[Cinema Bollywood]] og andre arrangementer fortsatte Soria Moria å være en institusjon både for strøket og for byen.		Soria Moria kulturslott ble utover [[1990-tallet]] virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika levde sammen og beriket hverandre. Med restauranten, kinoen, teateret, [[Cinema Bollywood]] og andre arrangementer fortsatte Soria Moria å være en institusjon både for strøket og for byen.

			I 2002 ble kinoen lagt ut for salg. [[Norsk Kinodrift]] tok over og moderniserte kinoen. Den ble drevet fram til 2008, da den ble omgjort til musikkarena for [[Cosmopolite (Oslo)\|Cosmopolite]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Soria Moria (Oslo) til Soria Moria (Torshov): det finnes et annet Soria Moria i Oslo

2025-05-30T09:23:16Z

Cnyborg flyttet siden Soria Moria (Oslo) til Soria Moria (Torshov): det finnes et annet Soria Moria i Oslo

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 09:23
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 09:22

2025-05-30T09:22:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback\|Jpfagerback]]}}		{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback\|Jpfagerback]]}}
	'''[[Soria Moria (~~Oslo~~)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten (Oslo)\|byens vestkant]], ikke for arbeiderne på Torshov.		'''[[Soria Moria (Torshov)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten (Oslo)\|byens vestkant]], ikke for arbeiderne på Torshov.

	Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.		Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.
Linje 8:		Linje 8:
	Soria Moria kulturslott ble utover [[1990-tallet]] virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika levde sammen og beriket hverandre. Med restauranten, kinoen, teateret, [[Cinema Bollywood]] og andre arrangementer fortsatte Soria Moria å være en institusjon både for strøket og for byen.		Soria Moria kulturslott ble utover [[1990-tallet]] virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika levde sammen og beriket hverandre. Med restauranten, kinoen, teateret, [[Cinema Bollywood]] og andre arrangementer fortsatte Soria Moria å være en institusjon både for strøket og for byen.

			== Kilder og litteratur ==

			* [https://oslobyleksikon.no/side/Soria_Moria_(Torshov) Soria Moria (Torshov)] i ''Oslo byleksikon''.
	{{er det her}}		{{er det her}}

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 11:01

2023-05-31T11:01:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:01
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
	[[Kategori:Torshov (Oslo)]]		[[Kategori:Torshov (Oslo)]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]
	[[Kategori:Teatre]]		[[Kategori:Teatre]]
			[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 13. mar. 2022 kl. 12:44

2022-03-13T12:44:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2022 kl. 12:44
Linje 10:		Linje 10:
	{{er det her}}		{{er det her}}

			{{Artikkelkoord\|59.93632\|N\|10.76558\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
Linje 16:		Linje 17:
	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]
	[[Kategori:Teatre]]		[[Kategori:Teatre]]
			{{bm}}

Annelingua: Rettet lenkemål for "Vestkanten" og gjorde rødlenke til blålenke.

2018-11-04T19:41:07Z

Rettet lenkemål for "Vestkanten" og gjorde rødlenke til blålenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 19:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback\|Jpfagerback]]}}		{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback\|Jpfagerback]]}}
	'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.		'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten (Oslo)\|byens vestkant]], ikke for arbeiderne på Torshov.

	Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.		Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.

Annelingua: Rettet "nyklassisk" til "nyklassisistisk" og rettet rødlenke til blålenke.

2018-11-04T19:38:48Z

Rettet "nyklassisk" til "nyklassisistisk" og rettet rødlenke til blålenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 19:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.		'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.

	Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[~~nyklassisk~~]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.		Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.

	For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)\|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.		For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)\|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.

Cnyborg på 26. okt. 2018 kl. 13:35

2018-10-26T13:35:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2018 kl. 13:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.		'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.

	Det var fabrikkeieren [[~~Arne~~ Wilhelm Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[nyklassisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.		Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[nyklassisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.

	For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)\|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.		For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)\|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.

Kallrustad: korr.

2015-04-20T10:08:38Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2015 kl. 10:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.		'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.

	Det var fabrikkeieren [[Arne Wilhelm Blystad]] som tok ~~iniatitiv~~ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[nyklassisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.		Det var fabrikkeieren [[Arne Wilhelm Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[nyklassisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.

	For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)\|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.		For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)\|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.

Kallrustad: retter lenke til fotograf

2013-10-01T08:47:35Z

retter lenke til fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2013 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback Jpfagerback]]}}		{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback\|Jpfagerback]]}}
	'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.		'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 19:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback\|Jpfagerback]]}}		{{thumb\|Soria Moria.jpg\|Soria Moria 2008.\|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback\|Jpfagerback]]}}
	'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov.		'''[[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten (Oslo)\|byens vestkant]], ikke for arbeiderne på Torshov.

	Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.		Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.