Spælsau - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:51:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:51
Linje 37:		Linje 37:
	{{Wikipedia\|no\|Spælsau}}		{{Wikipedia\|no\|Spælsau}}

	[[Kategori:~~småfe~~]]		[[Kategori:Småfe]]
	[[Kategori:Husdyrraser]]		[[Kategori:Husdyrraser]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:h» til «[[Kategori:H»

2023-11-25T23:16:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:h» til «[[Kategori:H»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 23:16
Linje 38:		Linje 38:

	[[Kategori:småfe]]		[[Kategori:småfe]]
	[[Kategori:~~husdyrraser~~]]		[[Kategori:Husdyrraser]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:50:27Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:50
Linje 37:		Linje 37:
	{{Wikipedia\|no\|Spælsau}}		{{Wikipedia\|no\|Spælsau}}

	[[~~kategori~~:småfe]]		[[Kategori:småfe]]
	[[~~kategori~~:husdyrraser]]		[[Kategori:husdyrraser]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Cnyborg: fjerner f-merking, WP-artikkel

2023-02-28T07:59:03Z

fjerner f-merking, WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 07:59
Linje 36:		Linje 36:

	{{Wikipedia\|no\|Spælsau}}		{{Wikipedia\|no\|Spælsau}}
	~~{{Q2}}~~

	[[kategori:småfe]]		[[kategori:småfe]]

Cnyborg på 5. okt. 2020 kl. 08:31

2020-10-05T08:31:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 08:31
Linje 41:		Linje 41:
	[[kategori:husdyrraser]]		[[kategori:husdyrraser]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	{{nn}}		{{nn}}{{ikke koord}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:06:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:06
Linje 41:		Linje 41:
	[[kategori:husdyrraser]]		[[kategori:husdyrraser]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
			{{nn}}

Olve Utne på 10. des. 2013 kl. 12:19

2013-12-10T12:19:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2013 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Spaellam.jpg\|Lam av spælsau}}		<onlyinclude>{{thumb\|Spaellam.jpg\|Lam av spælsau}}
	'''[[Spælsau]]''', kjent som ''Old Norwegian Short Tail Landrace'' på [[engelsk]], er ein noko modifisert, norsk [[sau]]erase som ofte ~~blir~~ sett på som den opprinnelege sauerasen i [[Noreg]] — sjølv om den moderne spælsauen eigentleg er meir oppblanda enn dei gamle sauerasane [[gammalnorsk sau]] og [[gammalnorsk spælsau]]. Sauen er godt tilpassa [[klima]]et i Noreg og kan sporast tilbake til [[jarnalderen]]. Spælsauene er i dag utbreidde over heile landet og heile 22 % av dyra tilslutta [[sauekontrollen]] er spælsau. [[Island]]ske sauer er svært nært i slekt med spælsauen.</onlyinclude>		'''[[Spælsau]]''', kjent som ''Old Norwegian Short Tail Landrace'' på [[engelsk]], er ein noko modifisert, norsk [[sau]]erase som ofte har vorte sett på som den opprinnelege sauerasen i [[Noreg]] — sjølv om den moderne spælsauen eigentleg er meir oppblanda enn dei gamle sauerasane [[gammalnorsk sau]] og [[gammalnorsk spælsau]]. Sauen er godt tilpassa [[klima]]et i Noreg og kan sporast tilbake til [[jarnalderen]]. Spælsauene er i dag utbreidde over heile landet og heile 22 % av dyra tilslutta [[sauekontrollen]] er spælsau. [[Island]]ske sauer er svært nært i slekt med spælsauen.</onlyinclude>

	Spælsauen er liten og spedbygd, men han er hardfør og fruktbar. Søyene mjølkar godt og tek godt vare på lamma. Ulla består av fin botnull og lengre, grov dekkull.		Spælsauen er liten og spedbygd, men han er hardfør og fruktbar. Søyene mjølkar godt og tek godt vare på lamma. Ulla består av fin botnull og lengre, grov dekkull.

Olve Utne: Litt faktajustering. Meir kjem...

2013-12-10T11:42:21Z

Litt faktajustering. Meir kjem...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2013 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Spaellam.jpg\|Lam av spælsau}}		<onlyinclude>{{thumb\|Spaellam.jpg\|Lam av spælsau}}
	'''[[Spælsau]]''', kjent som ''Old Norwegian Short Tail Landrace'' på [[engelsk]], er ein noko modifisert, norsk [[sau]]erase som ~~mange meiner er~~ den opprinnelege sauerasen i [[Noreg]]. Sauen er godt tilpassa [[klima]]et i Noreg og kan sporast tilbake til [[jarnalderen]]. Spælsauene er i dag utbreidde over heile landet og heile 22 % av dyra tilslutta [[sauekontrollen]] er spælsau. [[Island]]ske sauer er svært nært i slekt med spælsauen.</onlyinclude>		'''[[Spælsau]]''', kjent som ''Old Norwegian Short Tail Landrace'' på [[engelsk]], er ein noko modifisert, norsk [[sau]]erase som ofte blir sett på som den opprinnelege sauerasen i [[Noreg]] — sjølv om den moderne spælsauen eigentleg er meir oppblanda enn dei gamle sauerasane [[gammalnorsk sau]] og [[gammalnorsk spælsau]]. Sauen er godt tilpassa [[klima]]et i Noreg og kan sporast tilbake til [[jarnalderen]]. Spælsauene er i dag utbreidde over heile landet og heile 22 % av dyra tilslutta [[sauekontrollen]] er spælsau. [[Island]]ske sauer er svært nært i slekt med spælsauen.</onlyinclude>

	Spælsauen er liten og spedbygd, men han er hardfør og fruktbar. Søyene mjølkar godt og tek godt vare på lamma. Ulla består av fin botnull og lengre, grov dekkull.		Spælsauen er liten og spedbygd, men han er hardfør og fruktbar. Søyene mjølkar godt og tek godt vare på lamma. Ulla består av fin botnull og lengre, grov dekkull.

Cnyborg på 10. des. 2013 kl. 10:21

2013-12-10T10:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2013 kl. 10:21
Linje 8:		Linje 8:
	Spælsauen er ein sauerase som er framolen med grunnlag i det gamle norske saueslaget. Dei opprinnelege nordeuropeiske sauene var småvorne, med kort hale, farga tolags ull med grov ytterull og horn — mykjegodt likt [[norsk utegangarsau]] («villsau») og dei færøyske og islandske sauene. Desse sauene var tilpassa forholda som stort sett hadde vore uendra over fleire tusen år. På [[1700-talet]] kom [[den industrielle revolusjonen]] og endra samfunnet — først i [[Storbritannia]], og seinare over heile verda. Spinnemaskinene var de første industrielle maskinene, og da dei vart tekne i bruk vart det skapt eit stort behov for ull. Ulla til den gamle korthalesauen var relativt dårleg eigna til maskinell ullgarnproduksjon, og utover [[1800-talet]] dreiv [[engelskmenn]]ene systematisk framaling av sauerasar med mjukare og meir lettspunnen ull. Desse nye rasane erstatta delvis dei gamle rasane, og dei blanda dei òg inn i dei gamle sauerasane for å gjera ulla deira betre etter standarden i samtida. Resultatet var at den reinrasa gammalsauen var i ferd med å forsvinne. Norske saueslag som [[dalasau]], [[steigarsau]] og [[fuglestadsau]] er eksempel på blandingssau som har vorte fiksert og framolne som eigne rasar i sterke sauemiljø.		Spælsauen er ein sauerase som er framolen med grunnlag i det gamle norske saueslaget. Dei opprinnelege nordeuropeiske sauene var småvorne, med kort hale, farga tolags ull med grov ytterull og horn — mykjegodt likt [[norsk utegangarsau]] («villsau») og dei færøyske og islandske sauene. Desse sauene var tilpassa forholda som stort sett hadde vore uendra over fleire tusen år. På [[1700-talet]] kom [[den industrielle revolusjonen]] og endra samfunnet — først i [[Storbritannia]], og seinare over heile verda. Spinnemaskinene var de første industrielle maskinene, og da dei vart tekne i bruk vart det skapt eit stort behov for ull. Ulla til den gamle korthalesauen var relativt dårleg eigna til maskinell ullgarnproduksjon, og utover [[1800-talet]] dreiv [[engelskmenn]]ene systematisk framaling av sauerasar med mjukare og meir lettspunnen ull. Desse nye rasane erstatta delvis dei gamle rasane, og dei blanda dei òg inn i dei gamle sauerasane for å gjera ulla deira betre etter standarden i samtida. Resultatet var at den reinrasa gammalsauen var i ferd med å forsvinne. Norske saueslag som [[dalasau]], [[steigarsau]] og [[fuglestadsau]] er eksempel på blandingssau som har vorte fiksert og framolne som eigne rasar i sterke sauemiljø.

	Etter [[1900]] var det lite att av den gamle norske sauen. Berre i isolerte fjellbygder, på nokre av øyane i [[Sunnhordland]] og i [[Finnmark]] fanst det reine flokkar. For å berge restane kjøpte staten i [[1912]] inn sauer frå flokkar i [[Hylestad]] og [[Valle (Setesdal)\|Valle]] i [[Setesdal]]en og frå øya [[Hyfteren]] i Sunnhordland. Sauene frå Hyfteren var utegangarsau som ikkje var fôra inne på minst 200 år, mens setesdalssauen vart halden inne om vinteren. Sauene vart fordelte på to avlsstasjonar — éin ved kysten på [[Hidle]] i [[Ryfylke]] og éin på [[Løyland]] i [[Valle]]. Desse stasjonane fekk 30 dyr kvar. Det er usikkert kor ulik kyst- og innlandsspælen var, men setesdalssauene var jamt over kvite, mens kystspelen hadde fargar som vi forbind med det vi kallar utegangarsau eller villsau i dag. Ein annan forskjell var at alle bekrane og dei fleste søyene frå Hyfteren hadde store horn mens setesdalssauen for det meste var [[kolla]].		Etter [[1900]] var det lite att av den gamle norske sauen. Berre i isolerte fjellbygder, på nokre av øyane i [[Sunnhordland]] og i [[Finnmark]] fanst det reine flokkar. For å berge restane kjøpte staten i [[1912]] inn sauer frå flokkar i [[Hylestad]] og [[Valle (Setesdal)\|Valle]] i [[Setesdal]]en og frå øya [[Hyfteren]] i Sunnhordland. Sauene frå Hyfteren var utegangarsau som ikkje var fôra inne på minst 200 år, mens setesdalssauen vart halden inne om vinteren. Sauene vart fordelte på to avlsstasjonar — éin ved kysten på [[Hidle]] i [[Ryfylke]] og éin på [[Løyland]] i Valle. Desse stasjonane fekk 30 dyr kvar. Det er usikkert kor ulik kyst- og innlandsspælen var, men setesdalssauene var jamt over kvite, mens kystspelen hadde fargar som vi forbind med det vi kallar utegangarsau eller villsau i dag. Ein annan forskjell var at alle bekrane og dei fleste søyene frå Hyfteren hadde store horn mens setesdalssauen for det meste var [[kolla]].

	På avlsstasjonane gjorde planmessig al og betre fôring at vektene auka mykje. Dei norske sauene var i utgangspunktet små med søyevekter mellom 20 og 30 kg. Dette var ikkje i tråd med idealet i samtida, så ein valte å krysse inn færøysauer i [[1920]], og seinare islandske bekrar for å auke storleiken. Sporadisk kryssing med [[finnsau]], [[leicestersau]], [[svartfjessau]] og [[gotlandssau]] skjedde òg, men desse har hatt liten innflytnad.		På avlsstasjonane gjorde planmessig al og betre fôring at vektene auka mykje. Dei norske sauene var i utgangspunktet små med søyevekter mellom 20 og 30 kg. Dette var ikkje i tråd med idealet i samtida, så ein valte å krysse inn færøysauer i [[1920]], og seinare islandske bekrar for å auke storleiken. Sporadisk kryssing med [[finnsau]], [[leicestersau]], [[svartfjessau]] og [[gotlandssau]] skjedde òg, men desse har hatt liten innflytnad.

Cnyborg på 10. des. 2013 kl. 10:16

2013-12-10T10:16:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2013 kl. 10:16
Linje 8:		Linje 8:
	Spælsauen er ein sauerase som er framolen med grunnlag i det gamle norske saueslaget. Dei opprinnelege nordeuropeiske sauene var småvorne, med kort hale, farga tolags ull med grov ytterull og horn — mykjegodt likt [[norsk utegangarsau]] («villsau») og dei færøyske og islandske sauene. Desse sauene var tilpassa forholda som stort sett hadde vore uendra over fleire tusen år. På [[1700-talet]] kom [[den industrielle revolusjonen]] og endra samfunnet — først i [[Storbritannia]], og seinare over heile verda. Spinnemaskinene var de første industrielle maskinene, og da dei vart tekne i bruk vart det skapt eit stort behov for ull. Ulla til den gamle korthalesauen var relativt dårleg eigna til maskinell ullgarnproduksjon, og utover [[1800-talet]] dreiv [[engelskmenn]]ene systematisk framaling av sauerasar med mjukare og meir lettspunnen ull. Desse nye rasane erstatta delvis dei gamle rasane, og dei blanda dei òg inn i dei gamle sauerasane for å gjera ulla deira betre etter standarden i samtida. Resultatet var at den reinrasa gammalsauen var i ferd med å forsvinne. Norske saueslag som [[dalasau]], [[steigarsau]] og [[fuglestadsau]] er eksempel på blandingssau som har vorte fiksert og framolne som eigne rasar i sterke sauemiljø.		Spælsauen er ein sauerase som er framolen med grunnlag i det gamle norske saueslaget. Dei opprinnelege nordeuropeiske sauene var småvorne, med kort hale, farga tolags ull med grov ytterull og horn — mykjegodt likt [[norsk utegangarsau]] («villsau») og dei færøyske og islandske sauene. Desse sauene var tilpassa forholda som stort sett hadde vore uendra over fleire tusen år. På [[1700-talet]] kom [[den industrielle revolusjonen]] og endra samfunnet — først i [[Storbritannia]], og seinare over heile verda. Spinnemaskinene var de første industrielle maskinene, og da dei vart tekne i bruk vart det skapt eit stort behov for ull. Ulla til den gamle korthalesauen var relativt dårleg eigna til maskinell ullgarnproduksjon, og utover [[1800-talet]] dreiv [[engelskmenn]]ene systematisk framaling av sauerasar med mjukare og meir lettspunnen ull. Desse nye rasane erstatta delvis dei gamle rasane, og dei blanda dei òg inn i dei gamle sauerasane for å gjera ulla deira betre etter standarden i samtida. Resultatet var at den reinrasa gammalsauen var i ferd med å forsvinne. Norske saueslag som [[dalasau]], [[steigarsau]] og [[fuglestadsau]] er eksempel på blandingssau som har vorte fiksert og framolne som eigne rasar i sterke sauemiljø.

	Etter [[1900]] var det lite att av den gamle norske sauen. Berre i isolerte fjellbygder, på nokre av øyane i [[Sunnhordland]] og i [[Finnmark]] fanst det reine flokkar. For å berge restane kjøpte staten i [[1912]] inn sauer frå flokkar i [[Hylestad]] og [[Valle]] i [[Setesdal]]en og frå øya [[Hyfteren]] i Sunnhordland. Sauene frå Hyfteren var utegangarsau som ikkje var fôra inne på minst 200 år, mens setesdalssauen vart halden inne om vinteren. Sauene vart fordelte på to avlsstasjonar — éin ved kysten på [[Hidle]] i [[Ryfylke]] og éin på [[Løyland]] i [[Valle]]. Desse stasjonane fekk 30 dyr kvar. Det er usikkert kor ulik kyst- og innlandsspælen var, men setesdalssauene var jamt over kvite, mens kystspelen hadde fargar som vi forbind med det vi kallar utegangarsau eller villsau i dag. Ein annan forskjell var at alle bekrane og dei fleste søyene frå Hyfteren hadde store horn mens setesdalssauen for det meste var [[kolla]].		Etter [[1900]] var det lite att av den gamle norske sauen. Berre i isolerte fjellbygder, på nokre av øyane i [[Sunnhordland]] og i [[Finnmark]] fanst det reine flokkar. For å berge restane kjøpte staten i [[1912]] inn sauer frå flokkar i [[Hylestad]] og [[Valle (Setesdal)\|Valle]] i [[Setesdal]]en og frå øya [[Hyfteren]] i Sunnhordland. Sauene frå Hyfteren var utegangarsau som ikkje var fôra inne på minst 200 år, mens setesdalssauen vart halden inne om vinteren. Sauene vart fordelte på to avlsstasjonar — éin ved kysten på [[Hidle]] i [[Ryfylke]] og éin på [[Løyland]] i [[Valle]]. Desse stasjonane fekk 30 dyr kvar. Det er usikkert kor ulik kyst- og innlandsspælen var, men setesdalssauene var jamt over kvite, mens kystspelen hadde fargar som vi forbind med det vi kallar utegangarsau eller villsau i dag. Ein annan forskjell var at alle bekrane og dei fleste søyene frå Hyfteren hadde store horn mens setesdalssauen for det meste var [[kolla]].

	På avlsstasjonane gjorde planmessig al og betre fôring at vektene auka mykje. Dei norske sauene var i utgangspunktet små med søyevekter mellom 20 og 30 kg. Dette var ikkje i tråd med idealet i samtida, så ein valte å krysse inn færøysauer i [[1920]], og seinare islandske bekrar for å auke storleiken. Sporadisk kryssing med [[finnsau]], [[leicestersau]], [[svartfjessau]] og [[gotlandssau]] skjedde òg, men desse har hatt liten innflytnad.		På avlsstasjonane gjorde planmessig al og betre fôring at vektene auka mykje. Dei norske sauene var i utgangspunktet små med søyevekter mellom 20 og 30 kg. Dette var ikkje i tråd med idealet i samtida, så ein valte å krysse inn færøysauer i [[1920]], og seinare islandske bekrar for å auke storleiken. Sporadisk kryssing med [[finnsau]], [[leicestersau]], [[svartfjessau]] og [[gotlandssau]] skjedde òg, men desse har hatt liten innflytnad.