Spørreskjema for jøder i Norge - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-07-31T10:06:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 10:06
Linje 53:		Linje 53:
	* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 85-86, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9.		* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 85-86, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9.

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Holocaust]]		[[Kategori:Holocaust]]
	[[Kategori:1942]]		[[Kategori:1942]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

2024-10-16T12:51:52Z

Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:51
Linje 50:		Linje 50:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..
	* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 85-86, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9.		* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 85-86, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:54:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:54
Linje 54:		Linje 54:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[~~kategori~~:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[~~kategori~~:Holocaust]]		[[Kategori:Holocaust]]
	[[~~kategori~~:1942]]		[[Kategori:1942]]
	{{bm}}		{{bm}}

Niillas4: Satt inn noen komma. Endret 'vært' til 'hvert' ("skulle ha hvert sitt eksemplar")

2022-11-25T10:37:51Z

Satt inn noen komma. Endret 'vært' til 'hvert' ("skulle ha hvert sitt eksemplar")

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 10:37
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling\|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer.		'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling\|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer.

	Skjemaene ble brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.		Skjemaene ble brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert, ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.

	Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.		Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.

	Skjemaet skulle fylles ut innen 7. mars 1942. De som hadde fått stempel i legitimasjonspapirene fikk skjemaet tilsendt. De man fant gjennom andre kanaler ble oppsøkt. Skjemaet måtte fylles ut i tre eksemplarer, og helst maskinskrevet. Det lokale politikammeret, NS' statistiske kontor, lederen for sikkerhetspolitiet i [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], på den tid [[Oliver Møystad]], skulle ha ~~vært~~ sitt eksemplar.		Skjemaet skulle fylles ut innen 7. mars 1942. De som hadde fått stempel i legitimasjonspapirene, fikk skjemaet tilsendt. De man fant gjennom andre kanaler, ble oppsøkt. Skjemaet måtte fylles ut i tre eksemplarer, og helst maskinskrevet. Det lokale politikammeret, NS' statistiske kontor, lederen for sikkerhetspolitiet i [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], på den tid [[Oliver Møystad]], skulle ha hvert sitt eksemplar.

	Feltene som skulle fylles ut var:		Feltene som skulle fylles ut var:

Kallrustad: korr.

2022-11-21T12:49:32Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 12:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling\|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer.		'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling\|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer.

	Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.		Skjemaene ble brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.

	Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.		Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.

Kallrustad: Utdrag etc.

2022-11-09T09:31:02Z

Utdrag etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2022 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG\|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG\|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet.}}
	'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling\|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer.		'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling\|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer.

	Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige ~~hensikt~~; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.		Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.

	Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.		Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.
Linje 51:		Linje 51:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* {{Holocaust i Norge 2017}}.
	* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 85-86, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9		* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 85-86, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9.


	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
Linje 58:		Linje 57:
	[[kategori:Holocaust]]		[[kategori:Holocaust]]
	[[kategori:1942]]		[[kategori:1942]]
			{{bm}}

PaulVIF på 22. okt. 2018 kl. 13:21

2018-10-22T13:21:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG\|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet}}		{{thumb\|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG\|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet}}
	'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av J i de norske jødenes legitimasjonspapirer.		'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av [[J-stempling\|stempling av en to cm stor rød «'''J'''»]] i de norske jødenes legitimasjonspapirer.

	Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.		Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.

PaulVIF: begrenset seg ikke til pass. Mange hadde ikke dette.

2018-10-22T10:26:40Z

begrenset seg ikke til pass. Mange hadde ikke dette.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 10:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG\|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet}}		{{thumb\|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG\|Spørreskjema utfylt av [[Adolf Kraast]], som ble drept i [[Auschwitz]]. Fra Digitalarkivet}}
	'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av J i jødenes ~~pass~~.		'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av J i de norske jødenes legitimasjonspapirer.

	Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.		Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.

PaulVIF på 22. okt. 2018 kl. 10:26

2018-10-22T10:26:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 10:26
Linje 6:		Linje 6:
	Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.		Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.

	Skjemaet skulle fylles ut innen 7. mars 1942. De som hadde fått stempel i ~~passet~~ fikk skjemaet tilsendt. De man fant gjennom andre kanaler ble oppsøkt. Skjemaet måtte fylles ut i tre eksemplarer, og helst maskinskrevet. Det lokale politikammeret, NS' statistiske kontor, lederen for sikkerhetspolitiet i [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], på den tid [[Oliver Møystad]], skulle ha vært sitt eksemplar.		Skjemaet skulle fylles ut innen 7. mars 1942. De som hadde fått stempel i legitimasjonspapirene fikk skjemaet tilsendt. De man fant gjennom andre kanaler ble oppsøkt. Skjemaet måtte fylles ut i tre eksemplarer, og helst maskinskrevet. Det lokale politikammeret, NS' statistiske kontor, lederen for sikkerhetspolitiet i [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], på den tid [[Oliver Møystad]], skulle ha vært sitt eksemplar.

	Feltene som skulle fylles ut var:		Feltene som skulle fylles ut var:

PaulVIF: ikke bare passene

2018-10-22T10:10:32Z

ikke bare passene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 10:10
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av J i jødenes pass.		'''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]''' var et skjema som skulle fylles ut av alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge våren 1942. Dette ble beordra i et rundskriv til politiet av 6. februar, i etterkant av stempling av J i jødenes pass.

	Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i ~~passene~~, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.		Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikt; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte betydde dette at man hadde oversikt over hele familier. Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.

	Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.		Skjemaet var utarbeidet av lederen for [[Nasjonal Samling]]s statistiske kontor, [[Sigfried Nylander]] som også hadde tatt initiativ til dette på egenhånd, uten tysk påtrykk.