Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:14:52Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

PaulVIF på 23. mai 2023 kl. 19:34

2023-05-23T19:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 19:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Klassekampen 27. juni 1912.jpg\|[[Klassekampen]],organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Klassekampen 27. juni 1912.jpg\|[[Klassekampen]], organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var [[Sparbu\|sparbyggenes]] eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i [[Kristiania]]/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]].</onlyinclude> Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].		'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var [[Sparbu\|sparbyggenes]] eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i [[Kristiania]]/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]].</onlyinclude> Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ lenker

2022-08-04T19:11:03Z

Kilder: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 19:11
Linje 236:		Linje 236:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* ''Forhandlings Protokoll for Strømsgodsets Arbeiderraad'' i hende hos Nils Johan Rønniksen, Drammen		* ''Forhandlings Protokoll for Strømsgodsets Arbeiderraad'' i hende hos [[Nils Johan Rønniksen]], Drammen
	* ''Protokoll Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag 1916 1920''i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer		* ''Protokoll Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag 1916 1920'' i hende hos [[Bjørn Røstum]], Sparbu i Steinkjer
	* ''Protokoll Sparbu herreds arbeiderparti 1916 – 1925'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer		* ''Protokoll Sparbu herreds arbeiderparti 1916 – 1925'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
	* ''Protokoll Spellaget Kvik, Sparbu 1924 – 1939'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer		* ''Protokoll [[Spellaget Kvik]], Sparbu 1924 – 1939'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]

Marthe Glad: f2

2022-05-19T12:11:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 12:11
Linje 248:		Linje 248:
	[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]		[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
	{{F1}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:23:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:23
Linje 249:		Linje 249:
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Rådstid */

2020-11-01T13:40:35Z

Rådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2020 kl. 13:40
Linje 185:		Linje 185:
	== Rådstid ==		== Rådstid ==

	[[Arbeiderrådsbevegelsen i Norge]] var smått startet allerede i 1916/17 av jernarbeider Sigurd Simensen. Han arbeidet ved Thunes mekaniske i Kristiania fra 1907 og hadde der opparbeidet seg tillit fra sine arbeidskamerater. I 1915 var han fagforeningens utsending til Det Norske Arbeiderpartis landsmøte i Trondhjem. Under de store dyrtidsaksjoner i Kristiania i 1917 sto Simensen fram som den store lederen han seinere skulle vise seg å være. I sine memoarer skriver han om dette: «Jern og Metallarbeiderne gikk i spissen. Den ene verkstedklubb etter den andre sluttet seg til dyrtidskravene og organisasjonene krevet utenomparlamentariske aksjoner for å tvinge kravene igjennom. De høyresosialistiske elementer prøvde med alle midler å slå bevegelsen ned, og det ble i den anledning skrevet lange artikler i deres presse: ”Om de eventyrere som sto i spissen for bevegelsen, hvilke farlig følger det ville ha for arbeiderne om de fulgte parolene”. Den russiske revolusjonsbevegelse og den store revolusjonære bevegelse og uro ute i Europa, smittet over på den norske arbeiderklassen, og de holdt linjen, selv mot ledernes trusler. Den 23. mai 1917 ble det sammenkalt til fellesmøte i «Folkets Hus» store sal av samtlige klubbstyrer i Oslo. Det møtte 300/400. Demonstrasjonen var anlagt med avmarsj direkte fra arbeidsplassen, og i arbeidsklær. Alle bedriftene skulle stoppe en time før arbeidstidens slutt, altså kl 4, og alle kolonner skulle marsjere opp foran Stortinget. På det fastsatte klokkeslettet begynte arbeiderkolonnene å marsjere. Fra [[Schøyen Bilcentraler\|Schøyen]], [[Thunes mekaniske verksted\|Thunes Mek. Verksted]], [[NEBB\|Brown Boweri]], [[Skabo Jernbanevognfabrikk]] og [[Eureka mekaniske verksted]] kom det 3000 mann marsjerende oppover Bygdø Allé. De hadde store demonstrasjonsmerker som markerte kravene. Bl a var en plakat hvor provianteringskontoret var avmerket med en halvåpen dør, og i luften utenfor svevet Oddmund Vik. Denne plakat vant stor gjenklang hos borgerfruene i Bygdø Allé, som sto på verandaene og applauderte etter hvert som vi marsjerte forbi. Fra Akers verksted og opp Munkedamsveien kom 1000 mann, som sluttet seg til oss. Et lignende antall kom fra Nylands verksted. Ellers marsjerte større og mindre kolonner fra hele byen: Kampen Vålerengen, Grynerløkken, Sagene. Syklister holdt rede på fremmarsjen, så når vi rykket inn på Stortingsplassen, virket demonstrasjonen nesten militær i sin presisjon. Det var en alvorlig og særpreget forsamling, de 9000 arbeidskledte menn som sto foran Stortinget for å forelegge sine krav. Jeg holdt en kort tale fra den underjordiske på Eidsvolls Plass, og sammen med Sverre Johansen og Nils Hoppstad, gikk vi inn i Stortinget oppover den «Historiske trapp». Da vi kom inn i Stortingsbygningen var det intet møte, og deputasjonen var ikke anmeldt, men tross dette ble det i løpet av noen minutter samlet noen statsråder. Det var statsminister Gunnar Knudsen, justisminister Blehr, sosialminister Castberg og stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel.» (I stille og storm).		[[Arbeiderrådsbevegelsen i Norge]] var smått startet allerede i 1916/17 av jernarbeider Sigurd Simensen. Han arbeidet ved [[Thunes mekaniske verksted\|Thunes mekaniske]] i Kristiania fra 1907 og hadde der opparbeidet seg tillit fra sine arbeidskamerater. I 1915 var han fagforeningens utsending til Det Norske Arbeiderpartis landsmøte i Trondhjem. Under de store dyrtidsaksjoner i Kristiania i 1917 sto Simensen fram som den store lederen han seinere skulle vise seg å være. I sine memoarer skriver han om dette: «Jern og Metallarbeiderne gikk i spissen. Den ene verkstedklubb etter den andre sluttet seg til dyrtidskravene og organisasjonene krevet utenomparlamentariske aksjoner for å tvinge kravene igjennom. De høyresosialistiske elementer prøvde med alle midler å slå bevegelsen ned, og det ble i den anledning skrevet lange artikler i deres presse: ”Om de eventyrere som sto i spissen for bevegelsen, hvilke farlig følger det ville ha for arbeiderne om de fulgte parolene”. Den russiske revolusjonsbevegelse og den store revolusjonære bevegelse og uro ute i Europa, smittet over på den norske arbeiderklassen, og de holdt linjen, selv mot ledernes trusler. Den 23. mai 1917 ble det sammenkalt til fellesmøte i «Folkets Hus» store sal av samtlige klubbstyrer i Oslo. Det møtte 300/400. Demonstrasjonen var anlagt med avmarsj direkte fra arbeidsplassen, og i arbeidsklær. Alle bedriftene skulle stoppe en time før arbeidstidens slutt, altså kl 4, og alle kolonner skulle marsjere opp foran Stortinget. På det fastsatte klokkeslettet begynte arbeiderkolonnene å marsjere. Fra [[Schøyen Bilcentraler\|Schøyen]], [[Thunes mekaniske verksted\|Thunes Mek. Verksted]], [[NEBB\|Brown Boweri]], [[Skabo Jernbanevognfabrikk]] og [[Eureka mekaniske verksted]] kom det 3000 mann marsjerende oppover Bygdø Allé. De hadde store demonstrasjonsmerker som markerte kravene. Bl a var en plakat hvor provianteringskontoret var avmerket med en halvåpen dør, og i luften utenfor svevet Oddmund Vik. Denne plakat vant stor gjenklang hos borgerfruene i Bygdø Allé, som sto på verandaene og applauderte etter hvert som vi marsjerte forbi. Fra Akers verksted og opp Munkedamsveien kom 1000 mann, som sluttet seg til oss. Et lignende antall kom fra Nylands verksted. Ellers marsjerte større og mindre kolonner fra hele byen: Kampen Vålerengen, Grynerløkken, Sagene. Syklister holdt rede på fremmarsjen, så når vi rykket inn på Stortingsplassen, virket demonstrasjonen nesten militær i sin presisjon. Det var en alvorlig og særpreget forsamling, de 9000 arbeidskledte menn som sto foran Stortinget for å forelegge sine krav. Jeg holdt en kort tale fra den underjordiske på Eidsvolls Plass, og sammen med Sverre Johansen og Nils Hoppstad, gikk vi inn i Stortinget oppover den «Historiske trapp». Da vi kom inn i Stortingsbygningen var det intet møte, og deputasjonen var ikke anmeldt, men tross dette ble det i løpet av noen minutter samlet noen statsråder. Det var statsminister Gunnar Knudsen, justisminister Blehr, sosialminister Castberg og stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel.» (I stille og storm).

	Aksjonene mønstret opptil 25.000 mennesker i demonstrasjonstog i Kristianias gater. Dette var en aldeles uhørt ting i de dager, så det vakte oppsikt og en betydelig age blant borgerskapet ut over det ganske land. Seinere, ut over i 1917 – parallelt med at revolusjonen i Russland skred fram, ble det dannet arbeiderråd flere steder i Norge. Initiativtager på landsbasis var Ungdomsforbundets sentrale ledelse med Sigurd Simensen i spissen og god bistand fra det revolusjonære miljøet i Trondheim med røtter i Fagopposisjonen av 1911. Rådsbevegelsen samlet omtrent 70.000 medlemmer på landsbasis. I Nord-Trøndelag vet vi at det ble dannet arbeiderråd i Levanger, Bangsund, [[Meråker]], Steinkjer, på [[Frosta]] og i Verdal. (Nordvik 1974:91f)		Aksjonene mønstret opptil 25.000 mennesker i demonstrasjonstog i Kristianias gater. Dette var en aldeles uhørt ting i de dager, så det vakte oppsikt og en betydelig age blant borgerskapet ut over det ganske land. Seinere, ut over i 1917 – parallelt med at revolusjonen i Russland skred fram, ble det dannet arbeiderråd flere steder i Norge. Initiativtager på landsbasis var Ungdomsforbundets sentrale ledelse med Sigurd Simensen i spissen og god bistand fra det revolusjonære miljøet i Trondheim med røtter i Fagopposisjonen av 1911. Rådsbevegelsen samlet omtrent 70.000 medlemmer på landsbasis. I Nord-Trøndelag vet vi at det ble dannet arbeiderråd i Levanger, Bangsund, [[Meråker]], Steinkjer, på [[Frosta]] og i Verdal. (Nordvik 1974:91f)

PaulVIF på 8. aug. 2019 kl. 18:49

2019-08-08T18:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 18:49
Linje 185:		Linje 185:
	== Rådstid ==		== Rådstid ==

	[[Arbeiderrådsbevegelsen i Norge]] var smått startet allerede i 1916/17 av jernarbeider Sigurd Simensen. Han arbeidet ved Thunes mekaniske i Kristiania fra 1907 og hadde der opparbeidet seg tillit fra sine arbeidskamerater. I 1915 var han fagforeningens utsending til Det Norske Arbeiderpartis landsmøte i Trondhjem. Under de store dyrtidsaksjoner i Kristiania i 1917 sto Simensen fram som den store lederen han seinere skulle vise seg å være. I sine memoarer skriver han om dette: «Jern og Metallarbeiderne gikk i spissen. Den ene verkstedklubb etter den andre sluttet seg til dyrtidskravene og organisasjonene krevet utenomparlamentariske aksjoner for å tvinge kravene igjennom. De høyresosialistiske elementer prøvde med alle midler å slå bevegelsen ned, og det ble i den anledning skrevet lange artikler i deres presse: ”Om de eventyrere som sto i spissen for bevegelsen, hvilke farlig følger det ville ha for arbeiderne om de fulgte parolene”. Den russiske revolusjonsbevegelse og den store revolusjonære bevegelse og uro ute i Europa, smittet over på den norske arbeiderklassen, og de holdt linjen, selv mot ledernes trusler. Den 23. mai 1917 ble det sammenkalt til fellesmøte i «Folkets Hus» store sal av samtlige klubbstyrer i Oslo. Det møtte 300/400. Demonstrasjonen var anlagt med avmarsj direkte fra arbeidsplassen, og i arbeidsklær. Alle bedriftene skulle stoppe en time før arbeidstidens slutt, altså kl 4, og alle kolonner skulle marsjere opp foran Stortinget. På det fastsatte klokkeslettet begynte arbeiderkolonnene å marsjere. Fra [[Schøyen Bilcentraler\|Schøyen]], [[Thunes mekaniske verksted\|Thunes Mek. Verksted]], [[NEBB\|Brown Boweri]], [[Skabo Jernbanevognfabrikk]] og [[Eureka ~~Mek. Verksted~~]] kom det 3000 mann marsjerende oppover Bygdø Allé. De hadde store demonstrasjonsmerker som markerte kravene. Bl a var en plakat hvor provianteringskontoret var avmerket med en halvåpen dør, og i luften utenfor svevet Oddmund Vik. Denne plakat vant stor gjenklang hos borgerfruene i Bygdø Allé, som sto på verandaene og applauderte etter hvert som vi marsjerte forbi. Fra Akers verksted og opp Munkedamsveien kom 1000 mann, som sluttet seg til oss. Et lignende antall kom fra Nylands verksted. Ellers marsjerte større og mindre kolonner fra hele byen: Kampen Vålerengen, Grynerløkken, Sagene. Syklister holdt rede på fremmarsjen, så når vi rykket inn på Stortingsplassen, virket demonstrasjonen nesten militær i sin presisjon. Det var en alvorlig og særpreget forsamling, de 9000 arbeidskledte menn som sto foran Stortinget for å forelegge sine krav. Jeg holdt en kort tale fra den underjordiske på Eidsvolls Plass, og sammen med Sverre Johansen og Nils Hoppstad, gikk vi inn i Stortinget oppover den «Historiske trapp». Da vi kom inn i Stortingsbygningen var det intet møte, og deputasjonen var ikke anmeldt, men tross dette ble det i løpet av noen minutter samlet noen statsråder. Det var statsminister Gunnar Knudsen, justisminister Blehr, sosialminister Castberg og stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel.» (I stille og storm).		[[Arbeiderrådsbevegelsen i Norge]] var smått startet allerede i 1916/17 av jernarbeider Sigurd Simensen. Han arbeidet ved Thunes mekaniske i Kristiania fra 1907 og hadde der opparbeidet seg tillit fra sine arbeidskamerater. I 1915 var han fagforeningens utsending til Det Norske Arbeiderpartis landsmøte i Trondhjem. Under de store dyrtidsaksjoner i Kristiania i 1917 sto Simensen fram som den store lederen han seinere skulle vise seg å være. I sine memoarer skriver han om dette: «Jern og Metallarbeiderne gikk i spissen. Den ene verkstedklubb etter den andre sluttet seg til dyrtidskravene og organisasjonene krevet utenomparlamentariske aksjoner for å tvinge kravene igjennom. De høyresosialistiske elementer prøvde med alle midler å slå bevegelsen ned, og det ble i den anledning skrevet lange artikler i deres presse: ”Om de eventyrere som sto i spissen for bevegelsen, hvilke farlig følger det ville ha for arbeiderne om de fulgte parolene”. Den russiske revolusjonsbevegelse og den store revolusjonære bevegelse og uro ute i Europa, smittet over på den norske arbeiderklassen, og de holdt linjen, selv mot ledernes trusler. Den 23. mai 1917 ble det sammenkalt til fellesmøte i «Folkets Hus» store sal av samtlige klubbstyrer i Oslo. Det møtte 300/400. Demonstrasjonen var anlagt med avmarsj direkte fra arbeidsplassen, og i arbeidsklær. Alle bedriftene skulle stoppe en time før arbeidstidens slutt, altså kl 4, og alle kolonner skulle marsjere opp foran Stortinget. På det fastsatte klokkeslettet begynte arbeiderkolonnene å marsjere. Fra [[Schøyen Bilcentraler\|Schøyen]], [[Thunes mekaniske verksted\|Thunes Mek. Verksted]], [[NEBB\|Brown Boweri]], [[Skabo Jernbanevognfabrikk]] og [[Eureka mekaniske verksted]] kom det 3000 mann marsjerende oppover Bygdø Allé. De hadde store demonstrasjonsmerker som markerte kravene. Bl a var en plakat hvor provianteringskontoret var avmerket med en halvåpen dør, og i luften utenfor svevet Oddmund Vik. Denne plakat vant stor gjenklang hos borgerfruene i Bygdø Allé, som sto på verandaene og applauderte etter hvert som vi marsjerte forbi. Fra Akers verksted og opp Munkedamsveien kom 1000 mann, som sluttet seg til oss. Et lignende antall kom fra Nylands verksted. Ellers marsjerte større og mindre kolonner fra hele byen: Kampen Vålerengen, Grynerløkken, Sagene. Syklister holdt rede på fremmarsjen, så når vi rykket inn på Stortingsplassen, virket demonstrasjonen nesten militær i sin presisjon. Det var en alvorlig og særpreget forsamling, de 9000 arbeidskledte menn som sto foran Stortinget for å forelegge sine krav. Jeg holdt en kort tale fra den underjordiske på Eidsvolls Plass, og sammen med Sverre Johansen og Nils Hoppstad, gikk vi inn i Stortinget oppover den «Historiske trapp». Da vi kom inn i Stortingsbygningen var det intet møte, og deputasjonen var ikke anmeldt, men tross dette ble det i løpet av noen minutter samlet noen statsråder. Det var statsminister Gunnar Knudsen, justisminister Blehr, sosialminister Castberg og stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel.» (I stille og storm).

	Aksjonene mønstret opptil 25.000 mennesker i demonstrasjonstog i Kristianias gater. Dette var en aldeles uhørt ting i de dager, så det vakte oppsikt og en betydelig age blant borgerskapet ut over det ganske land. Seinere, ut over i 1917 – parallelt med at revolusjonen i Russland skred fram, ble det dannet arbeiderråd flere steder i Norge. Initiativtager på landsbasis var Ungdomsforbundets sentrale ledelse med Sigurd Simensen i spissen og god bistand fra det revolusjonære miljøet i Trondheim med røtter i Fagopposisjonen av 1911. Rådsbevegelsen samlet omtrent 70.000 medlemmer på landsbasis. I Nord-Trøndelag vet vi at det ble dannet arbeiderråd i Levanger, Bangsund, [[Meråker]], Steinkjer, på [[Frosta]] og i Verdal. (Nordvik 1974:91f)		Aksjonene mønstret opptil 25.000 mennesker i demonstrasjonstog i Kristianias gater. Dette var en aldeles uhørt ting i de dager, så det vakte oppsikt og en betydelig age blant borgerskapet ut over det ganske land. Seinere, ut over i 1917 – parallelt med at revolusjonen i Russland skred fram, ble det dannet arbeiderråd flere steder i Norge. Initiativtager på landsbasis var Ungdomsforbundets sentrale ledelse med Sigurd Simensen i spissen og god bistand fra det revolusjonære miljøet i Trondheim med røtter i Fagopposisjonen av 1911. Rådsbevegelsen samlet omtrent 70.000 medlemmer på landsbasis. I Nord-Trøndelag vet vi at det ble dannet arbeiderråd i Levanger, Bangsund, [[Meråker]], Steinkjer, på [[Frosta]] og i Verdal. (Nordvik 1974:91f)

PaulVIF: /* Rådstid */

2019-08-05T20:43:18Z

Rådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 20:43
Linje 185:		Linje 185:
	== Rådstid ==		== Rådstid ==

	[[Arbeiderrådsbevegelsen i Norge]] var smått startet allerede i 1916/17 av jernarbeider Sigurd Simensen. Han arbeidet ved Thunes mekaniske i Kristiania fra 1907 og hadde der opparbeidet seg tillit fra sine arbeidskamerater. I 1915 var han fagforeningens utsending til Det Norske Arbeiderpartis landsmøte i Trondhjem. Under de store dyrtidsaksjoner i Kristiania i 1917 sto Simensen fram som den store lederen han seinere skulle vise seg å være. I sine memoarer skriver han om dette: «Jern og Metallarbeiderne gikk i spissen. Den ene verkstedklubb etter den andre sluttet seg til dyrtidskravene og organisasjonene krevet utenomparlamentariske aksjoner for å tvinge kravene igjennom. De høyresosialistiske elementer prøvde med alle midler å slå bevegelsen ned, og det ble i den anledning skrevet lange artikler i deres presse: ”Om de eventyrere som sto i spissen for bevegelsen, hvilke farlig følger det ville ha for arbeiderne om de fulgte parolene”. Den russiske revolusjonsbevegelse og den store revolusjonære bevegelse og uro ute i Europa, smittet over på den norske arbeiderklassen, og de holdt linjen, selv mot ledernes trusler. Den 23. mai 1917 ble det sammenkalt til fellesmøte i «Folkets Hus» store sal av samtlige klubbstyrer i Oslo. Det møtte 300/400. Demonstrasjonen var anlagt med avmarsj direkte fra arbeidsplassen, og i arbeidsklær. Alle bedriftene skulle stoppe en time før arbeidstidens slutt, altså kl 4, og alle kolonner skulle marsjere opp foran Stortinget. På det fastsatte klokkeslettet begynte arbeiderkolonnene å marsjere. Fra Schøyen, Thunes Mek. Verksted, Brown Boweri, Skabo ~~jernbanevognfabrikk~~ og Eureka Mek. Verksted kom det 3000 mann marsjerende oppover Bygdø Allé. De hadde store demonstrasjonsmerker som markerte kravene. Bl a var en plakat hvor provianteringskontoret var avmerket med en halvåpen dør, og i luften utenfor svevet Oddmund Vik. Denne plakat vant stor gjenklang hos borgerfruene i Bygdø Allé, som sto på verandaene og applauderte etter hvert som vi marsjerte forbi. Fra Akers verksted og opp Munkedamsveien kom 1000 mann, som sluttet seg til oss. Et lignende antall kom fra Nylands verksted. Ellers marsjerte større og mindre kolonner fra hele byen: Kampen Vålerengen, Grynerløkken, Sagene. Syklister holdt rede på fremmarsjen, så når vi rykket inn på Stortingsplassen, virket demonstrasjonen nesten militær i sin presisjon. Det var en alvorlig og særpreget forsamling, de 9000 arbeidskledte menn som sto foran Stortinget for å forelegge sine krav. Jeg holdt en kort tale fra den underjordiske på Eidsvolls Plass, og sammen med Sverre Johansen og Nils Hoppstad, gikk vi inn i Stortinget oppover den «Historiske trapp». Da vi kom inn i Stortingsbygningen var det intet møte, og deputasjonen var ikke anmeldt, men tross dette ble det i løpet av noen minutter samlet noen statsråder. Det var statsminister Gunnar Knudsen, justisminister Blehr, sosialminister Castberg og stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel.» (I stille og storm).		[[Arbeiderrådsbevegelsen i Norge]] var smått startet allerede i 1916/17 av jernarbeider Sigurd Simensen. Han arbeidet ved Thunes mekaniske i Kristiania fra 1907 og hadde der opparbeidet seg tillit fra sine arbeidskamerater. I 1915 var han fagforeningens utsending til Det Norske Arbeiderpartis landsmøte i Trondhjem. Under de store dyrtidsaksjoner i Kristiania i 1917 sto Simensen fram som den store lederen han seinere skulle vise seg å være. I sine memoarer skriver han om dette: «Jern og Metallarbeiderne gikk i spissen. Den ene verkstedklubb etter den andre sluttet seg til dyrtidskravene og organisasjonene krevet utenomparlamentariske aksjoner for å tvinge kravene igjennom. De høyresosialistiske elementer prøvde med alle midler å slå bevegelsen ned, og det ble i den anledning skrevet lange artikler i deres presse: ”Om de eventyrere som sto i spissen for bevegelsen, hvilke farlig følger det ville ha for arbeiderne om de fulgte parolene”. Den russiske revolusjonsbevegelse og den store revolusjonære bevegelse og uro ute i Europa, smittet over på den norske arbeiderklassen, og de holdt linjen, selv mot ledernes trusler. Den 23. mai 1917 ble det sammenkalt til fellesmøte i «Folkets Hus» store sal av samtlige klubbstyrer i Oslo. Det møtte 300/400. Demonstrasjonen var anlagt med avmarsj direkte fra arbeidsplassen, og i arbeidsklær. Alle bedriftene skulle stoppe en time før arbeidstidens slutt, altså kl 4, og alle kolonner skulle marsjere opp foran Stortinget. På det fastsatte klokkeslettet begynte arbeiderkolonnene å marsjere. Fra [[Schøyen Bilcentraler\|Schøyen]], [[Thunes mekaniske verksted\|Thunes Mek. Verksted]], [[NEBB\|Brown Boweri]], [[Skabo Jernbanevognfabrikk]] og [[Eureka Mek. Verksted]] kom det 3000 mann marsjerende oppover Bygdø Allé. De hadde store demonstrasjonsmerker som markerte kravene. Bl a var en plakat hvor provianteringskontoret var avmerket med en halvåpen dør, og i luften utenfor svevet Oddmund Vik. Denne plakat vant stor gjenklang hos borgerfruene i Bygdø Allé, som sto på verandaene og applauderte etter hvert som vi marsjerte forbi. Fra Akers verksted og opp Munkedamsveien kom 1000 mann, som sluttet seg til oss. Et lignende antall kom fra Nylands verksted. Ellers marsjerte større og mindre kolonner fra hele byen: Kampen Vålerengen, Grynerløkken, Sagene. Syklister holdt rede på fremmarsjen, så når vi rykket inn på Stortingsplassen, virket demonstrasjonen nesten militær i sin presisjon. Det var en alvorlig og særpreget forsamling, de 9000 arbeidskledte menn som sto foran Stortinget for å forelegge sine krav. Jeg holdt en kort tale fra den underjordiske på Eidsvolls Plass, og sammen med Sverre Johansen og Nils Hoppstad, gikk vi inn i Stortinget oppover den «Historiske trapp». Da vi kom inn i Stortingsbygningen var det intet møte, og deputasjonen var ikke anmeldt, men tross dette ble det i løpet av noen minutter samlet noen statsråder. Det var statsminister Gunnar Knudsen, justisminister Blehr, sosialminister Castberg og stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel.» (I stille og storm).

	Aksjonene mønstret opptil 25.000 mennesker i demonstrasjonstog i Kristianias gater. Dette var en aldeles uhørt ting i de dager, så det vakte oppsikt og en betydelig age blant borgerskapet ut over det ganske land. Seinere, ut over i 1917 – parallelt med at revolusjonen i Russland skred fram, ble det dannet arbeiderråd flere steder i Norge. Initiativtager på landsbasis var Ungdomsforbundets sentrale ledelse med Sigurd Simensen i spissen og god bistand fra det revolusjonære miljøet i Trondheim med røtter i Fagopposisjonen av 1911. Rådsbevegelsen samlet omtrent 70.000 medlemmer på landsbasis. I Nord-Trøndelag vet vi at det ble dannet arbeiderråd i Levanger, Bangsund, [[Meråker]], Steinkjer, på [[Frosta]] og i Verdal. (Nordvik 1974:91f)		Aksjonene mønstret opptil 25.000 mennesker i demonstrasjonstog i Kristianias gater. Dette var en aldeles uhørt ting i de dager, så det vakte oppsikt og en betydelig age blant borgerskapet ut over det ganske land. Seinere, ut over i 1917 – parallelt med at revolusjonen i Russland skred fram, ble det dannet arbeiderråd flere steder i Norge. Initiativtager på landsbasis var Ungdomsforbundets sentrale ledelse med Sigurd Simensen i spissen og god bistand fra det revolusjonære miljøet i Trondheim med røtter i Fagopposisjonen av 1911. Rådsbevegelsen samlet omtrent 70.000 medlemmer på landsbasis. I Nord-Trøndelag vet vi at det ble dannet arbeiderråd i Levanger, Bangsund, [[Meråker]], Steinkjer, på [[Frosta]] og i Verdal. (Nordvik 1974:91f)
Linje 208:		Linje 208:

	Her sies det – på protokollspråket – ganske entydig og klart at man skulle ikke bry seg så meget med Arbeiderraad – men derimot det man oppfattet som soldaterforening. Det kunne være noe å satse på. Imidlertid, det kom også her inn et forstyrrende element vi skal se på konsekvensene av noe seinere: Under sak 14: Eventuelt «fremkastet H. Gjermstad tanken om at lade herredspartiet indmelde i Indtrøndelagens amtsparti. Efter lidt diskusion vedtoges følgende forslag: av Bjarne Austheim: partiets love besluttedes forandret. Videre fremsatte Moen følgende forslag: Møtet vælger en komite paa 5 mand som har at utarbeide forslag til lovforandring av partiets love tilsigtende at herredspartiet kan bli indmeldt i Indtrøndelagens arbeiderparti. Til komite valgtes: K. Nordgaard. H. Gjermstad. A. Buen. E. Krogshus og Kr. Hoset. A. Buan oply spørsmaalet om at det kan gaa an at der avgives forslag paa den eller de mænd som Indtrøndelagen arbeiderparti har ret til sende til landsmøtet. Tanken henlegdes da den ikke fik den ønskede tilslutning. Alb. Moen - Konrad B. Røtte sekretær»		Her sies det – på protokollspråket – ganske entydig og klart at man skulle ikke bry seg så meget med Arbeiderraad – men derimot det man oppfattet som soldaterforening. Det kunne være noe å satse på. Imidlertid, det kom også her inn et forstyrrende element vi skal se på konsekvensene av noe seinere: Under sak 14: Eventuelt «fremkastet H. Gjermstad tanken om at lade herredspartiet indmelde i Indtrøndelagens amtsparti. Efter lidt diskusion vedtoges følgende forslag: av Bjarne Austheim: partiets love besluttedes forandret. Videre fremsatte Moen følgende forslag: Møtet vælger en komite paa 5 mand som har at utarbeide forslag til lovforandring av partiets love tilsigtende at herredspartiet kan bli indmeldt i Indtrøndelagens arbeiderparti. Til komite valgtes: K. Nordgaard. H. Gjermstad. A. Buen. E. Krogshus og Kr. Hoset. A. Buan oply spørsmaalet om at det kan gaa an at der avgives forslag paa den eller de mænd som Indtrøndelagen arbeiderparti har ret til sende til landsmøtet. Tanken henlegdes da den ikke fik den ønskede tilslutning. Alb. Moen - Konrad B. Røtte sekretær»


	== Litteraturliste ==		== Litteraturliste ==

Kallrustad: Utdrag, F1

2016-07-11T07:56:42Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2016 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Klassekampen 27. juni 1912.jpg\|[[Klassekampen]],organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.\|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Klassekampen 27. juni 1912.jpg\|[[Klassekampen]],organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var [[Sparbu\|sparbyggenes]] eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i [[Kristiania]]/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]]. Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].		'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var [[Sparbu\|sparbyggenes]] eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i [[Kristiania]]/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]].</onlyinclude> Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].

	[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] ble stiftet i [[Drammen]] 20. juni [[1903]]. De 15 delegatene som møtte representerte sju ungdomslag, hvorav fire fra hovedstaden. Det var kun en mann «nordfra»; Alfred Bruaas fra Trondhjem. Alle bekjente seg til kampen mot kapitalisttyranniet.		[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] ble stiftet i [[Drammen]] 20. juni [[1903]]. De 15 delegatene som møtte representerte sju ungdomslag, hvorav fire fra hovedstaden. Det var kun en mann «nordfra»; Alfred Bruaas fra Trondhjem. Alle bekjente seg til kampen mot kapitalisttyranniet.
Linje 249:		Linje 249:
	[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]		[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
			{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2016-06-23T20:21:09Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 20:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Klassekampen 27. juni 1912.jpg\|[[Klassekampen]],organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.\|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var [[Sparbu\|sparbyggenes]] eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i [[Kristiania]]/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]]. Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].		'''[[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]]''' var [[Sparbu\|sparbyggenes]] eget arbeiderungdomslag i tiden [[1915]]–[[1924]]. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i [[Kristiania]]/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra [[Sparbu]] i det som i dag er en del av [[Steinkjer kommune]], via [[Kristiania]] og Moskva, [[Henning]], [[Verdal]], [[Steinkjer]], [[Trondheim]] og Halle i [[Tyskland]]. Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen [[Ungdomslaget Marcus Thrane]]. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april [[1918]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:14
Linje 5:		Linje 5:

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==
	{{~~thumb høyre~~\|John Aalberg.JPG\|[[John Aalberg]], maleren fra Inderøy er sannsynligvis den som skal tilskrives størst ære for at ungdomslaget på Leira i Sparbu kom til å bli stiftet i desember 1915.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{Thumb\|John Aalberg.JPG\|[[John Aalberg]], maleren fra Inderøy er sannsynligvis den som skal tilskrives størst ære for at ungdomslaget på Leira i Sparbu kom til å bli stiftet i desember 1915.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Sparbu soc-dem ungdomsforbund hadde sitt første møte lørdag den 22-1-[[1916]] hos Jensen paa Leira. Slik åpner den første protokollen. Laget var blitt stiftet den 12. desember 1915. I de første møtene behandlet man først og fremst lagets lover og diverse andre organisatoriske saker.		Sparbu soc-dem ungdomsforbund hadde sitt første møte lørdag den 22-1-[[1916]] hos Jensen paa Leira. Slik åpner den første protokollen. Laget var blitt stiftet den 12. desember 1915. I de første møtene behandlet man først og fremst lagets lover og diverse andre organisatoriske saker.

Linje 24:		Linje 24:

	Vi faar da haape, at lagets arbeide vil gaa fremad, og at vi nu i sommerperioden særlig maa komme lagets kjærne tillivs med meget god underhold. Husk, kamerater, at lægge al eders vilje til. – K. Nordgaard Formand.»		Vi faar da haape, at lagets arbeide vil gaa fremad, og at vi nu i sommerperioden særlig maa komme lagets kjærne tillivs med meget god underhold. Husk, kamerater, at lægge al eders vilje til. – K. Nordgaard Formand.»
	{{~~thumb høyre~~\|Thorleif Auerdahl.jpg\|[[Thorleif Auerdahl]], poeten fra Drammen, ble en av de store skribenter innen forbundet.\|Skannet fra ''Den røde ungdom i kamp og seier'' av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{Thumb\|Thorleif Auerdahl.jpg\|[[Thorleif Auerdahl]], poeten fra Drammen, ble en av de store skribenter innen forbundet.\|Skannet fra ''Den røde ungdom i kamp og seier'' av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Ut fra denne beretningen kan man ikke akkurat si at det oser radikalisme, lik den som kom fram i hyldningsdiktet til ungdomsforbundets landsmøte i 1915: «Bærende viljens vældende flamme - engang at skape verden i rødt!»		Ut fra denne beretningen kan man ikke akkurat si at det oser radikalisme, lik den som kom fram i hyldningsdiktet til ungdomsforbundets landsmøte i 1915: «Bærende viljens vældende flamme - engang at skape verden i rødt!»

Linje 74:		Linje 74:

	== revolusjonsåret 1917 ==		== revolusjonsåret 1917 ==
	{{~~thumb høyre~~\|AKSEL MÆRE .JPG\|[[Aksel Mære]] var en av grunnleggerne, og ble god å ha når lagsavisa skulle skrives\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{Thumb\|AKSEL MÆRE .JPG\|[[Aksel Mære]] var en av grunnleggerne, og ble god å ha når lagsavisa skulle skrives\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	I ungdomslaget på Sparbu startet året med de mer prosaiske organisatoriske lagssaker. Den 7. januar hadde man styremøte hvor man behandlet en «skrivelse fra Sparbu herredsparti om indmeldelse fra 1/1-17, samt indsendelse av rapport om ungdomslagets virksomhet i 1916.» Den 20. januar hadde man medlemsmøte hvor den store saken var et skriv fra distriktsorganisasjonen om å stifte et sosialistisk barnelag og distriktshalvårsmøtet i Trondheim. Barnelagssaken blir utsatt med det for øye å ta den opp i et fellesmøte med partilaget. Likevel er det en noe spesiell sak som med dagens øyne vekker vår oppmerksomhet: «Blev besluttet at sende en henstilling til Herredspartiet saa lydende: Da de socialistiske partier er repræsentert baade i Kommune og Storting, og saaledes anerkjendt berettiget som politisk parti, maa Bygdens lærere anmodes om at afholde sig fra at præke politikk i skolen paa Socialismens bekostning, da lærerne dertil maa ances uberettiget». Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan lærerne kan ha opptrådt; sjikanøst og kan hende også rent ubehøvlet og med mange spitord rettet mot barnas fedre og mødre, men kanskje mer på generelt grunnlag – rettet mot sosialismen som idé. [[Einar Gerhardsen]] (f 10/5 1897) – mangeårig statsminister utgått fra [[Det Norske Arbeiderparti]] har fortalt følgende historie fra sin ungdom i bevegelsen: «..de såkalte fine sto langs fortauskanten og hånflirte og delvis spytta etter de fattige som gikk i tog». En måtte bare «knytte nevene i trass og bestemme seg for at det skulle før eller siden bli annerledes». (Halvorsen 2003:97) Dette var det altså Sparbu socialdemokratiske ungdomsforbund tok affære med, og allerede i januar 1917 forsøkte å gjøre noe med. Hva mer var; man diskuterte «Hva bør den socialistiske ungdom arbeide for?» etter en innledning av Anton Buan. Hans konklusjon gikk i retning av å få stiftet en avholdslosje i bygda. Til neste møte, den 17 februar valgte man følgende programkomité: Bye og fru Bye, Ole Roel og Mira Bulling. Til redaktør for lagets håndskrevne avis ble valgt Aksel Mære.		I ungdomslaget på Sparbu startet året med de mer prosaiske organisatoriske lagssaker. Den 7. januar hadde man styremøte hvor man behandlet en «skrivelse fra Sparbu herredsparti om indmeldelse fra 1/1-17, samt indsendelse av rapport om ungdomslagets virksomhet i 1916.» Den 20. januar hadde man medlemsmøte hvor den store saken var et skriv fra distriktsorganisasjonen om å stifte et sosialistisk barnelag og distriktshalvårsmøtet i Trondheim. Barnelagssaken blir utsatt med det for øye å ta den opp i et fellesmøte med partilaget. Likevel er det en noe spesiell sak som med dagens øyne vekker vår oppmerksomhet: «Blev besluttet at sende en henstilling til Herredspartiet saa lydende: Da de socialistiske partier er repræsentert baade i Kommune og Storting, og saaledes anerkjendt berettiget som politisk parti, maa Bygdens lærere anmodes om at afholde sig fra at præke politikk i skolen paa Socialismens bekostning, da lærerne dertil maa ances uberettiget». Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan lærerne kan ha opptrådt; sjikanøst og kan hende også rent ubehøvlet og med mange spitord rettet mot barnas fedre og mødre, men kanskje mer på generelt grunnlag – rettet mot sosialismen som idé. [[Einar Gerhardsen]] (f 10/5 1897) – mangeårig statsminister utgått fra [[Det Norske Arbeiderparti]] har fortalt følgende historie fra sin ungdom i bevegelsen: «..de såkalte fine sto langs fortauskanten og hånflirte og delvis spytta etter de fattige som gikk i tog». En måtte bare «knytte nevene i trass og bestemme seg for at det skulle før eller siden bli annerledes». (Halvorsen 2003:97) Dette var det altså Sparbu socialdemokratiske ungdomsforbund tok affære med, og allerede i januar 1917 forsøkte å gjøre noe med. Hva mer var; man diskuterte «Hva bør den socialistiske ungdom arbeide for?» etter en innledning av Anton Buan. Hans konklusjon gikk i retning av å få stiftet en avholdslosje i bygda. Til neste møte, den 17 februar valgte man følgende programkomité: Bye og fru Bye, Ole Roel og Mira Bulling. Til redaktør for lagets håndskrevne avis ble valgt Aksel Mære.
	{{~~thumb høyre~~\|Elias Volan.JPG\|[[Elias Volan]] - i sin tid Fagopposisjonen av 1911 sin formann\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{Thumb\|Elias Volan.JPG\|[[Elias Volan]] - i sin tid Fagopposisjonen av 1911 sin formann\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Det neste møtet ble imidlertid utsatt ei ukes tid – og kom i stand på Leira den 24. februar. Der fikk Aksel Mære «brakende bifald» for sin opplesning av den egenproduserte lagsavisa med «et meget godt indhold». Ellers ble det på forslag fra Stigum vedtatt å gå til anskaffelse av fane eller flagg «og om muligt helst før [[1. mai]]». K. Røtte refererte fra ½-årsmøtet i Trondheim hvor man anmodet om å bestille 1. Mai-merker i tide. Avslutningsvis opplyses at «I kaffepenger indkom Kr. 3,30 som indbetales til Leira Landhandel», hvilket indikerer at man tok 10 øre pr person for kaffen. Parallelt med utviklingen i Sparbu hadde [[Fagopposisjonen av 1911\|Fagopposisjonen]] med sete i Trondheim styrket sin posisjon, og pr 31.12.1917 har følgende foreninger med relativt nært naboskap til Sparbu tegnet medlemskap i fagopposisjonen: [[Steinkjer samorganisasjon]], [[Malmo gruvearbeiderforening]] i [[Malm kommune\|Malm]] og [[Byafossen]] avd 74 av N.P.F. [[Elias Volan]] fra Inderøy var da formann i Fagopposisjonen. (Nordtømme 1973:5 ff)		Det neste møtet ble imidlertid utsatt ei ukes tid – og kom i stand på Leira den 24. februar. Der fikk Aksel Mære «brakende bifald» for sin opplesning av den egenproduserte lagsavisa med «et meget godt indhold». Ellers ble det på forslag fra Stigum vedtatt å gå til anskaffelse av fane eller flagg «og om muligt helst før [[1. mai]]». K. Røtte refererte fra ½-årsmøtet i Trondheim hvor man anmodet om å bestille 1. Mai-merker i tide. Avslutningsvis opplyses at «I kaffepenger indkom Kr. 3,30 som indbetales til Leira Landhandel», hvilket indikerer at man tok 10 øre pr person for kaffen. Parallelt med utviklingen i Sparbu hadde [[Fagopposisjonen av 1911\|Fagopposisjonen]] med sete i Trondheim styrket sin posisjon, og pr 31.12.1917 har følgende foreninger med relativt nært naboskap til Sparbu tegnet medlemskap i fagopposisjonen: [[Steinkjer samorganisasjon]], [[Malmo gruvearbeiderforening]] i [[Malm kommune\|Malm]] og [[Byafossen]] avd 74 av N.P.F. [[Elias Volan]] fra Inderøy var da formann i Fagopposisjonen. (Nordtømme 1973:5 ff)

Linje 100:		Linje 100:
	*Tilsam 8:93		*Tilsam 8:93
	Som overlevertes Kassereren H.Gjermstad		Som overlevertes Kassereren H.Gjermstad
	{{~~thumb høyre~~\|Mære Samvirkelag Styremedlem i lagets første styre O. K. Nordgård.jpg\|[[O. K. Nordgaard]], en av ungdomslagets enere, som gikk inn i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, ble også ordfører i Sparbu.\|Skannet fra ''[[Sparbu Handelslag]]s historie'' av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{Thumb\|Mære Samvirkelag Styremedlem i lagets første styre O. K. Nordgård.jpg\|[[O. K. Nordgaard]], en av ungdomslagets enere, som gikk inn i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, ble også ordfører i Sparbu.\|Skannet fra ''[[Sparbu Handelslag]]s historie'' av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	8. A. Buan optok derefter en sak behandlet i tidligere møte, nemlig dannelse av en avholdsforening. Herom utspant sig en livlig diskussion, som mindet meget om ”Sivert og hans betænkeligheter”. Da enkelte foretrak Verdandi mens at andre, grundet Kontingentspørsmaalet, holdt paa totalavholdsforening opnaaddes ingen samstemmighet. En liste blev sendt rundt og endel tegnede sig paa denne for dannelse av avholdsforening eventuelt Verdandiloge. O. K. Nordgaard fremsatte derpaa forslag om ved avstemming at faa rede paa, om det var et almindeligt ønske av møtets deltagere at der i nærmeste fremtid blev dannet en avholdsforening, som muligens senere kunde gaa over til Verdandiloge. Efter stemmegivningen at dømme viste det sig trods alt; at ønsket ialfald var enstemmig. Møtet slut.»		8. A. Buan optok derefter en sak behandlet i tidligere møte, nemlig dannelse av en avholdsforening. Herom utspant sig en livlig diskussion, som mindet meget om ”Sivert og hans betænkeligheter”. Da enkelte foretrak Verdandi mens at andre, grundet Kontingentspørsmaalet, holdt paa totalavholdsforening opnaaddes ingen samstemmighet. En liste blev sendt rundt og endel tegnede sig paa denne for dannelse av avholdsforening eventuelt Verdandiloge. O. K. Nordgaard fremsatte derpaa forslag om ved avstemming at faa rede paa, om det var et almindeligt ønske av møtets deltagere at der i nærmeste fremtid blev dannet en avholdsforening, som muligens senere kunde gaa over til Verdandiloge. Efter stemmegivningen at dømme viste det sig trods alt; at ønsket ialfald var enstemmig. Møtet slut.»

Linje 153:		Linje 153:

	Møtet den 10. november behandlet en skrivelse fra distriktsstyret om at «et socialistisk foredragskursus skulde holdes i Trondhjem i Juleuken 1917». To medlemmer; Einar Stigum og fru Bye ble valgt med Arne Buaas og Andreas Solberg som evt suppleanter. Harris Gjermstad hadde en opplesning og husspørsmålet ble på ny tatt opp av Stigum som ble pålagt å sammenkalle til nytt «husmøte». Festkomiteen til årets julefest – til inntekt for laget fikk denne sammensetning: A. Solberg, Ole Roel, Signe Solberg, Ragna Sundnes og Alvira (?) Bulling. Som redaktør til neste møte ble valgt Andreas Solberg. Julefesten var hos Harris Gjermstad den 16. desember 1917, der behandlet man og stipendier til foredragskursdeltagerne i Trondheim. Dernest vedtok man at alle medlemsmøtene nå skal kunngjøres i Klassekampen – til en pris av kr. 6,- for halvåret.		Møtet den 10. november behandlet en skrivelse fra distriktsstyret om at «et socialistisk foredragskursus skulde holdes i Trondhjem i Juleuken 1917». To medlemmer; Einar Stigum og fru Bye ble valgt med Arne Buaas og Andreas Solberg som evt suppleanter. Harris Gjermstad hadde en opplesning og husspørsmålet ble på ny tatt opp av Stigum som ble pålagt å sammenkalle til nytt «husmøte». Festkomiteen til årets julefest – til inntekt for laget fikk denne sammensetning: A. Solberg, Ole Roel, Signe Solberg, Ragna Sundnes og Alvira (?) Bulling. Som redaktør til neste møte ble valgt Andreas Solberg. Julefesten var hos Harris Gjermstad den 16. desember 1917, der behandlet man og stipendier til foredragskursdeltagerne i Trondheim. Dernest vedtok man at alle medlemsmøtene nå skal kunngjøres i Klassekampen – til en pris av kr. 6,- for halvåret.
	{{~~thumb høyre~~\|Gravminne Enok Krogshus.jpg\|Gravminnet er den eneste illustrasjon over Enok Krogshus som var en drivende god taler og forteller i tillegg til at han hadde tilegnet seg teori om sosialismens tilblivelse og utvikling\|Petter Øfsti (Dis Norge)}}		{{Thumb\|Gravminne Enok Krogshus.jpg\|Gravminnet er den eneste illustrasjon over Enok Krogshus som var en drivende god taler og forteller i tillegg til at han hadde tilegnet seg teori om sosialismens tilblivelse og utvikling\|Petter Øfsti (Dis Norge)}}
	Etter et mellomspill der Arbeiderpartiet ikke møtte til et berammet felles styremøte med ungdomslaget, hadde Sparbu soc.dem u.l. møte på «Lilleleren» lørdag 19/1-18. På dette møtet ble man enige om å få i gang en inntektsbringende kilde i form av en utlodning som de døpte «Den røde mand», dessuten ble Konrad Norgaard minnet om at det var han som skulle ordne med sangkoret. Den ideologiske biten var det O. K. Nordgaard som sto for. Han foredro om klassesamfunnet slik han oppfattet det, der byens arbeiderklasse syntes å innta en høyere bevissthetsgrad enn landbefolkningen. Den påfølgende diskusjon ble ikke protokollert ut over hvem som hadde ordet. Avisa '''''Hugg Fremad''''' ble lest og man trakk vinneren av «Den røde mand».		Etter et mellomspill der Arbeiderpartiet ikke møtte til et berammet felles styremøte med ungdomslaget, hadde Sparbu soc.dem u.l. møte på «Lilleleren» lørdag 19/1-18. På dette møtet ble man enige om å få i gang en inntektsbringende kilde i form av en utlodning som de døpte «Den røde mand», dessuten ble Konrad Norgaard minnet om at det var han som skulle ordne med sangkoret. Den ideologiske biten var det O. K. Nordgaard som sto for. Han foredro om klassesamfunnet slik han oppfattet det, der byens arbeiderklasse syntes å innta en høyere bevissthetsgrad enn landbefolkningen. Den påfølgende diskusjon ble ikke protokollert ut over hvem som hadde ordet. Avisa '''''Hugg Fremad''''' ble lest og man trakk vinneren av «Den røde mand».