Sparebank - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Niels Wulfsberg» til «Niels Wulfsberg»

2025-04-02T13:21:32Z

Teksterstatting – «Niels Wulfsberg» til «Niels Wulfsberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:21
Linje 8:		Linje 8:

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==
	Den aller første sparebanken ble opprettet i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Særlig stor innflytelse hadde den skotske presten Henry Duncan, som grunnla en sparebank på sitt hjemsted i 1810. Han blir ofte omtalt som sparebankenes far. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da presten og publisisten [[Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]], sterkt influert av nettopp Henry Duncan.<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220411_92_29_1}}. </ref> Allerede året etter kom det sparebanker i [[Bergen sparebank\|Bergen]], [[Trondheim sparebank\|Trondheim]] og [[Drammen sparebank\|Drammen]]. [[Tromsø sparebank]] kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første forretningsbanken ble opprettet, [[Christiania Bank og Kreditkasse]] i 1848, og på dette tidspunktet var det allerede etablert 80 sparebanker i landet.		Den aller første sparebanken ble opprettet i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Særlig stor innflytelse hadde den skotske presten Henry Duncan, som grunnla en sparebank på sitt hjemsted i 1810. Han blir ofte omtalt som sparebankenes far. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da presten og publisisten [[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]], sterkt influert av nettopp Henry Duncan.<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220411_92_29_1}}. </ref> Allerede året etter kom det sparebanker i [[Bergen sparebank\|Bergen]], [[Trondheim sparebank\|Trondheim]] og [[Drammen sparebank\|Drammen]]. [[Tromsø sparebank]] kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første forretningsbanken ble opprettet, [[Christiania Bank og Kreditkasse]] i 1848, og på dette tidspunktet var det allerede etablert 80 sparebanker i landet.

	I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var [[Ringerike Sparebank]] fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank\|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert.		I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var [[Ringerike Sparebank]] fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank\|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:04:05Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Linje 54:		Linje 54:
	*[https://snl.no/SpareBank_1 ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «SpareBank 1», lest 09.08.2022.]		*[https://snl.no/SpareBank_1 ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «SpareBank 1», lest 09.08.2022.]
	*Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}.		*Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}.
	*Teigen, Håvard: ''Banken som bygdeutviklar''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082704004}}.		*Teigen, Håvard: ''Banken som bygdeutviklar''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082704004}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]

Hans P. Hosar: Illustrasjon

2022-08-11T04:46:36Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 04:46
Linje 5:		Linje 5:

	Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.<ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2022.]</ref>		Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.<ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2022.]</ref>
			{{thumb\|Avisklipp omTrondenes sparebank i Harstad Tidende 03.09.1900.jpg\|Denne notisen i [[Harstad Tidende]] 3.9.1900 kan stå som eksempel på sparebankenes allmennyttige virksomhet. [[Trondenes Sparebank]] (opprettet 1863) har bevilget kr. 1000 til å dekke friplasser for ubemidlet ungdom ved [[Harstad private middelskole]].}}

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==

Hans P. Hosar: litt språkvask

2022-08-10T07:26:08Z

litt språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sparebøsse Kjelvik sp b.jpg\|Sparebøssen kan symbolisere den opprinnelige hovedtanken bak sparebankbevegelsen. Denne er fra [[Kjelvik Sparebank]] ([[Nordkapp kommune]]). Banken ble opprettet i 1912.\|[[Digitalt museum]]/ [[Nordkappmuseet]]\|2015}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sparebøsse Kjelvik sp b.jpg\|Sparebøssen kan symbolisere den opprinnelige hovedtanken bak sparebankbevegelsen. Denne er fra [[Kjelvik Sparebank]] ([[Nordkapp kommune]]). Banken ble opprettet i 1912.\|[[Digitalt museum]]/ [[Nordkappmuseet]]\|2015}}
	En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten at stifterne eller eksterne eiere har rett til utbytte av virksomheten (utenom eventuell ~~forrentning~~ av såkalte grunnfondsbevis, se nedenfor). Dette skiller sparebankene fra forretningsbankene, som er organiserte som aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende innskott fra personkunder. Også utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån. Men ikke minst har sparebankene søkt å støtte opp om det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. Den første sparebanken i Norge, [[Christiania Sparebank]], ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt, og altså ikke som aksjeutbytte. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle ~~finansforetaksloven~~, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker. Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.~~</onlyinclude>~~<ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2022.]</ref>		En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten at stifterne eller eksterne eiere har rett til utbytte av virksomheten (utenom eventuell avkastning av såkalte grunnfondsbevis, se nedenfor). Dette skiller sparebankene fra forretningsbankene, som er organiserte som aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende innskott fra personkunder. Også utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån. Men ikke minst har sparebankene søkt å støtte opp om det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt.

			Den første sparebanken i Norge, [[Christiania Sparebank]], ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak.</onlyinclude> Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt, og altså ikke som aksjeutbytte. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle Finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker.

			Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.<ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2022.]</ref>

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==
Linje 14:		Linje 18:
	Det er godt overensstemmende med de opprinnelige siktemålene at sparebankvesenet sorterte under [[Kirkedepartementet]] fram til 1851, da det ble overført til [[Finansdepartementet]]. Soknepresten var påfallende ofte en sentral person i sparebankenes tidligste tid.<ref>Norsk Allkunnebok, oppslag Bank.</ref>		Det er godt overensstemmende med de opprinnelige siktemålene at sparebankvesenet sorterte under [[Kirkedepartementet]] fram til 1851, da det ble overført til [[Finansdepartementet]]. Soknepresten var påfallende ofte en sentral person i sparebankenes tidligste tid.<ref>Norsk Allkunnebok, oppslag Bank.</ref>

	Den folkeoppdragende siden ved sparebankvesenet hang lenge i. Iallfall på 1950- 1960-talet hadde de aller fleste sparebankene opprettet samarbeid med folkeskolene for å lære barna opp til sparsommeligehet. Barna fikk skolebankbok. Skolebankordningen har for øvrig røtter tilbake til 1870–åra.<ref>Thue, L. 2014:128.</ref> Fra ~~1936–2002~~ utga [[Sparebankforeningen]] barnebladet [[Lykkesmeden]] med samme formål.<ref>Thue, L. 2014:132.</ref> På høyden kom opplaget opp i 100 000 eksemplarer, to ganger i året, gratis utdelt til skolesparerne og andre.		Den folkeoppdragende siden ved sparebankvesenet hang lenge i. Iallfall på 1950- 1960-talet hadde de aller fleste sparebankene opprettet samarbeid med folkeskolene for å lære barna opp til sparsommeligehet. Barna fikk skolebankbok. Skolebankordningen har for øvrig røtter tilbake til 1870–åra.<ref>Thue, L. 2014:128.</ref> Fra 1936 til 2002 utga [[Sparebankforeningen]] barnebladet [[Lykkesmeden]] med samme formål.<ref>Thue, L. 2014:132.</ref> På høyden kom opplaget opp i 100 000 eksemplarer, to ganger i året, gratis utdelt til skolesparerne og andre.

	== Lokal forankring og del av en «tredje sektor»? ==		== Lokal forankring og del av en «tredje sektor»? ==
	Fra slutten av 1830-åra blir den folkeoppdragende, filantropiske modellen modifisert. Historikeren [[Lars Thue]] ~~betgener~~ dette som innledningen på en ny «formativ periode» i den norske sparebankens historie, og han oppsummerer som følger:		Fra slutten av 1830-åra blir den folkeoppdragende, filantropiske modellen modifisert. Historikeren [[Lars Thue]] betegner dette som innledningen på en ny «formativ periode» i den norske sparebankens historie, og han oppsummerer som følger:
	:«... utlånene [får] en helt annen oppmerksomhet og prioritet. Bankene oppfattes og brukes i større grad som kredittinstitusjoner. Samtidig vris innflytelsen over sparebankene fra en liten klikk velstående enkeltpersoner, til kommuner og innskytere.»<ref>Thue, L. 2014:16.)</ref>		:«... utlånene [får] en helt annen oppmerksomhet og prioritet. Bankene oppfattes og brukes i større grad som kredittinstitusjoner. Samtidig vris innflytelsen over sparebankene fra en liten klikk velstående enkeltpersoner, til kommuner og innskytere.»<ref>Thue, L. 2014:16.)</ref>
	Bankmannen [[Anders Skåsheim]] gir i Norsk allkunnebok ekstra ære til [[Lunner]] sokn på [[Hadeland]] i sammenheng med den økte engasjementet for lokalt næringsliv og nyttige institusjoner. Der ble det i 1838 gjort vedtak om at pengene fra salget av kornmagasinet skulle brukes til å hjelpe fram jord- og skogbruket. Skåsheim skriver: «Dette var eit framsynt vedtak for si tid, og det vart det store vendet for arbeidet i spare-b[ankane]»		Bankmannen [[Anders Skåsheim]] gir i Norsk allkunnebok ekstra ære til [[Lunner]] sokn på [[Hadeland]] i sammenheng med den økte engasjementet for lokalt næringsliv og nyttige institusjoner. Der ble det i 1838 gjort vedtak om at pengene fra salget av kornmagasinet skulle brukes til å hjelpe fram jord- og skogbruket. Skåsheim skriver: «Dette var eit framsynt vedtak for si tid, og det vart det store vendet for arbeidet i spare-b[ankane]»
Linje 24:		Linje 28:

	== Styringsorganer ==		== Styringsorganer ==
	Sparebankenes implisitte lokale-/regionale samfunnsansvar avspeiles i styringsorganenes sammensetning. Sparebankens øverste organ er forstanderskapet (tilsvarende generalforsamling i aksjeselskaper). I valget til forstanderskapet ~~regne~~ en med fire interessegrupper som skal representeres: 1) innskyterne, 2) kommunestyret (-styrene) eller fylkestingene i det området banken har sin virksomhet 3) bankens ansatte og 4) eierne av grunnfondsbeviser (se nedenfor~~, gjelder bare de bankene som opererer med slike gunnfondsbevis~~). Antallet representanter for henholdsvis innskyterne og de kommunale myndigheter skal være likt. De ansatte og ~~eventuelt grunnfondsbeviseierne~~ skal hver ~~av dem~~ være representert med ¼ av forstanderskapets medlemmer.		Sparebankenes implisitte lokale-/regionale samfunnsansvar avspeiles i styringsorganenes sammensetning. Sparebankens øverste organ er forstanderskapet (tilsvarende generalforsamling i aksjeselskaper). I valget til forstanderskapet regner en med fire interessegrupper som skal representeres: 1) innskyterne, 2) kommunestyret (-styrene) eller fylkestingene i det området banken har sin virksomhet 3) bankens ansatte og 4) eierne av grunnfondsbeviser (se nedenfor). Antallet representanter for henholdsvis innskyterne og de kommunale myndigheter skal være likt. De ansatte og grunnfondsbeviseiere skal hver for seg være representert med ¼ av forstanderskapets medlemmer.

	Forstanderskapet velger styret. Det skal ha minst fire medlemmer, og minst en av disse skal være kommunalt oppnevnt medlem av forstanderskapet eller foreslått av kommunen. Forstanderskapet oppnevner også kontrollkomité.		Forstanderskapet velger styret. Det skal ha minst fire medlemmer, og minst en av disse skal være kommunalt oppnevnt medlem av forstanderskapet eller foreslått av kommunen. Forstanderskapet oppnevner også kontrollkomité.

Hans P. Hosar: Bilde

2022-08-10T06:44:16Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten at stifterne eller eksterne eiere har rett til utbytte av virksomheten (utenom eventuell forrentning av såkalte grunnfondsbevis, se nedenfor). Dette skiller sparebankene fra forretningsbankene, som er organiserte som aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende innskott fra personkunder. Også utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån. Men ikke minst har sparebankene søkt å støtte opp om det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. Den første sparebanken i Norge, [[Christiania Sparebank]], ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt, og altså ikke som aksjeutbytte. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker. Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.</onlyinclude><ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2022.]</ref>		<onlyinclude>{{thumb\|Sparebøsse Kjelvik sp b.jpg\|Sparebøssen kan symbolisere den opprinnelige hovedtanken bak sparebankbevegelsen. Denne er fra [[Kjelvik Sparebank]] ([[Nordkapp kommune]]). Banken ble opprettet i 1912.\|[[Digitalt museum]]/ [[Nordkappmuseet]]\|2015}}
			En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten at stifterne eller eksterne eiere har rett til utbytte av virksomheten (utenom eventuell forrentning av såkalte grunnfondsbevis, se nedenfor). Dette skiller sparebankene fra forretningsbankene, som er organiserte som aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende innskott fra personkunder. Også utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån. Men ikke minst har sparebankene søkt å støtte opp om det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. Den første sparebanken i Norge, [[Christiania Sparebank]], ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt, og altså ikke som aksjeutbytte. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker. Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.</onlyinclude><ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2022.]</ref>

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==

Hans P. Hosar: Utbygging

2022-08-10T06:33:03Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:33
Linje 21:		Linje 21:

	En annen historiker, [[Håvard Teigen]], ser bankhistorien i noe av det samme perspektivet, og omtaler sparebankene som en viktig del av en «tredje sektor», mellom offentlig virksomhet og det private næringsliv. Sparebanken plasseres der sammen med lokale forsikringsselskaper, produksjons- og forbrukersamvirke, allmenninger og kraftselskaper m.m.<ref>Teigen, H. 1999:7.</ref>		En annen historiker, [[Håvard Teigen]], ser bankhistorien i noe av det samme perspektivet, og omtaler sparebankene som en viktig del av en «tredje sektor», mellom offentlig virksomhet og det private næringsliv. Sparebanken plasseres der sammen med lokale forsikringsselskaper, produksjons- og forbrukersamvirke, allmenninger og kraftselskaper m.m.<ref>Teigen, H. 1999:7.</ref>

			== Styringsorganer ==
			Sparebankenes implisitte lokale-/regionale samfunnsansvar avspeiles i styringsorganenes sammensetning. Sparebankens øverste organ er forstanderskapet (tilsvarende generalforsamling i aksjeselskaper). I valget til forstanderskapet regne en med fire interessegrupper som skal representeres: 1) innskyterne, 2) kommunestyret (-styrene) eller fylkestingene i det området banken har sin virksomhet 3) bankens ansatte og 4) eierne av grunnfondsbeviser (se nedenfor, gjelder bare de bankene som opererer med slike gunnfondsbevis). Antallet representanter for henholdsvis innskyterne og de kommunale myndigheter skal være likt. De ansatte og eventuelt grunnfondsbeviseierne skal hver av dem være representert med ¼ av forstanderskapets medlemmer.

			Forstanderskapet velger styret. Det skal ha minst fire medlemmer, og minst en av disse skal være kommunalt oppnevnt medlem av forstanderskapet eller foreslått av kommunen. Forstanderskapet oppnevner også kontrollkomité.

			Styringsbestemmelsene er regulert av Finansforetaksloven (se nedenfor).

	== Omdanning. Liberalisering ==		== Omdanning. Liberalisering ==
	Den første ~~loven~~ fra 1824 ble avløst av nye ~~sparebanklover~~ av 6. juli 1887, 4. juli 1924 og 24. mai 1961. Flere betydningsfulle endringer i den sistnevnte skjedde f.o.m. 1970. Sparebankloven ble opphevet og avløst av Lov om finansforetak og finanskonsern (~~finansforetaksloven~~) av 10. april 2015.		Den første sparebankloven fra 1824 ble avløst av nye lover av 6. juli 1887, 4. juli 1924 og 24. mai 1961. Flere betydningsfulle endringer i den sistnevnte skjedde f.o.m. 1970. Sparebankloven ble opphevet og avløst av Lov om finansforetak og finanskonsern (Finansforetaksloven) av 10. april 2015.

	Rundt 1970 begynte en etter hvert gjennomgripende strukturrasjonalisering å gjøre seg ~~gjeldene~~ innen sparebanksektoren. Små banker som typisk hadde operert på kommunenivå, slo seg sammen og dannet enheter på fylkesnivå eller for andre regionale enheter. Det oppstod seinere større samarbeidsallianser og sammenslutninger som SpareBank 1 (1996), Eika Gruppen (1997, fra 2001 Terra Gruppen og fra 2012 igjen Eika Gruppen). Disse har utvidet samarbeidet også til andre finansforetak enn sparebankene, og driver en virksomhet som strekker seg langt utover de tidligere sparebankenes virkefelt.		Rundt 1970 begynte en etter hvert gjennomgripende strukturrasjonalisering å gjøre seg gjeldende innen sparebanksektoren. Små banker som typisk hadde operert på kommunenivå, slo seg sammen og dannet enheter på fylkesnivå eller for andre regionale enheter. Det oppstod seinere større samarbeidsallianser og sammenslutninger som SpareBank 1 (1996), Eika Gruppen (1997, fra 2001 Terra Gruppen og fra 2012 igjen Eika Gruppen). Disse har utvidet samarbeidet også til andre finansforetak enn sparebankene, og driver en virksomhet som strekker seg langt utover de tidligere sparebankenes virkefelt.

	Etter suksessive lovreformer fra 1970 og framover har sparebankene fått anledning til å ~~drive~~ innen mye av det samme virksomhetsspekteret som forretningsbankene. Innføringen av grunnfondsbevis (rentegivende tilskott til egenkapitalen) fra 1987 har likheter med aksjer, og rokker ved det gamle prinsippet om at sparebankens overskott bare skal gå til styrking av egenkapitalen eller gis som gaver til allmennyttige formål. Fra 2002 er det gitt anledning til å opprette aksjesparebanker. Forutsetningen er da at bankens egenkapital blir overført til en sjøleiende stiftelse, og at denne stiftelsen eier minst 10% av den nye bankens aksjer. Slike stiftelser, hvorav [[Sparebankstiftelsen DNB]], er av de aller største og mest kjente, har som uttalt formål å ivareta sparebankenes tradisjonelle støtte til allmennyttige, gjerne kulturelle formål.		Etter suksessive lovreformer fra 1970 og framover har sparebankene fått anledning til å operere innen mye av det samme virksomhetsspekteret som forretningsbankene. Innføringen av grunnfondsbevis (dvs. rentegivende tilskott til egenkapitalen, nå kalt egenkapitalbevis) fra 1987 har likheter med aksjer, og rokker ved det gamle prinsippet om at sparebankens overskott bare skal gå til styrking av egenkapitalen eller gis som gaver til allmennyttige formål. Fra 2002 er det gitt anledning til å opprette aksjesparebanker. Forutsetningen er da at bankens egenkapital blir overført til en sjøleiende stiftelse, og at denne stiftelsen eier minst 10% av den nye bankens aksjer. Slike stiftelser, hvorav [[Sparebankstiftelsen DNB]], er av de aller største og mest kjente, har som uttalt formål å ivareta sparebankenes tradisjonelle støtte til allmennyttige, gjerne kulturelle formål.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Hans P. Hosar: Forsøk på presiseringer

2022-08-09T08:09:02Z

Forsøk på presiseringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under samarbeid}}~~		<onlyinclude>En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten at stifterne eller eksterne eiere har rett til utbytte av virksomheten (utenom eventuell forrentning av såkalte grunnfondsbevis, se nedenfor). Dette skiller sparebankene fra forretningsbankene, som er organiserte som aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende innskott fra personkunder. Også utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån. Men ikke minst har sparebankene søkt å støtte opp om det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. Den første sparebanken i Norge, [[Christiania Sparebank]], ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt, og altså ikke som aksjeutbytte. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker. Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.</onlyinclude><ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2022.]</ref>
	En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten eksterne eiere ~~med krav på eierutbytte og styrerepresentasjon~~. Dette ~~til forskjell~~ fra ~~en forretningsbank organisert~~ som et aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende ~~innskudd først og fremst~~ fra personkunder. Også utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån~~, men~~ ikke minst ~~mot~~ det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. Den første sparebanken i Norge, [[Christiania Sparebank]], ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken ~~ikke kan utbetales som utbytte til stifterne eller andre, men~~ enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker. Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.<ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.~~2020~~.]</ref>

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==
	Den aller første sparebanken ~~kom~~ i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da presten og publisisten [[Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]].<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220411_92_29_1}}. </ref> Allerede året etter kom det sparebanker i [[Bergen sparebank\|Bergen]], [[Trondheim sparebank\|Trondheim]] og [[Drammen sparebank\|Drammen]]. [[Tromsø sparebank]] kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første forretningsbanken ble opprettet, [[Christiania Bank og Kreditkasse]] i 1848, og på dette tidspunktet var det allerede etablert 80 sparebanker i landet.		Den aller første sparebanken ble opprettet i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Særlig stor innflytelse hadde den skotske presten Henry Duncan, som grunnla en sparebank på sitt hjemsted i 1810. Han blir ofte omtalt som sparebankenes far. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da presten og publisisten [[Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]], sterkt influert av nettopp Henry Duncan.<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220411_92_29_1}}. </ref> Allerede året etter kom det sparebanker i [[Bergen sparebank\|Bergen]], [[Trondheim sparebank\|Trondheim]] og [[Drammen sparebank\|Drammen]]. [[Tromsø sparebank]] kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første forretningsbanken ble opprettet, [[Christiania Bank og Kreditkasse]] i 1848, og på dette tidspunktet var det allerede etablert 80 sparebanker i landet.

	I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var [[Ringerike Sparebank]] fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank\|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert.		I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var [[Ringerike Sparebank]] fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank\|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert.

Hans P. Hosar: Utbygging

2022-08-09T07:05:52Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 07:05
Linje 25:		Linje 25:
	== Omdanning. Liberalisering ==		== Omdanning. Liberalisering ==
	Den første loven fra 1824 ble avløst av nye sparebanklover av 6. juli 1887, 4. juli 1924 og 24. mai 1961. Flere betydningsfulle endringer i den sistnevnte skjedde f.o.m. 1970. Sparebankloven ble opphevet og avløst av Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) av 10. april 2015.		Den første loven fra 1824 ble avløst av nye sparebanklover av 6. juli 1887, 4. juli 1924 og 24. mai 1961. Flere betydningsfulle endringer i den sistnevnte skjedde f.o.m. 1970. Sparebankloven ble opphevet og avløst av Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) av 10. april 2015.

			Rundt 1970 begynte en etter hvert gjennomgripende strukturrasjonalisering å gjøre seg gjeldene innen sparebanksektoren. Små banker som typisk hadde operert på kommunenivå, slo seg sammen og dannet enheter på fylkesnivå eller for andre regionale enheter. Det oppstod seinere større samarbeidsallianser og sammenslutninger som SpareBank 1 (1996), Eika Gruppen (1997, fra 2001 Terra Gruppen og fra 2012 igjen Eika Gruppen). Disse har utvidet samarbeidet også til andre finansforetak enn sparebankene, og driver en virksomhet som strekker seg langt utover de tidligere sparebankenes virkefelt.

			Etter suksessive lovreformer fra 1970 og framover har sparebankene fått anledning til å drive innen mye av det samme virksomhetsspekteret som forretningsbankene. Innføringen av grunnfondsbevis (rentegivende tilskott til egenkapitalen) fra 1987 har likheter med aksjer, og rokker ved det gamle prinsippet om at sparebankens overskott bare skal gå til styrking av egenkapitalen eller gis som gaver til allmennyttige formål. Fra 2002 er det gitt anledning til å opprette aksjesparebanker. Forutsetningen er da at bankens egenkapital blir overført til en sjøleiende stiftelse, og at denne stiftelsen eier minst 10% av den nye bankens aksjer. Slike stiftelser, hvorav [[Sparebankstiftelsen DNB]], er av de aller største og mest kjente, har som uttalt formål å ivareta sparebankenes tradisjonelle støtte til allmennyttige, gjerne kulturelle formål.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */

2022-08-09T06:42:55Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 06:42
Linje 34:		Linje 34:
	*[https://www.sparebankforeningen.no/ Sparebankforeningens nettsider.]		*[https://www.sparebankforeningen.no/ Sparebankforeningens nettsider.]
	*''Sparebankloven med kommentarer''. Utg. Universitetsforlaget. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800058}}.		*''Sparebankloven med kommentarer''. Utg. Universitetsforlaget. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800058}}.
	* [https://snl.no/sparebank ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «Sparebank», lest 23.6.2022.]		*[https://snl.no/Eika_Alliansen ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «Eika_Alliansen», lest 09.08.2022.]
			*[https://snl.no/sparebank ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «Sparebank», lest 23.6.2022.]
			*[https://snl.no/SpareBank_1 ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «SpareBank 1», lest 09.08.2022.]
	*Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}.		*Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}.
	*Teigen, Håvard: ''Banken som bygdeutviklar''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082704004}}.		*Teigen, Håvard: ''Banken som bygdeutviklar''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082704004}}.

	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]

Hans P. Hosar: Litteratur. Språkvask

2022-08-08T08:14:51Z

Litteratur. Språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2022 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under samarbeid}}		{{Under samarbeid}}
	En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten eksterne eiere med krav på eierutbytte og styrerepresentasjon. Dette til forskjell fra en forretningsbank organisert som et aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende innskudd først og fremst fra personkunder. ~~Utlånsvirksomheten~~ har tradisjonelt ~~også~~ vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån, men ikke minst mot det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. Den første sparebanken i Norge [[Christiania Sparebank]] ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken ikke kan utbetales som utbytte til stifterne eller andre, men enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker. Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.<ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2020.]</ref>		En '''[[sparebank]]''' er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten eksterne eiere med krav på eierutbytte og styrerepresentasjon. Dette til forskjell fra en forretningsbank organisert som et aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Et hovedformål for sparebankene har alltid vært å fremme sparing ved å ta imot rentebærende innskudd først og fremst fra personkunder. Også utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån, men ikke minst mot det lokale næringslivet og annen virksomhet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. Den første sparebanken i Norge, [[Christiania Sparebank]], ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet. Sparebankene stiftes ved etablering av et grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas [[kornmagasin]]. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedprinsippet har vært at driftsoverskottet i sparebanken ikke kan utbetales som utbytte til stifterne eller andre, men enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker. Fra et høydepunkt i antall norske sparebanker (638 i 1929) har antallet skrumpet til 94 banker i 2020, mest som følge av fusjoner etter ca. 1970.<ref>Thue, L. 2014:15–16. [https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/antall-sparebanker/ Sparebankforeningens nettsider, lest 6.7.2020.]</ref>

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==
	Den aller første sparebanken kom i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da presten og publisisten [[Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]].<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220411_92_29_1}}. </ref> Allerede året etter kom det sparebanker i [[Bergen sparebank\|Bergen]], [[Trondheim sparebank\|Trondheim]] og [[Drammen sparebank\|Drammen]]. [[Tromsø sparebank]] kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første ~~aksjebanken~~ ble opprettet, [[Christiania Bank og Kreditkasse]] i 1848, og på dette tidspunktet var det allerede etablert 80 sparebanker i landet.		Den aller første sparebanken kom i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da presten og publisisten [[Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]].<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220411_92_29_1}}. </ref> Allerede året etter kom det sparebanker i [[Bergen sparebank\|Bergen]], [[Trondheim sparebank\|Trondheim]] og [[Drammen sparebank\|Drammen]]. [[Tromsø sparebank]] kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første forretningsbanken ble opprettet, [[Christiania Bank og Kreditkasse]] i 1848, og på dette tidspunktet var det allerede etablert 80 sparebanker i landet.

	I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var [[Ringerike Sparebank]] fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank\|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert.		I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var [[Ringerike Sparebank]] fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank\|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert.
Linje 12:		Linje 12:
	Intensjonen helt fra begynnelsen av var at sparebankene skulle være noe annet og mer enn ren forretningsvirksomhet. Den første begrunnelsen for virksomheten var sosialpolitisk og samfunnsmoralsk orientert. Det ble uttrykkelig fastslått at «Sparebank oprettes til Sædeligheds, Flids, Ordens og Sparsommeligheds Befordring.» <ref>Norsk Allkunnebok, oppslag Bank.</ref> Fra sentralt utarbeidede forelegg til forskrifter, som mange lokale banker tok til følge, var formålsparagrafen formulert slik: «Sparebankens Formål er at modtage smaae Summe af Personer af begge Kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Capitalen.»<ref>Trolig fra et sirkulære fra Finansdepartementet med utkast til veiledende plan for sparebanker, februar 1860, som igjen hentet formuleringer fra Christiania Sparebanks plan fra 1822. Jf. Thue, L. 2014:41.</ref>		Intensjonen helt fra begynnelsen av var at sparebankene skulle være noe annet og mer enn ren forretningsvirksomhet. Den første begrunnelsen for virksomheten var sosialpolitisk og samfunnsmoralsk orientert. Det ble uttrykkelig fastslått at «Sparebank oprettes til Sædeligheds, Flids, Ordens og Sparsommeligheds Befordring.» <ref>Norsk Allkunnebok, oppslag Bank.</ref> Fra sentralt utarbeidede forelegg til forskrifter, som mange lokale banker tok til følge, var formålsparagrafen formulert slik: «Sparebankens Formål er at modtage smaae Summe af Personer af begge Kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Capitalen.»<ref>Trolig fra et sirkulære fra Finansdepartementet med utkast til veiledende plan for sparebanker, februar 1860, som igjen hentet formuleringer fra Christiania Sparebanks plan fra 1822. Jf. Thue, L. 2014:41.</ref>

	Det er godt overensstemmende ~~for~~ de opprinnelige siktemålene at sparebankvesenet sorterte under Kirkedepartementet fram til 1851, da det ble overført til Finansdepartementet. Soknepresten var påfallende ofte en sentral person i sparebankenes tidligste tid.<ref>Norsk Allkunnebok, oppslag Bank.</ref>		Det er godt overensstemmende med de opprinnelige siktemålene at sparebankvesenet sorterte under [[Kirkedepartementet]] fram til 1851, da det ble overført til [[Finansdepartementet]]. Soknepresten var påfallende ofte en sentral person i sparebankenes tidligste tid.<ref>Norsk Allkunnebok, oppslag Bank.</ref>

	Den folkeoppdragende siden ved sparebankvesenet hang lenge i. Iallfall på 1950- 1960-talet ~~var det etablert et samarbeid mellom~~ de aller fleste sparebankene og folkeskolene ~~på stedet om~~ å lære barna opp til sparsommeligehet. Barna ~~fiokk~~ skolebankbok. Skolebankordningen har for øvrig røtter tilbake til 1870–åra.<ref>Thue, L. 2014:128.</ref> Fra 1936–2002 utga [[Sparebankforeningen]] barnebladet [[Lykkesmeden]] med samme formål.<ref>Thue, L. 2014:132.</ref> På høyden kom opplaget opp i 100 000 eksemplarer, to ganger i året, gratis utdelt til skolesparerne og andre.		Den folkeoppdragende siden ved sparebankvesenet hang lenge i. Iallfall på 1950- 1960-talet hadde de aller fleste sparebankene opprettet samarbeid med folkeskolene for å lære barna opp til sparsommeligehet. Barna fikk skolebankbok. Skolebankordningen har for øvrig røtter tilbake til 1870–åra.<ref>Thue, L. 2014:128.</ref> Fra 1936–2002 utga [[Sparebankforeningen]] barnebladet [[Lykkesmeden]] med samme formål.<ref>Thue, L. 2014:132.</ref> På høyden kom opplaget opp i 100 000 eksemplarer, to ganger i året, gratis utdelt til skolesparerne og andre.

	== Lokal forankring og del av en «tredje sektor»? ==		== Lokal forankring og del av en «tredje sektor»? ==
Linje 21:		Linje 21:
	Bankmannen [[Anders Skåsheim]] gir i Norsk allkunnebok ekstra ære til [[Lunner]] sokn på [[Hadeland]] i sammenheng med den økte engasjementet for lokalt næringsliv og nyttige institusjoner. Der ble det i 1838 gjort vedtak om at pengene fra salget av kornmagasinet skulle brukes til å hjelpe fram jord- og skogbruket. Skåsheim skriver: «Dette var eit framsynt vedtak for si tid, og det vart det store vendet for arbeidet i spare-b[ankane]»		Bankmannen [[Anders Skåsheim]] gir i Norsk allkunnebok ekstra ære til [[Lunner]] sokn på [[Hadeland]] i sammenheng med den økte engasjementet for lokalt næringsliv og nyttige institusjoner. Der ble det i 1838 gjort vedtak om at pengene fra salget av kornmagasinet skulle brukes til å hjelpe fram jord- og skogbruket. Skåsheim skriver: «Dette var eit framsynt vedtak for si tid, og det vart det store vendet for arbeidet i spare-b[ankane]»

	En annen historiker, [[Håvard Teigen]], ser bankhistorien i noe av det samme perspektivet, og omtaler sparebankene som en viktig del av en «tredje sektor», mellom offentlig ~~sektor~~ og det private næringsliv. Sparebanken plasseres der sammen med lokale forsikringsselskaper, produksjons- og forbrukersamvirke, allmenninger og kraftselskaper m.m.<ref>Teigen, H. 1999:7.</ref>		En annen historiker, [[Håvard Teigen]], ser bankhistorien i noe av det samme perspektivet, og omtaler sparebankene som en viktig del av en «tredje sektor», mellom offentlig virksomhet og det private næringsliv. Sparebanken plasseres der sammen med lokale forsikringsselskaper, produksjons- og forbrukersamvirke, allmenninger og kraftselskaper m.m.<ref>Teigen, H. 1999:7.</ref>

	== Omdanning. Liberalisering ==		== Omdanning. Liberalisering ==
	Den første loven fra 1824 ble avløst av nye sparebanklover av 6. juli 1887, 4. juli 1924 og 24. mai 1961. Flere betydningsfulle endringer i den sistnevnte skjedde f.o.m. 1970. Sparebankloven ble opphevet og avløst av Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) 10. april 2015.		Den første loven fra 1824 ble avløst av nye sparebanklover av 6. juli 1887, 4. juli 1924 og 24. mai 1961. Flere betydningsfulle endringer i den sistnevnte skjedde f.o.m. 1970. Sparebankloven ble opphevet og avløst av Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) av 10. april 2015.

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*''Finansforetaksloven. Lovkommentar''. Utg. Universitetsforlaget. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000005292}}.
	*''[[Norsk Allkunnebok]]'', bd. 1, oppslag «Bank» {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020801034}}.		*''[[Norsk Allkunnebok]]'', bd. 1, oppslag «Bank» {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020801034}}.
	*[https://www.sparebankforeningen.no/ Sparebankforeningens nettsider.]		*[https://www.sparebankforeningen.no/ Sparebankforeningens nettsider.]
	*''Sparebankloven med kommentarer''. Utg. Universitetsforlaget~~. no#~~. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800058}}.		*''Sparebankloven med kommentarer''. Utg. Universitetsforlaget. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800058}}.
	* [https://snl.no/sparebank ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «Sparebank», lest 23.6.2022.]		* [https://snl.no/sparebank ''Store norske leksikon'', digital utg., oppslag «Sparebank», lest 23.6.2022.]
	*Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}.		*Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}.