Spesialtransporter - Sideversjonshistorikk

Aksel Bjørndal på 2. jul. 2025 kl. 09:52

2025-07-02T09:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 09:52
Linje 41:		Linje 41:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	No-nb digibok 2008121710001 - 217-1.jpg\|Bingen lenser i Sørum, opptegnet 1752 av biskop [[Erik Pontoppidan]]. Kartet viser at det allerede midt på 1700-tallet var en velordnet struktur på vår til da største innlandstransport.<br><small>(Kart fra [[Nasjonalbiblioteket]])</small>		No-nb digibok 2008121710001 - 217-1.jpg\|[[Bingen lenser]] i Sørum, opptegnet 1752 av biskop [[Erik Pontoppidan]]. Kartet viser at det allerede midt på 1700-tallet var en velordnet struktur på vår til da største innlandstransport.<br><small>(Kart fra [[Nasjonalbiblioteket]])</small>
	Tømmerslep på Øyeren fram til 1985.jpg\|Tømmerslepene over [[Øyeren]] var de største buntslepene i Norge med normalt opp mot 200 000 stokker – unntaksvis opptil 325 0000 stokker. Slepet på bildet er fra 1984 og bare halvparten av normal størrelse. Fra [[1960-tallet]] ble stadig mer av tømmeret fraktet landverts.{{byline\|[[Fetsund Lenser]]\|1980}}		Tømmerslep på Øyeren fram til 1985.jpg\|Tømmerslepene over [[Øyeren]] var de største buntslepene i Norge med normalt opp mot 200 000 stokker – unntaksvis opptil 325 0000 stokker. Slepet på bildet er fra 1984 og bare halvparten av normal størrelse. Fra [[1960-tallet]] ble stadig mer av tømmeret fraktet landverts.{{byline\|[[Fetsund Lenser]]\|1980}}
	Tømmerfløting på Eikern i 1939 (sf0002).jpg\|Slik foregikk fløtingen på [[Eikeren]] så sent som i [[1939]]. Det kan ha foregått på tilsvarende måte i Øyeren.{{byline\|Oddvar Moen/[[Eiker Arkiv]]\|1939}}		Tømmerfløting på Eikern i 1939 (sf0002).jpg\|Slik foregikk fløtingen på [[Eikeren]] så sent som i [[1939]]. Det kan ha foregått på tilsvarende måte i Øyeren.{{byline\|Oddvar Moen/[[Eiker Arkiv]]\|1939}}

Cnyborg på 28. apr. 2025 kl. 07:05

2025-04-28T07:05:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:05
Linje 30:		Linje 30:
	Her har vi et godt eksempel på et område hvor det ble etablert et helhetlig system med spesialtransport. Norge hadde naturgitte fortrinn når det gjaldt uttak og distribusjon av is, og etter hvert grodde det opp produksjonsanlegg ved en rekke kystnære dammer og tjern. I enkelte år kunne iseksporten overstige verdien av vår ellers temmelig store trelasteksport. Et interessant moment var her at seilskutene lenge holdt stand som den ideelle fartøytypen. I London ble det bygd gigantiske isbrønner hvor isen holdt stand det meste av sommeren.		Her har vi et godt eksempel på et område hvor det ble etablert et helhetlig system med spesialtransport. Norge hadde naturgitte fortrinn når det gjaldt uttak og distribusjon av is, og etter hvert grodde det opp produksjonsanlegg ved en rekke kystnære dammer og tjern. I enkelte år kunne iseksporten overstige verdien av vår ellers temmelig store trelasteksport. Et interessant moment var her at seilskutene lenge holdt stand som den ideelle fartøytypen. I London ble det bygd gigantiske isbrønner hvor isen holdt stand det meste av sommeren.
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.~~png~~\|Isskjæring [[Nesøytjernet]] i [[Asker]].{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}.		Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse NBN-no-nb foto NF W 13882.jpg\|Isskjæring [[Nesøytjernet]] i [[Asker]].{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}.
	Isrenne Kragerø.jpg\|[[Isrenne]].Til eksportanleggene for is hørte mange steder lange isrenner for å transportere isen fra dammene til ishusene og utskipingsstedene, som illustrert på dette håndkolorerte fotograﬁet fra Stabbestad ved [[Kragerø]].{{byline\|\|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}		Isrenne Kragerø.jpg\|[[Isrenne]].Til eksportanleggene for is hørte mange steder lange isrenner for å transportere isen fra dammene til ishusene og utskipingsstedene, som illustrert på dette håndkolorerte fotograﬁet fra Stabbestad ved [[Kragerø]].{{byline\|\|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}
	Lasting av is i seilskip.jpg\|Lasting av isblokker i seilskip sist på [[1800-tallet]].{{byline\|Nordahl Rolfsens Norge i det nittende aarhundrede utgitt i 1900}}		Lasting av is i seilskip.jpg\|Lasting av isblokker i seilskip sist på [[1800-tallet]].{{byline\|Nordahl Rolfsens Norge i det nittende aarhundrede utgitt i 1900}}

PaulVIF på 26. feb. 2024 kl. 16:15

2024-02-26T16:15:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 16:15
Linje 182:		Linje 182:
	{{thumb\|Gigant traktor ved Singsaker skole.png\|Gigant traktor ved Singsaker skole i Trondheim\|Trondhjems Elektrisitetsverk\|juli 1925}}		{{thumb\|Gigant traktor ved Singsaker skole.png\|Gigant traktor ved Singsaker skole i Trondheim\|Trondhjems Elektrisitetsverk\|juli 1925}}
	==== Kraftutbyggingens behov for transportløsninger ====		==== Kraftutbyggingens behov for transportløsninger ====
	Utbygging av norsk vannkraft fra omkring [[1900]] skapte store utfordringer: Store og tunge maskiner og transformatorer skulle fremføres i et ulendt landskap med et svakt utbygd vei- og jernbanenett. I mange tilfeller var jernbane den eneste løsningen. Brattest og krappest var det 4,66 km lange sidesporet til [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan]] til [[Vemork kraftstasjon]], med 55,6 promille stigning og minste kurveradius 56 meter (til sammenligning fikk [[Flåmsbana]] 55,0 promille). [[Numedalsbanen]] ble den lengste, med 92,9 kilometer fra [[Kongsberg]] til [[Rødberg kraftverk\|Rødberg]] og [[Nore I\|Nore]] kraftstasjon. [[Trondheim]] Elektrisitetsverk var ved utbyggingen av Øvre og Nedre Leirfoss i 1901 og 1909 nødt til å benytte hestetransport. Ved utvidelse i 1920 ble det brukt en transportvogn beregnet for 20 tonns last, trukket av dampveivals eller en kombinasjon av traktor og to lastebiler. Begge alternativer hadde klare begrensninger.		Utbygging av norsk vannkraft fra omkring [[1900]] skapte store utfordringer: Store og tunge maskiner og transformatorer skulle fremføres i et ulendt landskap med et svakt utbygd vei- og jernbanenett. I mange tilfeller var jernbane den eneste løsningen. Brattest og krappest var det 4,66 km lange sidesporet til [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan]] til [[Vemork kraftstasjon]], med 55,6 promille stigning og minste kurveradius 56 meter (til sammenligning fikk [[Flåmsbana]] 55,0 promille). [[Numedalsbanen]] ble den lengste, med 92,9 kilometer fra [[Kongsberg]] til [[Rødberg kraftverk\|Rødberg]] og [[Nore I\|Nore]] kraftstasjon. [[Trondheim]] Elektrisitetsverk var ved utbyggingen av [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk\|Nedre Leirfoss]] i 1901 og 1909 nødt til å benytte hestetransport. Ved utvidelse i 1920 ble det brukt en transportvogn beregnet for 20 tonns last, trukket av dampveivals eller en kombinasjon av traktor og to lastebiler. Begge alternativer hadde klare begrensninger.

	==== Trøndersk spesialutgave ====		==== Trøndersk spesialutgave ====

PaulVIF: /* Osebergskipet */

2023-11-15T07:30:54Z

Osebergskipet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 07:30
Linje 107:		Linje 107:
	Skipet ble funnet i Oseberghaugen ved [[Tønsberg]] i [[1903]]. Det bli i [[1904]] gravet ut under ledelse av arkeologen [[Gabriel Gustafson]]. Skipsfunnet besto av 2000 større eller mindre bruddstykker, som ble registrert, merket og nummerert under ledelse av skipsingeniør Fredrik Johannessen, og satt inn med en blanding av råolje og kreosot. Etter ett års lagring ble delene dampet og skipet bygget opp igjen i et skur bak [[Universitetet i Oslo\|Universitetets]] hovedbygning av Johannessen etter tegninger laget av ingeniør Johan Martin Glende fra [[Marinens Skipsverft]] i [[Horten]].		Skipet ble funnet i Oseberghaugen ved [[Tønsberg]] i [[1903]]. Det bli i [[1904]] gravet ut under ledelse av arkeologen [[Gabriel Gustafson]]. Skipsfunnet besto av 2000 større eller mindre bruddstykker, som ble registrert, merket og nummerert under ledelse av skipsingeniør Fredrik Johannessen, og satt inn med en blanding av råolje og kreosot. Etter ett års lagring ble delene dampet og skipet bygget opp igjen i et skur bak [[Universitetet i Oslo\|Universitetets]] hovedbygning av Johannessen etter tegninger laget av ingeniør Johan Martin Glende fra [[Marinens Skipsverft]] i [[Horten]].

	I [[1926]] ble skipet flyttet fra [[Tullinløkka]] til det nyoppførte [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] gjennom [[Kristian Augusts gate]] og ned [[Universitetsgata]] til [[Pipervika]]. Under transporten sto det godt støttet opp på en skinnegående vogn, trukket av sterke menn. Vognen gikk på løse stykker av skinnegang som seksjon for seksjon ble flyttet, satt sammen og adskilt og flyttet igjen. Utenfor [[Tordenskiolds plass]] i Pipervika ble siste skinnegang på land forbundet med skinner på en lekter, som så ble slept til Bygdøy, der en provisorisk skinnegang lå klar for transport inn i første byggetrinn av Vikingskipshuset, hvor endeveggen ennå ikke var murt opp.		I [[1926]] ble skipet flyttet fra [[Tullinløkka]] til det nyoppførte [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] gjennom [[Kristian Augusts gate]] og ned [[Universitetsgata]] til [[Pipervika]]. Under transporten sto det godt støttet opp på en skinnegående vogn, trukket av sterke menn. Vognen gikk på løse stykker av skinnegang som seksjon for seksjon ble flyttet, satt sammen og adskilt og flyttet igjen. Utenfor [[Tordenskiolds plass (Oslo)\|Tordenskiolds plass]] i Pipervika ble siste skinnegang på land forbundet med skinner på en lekter, som så ble slept til Bygdøy, der en provisorisk skinnegang lå klar for transport inn i første byggetrinn av Vikingskipshuset, hvor endeveggen ennå ikke var murt opp.

	Osebergskipet er et klinkbygget skip nesten utelukkende av [[eik]]. Skipet er 21,5 meter langt, 5 meter bredt og med 0,65 meter fribord. Det har 15 årepar og en mast med antatt høyde på mellom 9 og 13 meter. Vekten er 4219 kg. Slik skipet fremstår i dag er omkring 90 prosent originalt treverk og 60 prosent originale jernnagler.		Osebergskipet er et klinkbygget skip nesten utelukkende av [[eik]]. Skipet er 21,5 meter langt, 5 meter bredt og med 0,65 meter fribord. Det har 15 årepar og en mast med antatt høyde på mellom 9 og 13 meter. Vekten er 4219 kg. Slik skipet fremstår i dag er omkring 90 prosent originalt treverk og 60 prosent originale jernnagler.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T06:59:31Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 06:59
Linje 206:		Linje 206:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]

KjellG: /* Monolitten – det umuliges ingeniørkunst */

2021-12-02T15:53:55Z

Monolitten – det umuliges ingeniørkunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 15:53
Linje 151:		Linje 151:

	==== Monolitten – det umuliges ingeniørkunst ====		==== Monolitten – det umuliges ingeniørkunst ====
	Monolitten er ikke bare et av Oslos mest kjente og unike landemerker, men på mange vis også et symbol på at det umulige er mulig. Og det hører med til historien at Vigeland selv påtok seg ansvaret for bestillingen dersom det skulle oppstå formelle eller økonomiske problemer. Etter hvert ble 121 figurer hugget av den gigantiske granittblokken. Skulpturen er 17 meter høy og plassert på Vigelandsanleggets høyeste punkt. Historien om Monolitten begynte allerede i [[1922]]. Monolitt-granittblokken som opprinnelig var på 280 tonn, ble ~~skutt~~ ut av fjellet ved [[Iddefjorden]] på Gustav Vigelands initiativ og økonomiske risiko. I 1924 ble et større område i det som i dag er parken, overlatt Vigeland til oppførelse av Fontenen og Monolitten med sine omkringstående statuer. Det skulle imidlertid ta 20 år før Monolitten endelig kunne avdukes, og ytterligere 6 år før Frognerparken med Vigelandsanlegget sto ferdig i sin helhet.		Monolitten er ikke bare et av Oslos mest kjente og unike landemerker, men på mange vis også et symbol på at det umulige er mulig. Og det hører med til historien at Vigeland selv påtok seg ansvaret for bestillingen dersom det skulle oppstå formelle eller økonomiske problemer. Etter hvert ble 121 figurer hugget av den gigantiske granittblokken. Skulpturen er 17 meter høy og plassert på Vigelandsanleggets høyeste punkt. Historien om Monolitten begynte allerede i 1922. Monolitt-granittblokken som opprinnelig var på 280 tonn, ble sprengt ut av fjellet ved [[Iddefjorden]] med krutt. Dynamitt gir en skarpere detonasjon som kunne gitt brister i steinen. Arbeidet ble igangsatt på Gustav Vigelands initiativ og økonomiske risiko. I 1924 ble et større område i det som i dag er parken, overlatt Vigeland til oppførelse av Fontenen og Monolitten med sine omkringstående statuer. Det skulle imidlertid ta 20 år før Monolitten endelig kunne avdukes, og ytterligere 6 år før Frognerparken med Vigelandsanlegget sto ferdig i sin helhet.

	==== Ingeniørkunst på prinsipper fra oldtiden ====		==== Ingeniørkunst på prinsipper fra oldtiden ====

KjellG: /* Selvgående transportbukk */

2021-12-02T15:48:12Z

Selvgående transportbukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 15:48
Linje 163:		Linje 163:
	Det å flytte en steinblokk på 266 tonn er ingen enkel sak – selv ikke i dag. Men Eeg-Henriksen fikk ideen om hvordan dette skulle gjøres. Steinen ble flyttet fra steinbruddet hvor den lå og ut på en spesiallaget brygge. Den ble tatt om bord i to lektere, slept til Oslo og tatt på land ved Drammensveien i Bestumkilen. For å transportere den enorme steinen langs landeveien, konstruerte Eeg-Henriksen et bukkearrangement som kunne gå. Nederst i bukkens bein var det donkrafter. Når de ble pumpet opp, ble en del av steinens vekt overført til fotplatene. Fordi bukken var skråstilt, måtte steinen gli fremover når trykket ble for stort. Man trengte ikke noe trekk fordi steinen selv skapte «det faste punkt».		Det å flytte en steinblokk på 266 tonn er ingen enkel sak – selv ikke i dag. Men Eeg-Henriksen fikk ideen om hvordan dette skulle gjøres. Steinen ble flyttet fra steinbruddet hvor den lå og ut på en spesiallaget brygge. Den ble tatt om bord i to lektere, slept til Oslo og tatt på land ved Drammensveien i Bestumkilen. For å transportere den enorme steinen langs landeveien, konstruerte Eeg-Henriksen et bukkearrangement som kunne gå. Nederst i bukkens bein var det donkrafter. Når de ble pumpet opp, ble en del av steinens vekt overført til fotplatene. Fordi bukken var skråstilt, måtte steinen gli fremover når trykket ble for stort. Man trengte ikke noe trekk fordi steinen selv skapte «det faste punkt».

	Steinen som var 17,1 meter lang, hadde ~~en flate~~ i bunnen på 2,65 x 2,65 meter og i toppen 1,95 x 1,95 meter. Mange stilte seg tvilende til denne transporten – og det var nok av dem som var skeptiske. Det kom selvsagt mange rare spørsmål og kommentarer, men Haakon var ikke skåret for tungebåndet. Som tjuagutt fra [[Bergen]] hadde han også glimt i øyet og humoristisk sans. I stedet for å svare alle, fikk han laget en rekke postkort hvor det både sto spørsmål og svar om transporten. Når noen spurte, fikk de et kort til selvstudium hvor det meste sto skrevet. Ett av spørsmålene var: «De kommer vel ikke til å tjene penger på den?» Da var svaret nei. Dette ble fulgt opp med spørsmålet: «Men det blir da iallfall en utmerket reklame!» Da var svaret ja.		Steinen som var 17,1 meter lang, hadde et tverrsnitt i bunnen på 2,65 x 2,65 meter og i toppen 1,95 x 1,95 meter. Mange stilte seg tvilende til denne transporten – og det var nok av dem som var skeptiske. Det kom selvsagt mange rare spørsmål og kommentarer, men Haakon var ikke skåret for tungebåndet. Som tjuagutt fra [[Bergen]] hadde han også glimt i øyet og humoristisk sans. I stedet for å svare alle, fikk han laget en rekke postkort hvor det både sto spørsmål og svar om transporten. Når noen spurte, fikk de et kort til selvstudium hvor det meste sto skrevet. Ett av spørsmålene var: «De kommer vel ikke til å tjene penger på den?» Da var svaret nei. Dette ble fulgt opp med spørsmålet: «Men det blir da iallfall en utmerket reklame!» Da var svaret ja.

	==== Flytting i sneglefart ====		==== Flytting i sneglefart ====

KjellG: /* Selvgående brygge */

2021-12-02T15:46:06Z

Selvgående brygge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 15:46
Linje 160:		Linje 160:
	Det hele kunne betjenes av et arbeidslag på fem mann		Det hele kunne betjenes av et arbeidslag på fem mann

	==== Selvgående ~~brygge~~ ====		==== Selvgående transportbukk====
	Det å flytte en steinblokk på 266 tonn er ingen enkel sak – selv ikke i dag. Men Eeg-Henriksen fikk ideen om hvordan dette skulle gjøres. Steinen ble flyttet fra steinbruddet hvor den lå og ut på en spesiallaget brygge. Den ble tatt om bord i to lektere, slept til Oslo og tatt på land ved Drammensveien i Bestumkilen. For å transportere den enorme steinen langs landeveien, konstruerte Eeg-Henriksen et bukkearrangement som kunne gå. Nederst i bukkens bein var det donkrafter. Når de ble pumpet opp, ble en del av steinens vekt overført til fotplatene. Fordi bukken var skråstilt, måtte steinen gli fremover når trykket ble for stort. Man trengte ikke noe trekk fordi steinen selv skapte «det faste punkt».		Det å flytte en steinblokk på 266 tonn er ingen enkel sak – selv ikke i dag. Men Eeg-Henriksen fikk ideen om hvordan dette skulle gjøres. Steinen ble flyttet fra steinbruddet hvor den lå og ut på en spesiallaget brygge. Den ble tatt om bord i to lektere, slept til Oslo og tatt på land ved Drammensveien i Bestumkilen. For å transportere den enorme steinen langs landeveien, konstruerte Eeg-Henriksen et bukkearrangement som kunne gå. Nederst i bukkens bein var det donkrafter. Når de ble pumpet opp, ble en del av steinens vekt overført til fotplatene. Fordi bukken var skråstilt, måtte steinen gli fremover når trykket ble for stort. Man trengte ikke noe trekk fordi steinen selv skapte «det faste punkt».

KjellG: /* Selvgående brygge */

2021-12-02T15:45:06Z

Selvgående brygge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 15:45
Linje 161:		Linje 161:

	==== Selvgående brygge ====		==== Selvgående brygge ====
	Det å flytte en steinblokk på 266 tonn er ingen enkel sak – selv ikke i dag. Men Eeg-Henriksen fikk ideen om hvordan dette skulle gjøres. Steinen ble flyttet fra steinbruddet hvor den lå og ut på en spesiallaget brygge. Den ble tatt om bord i to lektere, slept til Oslo og tatt på land ved Drammensveien i Bestumkilen. For å transportere den enorme steinen langs landeveien, konstruerte Eeg-Henriksen et bukkearrangement som kunne gå. Nederst i bukkens bein var det ~~donkrefter~~. Når de ble pumpet opp, ble en del av steinens vekt overført til fotplatene. Fordi bukken var skråstilt, måtte steinen gli fremover når trykket ble for stort. Man trengte ikke noe trekk fordi steinen selv skapte «det faste punkt».		Det å flytte en steinblokk på 266 tonn er ingen enkel sak – selv ikke i dag. Men Eeg-Henriksen fikk ideen om hvordan dette skulle gjøres. Steinen ble flyttet fra steinbruddet hvor den lå og ut på en spesiallaget brygge. Den ble tatt om bord i to lektere, slept til Oslo og tatt på land ved Drammensveien i Bestumkilen. For å transportere den enorme steinen langs landeveien, konstruerte Eeg-Henriksen et bukkearrangement som kunne gå. Nederst i bukkens bein var det donkrafter. Når de ble pumpet opp, ble en del av steinens vekt overført til fotplatene. Fordi bukken var skråstilt, måtte steinen gli fremover når trykket ble for stort. Man trengte ikke noe trekk fordi steinen selv skapte «det faste punkt».

	Steinen som var 17,1 meter lang, hadde en flate i bunnen på 2,65 x 2,65 meter og i toppen 1,95 x 1,95 meter. Mange stilte seg tvilende til denne transporten – og det var nok av dem som var skeptiske. Det kom selvsagt mange rare spørsmål og kommentarer, men Haakon var ikke skåret for tungebåndet. Som tjuagutt fra [[Bergen]] hadde han også glimt i øyet og humoristisk sans. I stedet for å svare alle, fikk han laget en rekke postkort hvor det både sto spørsmål og svar om transporten. Når noen spurte, fikk de et kort til selvstudium hvor det meste sto skrevet. Ett av spørsmålene var: «De kommer vel ikke til å tjene penger på den?» Da var svaret nei. Dette ble fulgt opp med spørsmålet: «Men det blir da iallfall en utmerket reklame!» Da var svaret ja.		Steinen som var 17,1 meter lang, hadde en flate i bunnen på 2,65 x 2,65 meter og i toppen 1,95 x 1,95 meter. Mange stilte seg tvilende til denne transporten – og det var nok av dem som var skeptiske. Det kom selvsagt mange rare spørsmål og kommentarer, men Haakon var ikke skåret for tungebåndet. Som tjuagutt fra [[Bergen]] hadde han også glimt i øyet og humoristisk sans. I stedet for å svare alle, fikk han laget en rekke postkort hvor det både sto spørsmål og svar om transporten. Når noen spurte, fikk de et kort til selvstudium hvor det meste sto skrevet. Ett av spørsmålene var: «De kommer vel ikke til å tjene penger på den?» Da var svaret nei. Dette ble fulgt opp med spørsmålet: «Men det blir da iallfall en utmerket reklame!» Da var svaret ja.

KjellG: /* Ingeniørkunst på prinsipper fra oldtiden */ Utdyper bukkens funksjonsprinsipp.

2021-12-02T15:41:53Z

Ingeniørkunst på prinsipper fra oldtiden: Utdyper bukkens funksjonsprinsipp.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 15:41
Linje 155:		Linje 155:
	==== Ingeniørkunst på prinsipper fra oldtiden ====		==== Ingeniørkunst på prinsipper fra oldtiden ====
	Entreprenørselskapet Eeg-Henriksen NCC forteller dette om den ingeniørhistoriske delen av Monolittens historie:		Entreprenørselskapet Eeg-Henriksen NCC forteller dette om den ingeniørhistoriske delen av Monolittens historie:
	«Haakon Eeg-Henriksen ble en kjent mann da han og hans entreprenørfirma i 1926 fikk i oppdrag å flytte den 17 meter lange og 266 tonn tunge granittblokken som skulle bli Monolitten, fra Iddefjorden til Frognerparken i Oslo. Granittblokken ble fraktet på lekter fra Iddefjorden til Frognerkilen, hvorfra den skulle fraktes til Frognerparken. ~~Datidens løfteanordninger~~ og ~~landtransportmidler~~ var ~~ikke i stand~~ til ~~å håndtere en slik transport, men~~ Eeg-Henriksen benyttet seg av prinsipper fra oldtiden. ~~Et arbeidslag på fem mann betjente~~ en ~~pumpe som løftet~~ opp ~~steinblokkens bakre ende~~ og ~~når~~ den var ~~kommet høyt nok gled den~~ ved ~~tyngdekraftens hjelp frem et par meter;~~ Det ~~var~~ et ~~stykke ingeniørkunst uten sidestykke.~~		«Haakon Eeg-Henriksen ble en kjent mann da han og hans entreprenørfirma i 1926 fikk i oppdrag å flytte den 17 meter lange og 266 tonn tunge granittblokken som skulle bli Monolitten, fra Iddefjorden til Frognerparken i Oslo. Granittblokken ble fraktet på lekter fra Iddefjorden til Frognerkilen, hvorfra den skulle fraktes til Frognerparken. På den tiden var det mote med store steinmonolitter i Europa og en rekke ble transportert og reist. Steinene ble da transportert på jernbane gjennom gatene. Å bygge disse var kostbart. I tillegg var Monolitten den tyngste som til da skulle flyttes. Eeg-Henriksen benyttet seg av prinsipper fra oldtiden. Si en skal flytte en tømmerstokk: en stiller opp to A-formede rammer over stokken, legger disse godt bakover og binder ned fra toppen av ramma og under stokken. Deretter trekkes toppen ab A-ramma fremover. Dette skaper et løft i stokken og den flyttes ca 1/2 meter eller mer fremover mens A-ramma nå lener seg fremover. Deretter må føttene på ramma flyttes slik at ramma på ny lener seg bakover, klar for nytt tak. Eeg-Henriksens metode ligner på bevegelsen dersom én person skal flytte en stokk. Hen bøyer knærne, griper under stokken med strake armer, henger på armene og lener seg fremover. Deretter strekkes beina g en oppnår en kombinasjon av løft ot trekk fremover. Eeg-Henriksens bukk har bein med hydraulikksylindere. Denne bukken anbringes noe fremoverlent. Deretter strekkes sylinderne, og bukken løfter og skyver fremover. Løftepunktet er litt fremom tyngdepunktet slik at stenen løftes i front og sleper bakerst.

			Oppe på steinen var anbrakt et mindre redskapsskur med en bensinmotor og hydraulikkpumpe. Uner steinen ble det lagt jernbanesviller, stokker og skinner. Dette for å beskytte veien med asfalt og brolegning, og for å redusere friksjon. Styring oppnådde en ved å forstille føttene til løfteramma mot bakken.
			Det hele kunne betjenes av et arbeidslag på fem mann

	==== Selvgående brygge ====		==== Selvgående brygge ====