Spikkestad teglverk - Sideversjonshistorikk

Rool: Rettet feil i navn

2023-12-23T13:34:31Z

Rettet feil i navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2023 kl. 13:34
Linje 5:		Linje 5:
	== Historie ==		== Historie ==
	=== Første eierskap ===		=== Første eierskap ===
	Gårdbruker Hans Spikkestad (født 1856) var en sentral person i det lokale bygdelivet og hadde tidligere avgitt grunn og stilte med penger for å få oppretttet [[Spikkestad stasjon]] på [[~~Drammensbanen~~]], i dag endestasjon på [[Spikkestadbanen]].		Gårdbruker Hans Spikkestad (født 1856) var en sentral person i det lokale bygdelivet og hadde tidligere avgitt grunn og stilte med penger for å få oppretttet [[Spikkestad stasjon]] på [[Drammenbanen]], i dag endestasjon på [[Spikkestadbanen]].

	Han tok i 1897 initiativ til å etablere teglverket og stilte seg i spissen for et aksjeselskap som skulle drive teglproduksjon. Som en del av sitt aksjeinnskudd stilte han med en tomteparsell av sin eiendom til fabrikken og ble verkets disponent og daglige leder. Hovedaksjonærene var investorer fra [[Drammen]].		Han tok i 1897 initiativ til å etablere teglverket og stilte seg i spissen for et aksjeselskap som skulle drive teglproduksjon. Som en del av sitt aksjeinnskudd stilte han med en tomteparsell av sin eiendom til fabrikken og ble verkets disponent og daglige leder. Hovedaksjonærene var investorer fra [[Drammen]].
Linje 65:		Linje 65:
	=== Anlegget ===		=== Anlegget ===
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0205).jpg\|Teglverket med [[~~Drammensbanen~~]] i forkant.{{byline\|[[Johan K.A. Foss]]/[[Røyken historielag]]}}		Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0205).jpg\|Teglverket med [[Drammenbanen]] i forkant.{{byline\|[[Johan K.A. Foss]]/[[Røyken historielag]]}}
	Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0182).jpg\|Postkort med bilde av teglverket.{{byline\|[[Røyken historielag]]}}		Fil:Spikkestad Teglverk (RHB-0182).jpg\|Postkort med bilde av teglverket.{{byline\|[[Røyken historielag]]}}
	Fil:Jernbanen og teglverkene på Spikkestad (RHB-0465).jpg\|Jernbanestasjonen med Spikkestad teglverk og Bølstad teglverk på hver side.{{byline\|[[Johan K.A. Foss]]/[[Røyken historielag]]\|1907}}		Fil:Jernbanen og teglverkene på Spikkestad (RHB-0465).jpg\|Jernbanestasjonen med Spikkestad teglverk og Bølstad teglverk på hver side.{{byline\|[[Johan K.A. Foss]]/[[Røyken historielag]]\|1907}}

PaulVIF: /* Krigen */

2023-02-16T15:23:06Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 15:23
Linje 39:		Linje 39:

	=== Krigen ===		=== Krigen ===
	[[Andre verdenskrig\|Det tyske okkupasjonen]] medførte etterspørsel etter andre produkter da [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde andre byggebehov. De tyske militære myndighetene ønsket særlig 10 cm mangehullstein (til ~~armering~~) og vanlig murstein til særlig [[Festung Norwegen\|sine kystbefestninger]]. Disse produktene ble til en viss grad kjørt ned til [[Drammensfjorden]] og lastet ut over Gullaug brygge i [[Lier kommune\|Lier]]. Ellers var transporten det store problemet under krigen.		[[Andre verdenskrig\|Det tyske okkupasjonen]] medførte etterspørsel etter andre produkter da [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde andre byggebehov. De tyske militære myndighetene ønsket særlig 10 cm mangehullstein (til armeringsjern) og vanlig murstein til særlig [[Festung Norwegen\|sine kystbefestninger]]. Disse produktene ble til en viss grad kjørt ned til [[Drammensfjorden]] og lastet ut over Gullaug brygge i [[Lier kommune\|Lier]]. Ellers var transporten det store problemet under krigen.

	Det kunne også være problemer med å fvå nok arbeidskraft, da folk ble rekvirert til skog- og jordbruket. Ved Spikkestad teglverk medførte dette en reduksjon av produksjonen av takstein, dels fordi dette var minst etterspurt av tyskerne og reduksjon av dette hemmet i liten grad den øvrige produksjonen. I tillegg gjorde den ~~vanskeloige~~ matvaresituasjonen fra 1942 at helsesituasjonen for arbeidsstokken ble dårligere og mer sykdom.		Det kunne også være problemer med å fvå nok arbeidskraft, da folk ble rekvirert til skog- og jordbruket. Ved Spikkestad teglverk medførte dette en reduksjon av produksjonen av takstein, dels fordi dette var minst etterspurt av tyskerne og reduksjon av dette hemmet i liten grad den øvrige produksjonen. I tillegg gjorde den vanskelige matvaresituasjonen fra 1942 at helsesituasjonen for arbeidsstokken ble dårligere og mer sykdom.

	Men etter [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 økte etterspørselen etter takstein voldsomt, og tørkemulighetene ble økt i 1944, 1945 og 1946.		Men etter [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 økte etterspørselen etter takstein voldsomt, og tørkemulighetene ble økt i 1944, 1945 og 1946.

PaulVIF på 16. feb. 2023 kl. 14:50

2023-02-16T14:50:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Spikkestad sentrum ca 1925 (RHB-0317).jpg\|Spikkestad teglverk til høyre med [[Spikkestad stasjon]] bak.\|[[Røyken historielag]]\|ca 1925}}		{{thumb\|Spikkestad sentrum ca 1925 (RHB-0317).jpg\|Spikkestad teglverk til høyre med [[Spikkestad stasjon]] bak.\|[[Røyken historielag]]\|ca 1925}}
			<onlyinclude>{{thumb\|Spikkestad stasjon og Spikkestad Teglverk.png\|Teglverket ved siden av jernbanestasjonen.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|ca 1930}}
	'''[[Spikkestad teglverk]]''', fra 1916 '''Spikkestad Aktieteglverk''', ble opprettet i 1897 etter at tomten ble tinglyst og byggingen startet 1. juli, og lagt ned 10. august 1960 og satt under konkursbehandling.</onlyinclude>		'''[[Spikkestad teglverk]]''', fra 1916 '''Spikkestad Aktieteglverk''', ble opprettet i 1897 etter at tomten ble tinglyst og byggingen startet 1. juli, og lagt ned 10. august 1960 og satt under konkursbehandling.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Opphør */

2023-02-16T14:41:29Z

Opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 14:41
Linje 59:		Linje 59:

	=== Opphør ===		=== Opphør ===
			Verket var i drift fram til sommeren 1960, med produksjonsstans 10. august, og selskapet ble tatt under konkursbehandling. Etter endel år kjøpte Oslo-firmaet Brown Bowery ([[NEBB]]) verket og ryddet tomten.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Etterkrigstiden */

2023-02-16T14:39:49Z

Etterkrigstiden

@@ Linje 44: / Linje 44: @@
 Men etter [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 økte etterspørselen etter takstein voldsomt, og tørkemulighetene ble økt i 1944, 1945 og 1946.
-=== Etterkrigstiden ===
+=== Årene etter krigen ===
 === Opphør ===

PaulVIF: /* Krigen */

2023-02-16T14:16:00Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 14:16
Linje 38:		Linje 38:

	=== Krigen ===		=== Krigen ===
			[[Andre verdenskrig\|Det tyske okkupasjonen]] medførte etterspørsel etter andre produkter da [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde andre byggebehov. De tyske militære myndighetene ønsket særlig 10 cm mangehullstein (til armering) og vanlig murstein til særlig [[Festung Norwegen\|sine kystbefestninger]]. Disse produktene ble til en viss grad kjørt ned til [[Drammensfjorden]] og lastet ut over Gullaug brygge i [[Lier kommune\|Lier]]. Ellers var transporten det store problemet under krigen.

			Det kunne også være problemer med å fvå nok arbeidskraft, da folk ble rekvirert til skog- og jordbruket. Ved Spikkestad teglverk medførte dette en reduksjon av produksjonen av takstein, dels fordi dette var minst etterspurt av tyskerne og reduksjon av dette hemmet i liten grad den øvrige produksjonen. I tillegg gjorde den vanskeloige matvaresituasjonen fra 1942 at helsesituasjonen for arbeidsstokken ble dårligere og mer sykdom.

			Men etter [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943 økte etterspørselen etter takstein voldsomt, og tørkemulighetene ble økt i 1944, 1945 og 1946.

	=== Etterkrigstiden ===		=== Etterkrigstiden ===

PaulVIF: /* Fredrik Claudi fra 1936 */

2023-02-16T12:43:18Z

Fredrik Claudi fra 1936

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 12:43
Linje 29:		Linje 29:

	=== Fredrik Claudi fra 1936 ===		=== Fredrik Claudi fra 1936 ===
	Disponent fra 1933 ved A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T), sivilingeniør Fredrik Claudi, gikk inn som ny hovedaksjonær fra 1. januar 1936 og ny disponent. De øvrige aksjonærene var [[Thiis & Co]] i Oslo og advokat Schultze, også i Oslo. Samme år økte også etterspørselen etter teglstein, da særlig byggeindustrien i Oslo tok seg ytterligere opp. Blant verkets store kunder var murmester- og byggeentreprenørselskapet [[Brødrene Johnsen]] som sto svært mye av den tids utbygging i mur og bruk av renfarget fasadetegl, særlig [[Sinsenbyen]]. Også de andre store aktørene innen byggefeltet var kunder av verket.		Disponent fra 1933 ved A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T), sivilingeniør Fredrik Chrisiian Claudi (1892–1965), gikk inn som ny hovedaksjonær fra 1. januar 1936 og ny disponent. De øvrige aksjonærene var [[Thiis & Co]] i Oslo og advokat Schultze, også i Oslo. Samme år økte også etterspørselen etter teglstein, da særlig byggeindustrien i Oslo tok seg ytterligere opp. Blant verkets store kunder var murmester- og byggeentreprenørselskapet [[Brødrene Johnsen]] som sto svært mye av den tids utbygging i mur og bruk av renfarget fasadetegl, særlig [[Sinsenbyen]]. Også de andre store aktørene innen byggefeltet var kunder av verket.

	Eierskiftet og de bedrede konjukturene medførte ny utvikling av produksjonsutstyret og verket satset på produksjon av renfarget fasadestein som var håndbanket, glatt og overflatebehandlet. Samtidig ble produksjonen av takstein, drensrør og tennisbanemel opprettholdt og økt. Senere kom også nye produkter som peisstein, gulvfliser, Sterk & Lett-stein, mange-hull-stein og etasjeskillerne Bauma-blokker.		Eierskiftet og de bedrede konjukturene medførte ny utvikling av produksjonsutstyret og verket satset på produksjon av renfarget fasadestein som var håndbanket, glatt og overflatebehandlet. Samtidig ble produksjonen av takstein, drensrør og tennisbanemel opprettholdt og økt. Senere kom også nye produkter som peisstein, gulvfliser, Sterk & Lett-stein, mange-hull-stein og etasjeskillerne Bauma-blokker.

PaulVIF: /* Fredrik Claudi fra 1936 */

2023-02-16T10:35:57Z

Fredrik Claudi fra 1936

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 10:35
Linje 35:		Linje 35:
	Planen var å øke produksjonen fra 1,8 millioner enheter i 1935 til 3,6 millioner i 1936. Da nådde man 3,4 millioner enheter, som også ble produksjonen for de neste to år, mens i 1939 nådde man 4 millioner enheter.		Planen var å øke produksjonen fra 1,8 millioner enheter i 1935 til 3,6 millioner i 1936. Da nådde man 3,4 millioner enheter, som også ble produksjonen for de neste to år, mens i 1939 nådde man 4 millioner enheter.

	Thiis & Co. og advokat Schultze ble kjøpt ut i 1937 og bedriften ble da igjen en familiebedrift hvor aksjoene var eid av Claudi og hans hustru Aslaug, samt hans halvbror sivilingeniør og vannverksjef i Oslo, Ove Owe.		Thiis & Co. og advokat Schultze ble kjøpt ut i 1937 og bedriften ble da igjen en familiebedrift hvor aksjoene var eid av Claudi og hans hustru Aslaug, samt hans halvbror sivilingeniør og vannverksjef i Oslo, [[Ove Owe]].

	=== Krigen ===		=== Krigen ===

PaulVIF: /* Fredrik Claudi fra 1936 */

2023-02-16T10:35:28Z

Fredrik Claudi fra 1936

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 10:35
Linje 29:		Linje 29:

	=== Fredrik Claudi fra 1936 ===		=== Fredrik Claudi fra 1936 ===
			Disponent fra 1933 ved A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T), sivilingeniør Fredrik Claudi, gikk inn som ny hovedaksjonær fra 1. januar 1936 og ny disponent. De øvrige aksjonærene var [[Thiis & Co]] i Oslo og advokat Schultze, også i Oslo. Samme år økte også etterspørselen etter teglstein, da særlig byggeindustrien i Oslo tok seg ytterligere opp. Blant verkets store kunder var murmester- og byggeentreprenørselskapet [[Brødrene Johnsen]] som sto svært mye av den tids utbygging i mur og bruk av renfarget fasadetegl, særlig [[Sinsenbyen]]. Også de andre store aktørene innen byggefeltet var kunder av verket.

			Eierskiftet og de bedrede konjukturene medførte ny utvikling av produksjonsutstyret og verket satset på produksjon av renfarget fasadestein som var håndbanket, glatt og overflatebehandlet. Samtidig ble produksjonen av takstein, drensrør og tennisbanemel opprettholdt og økt. Senere kom også nye produkter som peisstein, gulvfliser, Sterk & Lett-stein, mange-hull-stein og etasjeskillerne Bauma-blokker.

			Planen var å øke produksjonen fra 1,8 millioner enheter i 1935 til 3,6 millioner i 1936. Da nådde man 3,4 millioner enheter, som også ble produksjonen for de neste to år, mens i 1939 nådde man 4 millioner enheter.

			Thiis & Co. og advokat Schultze ble kjøpt ut i 1937 og bedriften ble da igjen en familiebedrift hvor aksjoene var eid av Claudi og hans hustru Aslaug, samt hans halvbror sivilingeniør og vannverksjef i Oslo, Ove Owe.

	=== Krigen ===		=== Krigen ===

PaulVIF på 16. feb. 2023 kl. 10:08

2023-02-16T10:08:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 10:08
Linje 56:		Linje 56:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://www.oldtidsveien.no/nb-no/place/3 Spikkestad teglverk], post 3 på Oldtidsveien, [[Røyken historielag]]		* [https://www.oldtidsveien.no/nb-no/place/3 Spikkestad teglverk], post 3 på Oldtidsveien, [[Røyken historielag]]
	* Zakariassen, Hans: ''Teglindustriens historie'', særlig ss. 153-~~143~~. Utg. Dreyer. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606064\|side=187}}.		* Zakariassen, Hans: ''Teglindustriens historie'', særlig ss. 153-161. Utg. Dreyer. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606064\|side=187}}.
	* [https://www.teglverk.no/teglverk/483-spikkestad-teglverk Spikkestad teglverk] på teglverk.no		* [https://www.teglverk.no/teglverk/483-spikkestad-teglverk Spikkestad teglverk] på teglverk.no