Språkblanding - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

2024-10-21T09:05:12Z

Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 70:		Linje 70:
	* [[Johannes Olai Bergensis\|Bergensis, Joh. Olai]] [[1911]]. ''Godtfolck og Skielme – En Hoben wahrhaftige Geschickter ifra den berømmelige Handels-stad Bergen udj det 17de Ceculo'' [[Kristiania]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120938032}}		* [[Johannes Olai Bergensis\|Bergensis, Joh. Olai]] [[1911]]. ''Godtfolck og Skielme – En Hoben wahrhaftige Geschickter ifra den berømmelige Handels-stad Bergen udj det 17de Ceculo'' [[Kristiania]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120938032}}
	* [[Fredrik Grønvold\|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}}		* [[Fredrik Grønvold\|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}}
	* {{~~Løyland 2012~~}}		* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.

	{{DEFAULTSORT:Språkblanding}}		{{DEFAULTSORT:Språkblanding}}

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:06Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 65:		Linje 65:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborg: /* Finnmark */

2024-08-09T07:36:39Z

Finnmark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 07:36
Linje 58:		Linje 58:

	== Finnmark ==		== Finnmark ==
	: ''Se også: [[Pomorhandel]]''		: ''Se også: [[Pomorhandel]] og [[russenorsk]]''

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:18Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 65:		Linje 65:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist}}~~</small>		<small><references /></small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:57Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 68:		Linje 68:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Johannes Olai Bergensis\|Bergensis, Joh. Olai]] [[1911]]. ''Godtfolck og Skielme – En Hoben wahrhaftige Geschickter ifra den berømmelige Handels-stad Bergen udj det 17de Ceculo'' [[Kristiania]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014120938032}}		* [[Johannes Olai Bergensis\|Bergensis, Joh. Olai]] [[1911]]. ''Godtfolck og Skielme – En Hoben wahrhaftige Geschickter ifra den berømmelige Handels-stad Bergen udj det 17de Ceculo'' [[Kristiania]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120938032}}
	* [[Fredrik Grønvold\|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}}		* [[Fredrik Grønvold\|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}}
	* {{Løyland 2012}}		* {{Løyland 2012}}

Cnyborg på 15. mai 2023 kl. 11:51

2023-05-15T11:51:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer ~~hos [[Multikultur\|bi-~~ og ~~multikulturelle]] personer~~. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding vanligst ~~blant~~ [[Oslo]] ~~bys innbyggere~~, mens ~~rent~~ norsk ~~helst~~ er noe som finnes i distriktene, som har mer homogen kultur.		'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer på steder hvor det snakkes flere språk om hverandre, og særlig når det er en jevn kontakt mellom forskjellige språk over tid. Fenomenet har historisk særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding i stor grad knytta til innvandring, og er derfor vanligst i byene, og kanskje særlig i [[Oslo]], mens ublandet norsk i større grad er noe som finnes i distriktene, som har mer homogen kultur.

	En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.		En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.

			== Eksempel ==
	[[Justine von Reichwein]] kan eksemplifisere dette. Reichwein hørte til en opprinnelig tysk adelsslekt med militære tradisjoner, og man ser at Reichweins språk betydelig drar seg mot tysk når militær blir emne, blant annet i setningen «en Qvinde udaff samme Slægt nafnlig Margrethe Maaneschiold af Wese [blev] copuleret med min Farbroder den '''tappfre Krieger''' Hr. Hans Henrik de Reichwein, som tillige en lærd Mand war, och udi eet stort '''Feldtschlackt''' udi dend store '''spanische och französische Krieg''' bleff hand falden» (uthevet her). På samme måte slo Reichwein gjerne over til fransk og spansk når emner som dans og kjærlighet skulle skildres, blant annet i setningen «De dantzende '''Sieurs''' eller '''Caballeros''' stille sig op, two och two, med deres Aasiunner mod huerandre dend hele Række nedoffver» (ditto).		[[Justine von Reichwein]] kan eksemplifisere dette. Reichwein hørte til en opprinnelig tysk adelsslekt med militære tradisjoner, og man ser at Reichweins språk betydelig drar seg mot tysk når militær blir emne, blant annet i setningen «en Qvinde udaff samme Slægt nafnlig Margrethe Maaneschiold af Wese [blev] copuleret med min Farbroder den '''tappfre Krieger''' Hr. Hans Henrik de Reichwein, som tillige en lærd Mand war, och udi eet stort '''Feldtschlackt''' udi dend store '''spanische och französische Krieg''' bleff hand falden» (uthevet her). På samme måte slo Reichwein gjerne over til fransk og spansk når emner som dans og kjærlighet skulle skildres, blant annet i setningen «De dantzende '''Sieurs''' eller '''Caballeros''' stille sig op, two och two, med deres Aasiunner mod huerandre dend hele Række nedoffver» (ditto).

Marianne Wiig på 15. mai 2023 kl. 11:21

2023-05-15T11:21:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:21
Linje 72:		Linje 72:

	{{DEFAULTSORT:Språkblanding}}		{{DEFAULTSORT:Språkblanding}}
	[[Kategori:Språk]]		[[Kategori:Språk og tegn]]
	~~[[Kategori:Adel~~]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 15. jul. 2018 kl. 13:59

2018-07-15T13:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2018 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur\|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding vanligst blant [[Oslo]] bys innbyggere, mens rent norsk helst er noe som ~~dyrkes av monokulturelle personer ute~~ i distriktene.		'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur\|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding vanligst blant [[Oslo]] bys innbyggere, mens rent norsk helst er noe som finnes i distriktene, som har mer homogen kultur.

	En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.		En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.

Andreas Mar-Nor på 15. jul. 2018 kl. 13:56

2018-07-15T13:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2018 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur\|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding vanligst blant [[Oslo]] bys innbyggere, mens rent norsk helst er noe som dyrkes ute i distriktene.		'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur\|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding vanligst blant [[Oslo]] bys innbyggere, mens rent norsk helst er noe som dyrkes av monokulturelle personer ute i distriktene.

	En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.		En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.

Andreas Mar-Nor på 15. jul. 2018 kl. 13:55

2018-07-15T13:55:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2018 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur\|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding vanligst blant [[Oslo]] bys innbyggere.		'''[[Språkblanding]]''' er et [[Lingvistikk\|lingvistisk]] fenomen som opptrer hos [[Multikultur\|bi- og multikulturelle]] personer. Fenomenet har særlig funnes i [[adel]], i [[Migrasjon\|innvandrer-]] og [[kosmopolitisk]]e miljø og på steder som har stor internasjonal [[handel]]. For Norges del er det særlig [[Bergen]] [[by]] ([[tysk]]), [[Agder]] ([[nederlandsk]]) og [[Finnmark]] ([[samisk]], [[russisk]]) som historisk har hatt språkblanding av en viss varighet og omfang. Fenomenet er ellers velkjent i kontinentale [[Europa]]. Dette gjelder ikke minst ved fyrstelige hoff i [[Tyskland]], hvor det på [[1700-tallet]] både kunne veksles mellom to og tre språk i samme brev. I dag er språkblanding vanligst blant [[Oslo]] bys innbyggere, mens rent norsk helst er noe som dyrkes ute i distriktene.

	En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.		En multikulturell person vil vanligvis ha ulike og til dels atskilte liv og livshistorier i hver kultur som vedkommende tilhører, slik at vedkommende utvikler kulturspesifikt vokabular, tanke- og handlemønstre. Når en slik person stilles overfor en bestemt situasjon eller tema, vil vedkommende vanligvis gripe etter ordforråd som vedkommende kjenner fra nevnt situasjon eller tema.