Spydeberg leseselskap - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Boksamling */

2025-06-01T13:38:40Z

Boksamling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 13:38
Linje 12:		Linje 12:

	== Boksamling ==		== Boksamling ==
	I 1848 besto boksamlingen av 98 utlånsnumre, hvorav hele 72 var blitt innkjøpt året før. Boksamlingen var således å betrakte som liten, da de fleste allmuebiblioteker vanligvis hadde en boksamling på 100 – 300 numre. Litteraturutvalget var likevel mangfoldig nok. Det spente over større verker, enkeltbind og tidsskrifter beregnet både for embetsstanden og allmuen. Foruten en rekke hefter av det i tiden dominerende [[Skillingsmagasinet]], kan en referere følgende fra bokkatalogen: [[P.C. Asbjørnsen\|P.C. Asbjørnsens]] ''Naturhistorie for ungdommen'' i tre bind, til en pris av hele 1 spd 108 s., ''Anviisning til Jordbrugets Forbedring'' i tre deler, [[Andreas Faye\|A. Fayes]] ''Norges Historie'', ''Bangs almindelige Syltebog'', [[Geijer\|Geijers]] ''Skildring af Kong Carl Johans Levnet'', [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|W.A. Wexels]] ''Christelige Trøstebreve'', [[Ove Malling\|O. Mallings]] ''Store og gode handlinger'' samt Defoes velkjente ''Robinson Crusoe'', som kostet 20 s, halvparten av ''Raad for menige Jordbrugere'' av [[Faber]].		I 1848 besto boksamlingen av 98 utlånsnumre, hvorav hele 72 var blitt innkjøpt året før. Boksamlingen var således å betrakte som liten, da de fleste allmuebiblioteker vanligvis hadde en boksamling på 100 – 300 numre. Litteraturutvalget var likevel mangfoldig nok. Det spente over større verker, enkeltbind og tidsskrifter beregnet både for embetsstanden og allmuen. Foruten en rekke hefter av det i tiden dominerende [[Skillingsmagasinet]], kan en referere følgende fra bokkatalogen: [[P.C. Asbjørnsen\|P.C. Asbjørnsens]] ''Naturhistorie for ungdommen'' i tre bind, til en pris av hele 1 spd 108 s., ''Anviisning til Jordbrugets Forbedring'' i tre deler, [[Andreas Faye (1802–1869)\|A. Fayes]] ''Norges Historie'', ''Bangs almindelige Syltebog'', [[Geijer\|Geijers]] ''Skildring af Kong Carl Johans Levnet'', [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|W.A. Wexels]] ''Christelige Trøstebreve'', [[Ove Malling\|O. Mallings]] ''Store og gode handlinger'' samt Defoes velkjente ''Robinson Crusoe'', som kostet 20 s, halvparten av ''Raad for menige Jordbrugere'' av [[Faber]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: kat

2023-04-24T12:46:36Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 12:46
Linje 22:		Linje 22:
	{{SAO 2014}}		{{SAO 2014}}

	[[Kategori: Leseforeninger]]		[[Kategori:Leseforeninger]]
	~~[[Kategori: Foreninger]]~~
	~~[[Kategori: Etableringer i 1847~~]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Spydeberg]]		[[Kategori:Spydeberg]]
			[[Kategori:Etableringer i 1847]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

Cnyborg: kat

2020-01-02T11:19:05Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:19
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori: Foreninger]]		[[Kategori: Foreninger]]
	[[Kategori: Etableringer i 1847]]		[[Kategori: Etableringer i 1847]]
	[[Kategori: Spydeberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	{{F1}}		[[Kategori:Spydeberg]]
			{{F1}}{{bm}}

PaulVIF: /* Boksamling */

2020-01-01T17:52:44Z

Boksamling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2020 kl. 17:52
Linje 12:		Linje 12:

	== Boksamling ==		== Boksamling ==
	I 1848 besto boksamlingen av 98 utlånsnumre, hvorav hele 72 var blitt innkjøpt året før. Boksamlingen var således å betrakte som liten, da de fleste allmuebiblioteker vanligvis hadde en boksamling på 100 – 300 numre. Litteraturutvalget var likevel mangfoldig nok. Det spente over større verker, enkeltbind og tidsskrifter beregnet både for embetsstanden og allmuen. Foruten en rekke hefter av det i tiden dominerende [[Skillingsmagasinet]], kan en referere følgende fra bokkatalogen: [[P.C. Asbjørnsen\|P.C. Asbjørnsens]] ''Naturhistorie for ungdommen'' i tre bind, til en pris av hele 1 spd 108 s., ''Anviisning til Jordbrugets Forbedring'' i tre deler, [[Andreas Faye\|A. Fayes]] ''Norges Historie'', ''Bangs almindelige Syltebog'', [[Geijer\|Geijers]] ''Skildring af Kong Carl Johans Levnet'', [[[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|W.A. Wexels]] ''Christelige Trøstebreve'', [[Ove Malling\|O. Mallings]] ''Store og gode handlinger'' samt Defoes velkjente ''Robinson Crusoe'', som kostet 20 s, halvparten av ''Raad for menige Jordbrugere'' av [[Faber]].		I 1848 besto boksamlingen av 98 utlånsnumre, hvorav hele 72 var blitt innkjøpt året før. Boksamlingen var således å betrakte som liten, da de fleste allmuebiblioteker vanligvis hadde en boksamling på 100 – 300 numre. Litteraturutvalget var likevel mangfoldig nok. Det spente over større verker, enkeltbind og tidsskrifter beregnet både for embetsstanden og allmuen. Foruten en rekke hefter av det i tiden dominerende [[Skillingsmagasinet]], kan en referere følgende fra bokkatalogen: [[P.C. Asbjørnsen\|P.C. Asbjørnsens]] ''Naturhistorie for ungdommen'' i tre bind, til en pris av hele 1 spd 108 s., ''Anviisning til Jordbrugets Forbedring'' i tre deler, [[Andreas Faye\|A. Fayes]] ''Norges Historie'', ''Bangs almindelige Syltebog'', [[Geijer\|Geijers]] ''Skildring af Kong Carl Johans Levnet'', [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|W.A. Wexels]] ''Christelige Trøstebreve'', [[Ove Malling\|O. Mallings]] ''Store og gode handlinger'' samt Defoes velkjente ''Robinson Crusoe'', som kostet 20 s, halvparten av ''Raad for menige Jordbrugere'' av [[Faber]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Boksamling */

2020-01-01T17:52:33Z

Boksamling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2020 kl. 17:52
Linje 12:		Linje 12:

	== Boksamling ==		== Boksamling ==
	I 1848 besto boksamlingen av 98 utlånsnumre, hvorav hele 72 var blitt innkjøpt året før. Boksamlingen var således å betrakte som liten, da de fleste allmuebiblioteker vanligvis hadde en boksamling på 100 – 300 numre. Litteraturutvalget var likevel mangfoldig nok. Det spente over større verker, enkeltbind og tidsskrifter beregnet både for embetsstanden og allmuen. Foruten en rekke hefter av det i tiden dominerende [[Skillingsmagasinet]], kan en referere følgende fra bokkatalogen: [[P.C. Asbjørnsen\|P.C. Asbjørnsens]] ''Naturhistorie for ungdommen'' i tre bind, til en pris av hele 1 spd 108 s., ''Anviisning til Jordbrugets Forbedring'' i tre deler, [[Andreas Faye\|A. Fayes]] ''Norges Historie'', ''Bangs almindelige Syltebog'', [[Geijer\|Geijers]] ''Skildring af Kong Carl Johans Levnet'', [[W.A. Wexels]] ''Christelige Trøstebreve'', [[Ove Malling\|O. Mallings]] ''Store og gode handlinger'' samt Defoes velkjente ''Robinson Crusoe'', som kostet 20 s, halvparten av ''Raad for menige Jordbrugere'' av [[Faber]].		I 1848 besto boksamlingen av 98 utlånsnumre, hvorav hele 72 var blitt innkjøpt året før. Boksamlingen var således å betrakte som liten, da de fleste allmuebiblioteker vanligvis hadde en boksamling på 100 – 300 numre. Litteraturutvalget var likevel mangfoldig nok. Det spente over større verker, enkeltbind og tidsskrifter beregnet både for embetsstanden og allmuen. Foruten en rekke hefter av det i tiden dominerende [[Skillingsmagasinet]], kan en referere følgende fra bokkatalogen: [[P.C. Asbjørnsen\|P.C. Asbjørnsens]] ''Naturhistorie for ungdommen'' i tre bind, til en pris av hele 1 spd 108 s., ''Anviisning til Jordbrugets Forbedring'' i tre deler, [[Andreas Faye\|A. Fayes]] ''Norges Historie'', ''Bangs almindelige Syltebog'', [[Geijer\|Geijers]] ''Skildring af Kong Carl Johans Levnet'', [[[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|W.A. Wexels]] ''Christelige Trøstebreve'', [[Ove Malling\|O. Mallings]] ''Store og gode handlinger'' samt Defoes velkjente ''Robinson Crusoe'', som kostet 20 s, halvparten av ''Raad for menige Jordbrugere'' av [[Faber]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: F1 for forsidevisning Spydeberg

2014-08-13T13:12:11Z

F1 for forsidevisning Spydeberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Spydeberg_leseselskap.jpg\|Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv. ~~Foto:~~ Statsarkivet i Oslo}}'''[[Spydeberg leseselskap]]''' ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest [[J. W. Jarmann]]. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i [[Spydeberg kirke]] på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for [[Spydeberg prestegjeld]]. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården [[store Løken]]. Der trådte sogneprest [[A.W. Dircks]] inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.		<onlyinclude>{{thumb\|Spydeberg_leseselskap.jpg\|Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv.\|[[Statsarkivet i Oslo]]}}
			'''[[Spydeberg leseselskap]]''' ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest [[J. W. Jarmann]]. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i [[Spydeberg kirke]] på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for [[Spydeberg prestegjeld]]. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården [[store Løken]]. Der trådte sogneprest [[A.W. Dircks]] inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.</onlyinclude>

	== Leseselskaper og allmuebibliotek ==		== Leseselskaper og allmuebibliotek ==
Linje 22:		Linje 23:

	[[Kategori: Leseforeninger]]		[[Kategori: Leseforeninger]]
			[[Kategori: Foreninger]]
	[[Kategori: Etableringer i 1847]]		[[Kategori: Etableringer i 1847]]
	[[Kategori: Spydeberg kommune]]		[[Kategori: Spydeberg kommune]]
			{{F1}}

Kallrustad: kategorijustering

2014-08-13T13:09:58Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 13:09
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori: Leseforeninger]]		[[Kategori: Leseforeninger]]
	[[Kategori: ~~Østfold fylke~~]]		[[Kategori: Etableringer i 1847]]
	[[Kategori: Spydeberg kommune]]		[[Kategori: Spydeberg kommune]]

Maren Dahle Lauten: Bilde

2014-08-13T10:33:11Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Spydeberg leseselskap]]''' ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest [[J. W. Jarmann]]. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i [[Spydeberg kirke]] på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for [[Spydeberg prestegjeld]]. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården [[store Løken]]. Der trådte sogneprest [[A.W. Dircks]] inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.		{{thumb\|Spydeberg_leseselskap.jpg\|Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv. Foto: Statsarkivet i Oslo}}'''[[Spydeberg leseselskap]]''' ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest [[J. W. Jarmann]]. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i [[Spydeberg kirke]] på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for [[Spydeberg prestegjeld]]. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården [[store Løken]]. Der trådte sogneprest [[A.W. Dircks]] inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.

	== Leseselskaper og allmuebibliotek ==		== Leseselskaper og allmuebibliotek ==

Maren Dahle Lauten: Ny side: '''Spydeberg leseselskap''' ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og...

2014-08-13T10:27:34Z

Ny side: '''Spydeberg leseselskap''' ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og...

Ny side

'''[[Spydeberg leseselskap]]''' ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest [[J. W. Jarmann]]. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i [[Spydeberg kirke]] på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for [[Spydeberg prestegjeld]]. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården [[store Løken]]. Der trådte sogneprest [[A.W. Dircks]] inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.

== Leseselskaper og allmuebibliotek ==
Leseselskapene, eller allmuebibliotekene, hadde sitt utspring i sogneselskapene under [[Selskabet for Norges Vel]] i årene etter 1809. De ble hovedsakelig opprettet for å utbre og styrke folkeopplysningen omkring på bygdene. Etter å ha ligget nede noen år skjedde det en oppblomstring i 1830-årene. Det ble til og med gjort forsøk på å utarbeide en bokliste til veiledning for allmuebibliotekene ved bokinnkjøp, og i den anledning uttalte en oppnevnt komité at boklistene skulle ”tage Hensyn saavel til Oplysning og Cultur i Almindelighed som til Landoekonomien i Særdeleshed”. Som et resultat av det offentliges våknende interesse, ble bibliotekspørsmålet for første gang behandlet i [[Stortinget]] i 1836. Tre år senere gikk [[Kirkedepartementet]] ved [[Opplysningsvesenets Fond]] ut med en støtteordning til opprettelsen av boksamlinger. Sakte kom allmuebibliotekene med på statsbudsjettet; først med 3000 spd for budsjetterminen 1851 – 1854. Det sågar med hjelp fra [[Søren Jaabæk]]. Fra 1876 oppnådde allmuebibliotekene fast statsstøtte.

== Vedtekter ==
Ifølge formålsparagrafen for Spydeberg leseselskap, skulle selskapet bidra til å utbre gavnlig opplysning i religion, historie, jordbeskrivelse, kunnskap om naturen og landvesenet m.m. Til det allmennyttige lesestoff skulle også medregnes ”lærerige Fortællinger og Digte”. Alle innen prestegjeldet kunne bli medlem mot å betale årskontingenten på 1 [[ort]]. Utlånstiden for bøkene var satt til to uker, og det kunne normalt ikke lånes mer enn to bøker av gangen. Arbeidsoppgavene, så som bokinnkjøp, kasseansvar og regnskap, utlån og oppbevaring, skulle bestyrelsen fordele seg imellom. Forandringer i vedtektene måtte skje ved minst 2/3 flertall på årsmøtet i juni måned.

== Virksomheten 1847 - 1850 ==
Hele 122 bidragsytere sto oppført på en tegningsliste i 1847, blant annet forærte sogneprest Dirck flere bind til boksamlingen. Alt i alt oppnådde leseselskapet balanse i regnskapet det første året. Det viser seg at medlemsavgiften fra de i alt 107 ordinært betalende medlemmene, utgjorde 2/3 av leseselskapets samlede inntekter, mens det resterende skrev seg fra lån og bokgaver. Det første året ble det innkjøpt 72 bind større og mindre skrifter til et beløp av 27 [[Speciedaler|spd]] 108 s fra bokhandler [[Wulfsberg]] i [[Christiania]]. Så vidt en kan se av det sparsomme kildematerialet, var medlemstallet synkende frem til 1850 og oversteg årlig neppe 70 personer. Det er uvisst hvor lenge boksamlingen, som trolig ble oppbevart enten i kirken eller på prestegården, tjente sine sognebarn.

== Boksamling ==
I 1848 besto boksamlingen av 98 utlånsnumre, hvorav hele 72 var blitt innkjøpt året før. Boksamlingen var således å betrakte som liten, da de fleste allmuebiblioteker vanligvis hadde en boksamling på 100 – 300 numre. Litteraturutvalget var likevel mangfoldig nok. Det spente over større verker, enkeltbind og tidsskrifter beregnet både for embetsstanden og allmuen. Foruten en rekke hefter av det i tiden dominerende [[Skillingsmagasinet]], kan en referere følgende fra bokkatalogen: [[P.C. Asbjørnsen|P.C. Asbjørnsens]] ''Naturhistorie for ungdommen'' i tre bind, til en pris av hele 1 spd 108 s., ''Anviisning til Jordbrugets Forbedring'' i tre deler, [[Andreas Faye|A. Fayes]] ''Norges Historie'', ''Bangs almindelige Syltebog'', [[Geijer|Geijers]] ''Skildring af Kong Carl Johans Levnet'', [[W.A. Wexels]] ''Christelige Trøstebreve'', [[Ove Malling|O. Mallings]] ''Store og gode handlinger'' samt Defoes velkjente ''Robinson Crusoe'', som kostet 20 s, halvparten av ''Raad for menige Jordbrugere'' av [[Faber]].

== Kilder ==
Opplysningene om stiftelsen av Spydeberg leseselskap er basert på kildemateriale som finnes i arkivet etter sognepresten i Spydeberg. Det utgjøres av et omslag for tiden 1847 – 1850, og inneholder dokumenter som forhandlingsprotokoll, bokkataloger, medlemsoversikter, regnskap og innkjøpslister. Kildematerialet gir ikke grunnlag for å si noe om hvor lenge leseselskapet besto.

* Spydeberg prestearkiv, Ob, diverse pakkesaker 10, 1847 – 1850 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000002005 Arkivportalen]
* ''Spydeberg leseselskap stiftet 1847'', artikkel av Sigurd Rødsten publisert i [[Østfoldposten]] 01.11.1985.

{{SAO 2014}}

[[Kategori: Leseforeninger]]
[[Kategori: Østfold fylke]]
[[Kategori: Spydeberg kommune]]