Ståle Åsheim - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. jul. 2025 kl. 07:15

2025-07-15T07:15:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2025 kl. 07:15
Linje 14:		Linje 14:
	== Ekstern lenke ==		== Ekstern lenke ==
	*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]		*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Åsheim, Ståle}}

Siri Iversen på 24. jun. 2025 kl. 13:26

2025-06-24T13:26:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ståle Åsheim]]''' (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror, forteller historia. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[~~Skorvefjellet~~\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.		'''[[Ståle Åsheim]]''' (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror, forteller historia. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorve (fjell i Seljord)\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.

	[[Andreas Faye (1802–1869)\|Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:		[[Andreas Faye (1802–1869)\|Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:

Siri Iversen: ikke koord

2025-06-24T13:13:36Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~Historien forteller at~~ [[Ståle Åsheim]] (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.		'''[[Ståle Åsheim]]''' (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror, forteller historia. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.

	[[Andreas Faye (1802–1869)\|Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:		[[Andreas Faye (1802–1869)\|Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Litteratur */

2025-06-01T13:37:28Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 13:37
Linje 8:		Linje 8:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*[[Erik Henning Edvardsen\|Edvardsen, Erik Henning]]: ''Sagnsamleren og hans ambassadør - Andreas Faye og [[Peter Christen Asbjørnsen]] - folkloristikkens pionerer i Norge''. Del 1. Oslo: Asbjørnsenselskapet.		*[[Erik Henning Edvardsen\|Edvardsen, Erik Henning]]: ''Sagnsamleren og hans ambassadør - Andreas Faye og [[Peter Christen Asbjørnsen]] - folkloristikkens pionerer i Norge''. Del 1. Oslo: Asbjørnsenselskapet.
	*[[Andreas Faye\|Faye, Andreas]] 1833: ''Norske Sagn''. Arendal: Nils Christian Halds Bogtrykkerie.		*[[Andreas Faye (1802–1869)\|Faye, Andreas]] 1833: ''Norske Sagn''. Arendal: Nils Christian Halds Bogtrykkerie.
	*[[Knud Knudsen\|Knudsen, Knud]] 1987: Rejseminder 1864-1868. Hefte IV. Utgitt av [[Bymålslaget]]. Oslo: Det Norske Samlaget.		*[[Knud Knudsen\|Knudsen, Knud]] 1987: Rejseminder 1864-1868. Hefte IV. Utgitt av [[Bymålslaget]]. Oslo: Det Norske Samlaget.
	*Tøfte, Borgny (red.) 1981: ''Folkeminne frå Telemark. Oppteikna av skuleborn i 1970 åra''. Seljord: Nemnda for Folkeminnegransking i grunnskolen (Sigurd Telnes).		*Tøfte, Borgny (red.) 1981: ''Folkeminne frå Telemark. Oppteikna av skuleborn i 1970 åra''. Seljord: Nemnda for Folkeminnegransking i grunnskolen (Sigurd Telnes).

PaulVIF på 1. jun. 2025 kl. 13:36

2025-06-01T13:36:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	Historien forteller at [[Ståle Åsheim]] (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.		Historien forteller at [[Ståle Åsheim]] (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.

	[[Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:		[[Andreas Faye (1802–1869)\|Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:
	<blockquote>		<blockquote>
	«På denne tida var det sju røvarar som lensmannen ikkje fek[k] tak i. Dei heldt til oppe ved Sundsbarm. Så vart Ståle lova fridommen om han kunne fange eller drepa desse illgjerningsmennene. Ståle la i veg. Og han trong ikkje leite lenge før han fann dei han var ute etter. Men så gav Ståle seg til å kleie og riste på seg og let som han var ille plaga av lus. Han spurde karane om det var råd å få koke kleda sine hjå dei. Jau, det skulle det bli ei råd med. Ståle fylte gryta med oske og vatn, og let det koke både lenge og vel. Om natti medan røvarane sov, tok Ståle den kokande gryta med lut og slo over dei sovande mennene. Dei tumla opp, men vart heilt blinda, og Ståle gjorde ende på alle saman. Så for han ned til bygda som ein fri mann.» (Tøfte 1981:82).		«På denne tida var det sju røvarar som lensmannen ikkje fek[k] tak i. Dei heldt til oppe ved Sundsbarm. Så vart Ståle lova fridommen om han kunne fange eller drepa desse illgjerningsmennene. Ståle la i veg. Og han trong ikkje leite lenge før han fann dei han var ute etter. Men så gav Ståle seg til å kleie og riste på seg og let som han var ille plaga av lus. Han spurde karane om det var råd å få koke kleda sine hjå dei. Jau, det skulle det bli ei råd med. Ståle fylte gryta med oske og vatn, og let det koke både lenge og vel. Om natti medan røvarane sov, tok Ståle den kokande gryta med lut og slo over dei sovande mennene. Dei tumla opp, men vart heilt blinda, og Ståle gjorde ende på alle saman. Så for han ned til bygda som ein fri mann.» (Tøfte 1981:82).

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»

2023-11-24T13:43:43Z

Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:43
Linje 15:		Linje 15:
	*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]		*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]

	[[Kategori:~~eventyr~~ og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:06:54Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:06
Linje 15:		Linje 15:
	*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]		*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]

	[[~~kategori~~:eventyr og sagn]]		[[Kategori:eventyr og sagn]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Erik Henning Edvardsen på 29. jan. 2020 kl. 11:19

2020-01-29T11:19:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	Historien forteller at [[Ståle Åsheim]] (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.		Historien forteller at [[Ståle Åsheim]] (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.

	[[Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga ~~det~~ personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:		[[Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:
	<blockquote>		<blockquote>
	«På denne tida var det sju røvarar som lensmannen ikkje fek[k] tak i. Dei heldt til oppe ved Sundsbarm. Så vart Ståle lova fridommen om han kunne fange eller drepa desse illgjerningsmennene. Ståle la i veg. Og han trong ikkje leite lenge før han fann dei han var ute etter. Men så gav Ståle seg til å kleie og riste på seg og let som han var ille plaga av lus. Han spurde karane om det var råd å få koke kleda sine hjå dei. Jau, det skulle det bli ei råd med. Ståle fylte gryta med oske og vatn, og let det koke både lenge og vel. Om natti medan røvarane sov, tok Ståle den kokande gryta med lut og slo over dei sovande mennene. Dei tumla opp, men vart heilt blinda, og Ståle gjorde ende på alle saman. Så for han ned til bygda som ein fri mann.» (Tøfte 1981:82).		«På denne tida var det sju røvarar som lensmannen ikkje fek[k] tak i. Dei heldt til oppe ved Sundsbarm. Så vart Ståle lova fridommen om han kunne fange eller drepa desse illgjerningsmennene. Ståle la i veg. Og han trong ikkje leite lenge før han fann dei han var ute etter. Men så gav Ståle seg til å kleie og riste på seg og let som han var ille plaga av lus. Han spurde karane om det var råd å få koke kleda sine hjå dei. Jau, det skulle det bli ei råd med. Ståle fylte gryta med oske og vatn, og let det koke både lenge og vel. Om natti medan røvarane sov, tok Ståle den kokande gryta med lut og slo over dei sovande mennene. Dei tumla opp, men vart heilt blinda, og Ståle gjorde ende på alle saman. Så for han ned til bygda som ein fri mann.» (Tøfte 1981:82).

Erik Henning Edvardsen: Bygget ut artikkelen, rettet sitatteksten som ikke var rett gjengitt etter originalkilden og satt inn manglende henvisninger.

2020-01-29T11:17:26Z

Bygget ut artikkelen, rettet sitatteksten som ikke var rett gjengitt etter originalkilden og satt inn manglende henvisninger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	Historien forteller at [[Ståle Åsheim]] (f.ca 1600) var i ~~et lag~~ og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren ~~sin~~ med kniv. For dette drapet ~~vart~~ Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i en berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ~~han~~ ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og ~~laget~~ skyteskår i veggene, og ingen ~~torde hente ham. Sporene skal være synlige den dag i dag~~.		Historien forteller at [[Ståle Åsheim]] (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst [[fredløs]]. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i [[Skorvefjellet\|Skorve]]. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.

	~~Sagnet lyder slik~~:		[[Andreas Faye]] besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga det personalhistorien i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i [[Telemark]] inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:
	<blockquote>		<blockquote>
	«På denne tida var det sju røvarar som lensmannen ikkje ~~fekk~~ tak i. Dei heldt til oppe ved Sundsbarm. Så vart Ståle lova ~~fridomen~~ om han kunne fange eller drepa desse illgjerningsmennene. Ståle la i veg~~, og~~ han trong ikkje leite lenge før han fann dei han var ute etter. Men så gav Ståle seg til å kleie og riste på seg og let som han var ille plaga av lus. Han spurde karane om det var råd å få koke kleda sine hjå dei. Jau, det skulle det ~~nok~~ bli ei råd med. Ståle fylte gryta med oske og vatn, og let det koke både lenge og vel. Om natti medan røvarane ~~låg og~~ sov, tok Ståle den kokande gryta med lut og slo over dei sovande mennene. Dei tumla opp, men vart heilt blinda, og Ståle gjorde ende på alle saman. Så for han ned ~~att~~ til bygda som ein fri mann.»		«På denne tida var det sju røvarar som lensmannen ikkje fek[k] tak i. Dei heldt til oppe ved Sundsbarm. Så vart Ståle lova fridommen om han kunne fange eller drepa desse illgjerningsmennene. Ståle la i veg. Og han trong ikkje leite lenge før han fann dei han var ute etter. Men så gav Ståle seg til å kleie og riste på seg og let som han var ille plaga av lus. Han spurde karane om det var råd å få koke kleda sine hjå dei. Jau, det skulle det bli ei råd med. Ståle fylte gryta med oske og vatn, og let det koke både lenge og vel. Om natti medan røvarane sov, tok Ståle den kokande gryta med lut og slo over dei sovande mennene. Dei tumla opp, men vart heilt blinda, og Ståle gjorde ende på alle saman. Så for han ned til bygda som ein fri mann.» (Tøfte 1981:82).
	</blockquote>		</blockquote>

			== Litteratur ==
			*[[Erik Henning Edvardsen\|Edvardsen, Erik Henning]]: ''Sagnsamleren og hans ambassadør - Andreas Faye og [[Peter Christen Asbjørnsen]] - folkloristikkens pionerer i Norge''. Del 1. Oslo: Asbjørnsenselskapet.
			*[[Andreas Faye\|Faye, Andreas]] 1833: ''Norske Sagn''. Arendal: Nils Christian Halds Bogtrykkerie.
			*[[Knud Knudsen\|Knudsen, Knud]] 1987: Rejseminder 1864-1868. Hefte IV. Utgitt av [[Bymålslaget]]. Oslo: Det Norske Samlaget.
			*Tøfte, Borgny (red.) 1981: ''Folkeminne frå Telemark. Oppteikna av skuleborn i 1970 åra''. Seljord: Nemnda for Folkeminnegransking i grunnskolen (Sigurd Telnes).

	== Ekstern lenke ==		== Ekstern lenke ==

Olve Utne: kategori:eventyr og sagn

2017-08-17T12:31:17Z

kategori:eventyr og sagn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 12:31
Linje 9:		Linje 9:
	*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]		*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=78&gruppe_id=28 Seljord og sogene]

	[[~~Kategori~~:~~Sagn~~]]		[[kategori:eventyr og sagn]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}