Støa (Fegristøa) under Skjærdalen (Tyristrand) - Sideversjonshistorikk

Jobrat412: /* Hørte tidligere til Fegri */

2025-10-08T10:12:58Z

Hørte tidligere til Fegri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:12
Linje 27:		Linje 27:
	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre.		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre.

	== Hørte ~~tidligere~~ til Fegri ==		== Hørte til gården Fegri fra gammelt av ==
	Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005.]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005.]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

Jobrat412: /* Sjøleid bruk fra 1847 */

2025-10-08T10:10:50Z

Sjøleid bruk fra 1847

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:10
Linje 40:		Linje 40:

	== Sjøleid bruk fra 1847 ==		== Sjøleid bruk fra 1847 ==
	Støa ble sjøleid bruk i 1847 da sønnene til Torkild Støa (1788-1849), Ole og Kristian, fikk skjøte på eiendommen.<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104011535 Pantebok nr. 25, ~~1946~~-1849, s. 518 ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0025.] </ref> Eiendommen har vært i samme slekta siden. Den har i dag gnr. 244, bnr. 2.		Støa ble sjøleid bruk i 1847 da sønnene til Torkild Støa (1788-1849), Ole og Kristian, fikk skjøte på eiendommen.<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104011535 Pantebok nr. 25, 1846-1849, s. 518 ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0025.] </ref> Eiendommen har vært i samme slekta siden. Den har i dag gnr. 244, bnr. 2.

	Våningshuset som står i Støa i dag, er opprinnelig fra 1893, men er seinere påbygd og ombygd.<ref> Muntlige opplysninger fra Terje Willand f. 1942.</ref>		Våningshuset som står i Støa i dag, er opprinnelig fra 1893, men er seinere påbygd og ombygd.<ref> Muntlige opplysninger fra Terje Willand f. 1942.</ref>

Jobrat412: /* Sjøleid bruk fra 1847 */

2025-10-08T10:10:21Z

Sjøleid bruk fra 1847

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:10
Linje 40:		Linje 40:

	== Sjøleid bruk fra 1847 ==		== Sjøleid bruk fra 1847 ==
	Støa ble sjøleid bruk i 1847 da sønnene til Torkild Støa, Ole og Kristian, fikk skjøte på eiendommen. Eiendommen har vært i samme slekta siden. Den har i dag gnr. 244, bnr. 2.		Støa ble sjøleid bruk i 1847 da sønnene til Torkild Støa (1788-1849), Ole og Kristian, fikk skjøte på eiendommen.<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104011535 Pantebok nr. 25, 1946-1849, s. 518 ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0025.] </ref> Eiendommen har vært i samme slekta siden. Den har i dag gnr. 244, bnr. 2.

	Våningshuset som står i Støa i dag, er opprinnelig fra 1893, men er seinere påbygd og ombygd.<ref> Muntlige opplysninger fra Terje Willand f. 1942.</ref>		Våningshuset som står i Støa i dag, er opprinnelig fra 1893, men er seinere påbygd og ombygd.<ref> Muntlige opplysninger fra Terje Willand f. 1942.</ref>

Jobrat412: /* Henrik Torkildsen */

2025-10-08T10:04:48Z

Henrik Torkildsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:04
Linje 34:		Linje 34:

	== Henrik Torkildsen ==		== Henrik Torkildsen ==
	I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a].</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021]. </ref>		I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen (d. 1812) som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a].</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021]. </ref>

	== Navnet ==		== Navnet ==

Jobrat412 på 8. okt. 2025 kl. 10:03

2025-10-08T10:03:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:03
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846.<ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846.<ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]

	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005.]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre.

			== Hørte tidligere til Fegri ==
			Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005.]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

			== Nevnt 1685 ==
	Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>		Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>

			== Henrik Torkildsen ==
	I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a].</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021]. </ref>		I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a].</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021]. </ref>

			== Navnet ==
	Lokalt er denne eiendommen kalt Støa, men Kartverket bruker navnet Fegri på eiendommen. Fegri er også navnet som brukes i de fleste offisielle kildene. Navnet Støa kommer kanskje av at plassen i utgangspunktet har strekt seg helt ned til fjorden og ei båtstø der. Navnet Fegristøa er ikke et navn som er funnet brukt i kildene, bortsett fra i den nevnte saken i 1685.		Lokalt er denne eiendommen kalt Støa, men Kartverket bruker navnet Fegri på eiendommen. Fegri er også navnet som brukes i de fleste offisielle kildene. Navnet Støa kommer kanskje av at plassen i utgangspunktet har strekt seg helt ned til fjorden og ei båtstø der. Navnet Fegristøa er ikke et navn som er funnet brukt i kildene, bortsett fra i den nevnte saken i 1685.

			== Sjøleid bruk fra 1847 ==
	Støa ble sjøleid bruk i 1847 da sønnene til Torkild Støa, Ole og Kristian, fikk skjøte på eiendommen. Eiendommen har vært i samme slekta siden. Den har i dag gnr. 244, bnr. 2.		Støa ble sjøleid bruk i 1847 da sønnene til Torkild Støa, Ole og Kristian, fikk skjøte på eiendommen. Eiendommen har vært i samme slekta siden. Den har i dag gnr. 244, bnr. 2.

Jobrat412 på 16. apr. 2025 kl. 10:20

2025-04-16T10:20:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 10:20
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846.<ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846.<ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]

	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>~~{{Digitalarkivet~~-~~skann\|rg10311112010127\|~~Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005~~: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}~~.</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005.]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

	Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>		Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>

Jobrat412 på 27. apr. 2024 kl. 12:48

2024-04-27T12:48:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2024 kl. 12:48
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}
	[[Fil:Lw norgeskart med Fegristøa avmerket.png\|miniatyr\|Støa. Utsnitt fra norgeskart.no ]]		[[Fil:Lw norgeskart med Fegristøa avmerket.png\|miniatyr\|Støa. Utsnitt fra norgeskart.no ]]
	[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846.<ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]

	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}.</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}.</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

Jobrat412 på 7. apr. 2024 kl. 19:29

2024-04-07T19:29:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 19:29
Linje 29:		Linje 29:
	Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>		Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>

	I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a]</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021]. </ref>		I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a].</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021]. </ref>

	Lokalt er denne eiendommen kalt Støa, men Kartverket bruker navnet Fegri på eiendommen. Fegri er også navnet som brukes i de fleste offisielle kildene. Navnet Støa kommer kanskje av at plassen i utgangspunktet har strekt seg helt ned til fjorden og ei båtstø der. Navnet Fegristøa er ikke et navn som er funnet brukt i kildene, bortsett fra i den nevnte saken i 1685.		Lokalt er denne eiendommen kalt Støa, men Kartverket bruker navnet Fegri på eiendommen. Fegri er også navnet som brukes i de fleste offisielle kildene. Navnet Støa kommer kanskje av at plassen i utgangspunktet har strekt seg helt ned til fjorden og ei båtstø der. Navnet Fegristøa er ikke et navn som er funnet brukt i kildene, bortsett fra i den nevnte saken i 1685.

Jobrat412 på 7. apr. 2024 kl. 19:28

2024-04-07T19:28:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2024 kl. 19:28
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]

	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}.</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

	Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>		Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>

	I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a]</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021] </ref>		I 1801 er det under Skjærdalen nevnt en Henrik Torkildsen som trolig bodde på denne Støaplassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft20090806630193 RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 5b-6a]</ref> Han er nevnt som Henrik Støa flere ganger på 1780- og 1790-tallet. Sønnen er nevnt som Torkild Henriksen Støa ved giftermål i i 1812. Torkild overtok som bruker etter faren og da en del av den gamle gården Fegri ble skjøtet over til Knut Iversen og Hans Kristiansen Tajet i 1844, het det at den nye eiendommen grenset til ''Torchild Støas Plads''. <ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20071204601468 Pantebok nr. 21, 1828-1835, s. 463, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0021]. </ref>

	Lokalt er denne eiendommen kalt Støa, men Kartverket bruker navnet Fegri på eiendommen. Fegri er også navnet som brukes i de fleste offisielle kildene. Navnet Støa kommer kanskje av at plassen i utgangspunktet har strekt seg helt ned til fjorden og ei båtstø der. Navnet Fegristøa er ikke et navn som er funnet brukt i kildene, bortsett fra i den nevnte saken i 1685.		Lokalt er denne eiendommen kalt Støa, men Kartverket bruker navnet Fegri på eiendommen. Fegri er også navnet som brukes i de fleste offisielle kildene. Navnet Støa kommer kanskje av at plassen i utgangspunktet har strekt seg helt ned til fjorden og ei båtstø der. Navnet Fegristøa er ikke et navn som er funnet brukt i kildene, bortsett fra i den nevnte saken i 1685.
Linje 36:		Linje 36:

	Våningshuset som står i Støa i dag, er opprinnelig fra 1893, men er seinere påbygd og ombygd.<ref> Muntlige opplysninger fra Terje Willand f. 1942.</ref>		Våningshuset som står i Støa i dag, er opprinnelig fra 1893, men er seinere påbygd og ombygd.<ref> Muntlige opplysninger fra Terje Willand f. 1942.</ref>

			== Se også==
			* [[Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud]].

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Jobrat412 på 19. mar. 2024 kl. 11:41

2024-03-19T11:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:41
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]

	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i Skjærdalen i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

	Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>		Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 10:20
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846.<ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846.<ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]

	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>~~{{Digitalarkivet~~-~~skann\|rg10311112010127\|~~Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005~~: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}~~.</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005.]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

	Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>		Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:41
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]		[[Fil:Lw kart 1846 med Fegristøa inntegnet.png\|miniatyr\|Støa avmerket på kart fra 1846. <ref> [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart. </ref>]]

	'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i Skjærdalen i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).		'''Støa''' er navnet på minst fire husmannsplasser på Tyristrand i Ringerike kommune. Plasseringen av de fleste er rundt Støavika, mens akkurat denne ligger lenger unna fjorden enn de andre. Fra gammelt av har nok alle disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|rg10311112010127\|Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass (Søndre Støa).

	Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>		Muligens var det på denne Støaplassen at Anders Christoffersen og Gudbjørg Larsdatter Fegristøa bodde, da de i 1685 er nevnt som vitner i en sak.<ref>Sten Høyendahl: «Gudbjørg Henriksdatters tapte ære» i heftet ''Ringerike'' 2010, s. 55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881013_001}}.</ref>