Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand) - Sideversjonshistorikk

Jobrat412: /* Anders Hansen Korsdalen */

2025-10-08T10:25:25Z

Anders Hansen Korsdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:25
Linje 33:		Linje 33:

	== Anders Hansen Korsdalen ==		== Anders Hansen Korsdalen ==
	I 1854 fikk Anders Hansen fra Korsdalen på Ask, bygsle ''den nordre Del af Pladsen Støen til Bebyggelse og Brug''.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021200086?page=29 Sørstrøm, Raymond. ''Skjærdalen'', s. 27. Utg. Skjærdalens brug fagforening. Tyristrand. 2002]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200086}}</ref> Avtalen ga Anders tillatelse til å oppføre nødvendige hus. I avtalen heter det at ''Brugeren er forpligtet til at arbeide paa Bruget enten i egenskab af Sagmester eller Tømmermand''. Selv om dette ikke framstår som en vanlig husmannskontrakt, så omtales likevel de som bodde her som husmannsfolk i folketellingene fra andre halvpart av 1800-tallet.		I 1854 fikk Anders Hansen fra Korsdalen på Ask, bygsle ''den nordre Del af Pladsen Støen til Bebyggelse og Brug''.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021200086?page=29 Sørstrøm, Raymond. ''Skjærdalen'', s. 27. Utg. Skjærdalens brug fagforening. Tyristrand. 2002]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200086}}. Den originale ordlyden er å finne i kopibok fra Skærdalens Brug, tatt vare på av TyriStranden Historielag.</ref> Avtalen ga Anders tillatelse til å oppføre nødvendige hus. I avtalen heter det at ''Brugeren er forpligtet til at arbeide paa Bruget enten i egenskab af Sagmester eller Tømmermand''. Selv om dette ikke framstår som en vanlig husmannskontrakt, så omtales likevel de som bodde her som husmannsfolk i folketellingene fra andre halvpart av 1800-tallet.

	I 1898 døde Anders. Etter at også kona, Marie Jakobsdatter, døde i 1906, solgte barnebarnet Anders husa på plassen tilbake til Skjærdalen for 900 kroner. Sjøl reiste Anders til Australia og var der i 10 år før han kom tilbake til Norge. For pengene han hadde tjent i utlandet kjøpte han nedre [[Gårud (Ringerike gnr. 247)\|Gårud]].		I 1898 døde Anders. Etter at også kona, Marie Jakobsdatter, døde i 1906, solgte barnebarnet Anders husa på plassen tilbake til Skjærdalen for 900 kroner. Sjøl reiste Anders til Australia og var der i 10 år før han kom tilbake til Norge. For pengene han hadde tjent i utlandet kjøpte han nedre [[Gårud (Ringerike gnr. 247)\|Gårud]].

Jobrat412: /* Anders Hansen Korsdalen */

2025-10-08T10:20:07Z

Anders Hansen Korsdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:20
Linje 33:		Linje 33:

	== Anders Hansen Korsdalen ==		== Anders Hansen Korsdalen ==
	I 1854 fikk Anders Hansen fra Korsdalen på Ask, bygsle ''den nordre Del af Pladsen Støen til Bebyggelse og Brug''.<ref>Sørstrøm, Raymond. ''Skjærdalen''. Utg. Skjærdalens brug fagforening. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200086}}.</ref> Avtalen ga Anders tillatelse til å oppføre nødvendige hus. I avtalen heter det at ''Brugeren er forpligtet til at arbeide paa Bruget enten i egenskab af Sagmester eller Tømmermand''. Selv om dette ikke framstår som en vanlig husmannskontrakt, så omtales likevel de som bodde her som husmannsfolk i folketellingene fra andre halvpart av 1800-tallet.		I 1854 fikk Anders Hansen fra Korsdalen på Ask, bygsle ''den nordre Del af Pladsen Støen til Bebyggelse og Brug''.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021200086?page=29 Sørstrøm, Raymond. ''Skjærdalen'', s. 27. Utg. Skjærdalens brug fagforening. Tyristrand. 2002]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200086}}</ref> Avtalen ga Anders tillatelse til å oppføre nødvendige hus. I avtalen heter det at ''Brugeren er forpligtet til at arbeide paa Bruget enten i egenskab af Sagmester eller Tømmermand''. Selv om dette ikke framstår som en vanlig husmannskontrakt, så omtales likevel de som bodde her som husmannsfolk i folketellingene fra andre halvpart av 1800-tallet.

	I 1898 døde Anders. Etter at også kona, Marie Jakobsdatter, døde i 1906, solgte barnebarnet Anders husa på plassen tilbake til Skjærdalen for 900 kroner. Sjøl reiste Anders til Australia og var der i 10 år før han kom tilbake til Norge. For pengene han hadde tjent i utlandet kjøpte han nedre [[Gårud (Ringerike gnr. 247)\|Gårud]].		I 1898 døde Anders. Etter at også kona, Marie Jakobsdatter, døde i 1906, solgte barnebarnet Anders husa på plassen tilbake til Skjærdalen for 900 kroner. Sjøl reiste Anders til Australia og var der i 10 år før han kom tilbake til Norge. For pengene han hadde tjent i utlandet kjøpte han nedre [[Gårud (Ringerike gnr. 247)\|Gårud]].

Jobrat412: /* Johan Bratvold */

2025-04-16T10:24:09Z

Johan Bratvold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 10:24
Linje 41:		Linje 41:

	== Johan Bratvold ==		== Johan Bratvold ==
	Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen [[Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud)\|Bratvold]] under [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]]. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga ~~den~~ navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051.] </ref>		Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen [[Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud)\|Bratvold]] under [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]]. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga det navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051.] </ref>

	Siden har eiendommen vært i samme slekta og har i dag gnr, 244, bnr. 48.		Siden har eiendommen vært i samme slekta og har i dag gnr, 244, bnr. 48.

Jobrat412: /* Johan Bratvold */

2025-04-15T09:17:35Z

Johan Bratvold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 09:17
Linje 41:		Linje 41:

	== Johan Bratvold ==		== Johan Bratvold ==
	Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen [[Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud)\|Bratvold]] under [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]]. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga den navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051]. </ref>		Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen [[Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud)\|Bratvold]] under [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]]. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga den navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051.] </ref>

	Siden har eiendommen vært i samme slekta og har i dag gnr, 244, bnr. 48.		Siden har eiendommen vært i samme slekta og har i dag gnr, 244, bnr. 48.

Jobrat412: /* Hørte til gården Fegri fra gammelt av */

2025-04-15T09:16:52Z

Hørte til gården Fegri fra gammelt av

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 09:16
Linje 28:		Linje 28:

	== Hørte til gården Fegri fra gammelt av ==		== Hørte til gården Fegri fra gammelt av ==
	Fra gammelt av har disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass ([[Støa (søndre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|søndre Støa]]).		Fra gammelt av har disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005.]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass ([[Støa (søndre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|søndre Støa]]).

	Til saken nevnt over ble det i 1832 utferdiget et kart over Skjærdalen og området rundt. Der er plassen nevnt som søndre Støa, ikke nordre. Men den gangen lå det enda en plass litt nord for denne, en plass som på kartet er kalt [[«Anne Støas plass» under Skjærdalen (Tyristrand)\|«Anne Støas plass»]], derav navnet. Seinere forsvant den nordre plassen og det ble etablert en ny plass lenger sør. Denne nye ble deretter regnet som den søndre av plassene rundt Støavika.		Til saken nevnt over ble det i 1832 utferdiget et kart over Skjærdalen og området rundt. Der er plassen nevnt som søndre Støa, ikke nordre. Men den gangen lå det enda en plass litt nord for denne, en plass som på kartet er kalt [[«Anne Støas plass» under Skjærdalen (Tyristrand)\|«Anne Støas plass»]], derav navnet. Seinere forsvant den nordre plassen og det ble etablert en ny plass lenger sør. Denne nye ble deretter regnet som den søndre av plassene rundt Støavika.

Jobrat412: /* Johan Bratvold */

2025-02-03T11:04:09Z

Johan Bratvold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 11:04
Linje 41:		Linje 41:

	== Johan Bratvold ==		== Johan Bratvold ==
	Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen ~~søndre~~ Bratvold under ~~nordre~~ Haug. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga den navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051]. </ref>		Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen [[Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud)\|Bratvold]] under [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]]. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga den navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051]. </ref>

	Siden har eiendommen vært i samme slekta og har i dag gnr, 244, bnr. 48.		Siden har eiendommen vært i samme slekta og har i dag gnr, 244, bnr. 48.

Jobrat412: /* Hørte til gården Fegri fra gammelt av */

2025-02-03T11:01:35Z

Hørte til gården Fegri fra gammelt av

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 11:01
Linje 28:		Linje 28:

	== Hørte til gården Fegri fra gammelt av ==		== Hørte til gården Fegri fra gammelt av ==
	Fra gammelt av har disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>~~{{Digitalarkivet~~-~~skann\|rg10311112010127\|~~Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/F/Fc/Fca/L0005~~: Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b-121a}}.~~</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass ([[Støa (søndre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|søndre Støa]]).		Fra gammelt av har disse plassene tilhørt den gården som het Fegri. Det går fram av en større sak i [[Husmannsplasser under Skjærdalen (Tyristrand)\|Skjærdalen]] i 1834, der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311112010127 Ekstrarettsprotokoll, 1833-1836, s. 120b ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/F/Fc/Fca/L0005]</ref> Flere vitner hevdet da at ''Til Gaarden Feiern hørte i gammel Tid 3 Pladser kaldet Støa''. Seinere har det kommet til enda en plass ([[Støa (søndre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|søndre Støa]]).

	Til saken nevnt over ble det i 1832 utferdiget et kart over Skjærdalen og området rundt. Der er plassen nevnt som søndre Støa, ikke nordre. Men den gangen lå det enda en plass litt nord for denne, en plass som på kartet er kalt [[«Anne Støas plass» under Skjærdalen (Tyristrand)\|«Anne Støas plass»]], derav navnet. Seinere forsvant den nordre plassen og det ble etablert en ny plass lenger sør. Denne nye ble deretter regnet som den søndre av plassene rundt Støavika.		Til saken nevnt over ble det i 1832 utferdiget et kart over Skjærdalen og området rundt. Der er plassen nevnt som søndre Støa, ikke nordre. Men den gangen lå det enda en plass litt nord for denne, en plass som på kartet er kalt [[«Anne Støas plass» under Skjærdalen (Tyristrand)\|«Anne Støas plass»]], derav navnet. Seinere forsvant den nordre plassen og det ble etablert en ny plass lenger sør. Denne nye ble deretter regnet som den søndre av plassene rundt Støavika.

Jobrat412: /* Johan Bratvold */

2025-02-03T10:57:45Z

Johan Bratvold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 10:57
Linje 42:		Linje 42:
	== Johan Bratvold ==		== Johan Bratvold ==
	Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen søndre Bratvold under nordre Haug. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga den navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051]. </ref>		Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen søndre Bratvold under nordre Haug. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga den navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051]. </ref>

			Siden har eiendommen vært i samme slekta og har i dag gnr, 244, bnr. 48.

	== Se også==		== Se også==

Jobrat412: /* Per Persen Støa */

2025-02-03T10:57:08Z

Per Persen Støa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 10:57
Linje 38:		Linje 38:

	== Per Persen Støa ==		== Per Persen Støa ==
	Ut fra kartet over Skjærdalen fra 1832 ser det ut som om det har stått hus på plassen før Anders Hansen satte opp noe. Blant vitnene i saken fra 1834 der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri, er også Per Persen Støa, 75 år gammel, nevnt. ~~Om han sies det~~ at han kom til Støa for 40 år siden, altså i første halvdel av 1790-tallet. Han og familien er også nevnt i folketellinga fra 1801~~, og bodde på denne plassen~~. Per kom opprinnelig fra [[Sandum under Berggården (Nakkerud)\|Sandum]] under [[Berggården (Ringerike gnr. 267)\|Berggården]].		Ut fra kartet over Skjærdalen fra 1832 ser det ut som om det har stått hus på plassen før Anders Hansen satte opp noe. Blant vitnene i saken fra 1834 der man behandlet grensene mellom Skjærdalen og Fegri, er også Per Persen Støa, 75 år gammel, nevnt. Han fortalte i saken at han kom til Støa for 40 år siden, altså i første halvdel av 1790-tallet. Han og familien er også nevnt her i folketellinga fra 1801. Per kom opprinnelig fra [[Sandum under Berggården (Nakkerud)\|Sandum]] under [[Berggården (Ringerike gnr. 267)\|Berggården]].

	~~Eiendommen ble~~ skilt ut som eget bruk ~~i 1913~~ og ~~gitt~~ navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051]. </ref>		== Johan Bratvold ==
			Etter at Anders Hansen, nevnt over, hadde reist til Australia, kom Karl Johan Bratvold hit. Han hadde vokst opp på plassen søndre Bratvold under nordre Haug. I 1913 fikk han skilt ut Støa som eget bruk og ga den navnet navnet «Bratvold».<ref> [https://www.digitalarkivet.no/tl20080104100497 Pantebok nr. 51, 1913-1915, s. 119-120, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-105/G/Ga/Gaa/L0051]. </ref>

	== Se også==		== Se også==

Jobrat412: /* Anders Hansen Korsdalen */

2025-02-03T10:52:46Z

Anders Hansen Korsdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 10:52
Linje 35:		Linje 35:
	I 1854 fikk Anders Hansen fra Korsdalen på Ask, bygsle ''den nordre Del af Pladsen Støen til Bebyggelse og Brug''.<ref>Sørstrøm, Raymond. ''Skjærdalen''. Utg. Skjærdalens brug fagforening. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200086}}.</ref> Avtalen ga Anders tillatelse til å oppføre nødvendige hus. I avtalen heter det at ''Brugeren er forpligtet til at arbeide paa Bruget enten i egenskab af Sagmester eller Tømmermand''. Selv om dette ikke framstår som en vanlig husmannskontrakt, så omtales likevel de som bodde her som husmannsfolk i folketellingene fra andre halvpart av 1800-tallet.		I 1854 fikk Anders Hansen fra Korsdalen på Ask, bygsle ''den nordre Del af Pladsen Støen til Bebyggelse og Brug''.<ref>Sørstrøm, Raymond. ''Skjærdalen''. Utg. Skjærdalens brug fagforening. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200086}}.</ref> Avtalen ga Anders tillatelse til å oppføre nødvendige hus. I avtalen heter det at ''Brugeren er forpligtet til at arbeide paa Bruget enten i egenskab af Sagmester eller Tømmermand''. Selv om dette ikke framstår som en vanlig husmannskontrakt, så omtales likevel de som bodde her som husmannsfolk i folketellingene fra andre halvpart av 1800-tallet.

	I 1898 døde Anders. Etter at også kona, Marie Jakobsdatter, døde i 1906, solgte barnebarnet Anders ~~husene~~ på plassen tilbake til Skjærdalen for 900 kroner. Sjøl reiste Anders til Australia og var der i 10 år før han kom tilbake til Norge. For pengene han hadde tjent i utlandet kjøpte han nedre [[Gårud (Ringerike gnr. 247)\|Gårud]].		I 1898 døde Anders. Etter at også kona, Marie Jakobsdatter, døde i 1906, solgte barnebarnet Anders husa på plassen tilbake til Skjærdalen for 900 kroner. Sjøl reiste Anders til Australia og var der i 10 år før han kom tilbake til Norge. For pengene han hadde tjent i utlandet kjøpte han nedre [[Gårud (Ringerike gnr. 247)\|Gårud]].

	== Per Persen Støa ==		== Per Persen Støa ==