St. Olav domkirke (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Orgelgalleriet */

2026-04-05T15:13:31Z

Orgelgalleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2026 kl. 15:13
Linje 96:		Linje 96:
	== Orgelgalleriet ==		== Orgelgalleriet ==

	Opprinnelig hadde kirke et orgelgalleri som strakk seg i kirkens fulle bredde og som hvilte på seks rikt dekorerte tresøyler. Dette ble revet i forbindelse med ~~restaureringenbi~~ 1955–1956.		Opprinnelig hadde kirke et orgelgalleri som strakk seg i kirkens fulle bredde og som hvilte på seks rikt dekorerte tresøyler. Dette ble revet i forbindelse med restaureringen i 1955–1956.

	Orgelgalleriet måtte utvides da det nye Olavsorgelet skulle installeres i 2025. Det hadde da vært en midlertidig plankevegg på galleriet. Denne ble erstattet av et nytt galleri og orgelfasade, tegnet av arkitekt Tor-Magnus Horten som også er sanger i domkirkens kor. Orgelfasaden er holdt i grønt og gull, og er slik i harmoni med sidealtrene og lesepultene.<ref name="olavsorgelet" />		Orgelgalleriet måtte utvides da det nye Olavsorgelet skulle installeres i 2025. Det hadde da vært en midlertidig plankevegg på galleriet. Denne ble erstattet av et nytt galleri og orgelfasade, tegnet av arkitekt Tor-Magnus Horten som også er sanger i domkirkens kor. Orgelfasaden er holdt i grønt og gull, og er slik i harmoni med sidealtrene og lesepultene.<ref name="olavsorgelet" />

PaulVIF: /* Orgelgalleriet */

2026-04-05T15:13:00Z

Orgelgalleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2026 kl. 15:13
Linje 96:		Linje 96:
	== Orgelgalleriet ==		== Orgelgalleriet ==

	Opprinnelig hadde kirke et orgelgalleri som strakk seg i kirkens fulle bredde og som hvilte på seks rikt dekorerte tresøyler. Dette ble revet ~~midt på 1950-tallet~~.~~<ref name="menighet" />~~		Opprinnelig hadde kirke et orgelgalleri som strakk seg i kirkens fulle bredde og som hvilte på seks rikt dekorerte tresøyler. Dette ble revet i forbindelse med restaureringenbi 1955–1956.

	Orgelgalleriet måtte utvides da det nye Olavsorgelet skulle installeres i 2025. Det hadde da vært en midlertidig plankevegg på galleriet. Denne ble erstattet av et nytt galleri og orgelfasade, tegnet av arkitekt Tor-Magnus Horten som også er sanger i domkirkens kor. Orgelfasaden er holdt i grønt og gull, og er slik i harmoni med sidealtrene og lesepultene.<ref name="olavsorgelet" />		Orgelgalleriet måtte utvides da det nye Olavsorgelet skulle installeres i 2025. Det hadde da vært en midlertidig plankevegg på galleriet. Denne ble erstattet av et nytt galleri og orgelfasade, tegnet av arkitekt Tor-Magnus Horten som også er sanger i domkirkens kor. Orgelfasaden er holdt i grønt og gull, og er slik i harmoni med sidealtrene og lesepultene.<ref name="olavsorgelet" />

PaulVIF: /* Historie */

2026-04-05T15:09:37Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2026 kl. 15:09
Linje 39:		Linje 39:

	Den katolske menigheten i Christiania brukte de første årene etter opprettelsen i [[1843]] [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]] på hjørnet av [[Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Dette var et provisorisk kapell, og det ble kjøpt inn en tomt i [[Øvre Slottsgate]] til kirke. Man gikk nokså raskt bort fra den tanken, og i stedet dukket muligheten for å få en tomt på Hammersborg opp. Dette strøket lå da utenfor Christiania, i [[Aker herred]], og var et fortettet forstadsområde. Kirken ligger i utkanten av Hammersborg, og bilder fra tida da den var ny viser landlige omgivelser rundt kirketomta. Den ble kjøpt inn i [[1849]], og i [[1852]] startet arbeidet. Dette var et tungt økonomisk løft for menigheten, men med drahjelp fra flere kanter lyktes man. Blant annet trådte [[Josefine av Leuchtenberg\|dronning Josefine]] til både med det økonomiske og med gaver til kirken. Hun var selv katolikk, og engasjerte seg sterkt i byggingen av kirken.		Den katolske menigheten i Christiania brukte de første årene etter opprettelsen i [[1843]] [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]] på hjørnet av [[Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Dette var et provisorisk kapell, og det ble kjøpt inn en tomt i [[Øvre Slottsgate]] til kirke. Man gikk nokså raskt bort fra den tanken, og i stedet dukket muligheten for å få en tomt på Hammersborg opp. Dette strøket lå da utenfor Christiania, i [[Aker herred]], og var et fortettet forstadsområde. Kirken ligger i utkanten av Hammersborg, og bilder fra tida da den var ny viser landlige omgivelser rundt kirketomta. Den ble kjøpt inn i [[1849]], og i [[1852]] startet arbeidet. Dette var et tungt økonomisk løft for menigheten, men med drahjelp fra flere kanter lyktes man. Blant annet trådte [[Josefine av Leuchtenberg\|dronning Josefine]] til både med det økonomiske og med gaver til kirken. Hun var selv katolikk, og engasjerte seg sterkt i byggingen av kirken.

			Kirken fikk i 1953 status som domkirke ved opprettelsen av [[Oslo katolske bispedømme]]. I årene 1955–1956 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt [[Gunnar Bjerke]]. Da ble den tidligere store orgeltribunen revet, som var i tre og hvilte på seks tresøyler like bak den siste benken.<ref name="domkirkens orgler">[https://www.olavsorgelet.no/stolavsorgler Domkirkens orgler], Olavsorgelet</ref>

	Interiøret ble en del endret i [[1976]], med [[Jan Sigurd Østberg]] og [[Thomas Thiis-Evensen]] som arkitekter. Dette var særlig tilpasninger til nye liturgiske retningslinjer, som at alteret ble flyttet fram i koret så presten feirer messen vendt mot menigheten.		Interiøret ble en del endret i [[1976]], med [[Jan Sigurd Østberg]] og [[Thomas Thiis-Evensen]] som arkitekter. Dette var særlig tilpasninger til nye liturgiske retningslinjer, som at alteret ble flyttet fram i koret så presten feirer messen vendt mot menigheten.

PaulVIF: /* Første: Brantzeg 1856 */

2026-04-05T14:16:44Z

Første: Brantzeg 1856

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2026 kl. 14:16
Linje 68:		Linje 68:
	Kirkens første [[orgel]] ble levert da kirken ble oppført i 1856 og var på plass ved innvielsen. Både kirken og orgelet ble finansiert ved private gaver og innsamlinger, og den mest generøse var [[Josefine av Leuchtenberg\|dronning Josefine]] som selv var katolikk.<ref name="menighet">[https://www.stolavmenighet.info/single-post/oppdatering-om-bygging-av-galleri Oppdatering om bygging av galleri], [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav domkirkemenighet]]</ref>		Kirkens første [[orgel]] ble levert da kirken ble oppført i 1856 og var på plass ved innvielsen. Både kirken og orgelet ble finansiert ved private gaver og innsamlinger, og den mest generøse var [[Josefine av Leuchtenberg\|dronning Josefine]] som selv var katolikk.<ref name="menighet">[https://www.stolavmenighet.info/single-post/oppdatering-om-bygging-av-galleri Oppdatering om bygging av galleri], [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav domkirkemenighet]]</ref>

	Orgelet hadde 12 stemmer, to manualer og anhangspedal.		Orgelet hadde 12 stemmer, to manualer og anhangspedal.<ref name="domkirkens orgler">[https://www.olavsorgelet.no/stolavsorgler Domkirkens orgler], Olavsorgelet</ref>

	Det ble bygget av orgelbygger [[Paul Christian Brantzeg (1821–1900)\|Paul Christian Brantzeg]] (1821–1900), opprinnelig fra [[Levanger]], men hadde en [[piano]]-, [[harmonium]] og orgelfabrikk i Christiania.<ref>[https://brtorkildsen.no/historiske-orgel/brantzeg-orgelet-donnes-kirke-1866 Brantzeg-orgelet i Dønnes kirke fra 1866], [[Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri]]</ref> Orgelet hadde i følge ''[[Christiania-Posten]]'' 26. august 1856 «smukke bløde toner».<ref name="katolsk">[https://www.katolsk.no/organisasjon/okb/domkirken/orgel Orgelet i St. Olav domkirke i Oslo], [[Den katolske kirke]]</ref>		Det ble bygget av orgelbygger [[Paul Christian Brantzeg (1821–1900)\|Paul Christian Brantzeg]] (1821–1900), opprinnelig fra [[Levanger]], men hadde en [[piano]]-, [[harmonium]] og orgelfabrikk i Christiania.<ref>[https://brtorkildsen.no/historiske-orgel/brantzeg-orgelet-donnes-kirke-1866 Brantzeg-orgelet i Dønnes kirke fra 1866], [[Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri]]</ref> Orgelet hadde i følge ''[[Christiania-Posten]]'' 26. august 1856 «smukke bløde toner».<ref name="katolsk">[https://www.katolsk.no/organisasjon/okb/domkirken/orgel Orgelet i St. Olav domkirke i Oslo], [[Den katolske kirke]]</ref>

PaulVIF: /* Første: Brantzeg 1856 */

2026-04-05T14:15:24Z

Første: Brantzeg 1856

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2026 kl. 14:15
Linje 67:		Linje 67:
	=== Første: Brantzeg 1856 ===		=== Første: Brantzeg 1856 ===
	Kirkens første [[orgel]] ble levert da kirken ble oppført i 1856 og var på plass ved innvielsen. Både kirken og orgelet ble finansiert ved private gaver og innsamlinger, og den mest generøse var [[Josefine av Leuchtenberg\|dronning Josefine]] som selv var katolikk.<ref name="menighet">[https://www.stolavmenighet.info/single-post/oppdatering-om-bygging-av-galleri Oppdatering om bygging av galleri], [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav domkirkemenighet]]</ref>		Kirkens første [[orgel]] ble levert da kirken ble oppført i 1856 og var på plass ved innvielsen. Både kirken og orgelet ble finansiert ved private gaver og innsamlinger, og den mest generøse var [[Josefine av Leuchtenberg\|dronning Josefine]] som selv var katolikk.<ref name="menighet">[https://www.stolavmenighet.info/single-post/oppdatering-om-bygging-av-galleri Oppdatering om bygging av galleri], [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav domkirkemenighet]]</ref>

			Orgelet hadde 12 stemmer, to manualer og anhangspedal.

	Det ble bygget av orgelbygger [[Paul Christian Brantzeg (1821–1900)\|Paul Christian Brantzeg]] (1821–1900), opprinnelig fra [[Levanger]], men hadde en [[piano]]-, [[harmonium]] og orgelfabrikk i Christiania.<ref>[https://brtorkildsen.no/historiske-orgel/brantzeg-orgelet-donnes-kirke-1866 Brantzeg-orgelet i Dønnes kirke fra 1866], [[Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri]]</ref> Orgelet hadde i følge ''[[Christiania-Posten]]'' 26. august 1856 «smukke bløde toner».<ref name="katolsk">[https://www.katolsk.no/organisasjon/okb/domkirken/orgel Orgelet i St. Olav domkirke i Oslo], [[Den katolske kirke]]</ref>		Det ble bygget av orgelbygger [[Paul Christian Brantzeg (1821–1900)\|Paul Christian Brantzeg]] (1821–1900), opprinnelig fra [[Levanger]], men hadde en [[piano]]-, [[harmonium]] og orgelfabrikk i Christiania.<ref>[https://brtorkildsen.no/historiske-orgel/brantzeg-orgelet-donnes-kirke-1866 Brantzeg-orgelet i Dønnes kirke fra 1866], [[Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri]]</ref> Orgelet hadde i følge ''[[Christiania-Posten]]'' 26. august 1856 «smukke bløde toner».<ref name="katolsk">[https://www.katolsk.no/organisasjon/okb/domkirken/orgel Orgelet i St. Olav domkirke i Oslo], [[Den katolske kirke]]</ref>

PaulVIF: /* Fjerde: «Olavsorgelet» Br. Thorkildsen 2026 */

2026-04-04T06:39:56Z

Fjerde: «Olavsorgelet» Br. Thorkildsen 2026

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2026 kl. 06:39
Linje 84:		Linje 84:

	=== Fjerde: «Olavsorgelet» Br. Thorkildsen 2026 ===		=== Fjerde: «Olavsorgelet» Br. Thorkildsen 2026 ===
	{{thumb\|St. Olav Oslo orgelgalleri.jpg\|Arkitekttegning av orgelgalleriet til [[Olavsorgelet (Oslo)\|Olavsorgelet]] fra 2026.\|type=Tegning\|Tor-Magnus Horten/[[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav domkirkemenighet]]\|2025}}		{{thumb\|St. Olav Oslo orgelgalleri.jpg\|Arkitekttegning av orgelgalleriet og orgelfasaden til [[Olavsorgelet (Oslo)\|Olavsorgelet]] fra 2026.\|type=Tegning\|Tor-Magnus Horten/[[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav domkirkemenighet]]\|2025}}
	{{Utdypende artikkel\|Olavsorgelet (Oslo)\|Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri}}		{{Utdypende artikkel\|Olavsorgelet (Oslo)\|Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri}}
	I 2022 ble det bestilt et nytt orgel med 30 stemmer fra [[Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri]]. 1. september 2025 begynte arbeidet med å demontere det gamle orgelet og installere det nye i kirken, og messefeiringen ble flyttet til Menighetssalen i Akersveien og [[St. Josephs kirke (Oslo)\|St. Joseph kirke]] som ble de faste stedene for messefeiring i byggeperioden.<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2025/09/i-dag-begynner-arbeidet-med-nytt-orgel-i-st-olav-domkirke-i-oslo I dag begynner arbeidet med nytt orgel i St. Olav domkirke i Oslo], [[katolsk.no]], 1. september 2025</ref> Ved demonteringen ble piperekken «spanske trompeter» (pipene som peker horisontalt ut i kirkerommet) overført til orgelet i [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]] på [[Enerhaugen]] i forbindelse med at orgelet der hadde blitt omfattende renovert og utvidet av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri\|Ryde & Berg]] i 2024-2025.		I 2022 ble det bestilt et nytt orgel med 30 stemmer fra [[Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri]]. 1. september 2025 begynte arbeidet med å demontere det gamle orgelet og installere det nye i kirken, og messefeiringen ble flyttet til Menighetssalen i Akersveien og [[St. Josephs kirke (Oslo)\|St. Joseph kirke]] som ble de faste stedene for messefeiring i byggeperioden.<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2025/09/i-dag-begynner-arbeidet-med-nytt-orgel-i-st-olav-domkirke-i-oslo I dag begynner arbeidet med nytt orgel i St. Olav domkirke i Oslo], [[katolsk.no]], 1. september 2025</ref> Ved demonteringen ble piperekken «spanske trompeter» (pipene som peker horisontalt ut i kirkerommet) overført til orgelet i [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]] på [[Enerhaugen]] i forbindelse med at orgelet der hadde blitt omfattende renovert og utvidet av [[Ryde og Berg Orgelbyggeri\|Ryde & Berg]] i 2024-2025.

PaulVIF: /* Arkitektur og interiør */

2026-04-03T13:49:07Z

Arkitektur og interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:49
Linje 57:		Linje 57:

	Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>. En slik datering teller tilbake til dødsåret, og ettersom Olav den hellige døde i 1030 stemmer dette overens med at det skal være hans leggbein. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi\|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København.		Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>. En slik datering teller tilbake til dødsåret, og ettersom Olav den hellige døde i 1030 stemmer dette overens med at det skal være hans leggbein. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi\|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København.
			{{thumb\|St. Olav orgelgalleri 1902.jpg\|Koret med det originale orgelgalleriet med Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1899.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1902}}
	Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over hovedinngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)\|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. Det originale orgelgalleriet ble revet på 1950-tallet, men ble gjenoppført i en større og oppdatert versjon høsten 2025 i forbindelse med installasjon av nytt orgel.		Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over hovedinngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)\|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. Det originale orgelgalleriet ble revet på 1950-tallet, men ble gjenoppført i en større og oppdatert versjon høsten 2025 i forbindelse med installasjon av nytt orgel.

PaulVIF: /* Galleri */

2026-04-03T13:47:57Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:47
Linje 150:		Linje 150:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	~~Fil:St. Olav orgelgalleri 1902.jpg\|Koret med det davørende orgelgalleriet med Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1899.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1902}}~~
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Orgelgalleri.JPG\|Orgelgalleriet med Jørgensen-orgelet, utvidet og ombygget i 2025.{{byline\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Orgelgalleri.JPG\|Orgelgalleriet med Jørgensen-orgelet, utvidet og ombygget i 2025.{{byline\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skip.JPG\|Skipet sett mot alter og kor.		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skip.JPG\|Skipet sett mot alter og kor.

PaulVIF: /* Arkitektur og interiør */

2026-04-03T13:47:40Z

Arkitektur og interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:47
Linje 58:		Linje 58:
	Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>. En slik datering teller tilbake til dødsåret, og ettersom Olav den hellige døde i 1030 stemmer dette overens med at det skal være hans leggbein. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi\|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København.		Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>. En slik datering teller tilbake til dødsåret, og ettersom Olav den hellige døde i 1030 stemmer dette overens med at det skal være hans leggbein. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi\|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København.

	Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over ~~inngangen~~. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)\|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre.		Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over hovedinngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)\|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. Det originale orgelgalleriet ble revet på 1950-tallet, men ble gjenoppført i en større og oppdatert versjon høsten 2025 i forbindelse med installasjon av nytt orgel.

	Innenfor koret, på nordsiden, ligger [[sakristi]]et. Det opprinnelige sakristiet er bevart, med skap fra 1800-tallet, men dette ble etter hvert for lite. Det er derfor reist et lavt påbygg innover mot bispegården. Dette går i ett med bygningene, på en måte som ikke skjemmer kirkens utseende.		Innenfor koret, på nordsiden, ligger [[sakristi]]et. Det opprinnelige sakristiet er bevart, med skap fra 1800-tallet, men dette ble etter hvert for lite. Det er derfor reist et lavt påbygg innover mot bispegården. Dette går i ett med bygningene, på en måte som ikke skjemmer kirkens utseende.

PaulVIF: /* Galleri */

2026-04-03T13:28:34Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:28
Linje 150:		Linje 150:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:St. Olav orgelgalleri 1902.jpg\|Koret med orgelgalleriet med Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1899.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1902}}		Fil:St. Olav orgelgalleri 1902.jpg\|Koret med det davørende orgelgalleriet med Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1899.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1902}}
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Orgelgalleri.JPG\|Orgelgalleriet med Jørgensen-orgelet, utvidet og ombygget i 2025.{{byline\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Orgelgalleri.JPG\|Orgelgalleriet med Jørgensen-orgelet, utvidet og ombygget i 2025.{{byline\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skip.JPG\|Skipet sett mot alter og kor.		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skip.JPG\|Skipet sett mot alter og kor.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:49
Linje 57:		Linje 57:

	Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>. En slik datering teller tilbake til dødsåret, og ettersom Olav den hellige døde i 1030 stemmer dette overens med at det skal være hans leggbein. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi\|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København.		Nær Mariastatuen står et monter med [[Helligdomsarmen]], en kopi av et [[relikvie]]gjemme fra [[middelalderen]] som ble gitt til kirken i [[1862]] av den danske kongen på dronning Josefines forespørsel. Den rommer et leggbein som skal være et relikvie etter Olav den hellige som ble fraktet ut av landet ved [[reformasjonen]]. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>. En slik datering teller tilbake til dødsåret, og ettersom Olav den hellige døde i 1030 stemmer dette overens med at det skal være hans leggbein. Relikviegjemmet ble plassert i kirken [[3. august]] 1862, på festen ''[[Leksikon:Translatio Olavi\|Translatio Olavi]]''. Originalen til relikviegjemmet står i Nationalmuseum i København.
			{{thumb\|St. Olav orgelgalleri 1902.jpg\|Koret med det originale orgelgalleriet med Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1899.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1902}}
	Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over hovedinngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)\|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. Det originale orgelgalleriet ble revet på 1950-tallet, men ble gjenoppført i en større og oppdatert versjon høsten 2025 i forbindelse med installasjon av nytt orgel.		Ved hoveddøren i vest og sidedøren i sør er det vievannsfat nedsatt i granittsøyler. Orgelgalleriet, med plass til koret, er plassert på den indre vestveggen, over hovedinngangen. Langs sideveggene er [[korsveien (liturgi)\|korsveien]], utformet som relieffer i edeltre. Det originale orgelgalleriet ble revet på 1950-tallet, men ble gjenoppført i en større og oppdatert versjon høsten 2025 i forbindelse med installasjon av nytt orgel.