St. Olav domkirkes menighet (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Omdirigerer til St. Olav domkirkemenighet (Oslo)

2013-05-04T22:37:09Z

Omdirigerer til St. Olav domkirkemenighet (Oslo)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2013 kl. 22:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb høyre\|Oslo StOlavDomkirke01.JPG\|St. Olav domkirke er menighetens sognekirke.\|Chris Nyborg (2005)}}~~		#OMDIRIGERING[[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)]]
	~~{{thumb høyre\|Akersveien 12 i Oslo.JPG\|Menighetens kontor og prestebolig ligger i Akersveien 12, ved siden av den katolske bokhandelen.\|Chris Nyborg (2013)}}~~
	~~'''~~[[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav domkirkes menighet]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta i [[1843]], og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter [[Oslo kommune]] vest for linja [[Akerselva]]-[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] samt [[Nittedal kommune]]. Resten av Oslo tilhører [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]]. Sognekirken er [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]], og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12. [[St. Joseph kirke (Oslo)\|St. Joseph kirke]] og klosterkirken [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] ligger innenfor menighetens område. I tillegg er det flere katolske kapeller i klostre og institusjoner.

	Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.

	~~I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)\|Youngs gate]] og [[Storgata~~ (Oslo)\|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [[16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].

	~~I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.~~

	~~==Kilder==~~

	* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav Oslo - St. Olav domkirkemenighet] på Den katolske kirkes hjemmeside

	~~[[Kategori:Katolske menigheter]]~~
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~
	~~[[Kategori:Nittedal kommune]]~~
	~~[[Kategori:Oslo katolske bispedømme]]~~
	~~[[Kategori:Etableringer i 1843~~]]

Cnyborg på 3. feb. 2013 kl. 14:09

2013-02-03T14:09:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 14:09
Linje 5:		Linje 5:
	Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.		Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.

	I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)\|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].		I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)\|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [[16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].

	I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.		I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.

Cnyborg på 3. feb. 2013 kl. 14:09

2013-02-03T14:09:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 14:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Oslo StOlavDomkirke01.JPG\|St. Olav domkirke er menighetens sognekirke.\|Chris Nyborg (2005)}}		{{thumb høyre\|Oslo StOlavDomkirke01.JPG\|St. Olav domkirke er menighetens sognekirke.\|Chris Nyborg (2005)}}
	{{thumb høyre\|Akersveien 12 i Oslo.JPG\|Menighetens kontor og prestebolig ligger i Akersveien 12, ved siden av den katolske bokhandelen.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb høyre\|Akersveien 12 i Oslo.JPG\|Menighetens kontor og prestebolig ligger i Akersveien 12, ved siden av den katolske bokhandelen.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav domkirkes menighet]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta i [[1843]], og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter [[Oslo kommune]] vest for linja [[Akerselva]]-[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] samt [[Nittedal kommune]]. Resten av Oslo tilhører [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|]. Sognekirken er [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]], og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12.		'''[[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav domkirkes menighet]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta i [[1843]], og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter [[Oslo kommune]] vest for linja [[Akerselva]]-[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] samt [[Nittedal kommune]]. Resten av Oslo tilhører [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]]. Sognekirken er [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]], og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12. [[St. Joseph kirke (Oslo)\|St. Joseph kirke]] og klosterkirken [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] ligger innenfor menighetens område. I tillegg er det flere katolske kapeller i klostre og institusjoner.

	Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.		Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.

Cnyborg på 3. feb. 2013 kl. 14:07

2013-02-03T14:07:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 14:07
Linje 5:		Linje 5:
	Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.		Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.

	I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)\|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].		I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)\|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].

	I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.		I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.

Cnyborg på 3. feb. 2013 kl. 14:07

2013-02-03T14:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 14:07
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav domkirkes menighet]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta i [[1843]], og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter [[Oslo kommune]] vest for linja [[Akerselva]]-[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] samt [[Nittedal kommune]]. Resten av Oslo tilhører [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|]. Sognekirken er [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]], og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12.		'''[[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)\|St. Olav domkirkes menighet]]''' er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta i [[1843]], og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter [[Oslo kommune]] vest for linja [[Akerselva]]-[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] samt [[Nittedal kommune]]. Resten av Oslo tilhører [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|]. Sognekirken er [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav domkirke]], og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12.

	Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.		Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.

	I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)\|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].		I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)\|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].

Cnyborg på 3. feb. 2013 kl. 14:06

2013-02-03T14:06:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 14:06
Linje 13:		Linje 13:
	* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav Oslo - St. Olav domkirkemenighet] på Den katolske kirkes hjemmeside		* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav Oslo - St. Olav domkirkemenighet] på Den katolske kirkes hjemmeside

	[[Kategori:~~Sokn~~]]		[[Kategori:Katolske menigheter]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:Oslo katolske bispedømme]]		[[Kategori:Oslo katolske bispedømme]]
	[[Kategori:Etableringer i 1843]]		[[Kategori:Etableringer i 1843]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb høyre|Oslo StOlavDomkirke01.JPG|St. Olav domkirke er menighetens sognekirke.|Chris Nyborg (2005)}} {{thumb høyre|Akersveien 12 i Oslo.JPG|Menighetens kontor og prestebolig ligg...

2013-02-03T14:05:24Z

Ny side: {{thumb høyre|Oslo StOlavDomkirke01.JPG|St. Olav domkirke er menighetens sognekirke.|Chris Nyborg (2005)}} {{thumb høyre|Akersveien 12 i Oslo.JPG|Menighetens kontor og prestebolig ligg...

Ny side

{{thumb høyre|Oslo StOlavDomkirke01.JPG|St. Olav domkirke er menighetens sognekirke.|Chris Nyborg (2005)}}
{{thumb høyre|Akersveien 12 i Oslo.JPG|Menighetens kontor og prestebolig ligger i Akersveien 12, ved siden av den katolske bokhandelen.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[St. Olav domkirkes menighet (Oslo)|St. Olav domkirkes menighet]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] menighet i [[Oslo]]. Den ble oppretta i [[1843]], og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter [[Oslo kommune]] vest for linja [[Akerselva]]-[[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] samt [[Nittedal kommune]]. Resten av Oslo tilhører [[St. Hallvard menighet (Oslo)|]. Sognekirken er [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]], og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12.

Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.

I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]].

I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.

==Kilder==

* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav Oslo - St. Olav domkirkemenighet] på Den katolske kirkes hjemmeside

[[Kategori:Sokn]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo katolske bispedømme]]
[[Kategori:Etableringer i 1843]]