St. Olavs klinikk (Tønsberg) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

2025-01-17T09:17:53Z

Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør og hvalfangsreder [[Johan Gmeiner]] (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør og hvalfangsreder [[Johan Gmeiner]] (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]].

	St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.		St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:47Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Duin, Johs. J.: ''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980'', ss. 65–72. Utg. Elisabethsøstrene. ~~no#.~~ 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011448052\|side=65}}.		* Duin, Johs. J.: ''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980'', ss. 65–72. Utg. Elisabethsøstrene. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011448052\|side=65}}.
	* [https://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Tonsberg/historie Opprettelsen av St. Olav menighet i Tønsberg, og territoriell avgrensning], [[Den katolske kirke]], 18. august 2006		* [https://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Tonsberg/historie Opprettelsen av St. Olav menighet i Tønsberg, og territoriell avgrensning], [[Den katolske kirke]], 18. august 2006

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-06-21T19:03:40Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 19:03
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør [[Johan Gmeiner]] (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør og hvalfangsreder [[Johan Gmeiner]] (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].

	St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.		St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.

PaulVIF på 21. jun. 2022 kl. 18:45

2022-06-21T18:45:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 18:45
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør [[Johan ~~Gmeider~~]] (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør [[Johan Gmeiner]] (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].

	St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.		St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.

PaulVIF på 21. jun. 2022 kl. 18:44

2022-06-21T18:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 18:44
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør Johan Gmeider (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør [[Johan Gmeider]] (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].

	St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.		St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.

PaulVIF på 21. jun. 2022 kl. 07:31

2022-06-21T07:31:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2022 kl. 07:31
Linje 9:		Linje 9:
	St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.		St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.

	Året etter bringer kirkebladet ''[[St. Olav tidsskrift\|St. Olav]]'' en beskrivelse av sykehuset, med mottakelse, kontorer, opersjonssal og laboratorier i første etasje, 13 sykeværelser i andre og tredje etasje med plass til 30 pasienter, ved fire store fellesstuer og for øvrig en- og tosengsrom. I andre etasje er det også en operasjonssal og et røntgeninstitutt. I kjelleretasjen er det kjøkken. Sykehuset startet med en øre-, nese-, halsavdeling. Medisin ansvarlig var E. Kragerud som kom fra Rikshospitalet, som i 1927 hadde startet prosessen med å skrive til apostolisk vikar [[Johannes Olav Smit]] om muigheten til å starte en klinikk i Tønsberg, og Smit kontaktet da St. Elisabethsøstrene. Det var Kragerud som sto for innskriving og behandling av pasientene, og første pasient ~~blelagt~~ inn 3. april 1929.		Året etter bringer kirkebladet ''[[St. Olav tidsskrift\|St. Olav]]'' en beskrivelse av sykehuset, med mottakelse, kontorer, opersjonssal og laboratorier i første etasje, 13 sykeværelser i andre og tredje etasje med plass til 30 pasienter, ved fire store fellesstuer og for øvrig en- og tosengsrom. I andre etasje er det også en operasjonssal og et røntgeninstitutt. I kjelleretasjen er det kjøkken. Sykehuset startet med en øre-, nese-, halsavdeling. Medisin ansvarlig var E. Kragerud som kom fra Rikshospitalet, som i 1927 hadde startet prosessen med å skrive til apostolisk vikar [[Johannes Olav Smit]] om muigheten til å starte en klinikk i Tønsberg, og Smit kontaktet da St. Elisabethsøstrene. Det var Kragerud som sto for innskriving og behandling av pasientene, og første pasient ble lagt inn 3. april 1929.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 20. jun. 2022 kl. 15:57

2022-06-20T15:57:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 15:57
Linje 9:		Linje 9:
	St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.		St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.

	Året etter bringer kirkebladet ''[[St. Olav tidsskrift\|St. Olav]]'' en beskrivelse av sykehuset, med mottakelse, kontorer, opersjonssal og laboratorier i første etasje, 13 sykeværelser i andre og tredje etasje med plass til 30 pasienter, ved fire store fellesstuer og for øvrig en- og tosengsrom. I andre etasje er det også en operasjonssal og et røntgeninstitutt. I kjelleretasjen er det kjøkken. Sykehuset startet med en øre-, nese-, halsavdeling. Medisin ansvarlig var E. Kragerud som kom fra Rikshospitalet, som i 1927 hadde startet prosessen med å skrive til apostolisk vikar [[Johannes Olav Smit]] om muigheten til å starte en klinikk i Tønsberg.		Året etter bringer kirkebladet ''[[St. Olav tidsskrift\|St. Olav]]'' en beskrivelse av sykehuset, med mottakelse, kontorer, opersjonssal og laboratorier i første etasje, 13 sykeværelser i andre og tredje etasje med plass til 30 pasienter, ved fire store fellesstuer og for øvrig en- og tosengsrom. I andre etasje er det også en operasjonssal og et røntgeninstitutt. I kjelleretasjen er det kjøkken. Sykehuset startet med en øre-, nese-, halsavdeling. Medisin ansvarlig var E. Kragerud som kom fra Rikshospitalet, som i 1927 hadde startet prosessen med å skrive til apostolisk vikar [[Johannes Olav Smit]] om muigheten til å starte en klinikk i Tønsberg, og Smit kontaktet da St. Elisabethsøstrene. Det var Kragerud som sto for innskriving og behandling av pasientene, og første pasient blelagt inn 3. april 1929.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 20. jun. 2022 kl. 14:14

2022-06-20T14:14:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|St. Olavs klinikk Tønsberg.png\|St. Olavs klinikk, revet i 2000.\|''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980'', s. 72}}		{{thumb\|St. Olavs klinikk Tønsberg.png\|St. Olavs klinikk, sett fra sørvest, revet i 2000.\|''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980'', s. 72}}
	'''[[St. Olavs klinikk (Tønsberg)\|St. Olavs klinikk]]''' i [[Tønsberg]] lå i [[Vålegaten (Tønsberg)\|Vålegaten]] 20 og ble etablert av [[St. Elisabethsøstrene]] i 1928. Bygningen ble flere ganger bygget om og på og klinikken ble solgt til fylket i 1974 og drevet som en del av [[Sykehuset i Vestfold]].		'''[[St. Olavs klinikk (Tønsberg)\|St. Olavs klinikk]]''' i [[Tønsberg]] lå i [[Vålegaten (Tønsberg)\|Vålegaten]] 20 og ble etablert av [[St. Elisabethsøstrene]] i 1928. Bygningen ble flere ganger bygget om og på og klinikken ble solgt til fylket i 1974 og drevet som en del av [[Sykehuset i Vestfold]].

PaulVIF på 20. jun. 2022 kl. 14:13

2022-06-20T14:13:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 14:13
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør Johan Gmeider (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør Johan Gmeider (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter og to operasjonsstuer. Villaens store hall ble innredet til kapell med plass til 50–60 personer, primært for søstrene, men også for byens øvrige økende antall katolikker, omg ble raskt fyllt opp da det også ble åpnet for byens protestanter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].

			St. Elisabethsøstrenes nærvær gjorde at allerede året etter ble byens første katolske forsamling etablert som en misjonsstasjon underlagt [[St. Laurentius menighet]] i [[Drammen]], og med søstrenes kapell som samlingssted.

			Året etter bringer kirkebladet ''[[St. Olav tidsskrift\|St. Olav]]'' en beskrivelse av sykehuset, med mottakelse, kontorer, opersjonssal og laboratorier i første etasje, 13 sykeværelser i andre og tredje etasje med plass til 30 pasienter, ved fire store fellesstuer og for øvrig en- og tosengsrom. I andre etasje er det også en operasjonssal og et røntgeninstitutt. I kjelleretasjen er det kjøkken. Sykehuset startet med en øre-, nese-, halsavdeling. Medisin ansvarlig var E. Kragerud som kom fra Rikshospitalet, som i 1927 hadde startet prosessen med å skrive til apostolisk vikar [[Johannes Olav Smit]] om muigheten til å starte en klinikk i Tønsberg.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 20. jun. 2022 kl. 13:47

2022-06-20T13:47:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 13:47
Linje 3:		Linje 3:

	Driften ble flyttet til hovedsykehuset fra 1. februar 1999 og bygningen revet rundt 2000 til fordel for dagens bebyggelse som har fått adressen [[Wilh. Wilhelmsens vei (Tønsberg)\|Wilh. Wilhelmsens vei]] 14-18.		Driften ble flyttet til hovedsykehuset fra 1. februar 1999 og bygningen revet rundt 2000 til fordel for dagens bebyggelse som har fått adressen [[Wilh. Wilhelmsens vei (Tønsberg)\|Wilh. Wilhelmsens vei]] 14-18.

			== Bakgrunn ==
			I motsetning til de andre sykehusetableringene som St. Elisabethsøstrene sto bak, fikk de i Tønsberg startet virksomheten i romslige og gode lokaler. Deres velgjører, bryggeridirektør Johan Gmeider (1858–1944), opprinnelig fra Kristiania og med tysk far, kjøpt inn 5. juli 1928 eiendommen Gjersøhus med 13 [[dekar]] for søstrene. Etter ominnredning fikk huset plass til 24 pasienter. Tegninger til ominnredningen ble laget av arkitekt [[Kristofer Lange]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Duin, Johs. J.: ''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980'', ss. 65–72. Utg. Elisabethsøstrene. no#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011448052\|side=65}}.		* Duin, Johs. J.: ''Trekk fra Elisabethsøstrenes historie i Norge 1880-1980'', ss. 65–72. Utg. Elisabethsøstrene. no#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011448052\|side=65}}.
			* [https://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Tonsberg/historie Opprettelsen av St. Olav menighet i Tønsberg, og territoriell avgrensning], [[Den katolske kirke]], 18. august 2006

	{{Artikkelkoord\|59.26640288227826\|N\|10.422602891921999\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.26640288227826\|N\|10.422602891921999\|Ø}}