Stalheim - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: koord.

2025-10-13T08:34:15Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 08:34
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Voss herad]]		[[Kategori:Voss herad]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|60.83626\|N\|6.6799\|Ø}}{{bm}}

PaulVIF på 2. sep. 2024 kl. 14:33

2024-09-02T14:33:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:33
Linje 10:		Linje 10:
	Veien ned i dalen har gått ned den bratte [[Stalheimskleiva]], som fortsatt er åpen for trafikk, nå enveiskjørt nedover, og har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.		Veien ned i dalen har gått ned den bratte [[Stalheimskleiva]], som fortsatt er åpen for trafikk, nå enveiskjørt nedover, og har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.

	[[Per Sivle]]s slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård.		[[Per Sivle (1857–1904)\|Per Sivle]]s slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Voss kommune» til «[[Kategori:Voss herad»

2020-01-03T11:05:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Voss kommune» til «[[Kategori:Voss herad»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 11:05
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Voss ~~kommune~~]]		[[Kategori:Voss herad]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 1. jun. 2019 kl. 09:48

2019-06-01T09:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 09:48
Linje 5:		Linje 5:

	Stalheim gard har side [[middelalderen]] vært en postgård, med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania, langs den bergenske kongeveien.		Stalheim gard har side [[middelalderen]] vært en postgård, med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania, langs den bergenske kongeveien.
	{{Utdypende artikkel\|Stalheim turisthotell}}		{{Utdypende artikkel\|Stalheim turisthotell\|Stalheimskleiva}}
	Grenda har det kjente [[Stalheim turisthotell]], første bygning i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot [[Nærøydalen]], som fører til [[Gudvangen]] ved [[Nærøyfjorden]].		Grenda har det kjente [[Stalheim turisthotell]], første bygning i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot [[Nærøydalen]], som fører til [[Gudvangen]] ved [[Nærøyfjorden]].

	Veien ned i dalen har gått ned ~~de Stalheimskleivene~~, som fortsatt er åpen for trafikk, nå enveiskjørt nedover, og har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.		Veien ned i dalen har gått ned den bratte [[Stalheimskleiva]], som fortsatt er åpen for trafikk, nå enveiskjørt nedover, og har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.

	[[Per Sivle]]s slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård.		[[Per Sivle]]s slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Hotel Stalheim, Sogn - NB MS G4 0141.jpg|Det første Stalheim turisthotell med utsikt ned Nærøydalen.|Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket|1885-1887}} '''St…

2019-05-31T21:33:18Z

Ny side: {{thumb|Hotel Stalheim, Sogn - NB MS G4 0141.jpg|Det første Stalheim turisthotell med utsikt ned Nærøydalen.|Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket|1885-1887}} '''St…

Ny side

{{thumb|Hotel Stalheim, Sogn - NB MS G4 0141.jpg|Det første [[Stalheim turisthotell]] med utsikt ned [[Nærøydalen]].|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1885-1887}}
'''[[Stalheim]]''' er en grend i [[Voss kommune]] og ligger helt nordøst i kommunen, ved fylkesgrensen til [[Sogn og Fjordane]].

Navnet kommer fra [[norrønt]]: Staðalheimr, av stǫðull, 'støl', eller laget til verbet 'standa', i betydningen «som får til å stoppe» og sikter til Stalheimskleivene.

Stalheim gard har side [[middelalderen]] vært en postgård, med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania, langs den bergenske kongeveien.
{{Utdypende artikkel|Stalheim turisthotell}}
Grenda har det kjente [[Stalheim turisthotell]], første bygning i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot [[Nærøydalen]], som fører til [[Gudvangen]] ved [[Nærøyfjorden]].

Veien ned i dalen har gått ned de Stalheimskleivene, som fortsatt er åpen for trafikk, nå enveiskjørt nedover, og har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.

[[Per Sivle]]s slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård.

== Kilder ==
* [https://snl.no/Stalheim Stalheim] på ''[[Store norske leksikon]]''

[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Voss kommune]]
{{bm}}