Stalheimskleiva - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. sep. 2024 kl. 14:33

2024-09-02T14:33:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:33
Linje 24:		Linje 24:

	== I dag ==		== I dag ==
	I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved [[Stalheim turisthotell]] står [[Per Sivle\|Sivlesteinen]] fra 1909, og på veien nedover er det på hver side av veien utsikt mot [[Stalheimsfossen]] (mot sør, 126 meter høy) og [[Sivlefossen]] (mot nord, 142 meter høy).		I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved [[Stalheim turisthotell]] står [[Per Sivle (1857–1904)\|Sivlesteinen]] fra 1909, og på veien nedover er det på hver side av veien utsikt mot [[Stalheimsfossen]] (mot sør, 126 meter høy) og [[Sivlefossen]] (mot nord, 142 meter høy).

	== Fredning ==		== Fredning ==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Voss kommune» til «[[Kategori:Voss herad»

2020-01-03T11:06:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Voss kommune» til «[[Kategori:Voss herad»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 11:06
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Voss ~~kommune~~]]		[[Kategori:Voss herad]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: korr

2019-06-02T08:34:58Z

korr

PaulVIF på 1. jun. 2019 kl. 14:00

2019-06-01T14:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 14:00
Linje 37:		Linje 37:
	{{Artikkelkoord\|60.8380\|N\|6.6887\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.8380\|N\|6.6887\|Ø}}
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Turisme]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Voss kommune]]		[[Kategori:Voss kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 1. jun. 2019 kl. 10:51

2019-06-01T10:51:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 10:51
Linje 20:		Linje 20:

	Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.		Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.
	{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg\|Advarsel ~~påå~~ toppen av kleiva om for varme bremser når en kjører ned!\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1953}}		{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg\|Advarsel på toppen av kleiva om for varme bremser når en kjører ned!\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1953}}
	I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk. Senere ble veien asfaltert.		I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk. Senere ble veien asfaltert.

PaulVIF på 1. jun. 2019 kl. 09:04

2019-06-01T09:04:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 09:04
Linje 20:		Linje 20:

	Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.		Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.
			{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg\|Advarsel påå toppen av kleiva om for varme bremser når en kjører ned!\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1953}}
	I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk. Senere ble veien asfaltert.		I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk. Senere ble veien asfaltert.

PaulVIF på 1. jun. 2019 kl. 08:47

2019-06-01T08:47:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20150227 00282 NB MIT FNR 00645.jpg\|Stalheimskleiva og Stalheimfossen med [[Stalheim turisthotell]] øverst i høyre bildekant.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Veien går innerst i[[Nærøydalen]] med en stigning påå rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.		'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Veien går innerst i[[Nærøydalen]] med en stigning påå rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.

PaulVIF: /* Bygging */ mer lokalhistorie

2019-06-01T08:42:03Z

Bygging: mer lokalhistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 08:42
Linje 10:		Linje 10:

	== Bygging ==		== Bygging ==
	Stalheimskleiva ~~er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850~~, den ~~såkalte chausséen, med en maksimal veistigning~~ på ~~1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden [[1842]]–[[1849]]~~ med ~~omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein~~ og ~~lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur~~.		Det økonomiske oppsvinget i Norge på 1830-tallet, med økt handel og sqamferdsel gjorde behovet for kommunikasjoner større. Veien opp Stalheimskleiva var så bratt, svingete og smal at den var krevende og vanskelig å ta seg fram på med hest og kjerre.

	~~I1937~~ ble den utvidet til bilvei, og ~~den~~ ble ~~senere~~ asfaltert.		Kostnadsoverslagene for utbedring av veien ble stadig endret, utarbeidet av kapteine Olsen og Hans Christian Finne (1797–1870). I 1842 bevilget [[Stortinget]] 8 000 [[speciedaler]], og satte Finne til å lede arbeidet. Han var fra [[Lier (Buskerud)\|Lier]] og hadde tidligere ledet flere veianlegg og vært veiinspektør [[Buskeruds amt]]. I 1830-åra var han ansvarlig for veibyggingen mellom Galdane og Vindhella i [[Lærdal]], og rundt 1840 tilsvarende for veien over [[Hemsedalsfjellet]].

			Olsen og Finne stakk ut traseen i 1843 og arbeidet begynte i mars 1844 med rundt 1000 mann i arbeid. Det meste av arbeidet ble gjennomført fram til september samme år, men på grunn av mye nedbør ble noe arbeid utsatt til den følgende sommeren. Noen partier var nye, mens andre var utbedring av den tidligere traseen, blant annet måtte kurvene i svingene gjøres større.

			Det var krav om at veien fortrinnsvis skulle være mellom 4,2 og 4,8 meter bred, men ikke smalere enn 3,6 meter. Der hvor det var vannsig skulle det være grøfter som var minst 0,45 meter dype og brede, og på utsatte steder skulle vannet bli drenert gjennom åpninger i veimuren. På flere steder skulle det være rekkverk og på de bratteste stedene skulle ospestokker graves ned for å stabilisere terrenget. For å etablere veien måtte det sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.

			Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.

			I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk. Senere ble veien asfaltert.

	== I dag ==		== I dag ==

PaulVIF: /* Tidlig ferdselsvei */

2019-06-01T08:08:40Z

Tidlig ferdselsvei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 08:08
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlig ferdselsvei ==		== Tidlig ferdselsvei ==
			Ferdselsveien mellom [[Nærøydalen]] og [[Vossestrand]] opp kleiva har blitt brukt fra gammelt av for reiseende øst/vest, og folk i Nærøydalen har brukt den for å nå [[Seter\|setrene]] vest for [[Stalheim]], Storestølen, Kinnarbakken og Haugane.

			Da den danske [[stattholder]] i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn med base på [[Akershus festning]], etablerte postruten mellom [[Christiania]] og [[Bergen]] i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til [[Lærdal]], gjennom [[Nærøyfjorden]] og til [[Gudvangen]], opp til [[Stalheim]] og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Slik ble Stalheimkleiva en del av hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet.

			Et dokument fra 1830-åra viser at bønder i Nærøydalen og de tilgrensende bygdene i [[Sogn futedømme]] har opparbeidet og hatt vedlikeholdsplikt på denne veistrekningen over Stalheimsberget i uminnelige tider. I 1779 ble området fra Stalheim til Oppheim lagt inn under [[Voss futedøme]], og senere fikk [[Søndre Bergenhus amt]] ansvaret for vedlikeholdet av kleiva, mens bøndene i Nærøydalen og de tilgrensende bygdene i Sogn fortsatt hadde ansvaret for strekningen fra Styvi ved Nærøyfjorden fram til grensen til Søndre Bergenhus amt som gikk rundt åtte kilometer oppe i Nærøydalen.

	== Bygging ==		== Bygging ==

PaulVIF på 1. jun. 2019 kl. 07:50

2019-06-01T07:50:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.		'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Veien går innerst i[[Nærøydalen]] med en stigning påå rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.

	Stalheimskleiva er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden [[1842]]–[[1849]] med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.		== Tidlig ferdselsvei ==

			== Bygging ==
			Stalheimskleiva er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden [[1842]]–[[1849]] med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.

	I1937 ble den utvidet til bilvei, og den ble senere asfaltert.		I1937 ble den utvidet til bilvei, og den ble senere asfaltert.

	I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved [[Stalheim turisthotell]] står [[Per Sivle\|Sivlesteinen]] fra 1909, og på veien nedover er det utsikt mot [[Stalheimsfossen]] og [[Sivlefossen]].		== I dag ==
			I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved [[Stalheim turisthotell]] står [[Per Sivle\|Sivlesteinen]] fra 1909, og på veien nedover er det på ver side av veien utsikt mot [[Stalheimsfossen]] (mot sør, 126 meter høy) og [[Sivlefossen]] (not nord, 142 meter høy).

			== Fredning ==
	Den 21. desember 2009 fredet [[Riksantikvaren]] Stalheimskleiva sammen med 39 andre veier omtalt i ''Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner''. Veien inngår i [[verdensarven\|verdensarvområdet]] [[Nærøyfjorden]] og ble innskrevet i [[Verdensarven\|UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv]] i 2005 sammen med [[Geirangerfjorden]] som eksempler på vestnorsk fjordlandskap.		Den 21. desember 2009 fredet [[Riksantikvaren]] Stalheimskleiva sammen med 39 andre veier omtalt i ''Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner''. Veien inngår i [[verdensarven\|verdensarvområdet]] [[Nærøyfjorden]] og ble innskrevet i [[Verdensarven\|UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv]] i 2005 sammen med [[Geirangerfjorden]] som eksempler på vestnorsk fjordlandskap.

Linje 14:		Linje 19:
	* [http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner], avsnitt 165 Stalheimskleiva		* [http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner], avsnitt 165 Stalheimskleiva
	* [https://www.visitvoss.no/information/product-catch-all/stalheimskleiva-p856253 Visit Voss]		* [https://www.visitvoss.no/information/product-catch-all/stalheimskleiva-p856253 Visit Voss]
			* [https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/6ea4d845-cc59-4b8a-b9c1-7f5d5b738ca3/ Stalheimskleiva], kulturhistorisk leksikon, fylksarkivet

	{{Artikkelkoord\|60.8380\|N\|6.6887\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.8380\|N\|6.6887\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20150227 00282 NB MIT FNR 00645.jpg\|Stalheimskleiva og Stalheimfossen med [[Stalheim turisthotell]] øverst i høyre bildekant.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Veien går innerst i[[Nærøydalen]] med en stigning påå rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.		'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Veien går innerst i[[Nærøydalen]] med en stigning påå rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2019 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg\|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20150227 00282 NB MIT FNR 00645.jpg\|Stalheimskleiva og Stalheimfossen med [[Stalheim turisthotell]] øverst i høyre bildekant.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20150227 00282 NB MIT FNR 00645.jpg\|Stalheimskleiva og Stalheimfossen med [[Stalheim turisthotell]] øverst i høyre bildekant.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Veien går innerst i[[Nærøydalen]] med en stigning ~~påå~~ rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.		'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16\|E16]]. Veien går innerst i [[Nærøydalen]] med en stigning på rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.

	== Tidlig ferdselsvei ==		== Tidlig ferdselsvei ==
	Ferdselsveien mellom [[Nærøydalen]] og [[Vossestrand]] opp kleiva har blitt brukt fra gammelt av for ~~reiseende~~ øst/vest, og folk i Nærøydalen har brukt den ~~for å nå~~ [[Seter\|setrene]] vest for [[Stalheim]], Storestølen, Kinnarbakken og Haugane.		Ferdselsveien mellom [[Nærøydalen]] og [[Vossestrand]] opp kleiva har blitt brukt fra gammelt av for reisende øst/vest, og folk i Nærøydalen har brukt den som adkomst til [[Seter\|setrene]] vest for [[Stalheim]], Storestølen, Kinnarbakken og Haugane.

	Da den danske [[stattholder]] i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn med base på [[Akershus festning]], etablerte postruten mellom [[Christiania]] og [[Bergen]] i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til [[Lærdal]], gjennom [[Nærøyfjorden]] og til [[Gudvangen]], opp til [[Stalheim]] og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Slik ble Stalheimkleiva en del av hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet.		Da den danske [[stattholder]] i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn med base på [[Akershus festning]], etablerte postruten mellom [[Christiania]] og [[Bergen]] i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til [[Lærdal]], gjennom [[Nærøyfjorden]] og til [[Gudvangen]], opp til [[Stalheim]] og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Slik ble Stalheimkleiva en del av hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet.
Linje 11:		Linje 11:

	== Bygging ==		== Bygging ==
	Det økonomiske oppsvinget i Norge på 1830-tallet, med økt handel og ~~sqamferdsel~~ gjorde behovet for kommunikasjoner større. Veien opp Stalheimskleiva var så bratt, svingete og smal at den var krevende og vanskelig å ta seg fram på med hest og kjerre.		Det økonomiske oppsvinget i Norge på 1830-tallet, med økt handel og samferdsel, gjorde behovet for kommunikasjoner større. Veien opp Stalheimskleiva var så bratt, svingete og smal at den var krevende og vanskelig å ta seg fram på med hest og kjerre.

	Kostnadsoverslagene for utbedring av veien ble stadig endret, utarbeidet av kapteine Olsen og Hans Christian Finne (1797–1870). I 1842 bevilget [[Stortinget]] 8 000 [[speciedaler]], og satte Finne til å lede arbeidet. Han var fra [[Lier (Buskerud)\|Lier]] og hadde tidligere ledet flere veianlegg og vært veiinspektør [[Buskeruds amt]]. I 1830-åra var han ansvarlig for veibyggingen mellom Galdane og Vindhella i [[Lærdal]], og rundt 1840 tilsvarende for veien over [[Hemsedalsfjellet]].		Kostnadsoverslagene for utbedring av veien ble stadig endret, utarbeidet av kapteine Olsen og Hans Christian Finne (1797–1870). I 1842 bevilget [[Stortinget]] 8 000 [[speciedaler]] og satte Finne til å lede arbeidet. Han var fra [[Lier (Buskerud)\|Lier]] og hadde tidligere ledet flere veianlegg og vært veiinspektør [[Buskeruds amt]]. I 1830-åra var han ansvarlig for veibyggingen mellom Galdane og Vindhella i [[Lærdal]], og rundt 1840 tilsvarende for veien over [[Hemsedalsfjellet]].

	Olsen og Finne stakk ut traseen i 1843 og arbeidet begynte i mars 1844 med rundt 1000 mann i arbeid. Det meste av arbeidet ble gjennomført fram til september samme år, men på grunn av mye nedbør ble noe arbeid utsatt til den følgende sommeren. Noen partier var nye, mens andre var utbedring av den tidligere traseen, blant annet måtte kurvene i svingene gjøres større.		Olsen og Finne stakk ut traseen i 1843 og arbeidet begynte i mars 1844 med rundt 1000 mann i arbeid. Det meste av arbeidet ble gjennomført fram til september samme år, men på grunn av mye nedbør ble noe arbeid utsatt til den følgende sommeren. Noen partier var nye, mens andre var utbedring av den tidligere traseen, blant annet måtte kurvene i svingene gjøres større.
Linje 21:		Linje 21:
	Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.		Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.
	{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg\|Advarsel på toppen av kleiva om for varme bremser når en kjører ned!\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1953}}		{{thumb\|Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg\|Advarsel på toppen av kleiva om for varme bremser når en kjører ned!\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1953}}
	I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk. Senere ble veien asfaltert.		I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk i betong. Senere ble veien asfaltert.

	== I dag ==		== I dag ==
	I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved [[Stalheim turisthotell]] står [[Per Sivle\|Sivlesteinen]] fra 1909, og på veien nedover er det på ~~ver~~ side av veien utsikt mot [[Stalheimsfossen]] (mot sør, 126 meter høy) og [[Sivlefossen]] (~~not~~ nord, 142 meter høy).		I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved [[Stalheim turisthotell]] står [[Per Sivle\|Sivlesteinen]] fra 1909, og på veien nedover er det på hver side av veien utsikt mot [[Stalheimsfossen]] (mot sør, 126 meter høy) og [[Sivlefossen]] (mot nord, 142 meter høy).

	== Fredning ==		== Fredning ==