Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. nov. 2025 kl. 10:33

2025-11-12T10:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 10:33
Linje 3:		Linje 3:
	{{Thumb\| Stampemølla 4.jpg \|Enkelt og genialt! Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}		{{Thumb\| Stampemølla 4.jpg \|Enkelt og genialt! Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}

	'''[[Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)\|Stampemølla]]''' i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]] i [[Harstad]] ble bygd på 1830-tallet. ~~Den~~ lå like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra. Rundt 2010 er det fortsatt merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene.		'''[[Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)\|Stampemølla]]''' i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]] i [[Harstad]] ble bygd på 1830-tallet. [[Stampemølle\|Stampemølla]] lå like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra. Rundt 2010 er det fortsatt merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene.

	== John Johnsen ==		== John Johnsen ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

2025-02-27T09:20:24Z

Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 09:20
Linje 11:		Linje 11:
	Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe.		Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe.

	John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettssak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.		John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen (1835–1914)\|Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettssak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.

	== Kreativiteten gikk i arv ==		== Kreativiteten gikk i arv ==

Kallrustad: leksikalsk ingress, overskrift, korr.

2024-11-20T10:10:51Z

leksikalsk ingress, overskrift, korr.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:26:53Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Stampemølla 1.jpg\| Rester av mølla i Tømmeråsen.\|[[Gunnar Reppen]] 2013}}		{{Thumb\|Stampemølla 1.jpg\| Rester av mølla i Tømmeråsen.\|[[Gunnar Reppen]] 2013}}
	{{~~thumb høyre~~\| Stampemølla 3.jpg \| Det fantes en modell av mølla på gården i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]], og på grunnlag av den har Leidulf Olsrud laget en skisse som viser det indre av mølla. Det er mulig dama er tegnet for lita i forhold til størrelsen på stampeverket.}}		{{Thumb\| Stampemølla 3.jpg \| Det fantes en modell av mølla på gården i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]], og på grunnlag av den har Leidulf Olsrud laget en skisse som viser det indre av mølla. Det er mulig dama er tegnet for lita i forhold til størrelsen på stampeverket.}}
	{{~~thumb høyre~~\| Stampemølla 4.jpg \|'''Enkelt og genialt!''' Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}		{{Thumb\| Stampemølla 4.jpg \|'''Enkelt og genialt!''' Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}

	Like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra.		Like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T12:16:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:16
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Opphør i 1882]]		[[Kategori:Opphør i 1882]]
	[[Kategori:Tømmeråsen (Harstad)]]		[[Kategori:Tømmeråsen (Harstad)]]
			{{bm}}

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 10:24

2023-06-02T10:24:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:24
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1837]]		[[Kategori:Etableringer i 1837]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Opphør i 1882]]		[[Kategori:Opphør i 1882]]
	[[Kategori:Tømmeråsen (Harstad)]]		[[Kategori:Tømmeråsen (Harstad)]]

Gunnar Reppen på 11. mar. 2019 kl. 16:45

2019-03-11T16:45:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 16:45
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Opphør i 1882]]		[[Kategori:Opphør i 1882]]
			[[Kategori:Tømmeråsen (Harstad)]]

Cnyborg på 27. mai 2016 kl. 08:24

2016-05-27T08:24:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2016 kl. 08:24
Linje 7:		Linje 7:
	Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene.		Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene.

	Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe.		Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe.

	John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettsak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.		John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettsak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.

Gunnar E. Kristiansen: Korrektur og lenker

2014-01-26T14:21:23Z

Korrektur og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2014 kl. 14:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Stampemølla 1.jpg\| Rester av mølla i Tømmeråsen.		{{thumb høyre\|Stampemølla 1.jpg\| Rester av mølla i Tømmeråsen.\|[[Gunnar Reppen]] 2013}}
	\|[[Gunnar Reppen]] 2013}}
	{{thumb høyre\| Stampemølla 3.jpg \| Det fantes en modell av mølla på gården i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]], og på grunnlag av den har Leidulf Olsrud laget en skisse som viser det indre av mølla. Det er mulig dama er tegnet for lita i forhold til størrelsen på stampeverket.}}		{{thumb høyre\| Stampemølla 3.jpg \| Det fantes en modell av mølla på gården i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]], og på grunnlag av den har Leidulf Olsrud laget en skisse som viser det indre av mølla. Det er mulig dama er tegnet for lita i forhold til størrelsen på stampeverket.}}
	{{thumb høyre\| Stampemølla 4.jpg \|'''Enkelt og genialt!''' Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}		{{thumb høyre\| Stampemølla 4.jpg \|'''Enkelt og genialt!''' Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}
Linje 19:		Linje 18:

	== Kundene og transporten ==		== Kundene og transporten ==
	For å drive mølledrift måtte man ha råvarer, og det kan det ikke ha vært så mye av i nærområdet. Tross den veiløse strekningen på fire kilometer fra [[Åsegarden (Harstad)\|Åsegarden]] til Tømmeråsen (veien kom i 1890), ble ullvarene fraktet til mølla fra flere steder i Kvæfjord, Tovik, Breistrand, Rollnes, Bjarkøy, Krøttøy, Kongsvik - for ~~nevne~~ de viktigste. Ja, det hendte at folk kom helt fra Senja til ~~Tømmråsen~~ med tøy som skulle stampes. Fremkomstmiddelet var hest, og om vinteren var det greit å komme frem over de frosne myrene med drog eller slede. Vi antar at kløv kan ha vært løsningen resten av året.		For å drive mølledrift måtte man ha råvarer, og det kan det ikke ha vært så mye av i nærområdet. Tross den veiløse strekningen på fire kilometer fra [[Åsegarden (Harstad)\|Åsegarden]] til Tømmeråsen (veien kom i 1890), ble ullvarene fraktet til mølla fra flere steder i [[Kvæfjord]], Tovik, Breistrand, Rollnes, [[Bjarkøy]], Krøttøy, Kongsvik - for å ha nevnt de viktigste. Ja, det hendte at folk kom helt fra [[Senja]] til Tømmeråsen med tøy som skulle stampes. Fremkomstmiddelet var hest, og om vinteren var det greit å komme frem over de frosne myrene med drog eller slede. Vi antar at kløv kan ha vært løsningen resten av året.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i Gamle Trondenes''		*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i Gamle Trondenes''
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
	*Eidnes, Asbjørn: «Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)» i ~~Håløgminne~~ nr. 252, 1988, side 415-419.		*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)» i ''Håløygminne'' nr. 252, 1988, side 415-419.

Gunnar Reppen: Små rettelser

2014-01-26T14:14:07Z

Små rettelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2014 kl. 14:14
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb høyre\| Stampemølla 4.jpg \|'''Enkelt og genialt!''' Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}		{{thumb høyre\| Stampemølla 4.jpg \|'''Enkelt og genialt!''' Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}

	Like ved brua mellom ~~Storvannet~~ og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra.		Like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra.

	Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene.		Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene.

	Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. ~~også~~ i Tømmeråsen. ~~Også han~~ hadde vært husmann under fogd Holmboe.		Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe.

	John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettsak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.		John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettsak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.

	== Kreativiteten gikk i arv ==		== Kreativiteten gikk i arv ==
	Johns sønner, Johan og Ole Peder Johnsen drev mølla i lag til den ble nedlagt – antakelig i [[1882]]. Sønnen til sistnevnte, Peder Johan Olsen, var viden kjent som en «Reodor Felgen»-type. Folk sa at han kunne lage alt fra kvernkaller til øredobber. Han var urmaker, reparerte symaskiner og sykler. Videre var han både smed og snekker. Han bygde flere [[positiv]], og var kjent for tre orgel ~~som han bygde~~ – det ene sto tidligere i «Gammelgården» på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]].		Johns sønner, Johan og Ole Peder Johnsen drev mølla i lag til den ble nedlagt – antakelig i [[1882]]. Sønnen til sistnevnte, Peder Johan Olsen, var viden kjent som en «Reodor Felgen»-type. Folk sa at han kunne lage alt fra kvernkaller til øredobber. Han var urmaker, reparerte symaskiner og sykler. Videre var han både smed og snekker. Han bygde flere [[positiv]], og var kjent for å ha bygd tre orgel – det ene sto tidligere i «Gammelgården» på [[Lundenes (Harstad)\|Lundenes]].

	== Vadmel var universalvare ==		== Vadmel var universalvare ==
	[[Vadmel]] ble tidligere brukt til dagligklær av alle slag, sengeklær, sekker, seil, tettemateriale i båter, telt, veggbekledning osv. Veving av vadmel var tradisjonelt kvinnearbeid i alle de nordiske land. For å få et ullprodukt tett og kompakt, måtte det presses kraftig – altså stampes. Dette foregikk i eldre tid på tungvint, manuelt vis ved hjelp av varmt vann og ~~gjerdet~~ urin. Etter ~~hveri~~ kunne prosessen utføres ved hjelp av fossekraft.		[[Vadmel]] ble tidligere brukt til dagligklær av alle slag, sengeklær, sekker, seil, tettemateriale i båter, telt, veggbekledning osv. Veving av vadmel var tradisjonelt kvinnearbeid i alle de nordiske land. For å få et ullprodukt tett og kompakt, måtte det presses kraftig – altså stampes. Dette foregikk i eldre tid på tungvint, manuelt vis ved hjelp av varmt vann og gjæret urin. Etter hvert kunne prosessen utføres ved hjelp av fossekraft.

	== Kundene og transporten ==		== Kundene og transporten ==
	For å drive mølledrift måtte man ha råvarer, det kan det ikke ha vært så mye av i nærområdet. Tross den veiløse strekningen på fire kilometer fra [[Åsegarden (Harstad)\|Åsegarden]] til Tømmeråsen (veien kom i 1890), ble ullvarene fraktet til mølla fra flere steder i Kvæfjord, Tovik, Breistrand, Rollnes, Bjarkøy, ~~Krøtøy~~, Kongsvik - for nevne de viktigste. Ja, det hendte at folk kom helt fra Senja til Tømmråsen med tøy som skulle stampes. Fremkomstmiddelet var hest, og om vinteren var det greit å komme frem over de frosne myrene med drog eller slede. Vi antar at kløv kan ha vært løsningen resten av året.		For å drive mølledrift måtte man ha råvarer, og det kan det ikke ha vært så mye av i nærområdet. Tross den veiløse strekningen på fire kilometer fra [[Åsegarden (Harstad)\|Åsegarden]] til Tømmeråsen (veien kom i 1890), ble ullvarene fraktet til mølla fra flere steder i Kvæfjord, Tovik, Breistrand, Rollnes, Bjarkøy, Krøttøy, Kongsvik - for nevne de viktigste. Ja, det hendte at folk kom helt fra Senja til Tømmråsen med tøy som skulle stampes. Fremkomstmiddelet var hest, og om vinteren var det greit å komme frem over de frosne myrene med drog eller slede. Vi antar at kløv kan ha vært løsningen resten av året.

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Stampemølla 1.jpg\| Rester av mølla i Tømmeråsen.\|[[Gunnar Reppen]] 2013}}		{{Thumb\|Stampemølla 1.jpg\| Rester av mølla i Tømmeråsen.\|[[Gunnar Reppen]] 2013}}
	{{Thumb\| Stampemølla 3.jpg \| Det fantes en modell av mølla på gården i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]], og på grunnlag av den har Leidulf Olsrud laget en skisse som viser det indre av mølla. Det er mulig dama er tegnet for lita i forhold til størrelsen på stampeverket.}}		{{Thumb\| Stampemølla 3.jpg \| Det fantes en modell av mølla på gården i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]], og på grunnlag av den har Leidulf Olsrud laget en skisse som viser det indre av mølla. Det er mulig dama er tegnet for lita i forhold til størrelsen på stampeverket.}}
	{{Thumb\| Stampemølla 4.jpg \|~~'''~~Enkelt og genialt!~~'''~~ Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}		{{Thumb\| Stampemølla 4.jpg \|Enkelt og genialt! Bommen som drives med vannkraft og «tennene» (knektene) som løfter plankene som utfører stampingen i de vannfylte karene. (Tegning: Leidulf Olsrud.)}}

	~~Like~~ ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet ~~er det merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene~~. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra.		'''[[Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)\|Stampemølla]]''' i [[Tømmeråsen (Harstad)\|Tømmeråsen]] i [[Harstad]] ble bygd på 1830-tallet. Den lå like ved brua mellom Storvann og Steinsåsvannet. Mølla brukte fossekraft fra elva, og vannet ble ledet inn gjennom en «trogang» som var laget av furutrær som var råtnet innvendig. Disse ble hentet fra Straumen i Kvæfjord. I ca. 45 år ga mølla inntekt til gården helt til den ble nedlagt i 1880-åra. Rundt 2010 er det fortsatt merker etter byggverk i naturstein som tydelig tilkjennegir restene av en mølle med mer enn ett hus. Så sent som på 1950-tallet kunne man også se rester av tømmerhusene.

			== John Johnsen ==

	Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene.		Felles for mange av dem som bosatte seg i «markebygdene» her nord på [[1800-tallet]], var at de kom fra innlandsbygder sørpå og tok med seg en kultur for selvberging og utnyttelse av naturen som kom godt med på de nye boplassene.
Linje 9:		Linje 11:
	Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe.		Historien om mølla i Tømmeråsen skriver seg fra [[1830-åra]] da John Johnsen ([[1796]]-[[1876]]), gift med Anne Kirstine Olsdtr. ([[1780]]-[[1845]]) fra Tømmeråsen, startet virksomheten. John, som antakelig hadde lært mølledrift av sin far, bygde først ei kvern for maling av korn og senere ([[1837]]) et stampeverk for produksjon av vadmel. John Johnsen var fra Møkkeland, sønn av husmann under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], John Pedersen ([[1754]]-[[1828]]), [[Tynset kommune\|Tynset]] og kone Karen Johnsdtr. ([[1777]]-[[1847]]). Karen var datter av den sagnomsuste [[John Larsen Rudi]] ([[1745]]-[[1824]]), også kalt «Stor-Jo» og kjent som rydningsmann i Tennvassåsen og stamfar til en stor slekt i Harstad-regionen – bl.a. i Tømmeråsen. Han hadde også vært husmann under fogd Holmboe.

	John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble ~~rettsak~~ i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.		John Johnsen må ha vært en allsidig, nevenyttig kar, for alt av jern han hadde bruk for, utvant han ved av lokal myrmalm. For å sikre vanntilførselen ble det bygd demning. Dette var ikke populært for Lars Hansen (må ikke forveksles med [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng (Harstad)\|Kulseng]]) som drev mølledrift ved Høgforsen (Kjellhus), som dermed opplevde at elva gikk tørr. Det ble rettssak i 1833. Det endte med forlik om at John skulle få demme opp elva av og til og bare når det var helt nødvendig.

	== Kreativiteten gikk i arv ==		== Kreativiteten gikk i arv ==
Linje 24:		Linje 26:
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
	*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)» i ''Håløygminne'' nr. 252, 1988, side 415-419.		*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Stampemølla i Tømmeråsen (Harstad)» i ''Håløygminne'' nr. 252, 1988, side 415-419.


	{{DEFAULTSORT:Stampemølla i Tømmeråsen}}		{{DEFAULTSORT:Stampemølla i Tømmeråsen}}