Statens lærerhøgskole i forming, Oslo - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming */

2025-07-31T13:20:41Z

Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 13:20
Linje 206:		Linje 206:
	\|		\|
	\|		\|
			\|-
			\|[[Marie Sæle Moholt (1892–1960)]]
			\|1914
			\|Lærer ved [[Moholt skole]] i [[Siljan kommune\|Siljan]] i 40 år
			\|Flere verv
	\|-		\|-
	\|[[Ingeborg Petersen]]		\|[[Ingeborg Petersen]]

PaulVIF: /* Etterkrigstida */

2025-05-29T13:47:56Z

Etterkrigstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 13:47
Linje 106:		Linje 106:
	Tidlig i 1960-åra kom også den første dramautdanninga, da [[Jane Mykle]] og [[Agnar Mykle]] ga undervisning i dukketeater. Omtrent på samme tid skjedde en enda større endring: De første mannlige elevene kom inn på skolen. Det utløste en endring i 1966, da navnet ble endra til Statens lærerskole i forming, Oslo. De første mannlige elevene ønska særlig å ta arbeidsterapeututdanning eller videreutdanning som håndarbeidslærere. Et vitnemål fra Statens kvinnelige industriskole kunne da virka merkelig, og man kom til at navneendring var nødvendig. Med dette var tida som ren kvinneskole over.		Tidlig i 1960-åra kom også den første dramautdanninga, da [[Jane Mykle]] og [[Agnar Mykle]] ga undervisning i dukketeater. Omtrent på samme tid skjedde en enda større endring: De første mannlige elevene kom inn på skolen. Det utløste en endring i 1966, da navnet ble endra til Statens lærerskole i forming, Oslo. De første mannlige elevene ønska særlig å ta arbeidsterapeututdanning eller videreutdanning som håndarbeidslærere. Et vitnemål fra Statens kvinnelige industriskole kunne da virka merkelig, og man kom til at navneendring var nødvendig. Med dette var tida som ren kvinneskole over.

	Høgskolestatusen lot fortsatt vente på seg; den kom først i 1975. I 1994 ~~ble~~ Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, ~~slått sammen med~~ Høgskolen i Oslo, som Avdeling for estetiske fag.		Høgskolestatusen lot fortsatt vente på seg; den kom først i 1975. [[Ergoterapihøgskolen i Oslo]] hadde vært en del av skolen, og ble skilt ut og flyttet i 1989 til [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 56, og ble som en av de første skolene en del av [[Bislet høgskolesenter]] i 1991, fra 1994 [[Høgskolen i Oslo]]. Også Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, gikk samtidig inn i Høgskolen i Oslo, som Avdeling for estetiske fag, fra 2018: Seksjon for estetiske fag ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]].

	~~Fra~~ 2018: Seksjon for estetiske fag ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]].

	== Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming ==		== Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming ==

PaulVIF: /* Etterkrigstida */

2025-05-29T13:33:03Z

Etterkrigstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 13:33
Linje 106:		Linje 106:
	Tidlig i 1960-åra kom også den første dramautdanninga, da [[Jane Mykle]] og [[Agnar Mykle]] ga undervisning i dukketeater. Omtrent på samme tid skjedde en enda større endring: De første mannlige elevene kom inn på skolen. Det utløste en endring i 1966, da navnet ble endra til Statens lærerskole i forming, Oslo. De første mannlige elevene ønska særlig å ta arbeidsterapeututdanning eller videreutdanning som håndarbeidslærere. Et vitnemål fra Statens kvinnelige industriskole kunne da virka merkelig, og man kom til at navneendring var nødvendig. Med dette var tida som ren kvinneskole over.		Tidlig i 1960-åra kom også den første dramautdanninga, da [[Jane Mykle]] og [[Agnar Mykle]] ga undervisning i dukketeater. Omtrent på samme tid skjedde en enda større endring: De første mannlige elevene kom inn på skolen. Det utløste en endring i 1966, da navnet ble endra til Statens lærerskole i forming, Oslo. De første mannlige elevene ønska særlig å ta arbeidsterapeututdanning eller videreutdanning som håndarbeidslærere. Et vitnemål fra Statens kvinnelige industriskole kunne da virka merkelig, og man kom til at navneendring var nødvendig. Med dette var tida som ren kvinneskole over.

	Høgskolestatusen lot fortsatt vente på seg; den kom først i 1975. I 1994 ble Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, slått sammen med Høgskolen i Oslo, som Avdeling for estetiske fag. Fra 2018: Seksjon for estetiske fag ved ~~OsloMet~~ – storbyuniversitetet.		Høgskolestatusen lot fortsatt vente på seg; den kom først i 1975. I 1994 ble Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, slått sammen med Høgskolen i Oslo, som Avdeling for estetiske fag.

			Fra 2018: Seksjon for estetiske fag ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]].

	== Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming ==		== Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming ==

PaulVIF på 25. mai 2025 kl. 12:50

2025-05-25T12:50:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 12:50
Linje 167:		Linje 167:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Caroline Halvorsen]]		\|[[Caroline Halvorsen (1853–1926)\|Caroline Halvorsen]]
	\|1876		\|1876
	\|		\|

Cnyborg på 17. okt. 2024 kl. 12:14

2024-10-17T12:14:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:14
Linje 273:		Linje 273:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{~~Håberg 2012~~}}.		* Håberg, Kirsten Røvig: ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner: livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskolen fra 1875-1950''. Utg. ABM media. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022148004}}.
	* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21665/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]. I: NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 1. april 2020.		* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21665/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]. I: NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 1. april 2020.

Siri Iversen: /* Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming */

2024-05-22T13:49:34Z

Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 13:49
Linje 135:		Linje 135:
	\|1894		\|1894
	\|		\|
			\|
			\|-
			\|[[Rakel Støyva Apalseth (1902–1987)]]
			\|1939
			\|Lærer i [[Breim kommune\|Breim]], [[Gloppen kommune\|Gloppen]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Henrik Thrap-Meyer» til «{{Henrik Thrap-Meyer}}»

2023-10-05T10:35:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Henrik Thrap-Meyer» til «{{Henrik Thrap-Meyer}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 10:35
Linje 274:		Linje 274:
	[[Kategori:Universitet og høgskole]]		[[Kategori:Universitet og høgskole]]
	[[Kategori:Lærerskole]]		[[Kategori:Lærerskole]]
	~~[[Kategori:~~Henrik Thrap-Meyer]]		{{Henrik Thrap-Meyer}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]

PaulVIF: /* Styrking av kunstfag */ iht snl og nkl

2023-09-04T12:05:53Z

Styrking av kunstfag: iht snl og nkl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 12:05
Linje 84:		Linje 84:
	I Hougens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme\|funkisstil]], tegna av [[Sigurd Trøim]]. Det ga anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger også inn i undervisningen. Særlig ble funksjonalisme og [[art deco]] viktig og tok over for [[art nouveau\|art nouveau,]] som hadde vært ledende fra begynnelsen av 1900-tallet. Utdanninga i mellomkrigstida var i stor grad retta inn mot håndarbeidslæreryrket, men mange elever fikk også jobb i systuer, kjoleforretninger og tekstilbutikker. Det var også en del som åpna egne verksteder og atelier, mens andre gikk inn som designere i industrien. Brukskunst utvikla seg også som begrep, og særlig ble dette kjent etter opprettelsen av [[Foreningen Brukskunst]] i 1919. I økonomisk vanskeligere tider ga brukskunst en mulighet for å kombinere nytte og estetikk. Det var også mange kampanjer for å få folk til å kjøpe norske produkter framfor importvare.		I Hougens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme\|funkisstil]], tegna av [[Sigurd Trøim]]. Det ga anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger også inn i undervisningen. Særlig ble funksjonalisme og [[art deco]] viktig og tok over for [[art nouveau\|art nouveau,]] som hadde vært ledende fra begynnelsen av 1900-tallet. Utdanninga i mellomkrigstida var i stor grad retta inn mot håndarbeidslæreryrket, men mange elever fikk også jobb i systuer, kjoleforretninger og tekstilbutikker. Det var også en del som åpna egne verksteder og atelier, mens andre gikk inn som designere i industrien. Brukskunst utvikla seg også som begrep, og særlig ble dette kjent etter opprettelsen av [[Foreningen Brukskunst]] i 1919. I økonomisk vanskeligere tider ga brukskunst en mulighet for å kombinere nytte og estetikk. Det var også mange kampanjer for å få folk til å kjøpe norske produkter framfor importvare.

	Neste bestyrerinne ble [[Ottilia Baade]], som leda skolen fra 1927 til sin død i 1937. Hun tok blant annet inn tekstilkunstneren [[Thora Quiller (1891–1966)\|Thora Quiller]] som lærer; Quiller hadde vært elev der 1910–1912. Hun henta også inn designeren [[Else Poulsson (~~1909–1996~~)\|Else Poulsson]], som var elev ved industriskolen 1925–1927, og [[Ester Tjersland (1902–1951)\|Ester Tjersland]] som jobba på skolen som tegnelærer fra 1930 til sin død i 1951. Tjersland har blitt nevnt som Annette Schirmers etterfølger som kunstnerisk kraft ved skolen. En annen viktig tegnelærer var [[Ruth Arnestad Lødrup (1902–1981)\|Ruth Arnestad Lødrup]], som hadde vært elev ved industriskolen 1919–1921, og som var tegnelærer fra 1933 til 1963 og overlærer fra 1963 til 1965.		Neste bestyrerinne ble [[Ottilia Baade]], som leda skolen fra 1927 til sin død i 1937. Hun tok blant annet inn tekstilkunstneren [[Thora Quiller (1891–1966)\|Thora Quiller]] som lærer; Quiller hadde vært elev der 1910–1912. Hun henta også inn designeren [[Else Poulsson (1909–2002)\|Else Poulsson]], som var elev ved industriskolen 1925–1927, og [[Ester Tjersland (1902–1951)\|Ester Tjersland]] som jobba på skolen som tegnelærer fra 1930 til sin død i 1951. Tjersland har blitt nevnt som Annette Schirmers etterfølger som kunstnerisk kraft ved skolen. En annen viktig tegnelærer var [[Ruth Arnestad Lødrup (1902–1981)\|Ruth Arnestad Lødrup]], som hadde vært elev ved industriskolen 1919–1921, og som var tegnelærer fra 1933 til 1963 og overlærer fra 1963 til 1965.

	Etter Ottilila Baades død i 1937 tok [[Benedicta Haslund]] over. Hun jobba da som lærer ved skolen, og hele lærerkollegiet stilte seg bak hennes søknad på lederstillinga. I hennes periode kunne tilbygget Baade hadde påbegynt ferdigstilles. Her hadde hun som interiørarkitekt mye å bidra med.		Etter Ottilila Baades død i 1937 tok [[Benedicta Haslund]] over. Hun jobba da som lærer ved skolen, og hele lærerkollegiet stilte seg bak hennes søknad på lederstillinga. I hennes periode kunne tilbygget Baade hadde påbegynt ferdigstilles. Her hadde hun som interiørarkitekt mye å bidra med.

Kallrustad: /* Litteratur */

2022-12-07T14:29:31Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 14:29
Linje 271:		Linje 271:
	* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21665/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]. I: NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 1. april 2020.		* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21665/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Oslo]. I: NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 1. april 2020.

	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Kunsthandverk]]		[[Kategori:Kunsthandverk]]
	[[Kategori:Universitet og høgskole]]		[[Kategori:Universitet og høgskole]]

Siri Iversen: /* Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming */ -

2021-09-08T14:21:34Z

Personer som har studert ved Statens lærerhøgskole i forming: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 14:21
Linje 125:		Linje 125:
	\|1911		\|1911
	\|		\|
			\|
			\|-
			\|[[Liv Bergljot Aasen]]
			\|
			\|Lærer i Avaldsnes, Bodø, Eigersund, Stavanger, Det norske misjonsselskap.
	\|		\|
	\|-		\|-