Statens yrkeslærerskole - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. apr. 2025 kl. 08:18

2025-04-28T08:18:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 08:18
Linje 16:		Linje 16:
	* Kjartan Skogly Kversøy (2015). ''Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk.'' Roskilde Universitet [https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/56311434/kversoy_fin.pdf]		* Kjartan Skogly Kversøy (2015). ''Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk.'' Roskilde Universitet [https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/56311434/kversoy_fin.pdf]
	* Inger Johanne Nossum (1999). ''Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade.'' Yrkeslitteratur AS		* Inger Johanne Nossum (1999). ''Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade.'' Yrkeslitteratur AS
	* Egil ~~Frøyland (1997).~~ ''Glimt fra yrkeslærerutdanningens historie~~. På~~ jakt etter opphav og faglig identitet.'' Høgskolen i Akershus. ~~[https://www~~.nb.no~~/items/0cde32f3584ae486bec9f35828010e79]~~		* Frøyland, Egil: ''Glimt fra yrkeslærerutdanningens historie : på jakt etter opphav og faglig identitet''. Utg. Høgskolen i Akershus. Avdeling for yrkesfaglærerutdanning. Institutt for yrkespedagogikk. Oslo. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112500136}}.
	* Egil Frøyland (1997). ''Norsk yrkeslærerutdanning 60 år.'' Høgskolen i Akershus.		* Egil Frøyland (1997). ''Norsk yrkeslærerutdanning 60 år.'' Høgskolen i Akershus.
	* Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). ''Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag.'' Høgskolen i Akershus		* Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). ''Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag.'' Høgskolen i Akershus

Kallrustad: baker inn sitatet i ingressen

2024-11-04T08:53:11Z

baker inn sitatet i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Statens yrkeslærerskole]]''' startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes. På nettsidene til Forvaltningsdatabasen står det følgende om erindringshistorien til Statens yrkeslærerskole: <blockquote>''Skolens kontorer var fra mai 1947 i Yrkesopplæringsrådets lokaler i Meltzersgt.4 og fra oktober 1947 i Akersgt.73a (gamle Hammersborg skole). Undervisningslokaler ble leid av Oslo kommune, med teoriundervisning i Munchsgt. 4 og praktisk arbeid og øvingsundervisning ved Oslo yrkesskole.'' </blockquote>I boka ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994'' skriver yrkespedagogen [[Tron Inglar]] at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]] holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.		'''[[Statens yrkeslærerskole]]''' i [[Oslo]] startet med undervisning høsten 1947. Skolens kontorer var fra mai 1947 i Yrkesopplæringsrådets lokaler i [[Meltzers gate (Oslo)\|Meltzers gate]] 4 og fra oktober 1947 i Akersgata 73a (gamle [[Hammersborg skole]]). Oslo kommune leide bort undervisningslokalene, med teoriundervisning i [[Munchs gate (Oslo)\|Munchs gate]] 4 og praktisk arbeid og øvingsundervisning ved [[Oslo yrkesskole]].

			== Historikk ==

			[[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes. I boka ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994'' skriver yrkespedagogen [[Tron Inglar]] at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]] holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.		[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.

Kjartansk: Rettet skrivefeil

2024-11-04T08:34:03Z

Rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Statens yrkeslærerskole]]''' startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes. På nettsidene til Forvaltningsdatabasen står det følgende om erindringshistorien til Statens ~~yrjkeslærerskole~~: <blockquote>''Skolens kontorer var fra mai 1947 i Yrkesopplæringsrådets lokaler i Meltzersgt.4 og fra oktober 1947 i Akersgt.73a (gamle Hammersborg skole). Undervisningslokaler ble leid av Oslo kommune, med teoriundervisning i Munchsgt. 4 og praktisk arbeid og øvingsundervisning ved Oslo yrkesskole.'' </blockquote>I boka ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994'' skriver yrkespedagogen [[Tron Inglar]] at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]] holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.		'''[[Statens yrkeslærerskole]]''' startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes. På nettsidene til Forvaltningsdatabasen står det følgende om erindringshistorien til Statens yrkeslærerskole: <blockquote>''Skolens kontorer var fra mai 1947 i Yrkesopplæringsrådets lokaler i Meltzersgt.4 og fra oktober 1947 i Akersgt.73a (gamle Hammersborg skole). Undervisningslokaler ble leid av Oslo kommune, med teoriundervisning i Munchsgt. 4 og praktisk arbeid og øvingsundervisning ved Oslo yrkesskole.'' </blockquote>I boka ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994'' skriver yrkespedagogen [[Tron Inglar]] at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]] holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.		[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.

Kjartansk: Lagt til lokalisering og kilder med lenke

2024-11-04T08:33:46Z

Lagt til lokalisering og kilder med lenke

Kallrustad: kategorier, lett omskriving, hvor lå skolen?

2024-11-04T07:47:18Z

kategorier, lett omskriving, hvor lå skolen?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	Statens yrkeslærerskole startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.		'''[[Statens yrkeslærerskole]]''' [sted?] startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.

	~~Denne leksikalske artikkelen er i sin helhet i stor grad inspirert av boken til Tron Inglar fra 1997:~~ ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Inglar ~~fremhever~~ at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]], holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.		I boka ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994'' skriver Tror Inglar at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]] holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.		[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.
Linje 17:		Linje 17:
	* Egil Frøyland (1997). ''Norsk yrkeslærerutdanning 60 år.'' Høgskolen i Akershus.		* Egil Frøyland (1997). ''Norsk yrkeslærerutdanning 60 år.'' Høgskolen i Akershus.
	* Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). ''Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag.'' Høgskolen i Akershus		* Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). ''Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag.'' Høgskolen i Akershus

			[[Kategori:Lærerskole]]
			[[Kategori:Etableringer i 1947]]
			{{bm}}

PaulVIF på 4. nov. 2024 kl. 07:38

2024-11-04T07:38:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	Statens yrkeslærerskole startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.		Statens yrkeslærerskole startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.

	Denne leksikalske artikkelen er i sin helhet i stor grad inspirert av boken til Tron Inglar fra 1997: ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Inglar fremhever at [[~~Hovedbestyrelsen for den norske~~ Fællesforening for ~~Håndverk~~ og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]], holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.		Denne leksikalske artikkelen er i sin helhet i stor grad inspirert av boken til Tron Inglar fra 1997: ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Inglar fremhever at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]], holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.		[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.

Kjartansk: Lagt til kilde

2024-11-03T15:25:04Z

Lagt til kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 15:25
Linje 10:		Linje 10:

	* Tron Inglar (1997). ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Høgskolen i Akershus.		* Tron Inglar (1997). ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Høgskolen i Akershus.
			* Jan Messel (2019). Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994. ''Rom for historien - En møteplass for OsloMets historie'' [https://uni.oslomet.no/oslomethistorie/2019/03/25/yrkeslaererutdanningen-i-norge-1947-1994/]
	* Kjartan Skogly Kversøy (2015). ''Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk.'' Roskilde Universitet [https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/56311434/kversoy_fin.pdf]		* Kjartan Skogly Kversøy (2015). ''Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk.'' Roskilde Universitet [https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/56311434/kversoy_fin.pdf]
	* Kjartan Skogly Kversøy og Marit Hartviksen (2018). ''Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak.'' Fagbokforlaget		* Kjartan Skogly Kversøy og Marit Hartviksen (2018). ''Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak.'' Fagbokforlaget

Kjartansk: Rydding og referanser

2024-11-03T14:57:01Z

Rydding og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	Statens yrkeslærerskole startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.		Statens yrkeslærerskole startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.

	[[Hovedbestyrelsen for den norske Fællesforening for Håndverk og Industri]] hadde ~~påpekt~~ behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og ~~startet~~ i august 1926 ~~med~~ å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange ~~lærere~~ som arbeidet ~~med yrkesfag~~ var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. ~~Disse~~ korte kursene ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]], holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med ~~særskilt~~ yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.		Denne leksikalske artikkelen er i sin helhet i stor grad inspirert av boken til Tron Inglar fra 1997: ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Inglar fremhever at [[Hovedbestyrelsen for den norske Fællesforening for Håndverk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]], holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde de 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.		[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.

	Statens yrkeslærerskole var et aktivt miljø som utviklet seg til å bli et tidlig foregangsmiljø i nasjonal og internasjonal sammenheng. Blant annet bidro de til at yrkesfagene skulle få høyere akademisk status. I 1967 ble Statens yrkeslærerskole og [[Statens yrkeslærerkurser]] samlet til å bli [[Pedagogisk seminar for yrkeslærere]] (PSY). I 1978 etablerte PSY en hovedfagsutdanning for yrkesfagene. Yrkesfaglærere kunne dermed oppnå status som lektorer uten å gå veien om examen artium og universitetsstudier. Dette hovedfaget, som i dag er en mastergrad i yrkespedagogikk, er nå det eldste masterstudiet ved [[Oslomet – storbyuniversitetet\|OsloMet]]. Det yrkespedagogiske miljøet har siden bidratt til at yrkespedagoger har tilegnet seg doktorgradskompetanse og blitt godkjent som amanuenser, førstelektorer, dosenter og professorer. Miljøet har gjennom årene dermed også produsert en stor mengde fag- og forskningslitteratur. Yrkespedagogikken lever i beste velgående i solide miljøer ved flere universiteter og høgskoler i Norge.		Statens yrkeslærerskole var et aktivt miljø som utviklet seg til å bli et tidlig foregangsmiljø i nasjonal og internasjonal sammenheng. Blant annet bidro de til at yrkesfagene skulle få høyere akademisk status. I 1967 ble Statens yrkeslærerskole og [[Statens yrkeslærerkurser]] samlet til å bli [[Pedagogisk seminar for yrkeslærere]] (PSY). I 1978 etablerte PSY en hovedfagsutdanning for yrkesfagene. Yrkesfaglærere kunne dermed oppnå status som lektorer uten å gå veien om examen artium og universitetsstudier. Dette hovedfaget, som i dag er en mastergrad i yrkespedagogikk, er det eldste masterstudiet ved [[Oslomet – storbyuniversitetet\|OsloMet]]. Det yrkespedagogiske miljøet har siden bidratt til at yrkespedagoger har tilegnet seg doktorgradskompetanse og blitt godkjent som amanuenser, førstelektorer, dosenter og professorer. Miljøet har gjennom årene dermed også produsert en stor mengde fag- og forskningslitteratur. Yrkespedagogikken lever i beste velgående i solide miljøer ved flere universiteter og høgskoler i Norge.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kjartansk: Lagt til informasjon og kilder

2024-11-03T14:22:35Z

Lagt til informasjon og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	Statens yrkeslærerskole startet undervisning høsten 1947. Kirke- og undervisningsdepartementet fikk i desember 1945 en tilråding fra Yrkesopplæringsrådet at det burde opprettes en lærerskole for de som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.\		Statens yrkeslærerskole startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.

			[[Hovedbestyrelsen for den norske Fællesforening for Håndverk og Industri]] hadde påpekt behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og startet i august 1926 med å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange lærere som arbeidet med yrkesfag var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. Disse korte kursene ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]], holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med særskilt yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	Egil Einarsen ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen ~~fikk~~ fra høsten 1947 et 1-årig ~~utdanningsopplegget~~. ~~Første~~ kullet bestod av 20 elever. ~~Utdanningen~~ inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde de 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen var å styrke allmennkunnskapen.		[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde de 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.

			Statens yrkeslærerskole var et aktivt miljø som utviklet seg til å bli et tidlig foregangsmiljø i nasjonal og internasjonal sammenheng. Blant annet bidro de til at yrkesfagene skulle få høyere akademisk status. I 1967 ble Statens yrkeslærerskole og [[Statens yrkeslærerkurser]] samlet til å bli [[Pedagogisk seminar for yrkeslærere]] (PSY). I 1978 etablerte PSY en hovedfagsutdanning for yrkesfagene. Yrkesfaglærere kunne dermed oppnå status som lektorer uten å gå veien om examen artium og universitetsstudier. Dette hovedfaget, som i dag er en mastergrad i yrkespedagogikk, er nå det eldste masterstudiet ved [[Oslomet – storbyuniversitetet\|OsloMet]]. Det yrkespedagogiske miljøet har siden bidratt til at yrkespedagoger har tilegnet seg doktorgradskompetanse og blitt godkjent som amanuenser, førstelektorer, dosenter og professorer. Miljøet har gjennom årene dermed også produsert en stor mengde fag- og forskningslitteratur. Yrkespedagogikken lever i beste velgående i solide miljøer ved flere universiteter og høgskoler i Norge.

	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Tron Inglar (1997). ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' ~~Oslo~~: Høgskolen i Akershus.		* Tron Inglar (1997). ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Høgskolen i Akershus.
			* Kjartan Skogly Kversøy (2015). ''Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk.'' Roskilde Universitet [https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/56311434/kversoy_fin.pdf]
			* Kjartan Skogly Kversøy og Marit Hartviksen (2018). ''Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak.'' Fagbokforlaget
			* Inger Johanne Nossum (1999). ''Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade.'' Yrkeslitteratur AS
			* Egil Frøyland (1997). ''Glimt fra yrkeslærerutdanningens historie. På jakt etter opphav og faglig identitet.'' Høgskolen i Akershus.
			* Egil Frøyland (1997). ''Norsk yrkeslærerutdanning 60 år.'' Høgskolen i Akershus.
			* Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). ''Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag.'' Høgskolen i Akershus

Kjartansk: Etablert første utkast til side for Statens yrkeslærerskole

2024-11-03T08:48:04Z

Etablert første utkast til side for Statens yrkeslærerskole

Ny side

Statens yrkeslærerskole startet undervisning høsten 1947. Kirke- og undervisningsdepartementet fikk i desember 1945 en tilråding fra Yrkesopplæringsrådet at det burde opprettes en lærerskole for de som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.\

Egil Einarsen ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen fikk fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegget. Første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde de 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen var å styrke allmennkunnskapen.

== Kilder ==

* Tron Inglar (1997). ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Oslo: Høgskolen i Akershus.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Statens yrkeslærerskole]]''' ~~[sted?]~~ startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes.		'''[[Statens yrkeslærerskole]]''' startet med undervisning høsten 1947. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fikk i desember 1945 en tilråding fra [[Yrkesopplæringsrådet]] at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes. På nettsidene til Forvaltningsdatabasen står det følgende om erindringshistorien til Statens yrjkeslærerskole: <blockquote>''Skolens kontorer var fra mai 1947 i Yrkesopplæringsrådets lokaler i Meltzersgt.4 og fra oktober 1947 i Akersgt.73a (gamle Hammersborg skole). Undervisningslokaler ble leid av Oslo kommune, med teoriundervisning i Munchsgt. 4 og praktisk arbeid og øvingsundervisning ved Oslo yrkesskole.'' </blockquote>I boka ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994'' skriver yrkespedagogen [[Tron Inglar]] at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]] holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	I boka ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994'' skriver ~~Tror~~ Inglar at Hovedbestyrelsen for [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]] hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. [[Fagutdannelseskomiteen]] i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt ''Introduksjonskurser'' og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. [[Helga Eng]] holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

	[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.		[[Egil Einarsen]] ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.
Linje 10:		Linje 8:

	* Tron Inglar (1997). ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Høgskolen i Akershus.		* Tron Inglar (1997). ''Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994.'' Høgskolen i Akershus.
			* Forvaltningsdatabasen (hentet 04.11.2024). ''Erindringshistorie - Statens yrkeslærerskole.'' [https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/enhet/21685/endringshistorie]
	* Jan Messel (2019). Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994. ''Rom for historien - En møteplass for OsloMets historie'' [https://uni.oslomet.no/oslomethistorie/2019/03/25/yrkeslaererutdanningen-i-norge-1947-1994/]		* Jan Messel (2019). Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994. ''Rom for historien - En møteplass for OsloMets historie'' [https://uni.oslomet.no/oslomethistorie/2019/03/25/yrkeslaererutdanningen-i-norge-1947-1994/]
	* Kjartan Skogly Kversøy (2015). ''Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk.'' Roskilde Universitet [https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/56311434/kversoy_fin.pdf]		* Kjartan Skogly Kversøy (2015). ''Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk.'' Roskilde Universitet [https://rucforsk.ruc.dk/ws/portalfiles/portal/56311434/kversoy_fin.pdf]
	* Kjartan Skogly Kversøy og Marit Hartviksen (2018). ''Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak.'' Fagbokforlaget
	* Inger Johanne Nossum (1999). ''Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade.'' Yrkeslitteratur AS		* Inger Johanne Nossum (1999). ''Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade.'' Yrkeslitteratur AS
	* Egil Frøyland (1997). ''Glimt fra yrkeslærerutdanningens historie. På jakt etter opphav og faglig identitet.'' Høgskolen i Akershus.		* Egil Frøyland (1997). ''Glimt fra yrkeslærerutdanningens historie. På jakt etter opphav og faglig identitet.'' Høgskolen i Akershus. [https://www.nb.no/items/0cde32f3584ae486bec9f35828010e79]
	* Egil Frøyland (1997). ''Norsk yrkeslærerutdanning 60 år.'' Høgskolen i Akershus.		* Egil Frøyland (1997). ''Norsk yrkeslærerutdanning 60 år.'' Høgskolen i Akershus.
	* Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). ''Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag.'' Høgskolen i Akershus		* Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). ''Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag.'' Høgskolen i Akershus