Statsakten på Akershus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-08-04T11:32:02Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 11:32
Linje 18:		Linje 18:
	{{Bm}}		{{Bm}}

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:1942]]		[[Kategori:1942]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:09Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 16:		Linje 16:
	*[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42001842/avspiller#t=5m40s Statsakten i ukerevyen, 9. februar 1942]		*[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42001842/avspiller#t=5m40s Statsakten i ukerevyen, 9. februar 1942]
	* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}		* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:1942]]		[[Kategori:1942]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:32Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}		* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.
	*[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42001842/avspiller#t=5m40s Statsakten i ukerevyen, 9. februar 1942]		*[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42001842/avspiller#t=5m40s Statsakten i ukerevyen, 9. februar 1942]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:55:05Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:55
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[~~kategori~~:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[~~kategori~~:1942]]		[[Kategori:1942]]

Kiplesund: /* Kilder */

2020-05-20T15:38:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2020 kl. 15:38
Linje 14:		Linje 14:
	* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}		* Statsakten i ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 395-396. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Statsakten Statsakten] i ''Store norske leksikon''.
			*[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1942/FMAA42001842/avspiller#t=5m40s Statsakten i ukerevyen, 9. februar 1942]
	* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}		* {{WP-lenke\|Statsakten på Akershus\|nb}}

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 16:18

2020-04-07T16:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
			{{thumb\|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg\|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]] etter seremonien.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

PaulVIF på 5. apr. 2020 kl. 14:49

2020-04-05T14:49:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 14:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

	Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig\|kirkestriden]].		Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om [[nasjonal ungdomstjeneste]] og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig\|kirkestriden]].

	Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.		Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.

Cnyborg på 14. aug. 2017 kl. 07:47

2017-08-14T07:47:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2017 kl. 07:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

	Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].		Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden under andre verdenskrig\|kirkestriden]].

	Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.		Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.

PaulVIF på 10. aug. 2016 kl. 10:44

2016-08-10T10:44:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2016 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

	Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].		Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].

Cnyborg på 15. apr. 2015 kl. 09:16

2015-04-15T09:16:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2015 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge. Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.

			Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av [[nazifisering]]a av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].

	Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.		Den 30. januar 1942 la [[de kommissariske statsråder]] ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte [[Høyesterett]]. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i [[Stortingsbygningen]], der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på [[Akershus slott og festning]] der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.
Linje 7:		Linje 9:

	[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak. Propagandaverket ''1. februar 1942'' ble redigert av [[Harald Sunding]].		[[Norsk Film]] dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak. Propagandaverket ''1. februar 1942'' ble redigert av [[Harald Sunding]].

	~~Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om [[Norges Lærersamband]], annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til [[lærerstriden]] og [[kirkestriden]].~~

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}		{{thumb\|Statsakten på Akersus 01.jpg\|Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.\|Ukjent, trolig NTB}}
			{{thumb\|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg\|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]] etter seremonien.\|Ukjent, trolig NTB}}
	'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.		'''[[Statsakten på Akershus]]''' markerte innsettelsen av [[Vidkun Quisling]] som [[ministerpresident]] og [[Vidkun Quislings andre regjering\|leder for en «nasjonal regjering»]] utgått fra [[Nasjonal Samling]] den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar [[Josef Terboven]], Hitlers fremste representant i Norge.