Statsminister - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

2026-06-23T07:58:45Z

Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 07:58
Linje 50:		Linje 50:
	* 1888–1889: [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]].		* 1888–1889: [[Hans Georg Jacob Stang (1830–1907)\|Jacob Stang]].
	* 1889–1891: [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Winther Wulfsberg Gram]].		* 1889–1891: [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Winther Wulfsberg Gram]].
	* 1891–1893: [[Otto Blehr]].		* 1891–1893: [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]].
	* 1893–1898: [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Winther Wulfsberg Gram]].		* 1893–1898: [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Winther Wulfsberg Gram]].
	* 1898–1902: [[Otto Blehr]].		* 1898–1902: [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]].
	* 1902–1903: [[Anton Qvam]].		* 1902–1903: [[Anton Qvam]].
	* 1903–1905: [[Sigurd Ibsen]].		* 1903–1905: [[Sigurd Ibsen]].

Cnyborg på 23. jun. 2026 kl. 07:56

2026-06-23T07:56:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 07:56
Linje 70:		Linje 70:
	* 1895–1898: [[Francis Hagerup]] (H).		* 1895–1898: [[Francis Hagerup]] (H).
	* 1898–1902: [[Johannes Steen]] (V).		* 1898–1902: [[Johannes Steen]] (V).
	* 1902–1903: [[Otto Albert Blehr]] (V).		* 1902–1903: [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Albert Blehr]] (V).
	* 1903–1905: [[Francis Hagerup]] (H).		* 1903–1905: [[Francis Hagerup]] (H).
	* 1905–1907: [[Christian Michelsen]] ([[Samlingspartiet\|Saml.]]).		* 1905–1907: [[Christian Michelsen]] ([[Samlingspartiet\|Saml.]]).
Linje 79:		Linje 79:
	* 1913–1920: [[Gunnar Knudsen]] (V).		* 1913–1920: [[Gunnar Knudsen]] (V).
	* 1920–1921: [[Otto B. Halvorsen]] (H).		* 1920–1921: [[Otto B. Halvorsen]] (H).
	* 1921–1923: [[Otto Albert Blehr]] (V).		* 1921–1923: [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Albert Blehr]] (V).
	* 1923–1923: [[Otto B. Halvorsen]] (H).		* 1923–1923: [[Otto B. Halvorsen]] (H).
	* 1923–1924: [[Abraham Berge]] ([[Frisinnede Venstre\|FV]]).		* 1923–1924: [[Abraham Berge]] ([[Frisinnede Venstre\|FV]]).

Stigrp: setter inn overskrift

2026-03-29T17:03:30Z

setter inn overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 17:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Statsminister]]''' er i Norge som i mange andre land tittelen på [[regjeringen]]s sjef. Andre navn som brukes ellers i verden er premierminister, konseilpresident eller ministerpresident.		'''[[Statsminister]]''' er i Norge som i mange andre land tittelen på [[regjeringen]]s sjef. Andre navn som brukes ellers i verden er premierminister, konseilpresident eller ministerpresident.

			== Bakgrunn ==
	I Norge ble embetet innført ved den grunnlovsrevisjon som i 1814 var foranlediget av unionen med Sverige. Frem til 1905 bar sjefen for den norske statsrådavdeling i Stockholm tittelen statsminister, mens regjeringens hoveddel satt i [[Kristiania]]. Denne delen av regjeringen ble fram til 1873 ledet av [[stattholder]]en eller en at statsrådene i regjeringen når stattholderembetet var ubesatt. I disse tilfellene hadde den aktuelle statsråden tittelen ''førstestatsråd'' eller ''regjeringens formann''. I de korte periodene hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.		I Norge ble embetet innført ved den grunnlovsrevisjon som i 1814 var foranlediget av unionen med Sverige. Frem til 1905 bar sjefen for den norske statsrådavdeling i Stockholm tittelen statsminister, mens regjeringens hoveddel satt i [[Kristiania]]. Denne delen av regjeringen ble fram til 1873 ledet av [[stattholder]]en eller en at statsrådene i regjeringen når stattholderembetet var ubesatt. I disse tilfellene hadde den aktuelle statsråden tittelen ''førstestatsråd'' eller ''regjeringens formann''. I de korte periodene hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.

Stigrp på 29. mar. 2026 kl. 17:03

2026-03-29T17:03:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 17:03
Linje 8:		Linje 8:
	Fram til [[parlamentarisme]]n ble innført i [[1884]] ble statsministeren utpekt av kongen, deretter var statsministeren avhengig av å ha tillit fra [[Stortinget]]s flertall. Selvom statsministerkandidaten etter norsk statsskikk får regjeringsoppdraget av Kongen, er det i praksis er det den sittende statsministeren som peker på sin etterfølger. Når en statsminister trekker seg tilbake, går hele regjeringen av, og dette er en praksis som styrker statsministerens posisjon i forhold til regjeringens øvrige medlemmer.		Fram til [[parlamentarisme]]n ble innført i [[1884]] ble statsministeren utpekt av kongen, deretter var statsministeren avhengig av å ha tillit fra [[Stortinget]]s flertall. Selvom statsministerkandidaten etter norsk statsskikk får regjeringsoppdraget av Kongen, er det i praksis er det den sittende statsministeren som peker på sin etterfølger. Når en statsminister trekker seg tilbake, går hele regjeringen av, og dette er en praksis som styrker statsministerens posisjon i forhold til regjeringens øvrige medlemmer.

	Helt fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1939 bestyrte statsministeren et eller flere departement i tillegg til å være sjef for regjeringen. Da ble statsministeren fritatt for dette, for å kunne ofre seg for samordningen av regjeringens politikk, og dette har siden vært praksis. Etter krigen fikk statsministeren sitt eget kontor [[Statsministerens kontor]] som koordinerer regjeringens virksomhet.		Helt fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1939 bestyrte statsministeren et eller flere departement i tillegg til å være sjef for regjeringen. Da ble statsministeren fritatt for dette, for å kunne ofre seg for samordningen av regjeringens politikk, og dette har siden vært praksis. Etter krigen fikk statsministeren sitt eget kontor – [[Statsministerens kontor]] – som koordinerer regjeringens virksomhet.

	==Regjeringens formann 1814–1873==		==Regjeringens formann 1814–1873==

Stigrp på 29. mar. 2026 kl. 17:02

2026-03-29T17:02:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 17:02
Linje 4:		Linje 4:
	I Norge ble embetet innført ved den grunnlovsrevisjon som i 1814 var foranlediget av unionen med Sverige. Frem til 1905 bar sjefen for den norske statsrådavdeling i Stockholm tittelen statsminister, mens regjeringens hoveddel satt i [[Kristiania]]. Denne delen av regjeringen ble fram til 1873 ledet av [[stattholder]]en eller en at statsrådene i regjeringen når stattholderembetet var ubesatt. I disse tilfellene hadde den aktuelle statsråden tittelen ''førstestatsråd'' eller ''regjeringens formann''. I de korte periodene hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.		I Norge ble embetet innført ved den grunnlovsrevisjon som i 1814 var foranlediget av unionen med Sverige. Frem til 1905 bar sjefen for den norske statsrådavdeling i Stockholm tittelen statsminister, mens regjeringens hoveddel satt i [[Kristiania]]. Denne delen av regjeringen ble fram til 1873 ledet av [[stattholder]]en eller en at statsrådene i regjeringen når stattholderembetet var ubesatt. I disse tilfellene hadde den aktuelle statsråden tittelen ''førstestatsråd'' eller ''regjeringens formann''. I de korte periodene hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.

	Etter [[stattholderstriden]] ble dette embetet opphevet i [[1873]] og det opprettet et embete for en statsminister i Kristiania som sjef for den norske regjeringen, den første i dette var [[Frederik Stang]]. Stockholmsregjeringen med ~~til~~ tilhørende ~~statsministeren~~ ble da redusert til et ekspedisjonskontor mellom regjeringen i Kristiania og kongen.		Etter [[stattholderstriden]] ble dette embetet opphevet i [[1873]] og det opprettet et embete for en statsminister i Kristiania som sjef for den norske regjeringen, den første i dette var [[Frederik Stang]]. Stockholmsregjeringen med tilhørende statsminister ble da redusert til et ekspedisjonskontor mellom regjeringen i Kristiania og kongen.

	Fram til [[parlamentarisme]]n ble innført i [[1884]] ble statsministeren utpekt av kongen, deretter var statsministeren avhengig av å ha tillit fra [[Stortinget]]s flertall. Selvom statsministerkandidaten etter norsk statsskikk får regjeringsoppdraget av Kongen, er det i praksis er det den sittende statsministeren som peker på sin etterfølger. Når en statsminister trekker seg tilbake, går hele regjeringen av, og dette er en praksis som styrker statsministerens posisjon i forhold til regjeringens øvrige medlemmer.		Fram til [[parlamentarisme]]n ble innført i [[1884]] ble statsministeren utpekt av kongen, deretter var statsministeren avhengig av å ha tillit fra [[Stortinget]]s flertall. Selvom statsministerkandidaten etter norsk statsskikk får regjeringsoppdraget av Kongen, er det i praksis er det den sittende statsministeren som peker på sin etterfølger. Når en statsminister trekker seg tilbake, går hele regjeringen av, og dette er en praksis som styrker statsministerens posisjon i forhold til regjeringens øvrige medlemmer.

Stigrp: /* Statsminister 1873– */

2026-02-09T12:16:21Z

Statsminister 1873–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 12:16
Linje 60:		Linje 60:
	Fram til 1884 var statsministeren utpekt. Med innføringa av parlamentarismen ble partitilhørighet viktig, og statsministerens parti er notert her. En rekke regjeringer var koalisjoner, noe som er beskrevet nærmere i artikkelen om [[regjeringa]].		Fram til 1884 var statsministeren utpekt. Med innføringa av parlamentarismen ble partitilhørighet viktig, og statsministerens parti er notert her. En rekke regjeringer var koalisjoner, noe som er beskrevet nærmere i artikkelen om [[regjeringa]].

	* 1873–1880: [[Frederik Stang]].		* 1873–1880: [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]].
	* 1880–1884: [[Christian August Selmer]].		* 1880–1884: [[Christian August Selmer]].
	* 1884–1884: [[Christian Homann Schweigaard]].		* 1884–1884: [[Christian Homann Schweigaard]].

Stigrp: /* Regjeringens formann 1814–1873 */

2026-02-09T12:15:37Z

Regjeringens formann 1814–1873

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 12:15
Linje 33:		Linje 33:
	* 1857–1858: [[Jørgen Herman Vogt]].		* 1857–1858: [[Jørgen Herman Vogt]].
	* 1858–1861: [[Hans Christian Petersen]].		* 1858–1861: [[Hans Christian Petersen]].
	* 1861–1873: [[Frederik Stang]].		* 1861–1873: [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]].

	==Statsminister i Stockholm 1814–1905==		==Statsminister i Stockholm 1814–1905==

Stigrp på 9. feb. 2026 kl. 12:15

2026-02-09T12:15:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Stang foto.jpg\|[[Frederik Stang]] var Norges siste førstestatsråd og første statsminister.\|Ukjent/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Frederik Stang foto.jpg\|[[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] var Norges siste førstestatsråd og første statsminister.\|Ukjent/Oslo Museum.}}
	'''[[Statsminister]]''' er i Norge som i mange andre land tittelen på [[regjeringen]]s sjef. Andre navn som brukes ellers i verden er premierminister, konseilpresident eller ministerpresident.		'''[[Statsminister]]''' er i Norge som i mange andre land tittelen på [[regjeringen]]s sjef. Andre navn som brukes ellers i verden er premierminister, konseilpresident eller ministerpresident.

Stigrp: /* Statsminister 1873– */

2025-12-28T15:39:48Z

Statsminister 1873–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2025 kl. 15:39
Linje 82:		Linje 82:
	* 1923–1924: [[Abraham Berge]] ([[Frisinnede Venstre\|FV]]).		* 1923–1924: [[Abraham Berge]] ([[Frisinnede Venstre\|FV]]).
	* 1924–1926: [[Johan Ludwig Mowinckel]] (V).		* 1924–1926: [[Johan Ludwig Mowinckel]] (V).
	* 1926–1928: [[Ivar Lykke]] (H).		* 1926–1928: [[Ivar Lykke (1872–1949)\|Ivar Lykke]] (H).
	* 1928–1928: [[Christopher Hornsrud]] (A).		* 1928–1928: [[Christopher Hornsrud]] (A).
	* 1928–1931: [[Johan Ludvig Mowinckel]] (V).		* 1928–1931: [[Johan Ludvig Mowinckel]] (V).

Kallrustad: lenke

2025-09-17T09:16:34Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2025 kl. 09:16
Linje 96:		Linje 96:
	* 1965–1971: [[Per Borten]] (Sp).		* 1965–1971: [[Per Borten]] (Sp).
	* 1971–1972: [[Trygve Bratteli]] (A).		* 1971–1972: [[Trygve Bratteli]] (A).
	* 1972–1973: [[Lars Korvald]] (KrF).		* 1972–1973: [[Lars Korvald (1916–2006)\|Lars Korvald]] (KrF).
	* 1973–1976: [[Trygve Bratteli]] (A).		* 1973–1976: [[Trygve Bratteli]] (A).
	* 1976–1981: [[Odvar Nordli]] (A).		* 1976–1981: [[Odvar Nordli]] (A).