Statspolitiet - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2025-02-17T16:45:51Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 16:45
Linje 33:		Linje 33:
	Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.		Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

	[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere ~~staff~~ enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats som bindeledd mellom Quisling og Hjemmefronten og for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.		[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere straff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats som bindeledd mellom Quisling og Hjemmefronten og for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.

	Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

EvaRogneflåten: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2024-11-18T10:59:17Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 10:59
Linje 29:		Linje 29:

	=== Rettsoppgjøret etter krigen ===		=== Rettsoppgjøret etter krigen ===
	I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar ~~Olav Christiansen~~ Dønnum\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955.		I [[Rettsoppgjøret\|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Dønnum (1897–1947)\|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse\|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)\|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955.

	Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.		Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

PaulVIF: /* 1932—1936 */

2024-07-02T06:51:37Z

1932—1936

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2024 kl. 06:51
Linje 3:		Linje 3:

	==1932—1936==		==1932—1936==
	{{thumb\|Bernard Askvig 1932.jpg\|[[~~Bernard~~ Askvig]] var sjef for Statspolitiet i hele denne perioden.\|[[Justismuseet]]\|1932}}		{{thumb\|Bernard Askvig 1932.jpg\|[[Bernhard Askvig]] var sjef for Statspolitiet i hele denne perioden.\|[[Justismuseet]]\|1932}}
	Den [[11. juni]] [[1931]] ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]], og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. [[Menstadslaget]] den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen.		Den [[11. juni]] [[1931]] ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]], og styrken ble oppretta i 1932 med [[Bernhard Askvig]] som sjef. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. [[Menstadslaget]] den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen.

	Styrken var blant annet involvert i en rekke arbeidskonflikter og ved politiske demonstrasjoner. På venstresida oppfatta mange Statspolitiet som en politisk politistyrke som jobba for borgerskap og bedriftseiere, ikke for alle innbyggere.		Styrken var blant annet involvert i en rekke arbeidskonflikter og ved politiske demonstrasjoner. På venstresida oppfatta mange Statspolitiet som en politisk politistyrke som jobba for borgerskap og bedriftseiere, ikke for alle innbyggere.

PaulVIF: /* 1932—1936 */

2024-07-02T06:39:39Z

1932—1936

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2024 kl. 06:39
Linje 10:		Linje 10:
	I motsetning til det vanlige politiet var Statspolitiet bevæpna; rett nok fikk de ofte beskjed om å stille uten synlige skytevåpen eller å lagre dem i nærheten under oppdrag. I tillegg til revolvere eller pistoler hadde de også maskinpistoler, karabiner og tåregass. Styrken kom opp i 76 mann.		I motsetning til det vanlige politiet var Statspolitiet bevæpna; rett nok fikk de ofte beskjed om å stille uten synlige skytevåpen eller å lagre dem i nærheten under oppdrag. I tillegg til revolvere eller pistoler hadde de også maskinpistoler, karabiner og tåregass. Styrken kom opp i 76 mann.

	Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye [[Utrykningspolitiet]], som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse.		Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye [[Utrykningspolitiet]], som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse som der første året ble ledet av Askvig, deretter [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]].

	==1941—1945==		==1941—1945==

PaulVIF: /* 1932—1936 */

2024-07-02T06:38:36Z

1932—1936

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2024 kl. 06:38
Linje 3:		Linje 3:

	==1932—1936==		==1932—1936==
			{{thumb\|Bernard Askvig 1932.jpg\|[[Bernard Askvig]] var sjef for Statspolitiet i hele denne perioden.\|[[Justismuseet]]\|1932}}
	Den [[11. juni]] [[1931]] ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]], og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. [[Menstadslaget]] den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen.		Den [[11. juni]] [[1931]] ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]], og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. [[Menstadslaget]] den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen.

Linje 10:		Linje 10:
	I motsetning til det vanlige politiet var Statspolitiet bevæpna; rett nok fikk de ofte beskjed om å stille uten synlige skytevåpen eller å lagre dem i nærheten under oppdrag. I tillegg til revolvere eller pistoler hadde de også maskinpistoler, karabiner og tåregass. Styrken kom opp i 76 mann.		I motsetning til det vanlige politiet var Statspolitiet bevæpna; rett nok fikk de ofte beskjed om å stille uten synlige skytevåpen eller å lagre dem i nærheten under oppdrag. I tillegg til revolvere eller pistoler hadde de også maskinpistoler, karabiner og tåregass. Styrken kom opp i 76 mann.

	Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye [[Utrykningspolitiet]], som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse.		Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye [[Utrykningspolitiet]], som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse.

	==1941—1945==		==1941—1945==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:33Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 89:		Linje 89:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Johansen, Per Ole: ''«Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008062304021}}		* Johansen, Per Ole: ''«Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304021}}
	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspolitiet»] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspolitiet»] i ''Norsk krigsleksikon''
	* Harper, Christopher S.: ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'', [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]], Oslo 2012.		* Harper, Christopher S.: ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'', [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]], Oslo 2012.

PaulVIF: /* Oppgaver */

2023-05-30T17:26:01Z

Oppgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 17:26
Linje 24:		Linje 24:
	Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.		Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.

	Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble ~~koordinert sv~~ politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet.		Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet.

	Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.		Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.

PaulVIF: /* Oppgaver */

2023-05-30T17:24:51Z

Oppgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 17:24
Linje 24:		Linje 24:
	Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.		Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.

	Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle.		Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble koordinert sv politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet.

	Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.		Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2023-01-26T15:16:46Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:16
Linje 33:		Linje 33:
	Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.		Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

	[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.		[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats som bindeledd mellom Quisling og Hjemmefronten og for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.

	Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2023-01-26T15:12:27Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:12
Linje 32:		Linje 32:

	Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.		Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.

			[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.

	Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.		Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.