Stattholdergården - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Eiere og brukere */

2026-03-02T18:41:10Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:41
Linje 13:		Linje 13:
	I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.		I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.

	Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet kjøkkensjef [[Bent Stiansen]], fram til 2010 sammen med ~~sin kone~~ Anette, som døde det året, og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.		Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet kjøkkensjef [[Bent Stiansen]], fram til 2010 sammen med kona Anette, som døde det året, og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Stigrp: /* Eiere og brukere */

2026-03-02T18:40:44Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:40
Linje 13:		Linje 13:
	I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.		I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.

	Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet ~~av Annette og~~ [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.		Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet kjøkkensjef [[Bent Stiansen]], fram til 2010 sammen med sin kone Anette, som døde det året, og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:22:48Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:22
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:04:06Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Linje 28:		Linje 28:
	==Noter==		==Noter==


			{{artikkelkoord\|59.909341\|N\|10.743346\|Ø}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 33:		Linje 36:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.909341\|N\|10.743346\|Ø}}~~

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T12:07:10Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 12:07
Linje 13:		Linje 13:
	I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.		I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.

	Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.		Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:07:50Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{Thumb\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik.		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:54:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:54
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	[[~~kategori~~:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	{{artikkelkoord\|59.909341\|N\|10.743346\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.909341\|N\|10.743346\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T11:20:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:20
Linje 25:		Linje 25:
	==Noter==		==Noter==

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 12:57

2022-05-11T12:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 12:57
Linje 5:		Linje 5:
	==Bygningen==		==Bygningen==

	Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.		Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig [[karnapp]] er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==

Roede: Presiseringer

2022-01-18T11:48:18Z

Presiseringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{thumb høyre\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820. I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok ~~dette~~ navnet i 1957. [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], ~~og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]]~~.		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik.

	==Bygningen==		==Bygningen==

	Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. ~~Opprinnelig~~ karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ~~ombygnging~~ i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.		Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)\|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning\|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==

	Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I ~~[[1680]] flyttet~~ stattholder Gyldenløve ~~hit fra~~ stattholderboligen på ~~festningen~~. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.		Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I slutten av 1600-årene bodde stattholder Gyldenløve mest i Danmark, og i Christiania heller her enn i stattholderboligen på Akershus slott. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.

	I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.		I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.

	Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ~~var~~ etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.		Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}		{{Thumb\|Statholdergaarden.jpg\|Stattholdergården i 2007. {{byline\|Kjetil Ree}}}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg\|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
	'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik.		'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik.