Stattholderstriden - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke

2026-02-19T12:31:07Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 12:31
Linje 6:		Linje 6:
	Den svenske regjeringa kom med en protokolltilførsel der de sa at stattholderembetet var et fellesanliggende, og dermed kunne det ikke avskaffes ensidig fra norsk hold. De pressa utover 1860-åra på for et unionsparlament og dermed bedre svensk kontroll over Norge. Stortinget viste til likestillinga mellom rikene. Som svar på den svenske protokolltilførselen avviste Stortinget alle svenske revisjonskrav som ikke uttrykkelig var omtalt som fellesanliggender i [[Riksakten]] av 6. august 1815.		Den svenske regjeringa kom med en protokolltilførsel der de sa at stattholderembetet var et fellesanliggende, og dermed kunne det ikke avskaffes ensidig fra norsk hold. De pressa utover 1860-åra på for et unionsparlament og dermed bedre svensk kontroll over Norge. Stortinget viste til likestillinga mellom rikene. Som svar på den svenske protokolltilførselen avviste Stortinget alle svenske revisjonskrav som ikke uttrykkelig var omtalt som fellesanliggender i [[Riksakten]] av 6. august 1815.

	I 1861 gikk [[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]] ut av regjeringa som følge av striden. [[Frederik Stang]] kom inn igjen som førstestatsråd. Han ble den ledende i Kristianiaregjeringa.		I 1861 gikk [[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]] ut av regjeringa som følge av striden. [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] kom inn igjen som førstestatsråd. Han ble den ledende i Kristianiaregjeringa.

	Det siste stortingsvedtaket i saken kom i 1873, da stattholderposten på nytt ble vedtatt avskaffa. Denne gang sanksjonerte [[Oscar II]] vedtaket. Frederik Stang fikk da tittelen [[statsminister]]. Stockholmsregjeringa ble redusert til et ekspedisjonskontor mellom Kristianaregjeringa og kongen, men ble stadig ledet av en «statsminister i Stockholm».		Det siste stortingsvedtaket i saken kom i 1873, da stattholderposten på nytt ble vedtatt avskaffa. Denne gang sanksjonerte [[Oscar II]] vedtaket. Frederik Stang fikk da tittelen [[statsminister]]. Stockholmsregjeringa ble redusert til et ekspedisjonskontor mellom Kristianaregjeringa og kongen, men ble stadig ledet av en «statsminister i Stockholm».

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Unionsoppløsninga» til «Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige»

2025-07-31T09:25:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Unionsoppløsninga» til «Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 09:25
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:1850-åra]]		[[Kategori:1850-åra]]
	[[Kategori:1860-åra]]		[[Kategori:1860-åra]]
	[[Kategori:~~Unionsoppløsninga~~]]		[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]

Kallrustad på 31. jul. 2025 kl. 07:07

2025-07-31T07:07:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 07:07
Linje 15:		Linje 15:
	* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	~~[[Kategori:Politikk]]~~
	[[Kategori:1850-åra]]		[[Kategori:1850-åra]]
	[[Kategori:1860-åra]]		[[Kategori:1860-åra]]
			[[Kategori:Unionsoppløsninga]]

Cnyborgbot: Robot: Fjerner mal: Stattholdere 1814-1873

2024-11-04T07:58:32Z

Robot: Fjerner mal: Stattholdere 1814-1873

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 07:58
Linje 14:		Linje 14:
	* Pryser, Tore: ''Norsk historie 1800–1870''. Utg. Det norske samlaget. Oslo. 1990.		* Pryser, Tore: ''Norsk historie 1800–1870''. Utg. Det norske samlaget. Oslo. 1990.
	* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.
	~~{{Stattholdere 1814-1873}}~~
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:09Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 15:		Linje 15:
	* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.
	{{Stattholdere 1814-1873}}		{{Stattholdere 1814-1873}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	[[Kategori:1850-åra]]		[[Kategori:1850-åra]]
	[[Kategori:1860-åra]]		[[Kategori:1860-åra]]

Cnyborg på 5. sep. 2023 kl. 09:10

2023-09-05T09:10:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 09:10
Linje 16:		Linje 16:
	{{Stattholdere 1814-1873}}		{{Stattholdere 1814-1873}}
	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	~~[[Kategori:Stattholdere\| ]]~~
	[[Kategori:1850-åra]]		[[Kategori:1850-åra]]
	[[Kategori:1860-åra]]		[[Kategori:1860-åra]]

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 08:53

2019-08-18T08:53:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 08:53
Linje 4:		Linje 4:
	Regjeringa innstilte på kongelig veto, og [[Oscar I]] nekta å sanksjonere stortingsvedtaket. Da [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] døde i 1856 ble det ikke utnevnt noen ny stattholder; i stedet ble kronprins [[Karl IV\|Karl]] visekonge. Et nytt stortingsvedtak kom i 1859. Dette sa at stattholderstillinga skulle oppheves, og at statsministeren skulle lede den norske regjeringa. [[Karl IV]] hadde gitt signaler om at han ville sanksjonere dette, men etter press fra svensk hold trakk han seg og la ned veto. Motstanden i Sverige knyttes gjerne til at Stortinget i 1857 hadde avvist en ny mellomrikslov som ville ha økt samhandel i retning av en tollunion.		Regjeringa innstilte på kongelig veto, og [[Oscar I]] nekta å sanksjonere stortingsvedtaket. Da [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] døde i 1856 ble det ikke utnevnt noen ny stattholder; i stedet ble kronprins [[Karl IV\|Karl]] visekonge. Et nytt stortingsvedtak kom i 1859. Dette sa at stattholderstillinga skulle oppheves, og at statsministeren skulle lede den norske regjeringa. [[Karl IV]] hadde gitt signaler om at han ville sanksjonere dette, men etter press fra svensk hold trakk han seg og la ned veto. Motstanden i Sverige knyttes gjerne til at Stortinget i 1857 hadde avvist en ny mellomrikslov som ville ha økt samhandel i retning av en tollunion.

	Den svenske regjeringa kom med en protokolltilførsel der de sa at stattholderembetet var et fellesanliggende, og dermed kunne det ikke avskaffes ensidig fra norsk hold. De pressa utover 1860-åra på for et unionsparlament og dermed bedre svensk kontroll over Norge. Stortinget viste til likestillinga mellom rikene. Som svar på den svenske protokolltilførselen avviste Stortinget alle svenske revisjonskrav som ikke uttrykkelig var omtalt som fellesanliggender i Riksakten.		Den svenske regjeringa kom med en protokolltilførsel der de sa at stattholderembetet var et fellesanliggende, og dermed kunne det ikke avskaffes ensidig fra norsk hold. De pressa utover 1860-åra på for et unionsparlament og dermed bedre svensk kontroll over Norge. Stortinget viste til likestillinga mellom rikene. Som svar på den svenske protokolltilførselen avviste Stortinget alle svenske revisjonskrav som ikke uttrykkelig var omtalt som fellesanliggender i [[Riksakten]] av 6. august 1815.

	I 1861 gikk [[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]] ut av regjeringa som følge av striden. [[Frederik Stang]] kom inn igjen som førstestatsråd. Han ble den ledende i Kristianiaregjeringa.		I 1861 gikk [[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]] ut av regjeringa som følge av striden. [[Frederik Stang]] kom inn igjen som førstestatsråd. Han ble den ledende i Kristianiaregjeringa.

Roede: Stsministre både i Kristiania go Stockholm

2018-11-25T20:01:10Z

Stsministre både i Kristiania go Stockholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2018 kl. 20:01
Linje 8:		Linje 8:
	I 1861 gikk [[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]] ut av regjeringa som følge av striden. [[Frederik Stang]] kom inn igjen som førstestatsråd. Han ble den ledende i Kristianiaregjeringa.		I 1861 gikk [[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]] ut av regjeringa som følge av striden. [[Frederik Stang]] kom inn igjen som førstestatsråd. Han ble den ledende i Kristianiaregjeringa.

	Det siste stortingsvedtaket i saken kom i 1873, da stattholderposten på nytt ble vedtatt avskaffa. Denne gang sanksjonerte [[Oscar II]] vedtaket. Frederik Stang fikk da tittelen [[statsminister]]. Stockholmsregjeringa ble redusert til et ekspedisjonskontor mellom Kristianaregjeringa og kongen.		Det siste stortingsvedtaket i saken kom i 1873, da stattholderposten på nytt ble vedtatt avskaffa. Denne gang sanksjonerte [[Oscar II]] vedtaket. Frederik Stang fikk da tittelen [[statsminister]]. Stockholmsregjeringa ble redusert til et ekspedisjonskontor mellom Kristianaregjeringa og kongen, men ble stadig ledet av en «statsminister i Stockholm».

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 14:23

2018-05-21T14:23:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 14:23
Linje 16:		Linje 16:
	{{Stattholdere 1814-1873}}		{{Stattholdere 1814-1873}}
	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
			[[Kategori:Stattholdere\| ]]
	[[Kategori:1850-åra]]		[[Kategori:1850-åra]]
	[[Kategori:1860-åra]]		[[Kategori:1860-åra]]

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 14:03

2018-05-21T14:03:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 14:03
Linje 14:		Linje 14:
	* Pryser, Tore: ''Norsk historie 1800–1870''. Utg. Det norske samlaget. Oslo. 1990.		* Pryser, Tore: ''Norsk historie 1800–1870''. Utg. Det norske samlaget. Oslo. 1990.
	* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/stattholderstriden Stattholderstriden] i ''Store norske leksikon''.
			{{Stattholdere 1814-1873}}
	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	[[Kategori:1850-åra]]		[[Kategori:1850-åra]]
	[[Kategori:1860-åra]]		[[Kategori:1860-åra]]