Stavkirke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. mai 2025 kl. 10:29

2025-05-27T10:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:29
Linje 399:		Linje 399:
	Vi deler gjerne inn portalene i tre typer: Enkel profilportal, søyleportal og vangeportal. Det er bevart portaler, helt eller delvis, fra omkring 140 stavkirker. Som nevnt er det 28 bevarte kirker, og rundt 50 som er godt dokumentert, så for omkring 90 av portalene er dette omtrent det eneste vi har fra kirkene de kom fra.		Vi deler gjerne inn portalene i tre typer: Enkel profilportal, søyleportal og vangeportal. Det er bevart portaler, helt eller delvis, fra omkring 140 stavkirker. Som nevnt er det 28 bevarte kirker, og rundt 50 som er godt dokumentert, så for omkring 90 av portalene er dette omtrent det eneste vi har fra kirkene de kom fra.

	Den enkle profilportalen er særlig brukt på kordører, og består av enkle profiler eller pilastre. Omkring tjue slike er bevart.		Den enkle profilportalen er særlig brukt på kordører, og består av enkle profiler eller [[pilaster\|pilastre]]. Omkring tjue slike er bevart.

	Søyleportaler er inspirert av steinarkitektur, og har hel- eller halvsøyler som bærer en rundbua arkivolt. Søylene har baser og kapiteler. Disse portalene er riktig dekorert, og ble brukt på inngangsdører og i korskiller. Omkring førti slike er bevart.		Søyleportaler er inspirert av steinarkitektur, og har hel- eller halvsøyler som bærer en rundbua arkivolt. Søylene har baser og kapiteler. Disse portalene er riktig dekorert, og ble brukt på inngangsdører og i korskiller. Omkring førti slike er bevart.

Cnyborg på 27. mar. 2024 kl. 09:26

2024-03-27T09:26:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2024 kl. 09:26
Linje 439:		Linje 439:
	*[http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Portal:Stavkirke Kunsthistorie.com:Stavkirker]		*[http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Portal:Stavkirke Kunsthistorie.com:Stavkirker]

	[[Kategori:~~Stavkirker\| ]]~~		[[Kategori:Kristen byggeskikk]]
	~~[[Kategori:Kirkearkitektur~~]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 20. jul. 2023 kl. 11:12

2023-07-20T11:12:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 11:12
Linje 441:		Linje 441:
	[[Kategori:Stavkirker\| ]]		[[Kategori:Stavkirker\| ]]
	[[Kategori:Kirkearkitektur]]		[[Kategori:Kirkearkitektur]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Siri J: /* Type A – enskipa kirker */

2021-05-30T15:20:33Z

Type A – enskipa kirker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2021 kl. 15:20
Linje 370:		Linje 370:
	Det er tre undertyper av type A:		Det er tre undertyper av type A:

	* ''Haltdalentypen'' har med rektangulært skip og smalere kor som er tilnærma kvadratisk. Denne typen var vanligst på begynnelsen av 1100-tallet, og omtales som den enkleste stavkirketypen. Det var enkelt å utvide dem ved å bygge ut koret til samme bredde som skipet. [[Haltdalen stavkirke, som egentlig er en sammensetning av stavkirkene fra [[Haltdalen]] og [[Ålen]] og som nå står på [[Trøndelag Folkemuseum]], er av denne typen.		* ''Haltdalentypen'' har med rektangulært skip og smalere kor som er tilnærma kvadratisk. Denne typen var vanligst på begynnelsen av 1100-tallet, og omtales som den enkleste stavkirketypen. Det var enkelt å utvide dem ved å bygge ut koret til samme bredde som skipet. [[Haltdalen stavkirke]], som egentlig er en sammensetning av stavkirkene fra [[Haltdalen]] og [[Ålen]] og som nå står på [[Trøndelag Folkemuseum]], er av denne typen.
	* ''Midtmastkirketypen'' har en stav midt i kirken som går opp i takkonstruksjonen, men ikke heva midtrom som type B. Den er særlig kjent fra [[Numedal]] og [[Hallingdal]], og opptrådte fra omkring 1200.		* ''Midtmastkirketypen'' har en stav midt i kirken som går opp i takkonstruksjonen, men ikke heva midtrom som type B. Den er særlig kjent fra [[Numedal]] og [[Hallingdal]], og opptrådte fra omkring 1200.

Siri J: /* Type A – enskipa kirker */

2021-05-30T15:19:57Z

Type A – enskipa kirker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2021 kl. 15:19
Linje 370:		Linje 370:
	Det er tre undertyper av type A:		Det er tre undertyper av type A:

	* ''Haltdalentypen'' har med rektangulært skip og smalere kor som er tilnærma kvadratisk. Denne typen var vanligst på begynnelsen av 1100-tallet, og omtales som den enkleste stavkirketypen. Det var enkelt å utvide dem ved å bygge ut koret til samme bredde som skipet. [[Haltdalen stavkirke, som egentlig er en sammensetning av stavkirkene ~~fraq~~ [[Haltdalen]] og [[Ålen]] og som nå står på [[Trøndelag Folkemuseum]], er av denne typen.		* ''Haltdalentypen'' har med rektangulært skip og smalere kor som er tilnærma kvadratisk. Denne typen var vanligst på begynnelsen av 1100-tallet, og omtales som den enkleste stavkirketypen. Det var enkelt å utvide dem ved å bygge ut koret til samme bredde som skipet. [[Haltdalen stavkirke, som egentlig er en sammensetning av stavkirkene fra [[Haltdalen]] og [[Ålen]] og som nå står på [[Trøndelag Folkemuseum]], er av denne typen.
	* ''Midtmastkirketypen'' har en stav midt i kirken som går opp i takkonstruksjonen, men ikke heva midtrom som type B. Den er særlig kjent fra [[Numedal]] og [[Hallingdal]], og opptrådte fra omkring 1200.		* ''Midtmastkirketypen'' har en stav midt i kirken som går opp i takkonstruksjonen, men ikke heva midtrom som type B. Den er særlig kjent fra [[Numedal]] og [[Hallingdal]], og opptrådte fra omkring 1200.

	* ''Møretypen'' er enskipa med mellomstaver i veggene. De har ankerbjelker tvers over skipet i høyde med stavlegjene, noe som er unikt for denne typen. De har også avstiving utendørs i form av skorder, grove avstiverstokker som er satt på skrå opp mot veggene og som gir ekstra beskyttelse mot vind. [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er eksempler på denne typen.		* ''Møretypen'' er enskipa med mellomstaver i veggene. De har ankerbjelker tvers over skipet i høyde med stavlegjene, noe som er unikt for denne typen. De har også avstiving utendørs i form av skorder, grove avstiverstokker som er satt på skrå opp mot veggene og som gir ekstra beskyttelse mot vind. [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er eksempler på denne typen.

PaulVIF: /* Historie */

2020-08-10T15:49:54Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 15:49
Linje 13:		Linje 13:
	Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og der har de også Hemse stavkirke som er pakka ned og ligger på et museumslager. I England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra.		Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og der har de også Hemse stavkirke som er pakka ned og ligger på et museumslager. I England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra.

	I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[I.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av Preussen og flytting til Schlesien, i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]].		I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[J.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av [[Preussen]] og flytting til [[Schlesien]], i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]].

	==De bevarte stavkirkene==		==De bevarte stavkirkene==

PaulVIF: /* Materialer */

2019-10-07T10:30:19Z

Materialer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 10:30
Linje 335:		Linje 335:
	==Materialer==		==Materialer==

	[[Furu]] var det vanligste materialet. ~~Malmfuru~~, som har hatt tett vekst og derfor stor andel kjerneved~~, ble brukt til grunnkonstruksjonen~~. ~~Den~~ er naturlig impregnert, noe som har bidratt til bevaring.		[[Furu]] var det vanligste materialet. Til grunnkonstruksjonen ble det brukt malmfuru, som har hatt tett vekst og derfor stor andel kjerneved hvor trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Slik er dette naturlig impregnert, noe som har bidratt til bevaring.

	I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik.		I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik.

Cnyborg: /* Bevaring */

2018-02-21T09:32:21Z

Bevaring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 09:32
Linje 324:		Linje 324:
	==Bevaring==		==Bevaring==

			{{thumb\|Atrå stavkyrkje teikning.jpg\|Denne tegningen av [[Atrå stavkirke]] ble trolig laget mens den ble revet i 1830-åra. Ukjent tegner, henta fra ''Tinn soga''.}}
	Hvis vi holder oss til tallet 1000 som det totale antall stavkirker som ble bygd i middelalderen, er i underkant av 3 % av disse bevart. Det var først på midten av 1800-tallet at man begynte å se verdien av bevaring. Før det var stavkirkene bruksbygninger, og når de ikke lenger kunne fylle sin funksjon på grunn av forfall, størrelse eller beliggenhet var det liten grunn til å ta vare på dem. En holdning man støter på i diskusjonene om riving er at det rett og slett ble oppfatta som flaut å ha den gamle, falleferdige kirken stående. Det var også ofte både ønske om og behov for å gjenbruke tomta – kirken skulle stå der den alltid hadde stått. Ut over riving må vi anta at et betydelig antall stavkirker har brent gjennom århundrenes løp.		Hvis vi holder oss til tallet 1000 som det totale antall stavkirker som ble bygd i middelalderen, er i underkant av 3 % av disse bevart. Det var først på midten av 1800-tallet at man begynte å se verdien av bevaring. Før det var stavkirkene bruksbygninger, og når de ikke lenger kunne fylle sin funksjon på grunn av forfall, størrelse eller beliggenhet var det liten grunn til å ta vare på dem. En holdning man støter på i diskusjonene om riving er at det rett og slett ble oppfatta som flaut å ha den gamle, falleferdige kirken stående. Det var også ofte både ønske om og behov for å gjenbruke tomta – kirken skulle stå der den alltid hadde stått. Ut over riving må vi anta at et betydelig antall stavkirker har brent gjennom århundrenes løp.

Linje 330:		Linje 331:
	Først i 1880-åra hadde opinionen mot riving av stavkirker blitt så sterk at menigheter rundt om i landet ikke lenger kunne rive.		Først i 1880-åra hadde opinionen mot riving av stavkirker blitt så sterk at menigheter rundt om i landet ikke lenger kunne rive.

	I siste halvdel av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet ble mange stavkirker restaurert. Først i 2001 kom et helhetlig program for vern og restaurering, i regi av [[Riksantikvaren]]. Målet var å sette i stand stavkirkene så de kan bevares, å konservere dekor og kunst og å innhente mer dokumentasjon om bygningene.		I siste halvdel av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet ble mange stavkirker restaurert. Først i 2001 kom et helhetlig program for vern og restaurering, i regi av [[Riksantikvaren]]. Målet var å sette i stand stavkirkene så de kan bevares, å konservere dekor og kunst og å innhente mer dokumentasjon om bygningene.

	==Materialer==		==Materialer==

Cnyborg på 21. feb. 2018 kl. 09:31

2018-02-21T09:31:11Z

@@ Linje 321: / Linje 321: @@
 * Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm.
 * [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen.
 ==Materialer==

Cnyborg på 20. feb. 2018 kl. 14:20

2018-02-20T14:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb \|Borgund stavkirke01.JPG\|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune\|Lærdal]]\|Svein Harkestad}}		{{thumb \|Borgund stavkirke01.JPG\|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune\|Lærdal]]\|Svein Harkestad}}
	{{thumb\|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg\|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}}		{{thumb\|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg\|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}}