Steigen prestegård - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 18:50

2026-02-19T18:50:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:50
Linje 138:		Linje 138:

	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|15.~~019696120551~~\|N\|67.~~925992864493~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.925992864493\|N\|15.019696120551\|Ø}}
	[[Kategori:Prestegarder]]		[Kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Hagebruk]]		[[Kategori:Hagebruk]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Steigen kommune]]		[[Kategori:Steigen kommune]]

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 18:46

2026-02-19T18:46:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:46
Linje 138:		Linje 138:

	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|15.019696120551\|N\|67.925992864493\|Ø}}
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Hagebruk]]		[[Kategori:Hagebruk]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Steigen kommune]]		[[Kategori:Steigen kommune]]

Finnrind: /* Historie */ lenke

2024-10-28T16:46:44Z

Historie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 16:46
Linje 27:		Linje 27:
	# [[Henning Junghaus Kaurin]]: 1771-1782		# [[Henning Junghaus Kaurin]]: 1771-1782
	# [[Esten Steen (1748–1803)\|Esten Steen]]: 1782-1791		# [[Esten Steen (1748–1803)\|Esten Steen]]: 1782-1791
	# [[Simon Kildal]]: 1791-1809		# [[Simon Kildal (1761–1822)\|Simon Kildal]]: 1791-1809
	# [[Nils Tønder Hammond]]: 1810		# [[Nils Tønder Hammond]]: 1810
	# [[Gerhardt Busch Suhrland]]: 1810-1827		# [[Gerhardt Busch Suhrland]]: 1810-1827

Finnrind: prosjektmal

2024-10-25T16:23:21Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 16:23
Linje 135:		Linje 135:

	{{F2}}		{{F2}}
			{{Prestefolk i Nordland}}

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Finnrind: /* Historie */ lenke

2024-10-21T00:12:13Z

Historie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 00:12
Linje 19:		Linje 19:
	# [[Abel Mikkelsen Broch]]: 1599-1613		# [[Abel Mikkelsen Broch]]: 1599-1613
	# [[Arne Olufsen]]: 1614-1641		# [[Arne Olufsen]]: 1614-1641
	# [[Hartvig Arentsøn]]: 1641-1691		# [[Hartvig Arnessøn (1611–1691)\|Hartvig Arentsøn]]: 1641-1691
	# [[Arnt Hartvigsøn]]: 1691-1744		# [[Arnt Hartvigsøn]]: 1691-1744
	# [[Nils Heggelund]]: 1744-1752		# [[Nils Heggelund]]: 1744-1752

Cnyborg på 25. sep. 2024 kl. 06:21

2024-09-25T06:21:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 06:21
Linje 26:		Linje 26:
	# [[Albert Jersin]]: 1766-1771		# [[Albert Jersin]]: 1766-1771
	# [[Henning Junghaus Kaurin]]: 1771-1782		# [[Henning Junghaus Kaurin]]: 1771-1782
	# [[Esten Steen]]: 1782-1791		# [[Esten Steen (1748–1803)\|Esten Steen]]: 1782-1791
	# [[Simon Kildal]]: 1791-1809		# [[Simon Kildal]]: 1791-1809
	# [[Nils Tønder Hammond]]: 1810		# [[Nils Tønder Hammond]]: 1810

PaulVIF på 20. mai 2023 kl. 18:48

2023-05-20T18:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. ~~Hentet~~ fra ~~Professor Schübelers~~ Viridarium Norvegicum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.\|fra [[Frederik Christian Schübeler]]: ''Viridarium Norvegicum''.}}
	'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>		'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>

Marthe Glad: overskrift

2023-05-15T07:38:26Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 07:38
Linje 130:		Linje 130:
	*{{kulturminne\|87546}}		*{{kulturminne\|87546}}

	=== Referanser ===		== Referanser ==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: /* Prestegårdshagen */ lenker

2023-04-28T10:41:16Z

Prestegårdshagen: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steigen prestegård.jpg\|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}}
	'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>		'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]].</onlyinclude><ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref><onlyinclude> Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.</onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.		Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av [[O. Rygh]]. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>.
Linje 39:		Linje 40:
	[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]		[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]
	[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]		[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]
	Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest [[Johan Carl Richard Wisløff\|J. K. R. Wisløff]] i 1872 på oppfordring fra professor [[Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.		Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest [[Johan Carl Richard Wisløff\|J. K. R. Wisløff]] i 1872 på oppfordring fra professor [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.

	Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.		Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.
Linje 135:		Linje 136:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Steigen kommune]]~~
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
			[[Kategori:Hagebruk]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:~~Hagebruk~~]]		[[Kategori:Steigen kommune]]

Stigrp: /* Prestegårdshagen */ lenke, Wisløff

2022-02-20T20:59:55Z

Prestegårdshagen: lenke, Wisløff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 20:59
Linje 39:		Linje 39:
	[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]		[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg\|miniatyr\|Steigen prestegård sett fra fjellsiden på slutten av 1800-tallet. Den store nye hovedbygningen med den berømte prestegårdshagen til venstre. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]]
	[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]		[[Fil:Lilium monadelphum.jpg\|miniatyr\|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]]
	Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra professor [[Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.		Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest [[Johan Carl Richard Wisløff\|J. K. R. Wisløff]] i 1872 på oppfordring fra professor [[Fredrik Schübeler]] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans ''Viridarium Norvegicum'' betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. Hagen var så berømt som "verdens nordligste hage" at den tyske Keiser var ment å besøke den på en av sine lystturer nordover. Sogneprest Wisløff satte stort igang med å stelle istand for besøket, men noe kom i veien for keiseren og besøket ble avlyst. Da Wisløff døde, ble han etter eget ønske gravlagt i et hjørne av sin kjære hage<ref name=":3">Holm, Olaf: ''Fra en nordlandsk prestegaard''. Utg. Aschehoug. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040704024}}.</ref>. Kisten ble imidlertid flyttet til Oslo en tid etter.

	Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.		Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet.