Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1) - Sideversjonshistorikk

Heidi Froknestad: /* Fra rydningsplass til embetsmannsgard */

2026-04-16T08:19:08Z

Fra rydningsplass til embetsmannsgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 08:19
Linje 22:		Linje 22:
	Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Steinberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på «Steensberrig», som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt\|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.		Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Steinberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på «Steensberrig», som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt\|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.

	I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (~~1720–1774~~) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Steinberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Steinbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.		I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1723–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Steinberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Steinbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.

	Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anna Sophia Heuch]], som overtok Sukkestad med Steinberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok garden. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Steinberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre igjen til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]]. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard der. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og [[drengestua]], mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.		Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anna Sophia Heuch]], som overtok Sukkestad med Steinberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok garden. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Steinberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre igjen til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]]. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard der. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og [[drengestua]], mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.

Eivind Moskvil på 29. aug. 2025 kl. 07:47

2025-08-29T07:47:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 07:47
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 2846		\| postnr = 2846
	\| gateadr = [[Sillongenvegen]] 230		\| gateadr = [[Sillongenvegen]] 230
	~~}}{{Artikkelkoord\|60.7038024\|N\|10.7525125\|Ø~~}}		}}
	'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)\|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann\|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag\|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].		'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)\|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann\|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag\|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].

Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Mjøsmuseet]]		[[Kategori:Mjøsmuseet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|60.7038024\|N\|10.7525125\|Ø}}

Eivind Moskvil: Koord

2025-08-29T07:46:29Z

Koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 07:46
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 2846		\| postnr = 2846
	\| gateadr = [[Sillongenvegen]] 230		\| gateadr = [[Sillongenvegen]] 230
	}}		}}{{Artikkelkoord\|60.7038024\|N\|10.7525125\|Ø}}

	'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)\|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann\|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag\|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].		'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)\|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. I årene fra 1804 til 1901 var dette familien [[Lauritz Weidemann\|Lauritz og Ditlevine Weidemanns]] hjem. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag\|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].

Stigrp: /* Bilder */ format.

2025-01-30T13:25:09Z

Bilder: format.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 13:25
Linje 50:		Linje 50:
	Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg\|Den store hovedbygningen på garden.{{byline\|Halvor Vreim}}		Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg\|Den store hovedbygningen på garden.{{byline\|Halvor Vreim}}
	Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Garden fotografert i 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Garden fotografert i 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 3.jpg\|Parkanlegget nedenfor hovedbygningen. ~~Foto:~~ Stig Rune Pedersen, 2012.		Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 3.jpg\|Parkanlegget nedenfor hovedbygningen.{{byline\|Stig Rune Pedersen, 2012}}.
	Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 2.jpg\|Bygningen nærmest på bildet er ''bryggerhuset'', opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. ~~Foto:~~Stig Rune Pedersen, 2012.		Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 2.jpg\|Bygningen nærmest på bildet er ''bryggerhuset'', opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. {{byline\|Stig Rune Pedersen, 2012}}.
	Fil:Stenberg gård Vestre Toten 2014.JPG\|Hovedbygningen i 2014. ~~Foto:~~ Stig Rune Pedersen.		Fil:Stenberg gård Vestre Toten 2014.JPG\|Hovedbygningen i 2014. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}.
	Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0056.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim.		Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0056.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim.
	Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0060.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge.		Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0060.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 1 1997

2024-10-18T08:03:15Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 1 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 39:		Linje 39:

	*[https://mjosmuseet.no/stenberg Mjøsmuseets hjemmeside]		*[https://mjosmuseet.no/stenberg Mjøsmuseets hjemmeside]
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 313.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}, s. 313.
	*{{folketelling\|bf01058260006883\|Steenberg\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058260006883\|Steenberg\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*{{folketelling\|bf01038069001274\|Stenberg\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01038069001274\|Stenberg\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:13

2024-04-29T08:13:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:13
Linje 25:		Linje 25:
	I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Steinberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Steinbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.		I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Steinberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Steinbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.

	Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anna Sophia Heuch]], som overtok Sukkestad med Steinberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok garden. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Steinberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre igjen til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]]. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard der. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.		Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anna Sophia Heuch]], som overtok Sukkestad med Steinberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok garden. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Steinberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre igjen til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]]. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard der. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og [[drengestua]], mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.

	== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==		== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==

Marianne Wiig på 26. apr. 2024 kl. 10:46

2024-04-26T10:46:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 10:46
Linje 30:		Linje 30:
	Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.		Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.

	Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten\|Weidemannfamiliens private gravsted]].		Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|restaureringsarbeider på låven]] i 2009. Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten\|Weidemannfamiliens private gravsted]].

	På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonumentet]].		På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonumentet]].

Heidi Froknestad: /* Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten */

2024-04-16T07:24:00Z

Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 07:24
Linje 30:		Linje 30:
	Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.		Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.

	Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens private gravsted]].		Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten\|Weidemannfamiliens private gravsted]].

	På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonumentet]].		På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonumentet]].

Heidi Froknestad: /* Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten */

2024-04-16T07:16:32Z

Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 07:16
Linje 30:		Linje 30:
	Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.		Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum.

	Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.		Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens private gravsted]].

	På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonumentet]].		På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonumentet]].

Heidi Froknestad: /* Fra rydningsplass til embetsmannsgard */

2024-04-16T07:09:43Z

Fra rydningsplass til embetsmannsgard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 07:09
Linje 21:		Linje 21:

	== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==		== Fra rydningsplass til embetsmannsgard ==
	Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården ~~Stenberg~~, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på «Steensberrig», som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt\|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.		Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Steinberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftlige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på «Steensberrig», som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae, Rognstad og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt\|David Sommerfeldt]]. Ole Nielsen døde i 1762.

	I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på ~~Stenberg~~. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte ~~Stenbergs~~ kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.		I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Steinberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Steinbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.

	Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anna Sophia Heuch]], som overtok ~~både~~ Sukkestad ~~og Stenberg~~. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok ~~gardene~~. Men Anne Sophie valgte å kjøpe ~~Stenberg~~ tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]] ~~i 1791~~. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard ~~her~~. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.		Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anna Sophia Heuch]], som overtok Sukkestad med Steinberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt\|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok garden. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Steinberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin, David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre igjen til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]]. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard der. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord.

	== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==		== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 13:25
Linje 50:		Linje 50:
	Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg\|Den store hovedbygningen på garden.{{byline\|Halvor Vreim}}		Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg\|Den store hovedbygningen på garden.{{byline\|Halvor Vreim}}
	Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Garden fotografert i 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Garden fotografert i 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 3.jpg\|Parkanlegget nedenfor hovedbygningen. ~~Foto:~~ Stig Rune Pedersen, 2012.		Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 3.jpg\|Parkanlegget nedenfor hovedbygningen.{{byline\|Stig Rune Pedersen, 2012}}.
	Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 2.jpg\|Bygningen nærmest på bildet er ''bryggerhuset'', opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. ~~Foto:~~Stig Rune Pedersen, 2012.		Fil:Stenberg friluftsmuseum 2012 2.jpg\|Bygningen nærmest på bildet er ''bryggerhuset'', opprinnelig våningshus på Grav i Vestre Toten, flyttet til Stenberg ca. 1820. {{byline\|Stig Rune Pedersen, 2012}}.
	Fil:Stenberg gård Vestre Toten 2014.JPG\|Hovedbygningen i 2014. ~~Foto:~~ Stig Rune Pedersen.		Fil:Stenberg gård Vestre Toten 2014.JPG\|Hovedbygningen i 2014. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}.
	Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0056.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim.		Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0056.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Halvor Vreim.
	Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0060.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge.		Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0060.jpg\|Tunet på Stenberg. Foto: Anders Bugge.