Steinberg hengsle - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Per Otto Borgen» til «Per Otto Borgen»

2025-05-05T05:56:52Z

Teksterstatting – «Per Otto Borgen» til «Per Otto Borgen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 05:56
Linje 46:		Linje 46:
	* Artikkelen er basert på: Caspersen, Frode: [https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/ Tømmerfløting på Drammenselva og Steinberg hengsle] på nettstedet til Eiker Arkiv.		* Artikkelen er basert på: Caspersen, Frode: [https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/ Tømmerfløting på Drammenselva og Steinberg hengsle] på nettstedet til Eiker Arkiv.

	*''Hvor Drammenelven iler'' av [[Per Otto Borgen]] (1997)		*''Hvor Drammenelven iler'' av [[Per Otto Borgen (1947–2016)\|Per Otto Borgen]] (1997)

	* Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)		* Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:40:10Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:40
Linje 50:		Linje 50:
	* Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)		* Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
Linje 56:		Linje 59:
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:Tømmerlenser]]		[[Kategori:Tømmerlenser]]
	~~{{F1}}~~

Marianne Wiig: spissing av ingressen, lenke til tømmerhengsle (i stedet for transkludering), litt omskriving av siste avsnitt

2022-09-21T13:29:16Z

spissing av ingressen, lenke til tømmerhengsle (i stedet for transkludering), litt omskriving av siste avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{\| ~~class="wikitable"~~		<onlyinclude>{{thumb\|floting3.jpg\|Steinberg hengsle.\|Eiker Arkiv}}
	~~! Tømmerhengslene~~.		'''[[Steinberg hengsle]]''' var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i [[Nedre Eiker]]. Antagelig har stedet [[Steinberg (Nedre Eiker)\|Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk ved [[Tømmerhengsle\|hengslet]], nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.
	\|-
	\| ~~{{:Tømmerhengsle~~}}
	\|}

	~~== Steinberg hengsle==~~		Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet [[1746]], som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>
	~~<onlyinclude>{{thumb\|floting3.jpg\|~~Steinberg hengsle~~.\|Eiker Arkiv}}~~
	~~Historien om '''[[Steinberg hengsle]]''' i [[Nedre Eiker]]~~ er ~~først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet [[Steinberg (Nedre Eiker)\|Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk der~~, ~~nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.~~
	~~Hvor gammelt dette hengslet er~~ vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet.
	Et anker med årstallet [[1746]] som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>

	~~Arbeiderne ved~~ hengslet jobbet ~~fram til 1812 som leide~~ dagfolk, men ble da fast ansatte og kunne dermed ikke sies opp uten særlig grunn. Dette året truet man for første gang tømmereierne med streik, og det midt i vårflommen. Dobbel betaling eller arbeidsnedleggelse, var valget. Da en evt. arbeidsstans kunne gjøre ubotelig skade på både tømmeret og ikke minst Drammen bybro, måtte trelasthandlerne gi etter. Det ble inngått avtale om at arbeiderne skulle få en tønne korn og 30 riksdaler utbetalt i måneden som forskudd, med restoppgjør på høsten. Men tømmereierne brøt avtalen, og fløtningsarbeiderne sultet. Til slutt var bare en fjerdedel av mannskapet i stand til å arbeide, og mange døde av sult.		Ved hengslet jobbet først [[Dagleier\|innleide dagfolk]], men arbeiderne ble fra 1812 fast ansatte og kunne dermed ikke sies opp uten særlig grunn. Dette året truet man for første gang tømmereierne med streik, og det midt i vårflommen. Dobbel betaling eller arbeidsnedleggelse, var valget. Da en evt. arbeidsstans kunne gjøre ubotelig skade på både tømmeret og ikke minst Drammen bybro, måtte trelasthandlerne gi etter. Det ble inngått avtale om at arbeiderne skulle få en tønne korn og 30 riksdaler utbetalt i måneden som forskudd, med restoppgjør på høsten. Men tømmereierne brøt avtalen, og fløtningsarbeiderne sultet. Til slutt var bare en fjerdedel av mannskapet i stand til å arbeide, og mange døde av sult. Fra 1814 lysnet situasjonen noe igjen.
	Fra 1814 lysnet situasjonen noe igjen.

	I 1866 var det 66 faste arbeidere ved Steinberg hengsle samt 60-70 midlertidige leiefolk. Hver mann var forpliktet til å jobbe minst 10 timer daglig. Dette året ble det fløtet et samlet kvantum av ca. 86.000 tylfter. Ti år senere ble mer enn 100.000 tylfter oppflåtet ved Steinberg hengsle alene. Herfra ble lasten for den enkelte trelasthandlers regning ført til sagbrukene i og ved [[Drammen]], eller direkte til utskipningsstedet. (Da sagbruksprivilegiene bortfalt i 1860 og sagskuren ble fri, ble de nesten 400 år gamle [[vannsagene]] erstattet med moderne [[dampsager]]. I 1860-1870 årene ble det bygget omkring 20 dampsager i Drammen og langs elven oppover til [[Mjøndalen]]).		I 1866 var det 66 faste arbeidere ved Steinberg hengsle samt 60-70 midlertidige leiefolk. Hver mann var forpliktet til å jobbe minst 10 timer daglig. Dette året ble det fløtet et samlet kvantum av ca. 86.000 tylfter. Ti år senere ble mer enn 100.000 tylfter oppflåtet ved Steinberg hengsle alene. Herfra ble lasten for den enkelte trelasthandlers regning ført til sagbrukene i og ved [[Drammen]], eller direkte til utskipningsstedet. (Da sagbruksprivilegiene bortfalt i 1860 og sagskuren ble fri, ble de nesten 400 år gamle [[vannsagene]] erstattet med moderne [[dampsager]]. I 1860-1870 årene ble det bygget omkring 20 dampsager i Drammen og langs elven oppover til [[Mjøndalen]]).

	Det var også andre store avtagere av tømmeret som ble samlet på Steinberg hengsle. Ved utgangen av 1890 var det blitt bygget ikke mindre enn 19 tresliperier i Drammensvassdraget. Disse hadde en samlet produksjon på 76.000 tonn, og hadde 1000 mann i arbeid.		Det var også andre store avtagere av tømmeret som ble samlet på Steinberg hengsle. Ved utgangen av 1890 var det blitt bygget ikke mindre enn 19 tresliperier i Drammensvassdraget. Disse hadde en samlet produksjon på 76.000 tonn, og hadde 1000 mann i arbeid. Fra like før 1900 begynte også cellulosefabrikkene å se dagens lys. De største avtagerne ble etterhvert [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krogstad]], [[Vestfos Cellulosefabrik\|Vestfos]], [[Mjøndalen Cellulose\|Mjøndalen]] og [[Gulskogen Cellulose]]. Foredlet trevirke i form av tremasse, cellulose og papirballer ble fraktet på jernbane og lektere fra fabrikkene til skipssidene i [[Drammen]].
	Fra like før 1900 begynte også cellulosefabrikkene å se dagens lys. De største avtagerne ble etterhvert [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krogstad]], [[Vestfos Cellulosefabrik\|Vestfos]], [[Mjøndalen Cellulose\|Mjøndalen]] og [[Gulskogen Cellulose]]. Foredlet trevirke i form av tremasse, cellulose og papirballer ble fraktet på jernbane og lektere fra fabrikkene til skipssidene i [[Drammen]].

	== Arbeidet på hengslet==		==Arbeidet på hengslet ==
	I 1979 hadde [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] et intervju med flere av ~~tømmerføterne~~, eller elvepiratene som de også ble kalt, som hadde jobbet på Steinberg hengsle. Vi tillater oss å gjengi utdrag av artikkelen. [[Anders Korneliussen]] fra Steinberg, som var nedsetter på hengslet i 34 år, forteller:		I 1979 hadde [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] et intervju med flere av tømmerfløterne, eller elvepiratene som de også ble kalt, som hadde jobbet på Steinberg hengsle. Vi tillater oss å gjengi utdrag av artikkelen. [[Anders Korneliussen]] fra Steinberg, som var nedsetter på hengslet i 34 år, forteller:

	{{thumb\|floting2.jpg\|Tømmervase.\|Eiker Arkiv}}		{{thumb\|floting2.jpg\|Tømmervase.\|Eiker Arkiv}}
Linje 46:		Linje 37:
	I de siste åra hadde jeg «vekking» - hogging rundt doppene, så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble gjort med issager og langskaftede økser. Det var sure penger om vinteren var hard.}}		I de siste åra hadde jeg «vekking» - hogging rundt doppene, så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble gjort med issager og langskaftede økser. Det var sure penger om vinteren var hard.}}

	== Omveltninger==		==Omveltninger==
	~~I 1916 fikk man den første mosemaskinen~~ i ~~''Hentinga''. (Mosemakinen pressset det ferdigsorterte tømmeret til bunter~~ av ca. ~~25 kubikkmeter). Før~~ [[Stenberg Brugs Arbeiderforening]] ~~sammen med~~ [[Bergsjø]]-arbeiderne ved [[Geithus]] ~~dannet~~ fagforening ~~i 1916 (Innen Stenberg Brugs arbeidsstokk har det egentlig vært tre fagforeninger~~. ~~De to første ble stiftet i 1907 og 1910, men disse fikk kort varighet) ble~~ fløtingen og tømmerhåndteringen drevet av 60-80 faste arbeidere. I 1917 kom den andre mosemaskinen, og nå var det ikke mange mann igjen som drev med den gammeldagse fløtingen. I mange år var det to maskiner som moset tømmer, senere ble det bare en.		Det hadde blitt stiftet fagforeninger ved Steinberg både i 1907 og 1910, men disse ble av kort varighet. I 1916 dannet [[Stenberg Brugs Arbeiderforening]] og [[Bergsjø]]-arbeiderne ved [[Geithus]] imidlertid en fagforening som fikk gjennomslagskraft. Fram til da hadde fløtingen og tømmerhåndteringen blitt drevet manuelt av 60-80 faste arbeidere. I 1916 fikk man imidlertid den første mosemaskinen i ''Hentinga'', som presset det ferdigsorterte tømmeret til bunter av ca. 25 kubikkmeter. I 1917 kom den andre mosemaskinen, og nå var det ikke mange mann igjen som drev med den gammeldagse fløtingen. I mange år var det to maskiner som moset tømmer, senere ble det bare en.

	I 1968 ble hengslet nedlagt. Båter, biler og tog hadde nå helt overtatt tømmertransporten.		I 1968 ble hengslet nedlagt. Båter, biler og tog hadde nå helt overtatt tømmertransporten.

	==~~Kilde~~==		==Kilder ==
	*[~~http~~://eikerarkiv.no ~~Artikkel av Frode Caspersen~~ på nettstedet til Eiker Arkiv]
			* Artikkelen er basert på: Caspersen, Frode: [https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/ Tømmerfløting på Drammenselva og Steinberg hengsle] på nettstedet til Eiker Arkiv.

	*''Hvor Drammenelven iler'' av [[Per Otto Borgen]] (1997)		*''Hvor Drammenelven iler'' av [[Per Otto Borgen]] (1997)

	*Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)		* Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:23:30Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:23
Linje 58:		Linje 58:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:Tømmerlenser]]		[[Kategori:Tømmerlenser]]
	{{F1}}		{{F1}}

MagneG: /* Kilde */

2019-04-17T19:17:46Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 19:17
Linje 51:		Linje 51:

	==Kilde==		==Kilde==
	*[http://~~eiker~~.~~org~~ Artikkel av Frode Caspersen på nettstedet til Eiker Arkiv]		*[http://eikerarkiv.no Artikkel av Frode Caspersen på nettstedet til Eiker Arkiv]

	*''Hvor Drammenelven iler'' av [[Per Otto Borgen]] (1997)		*''Hvor Drammenelven iler'' av [[Per Otto Borgen]] (1997)

Siri Iversen: kategorisering

2018-05-31T13:49:35Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:49
Linje 5:		Linje 5:
	\|}		\|}

	== Steinberg hengsle. ==		== Steinberg hengsle==
	<onlyinclude>{{thumb\|floting3.jpg\|Steinberg hengsle.\|Eiker Arkiv}}		<onlyinclude>{{thumb\|floting3.jpg\|Steinberg hengsle.\|Eiker Arkiv}}
	Historien om '''[[Steinberg hengsle]]''' i [[Nedre Eiker]] er først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet [[Steinberg (Nedre Eiker)\|Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk der, nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.		Historien om '''[[Steinberg hengsle]]''' i [[Nedre Eiker]] er først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet [[Steinberg (Nedre Eiker)\|Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk der, nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.
	Hvor gammelt dette hengslet er vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700 tallet.		Hvor gammelt dette hengslet er vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet.
	Et anker med årstallet [[1746]] som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>		Et anker med årstallet [[1746]] som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>

Linje 19:		Linje 19:
	Fra like før 1900 begynte også cellulosefabrikkene å se dagens lys. De største avtagerne ble etterhvert [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krogstad]], [[Vestfos Cellulosefabrik\|Vestfos]], [[Mjøndalen Cellulose\|Mjøndalen]] og [[Gulskogen Cellulose]]. Foredlet trevirke i form av tremasse, cellulose og papirballer ble fraktet på jernbane og lektere fra fabrikkene til skipssidene i [[Drammen]].		Fra like før 1900 begynte også cellulosefabrikkene å se dagens lys. De største avtagerne ble etterhvert [[Krogstad Cellulosefabrik\|Krogstad]], [[Vestfos Cellulosefabrik\|Vestfos]], [[Mjøndalen Cellulose\|Mjøndalen]] og [[Gulskogen Cellulose]]. Foredlet trevirke i form av tremasse, cellulose og papirballer ble fraktet på jernbane og lektere fra fabrikkene til skipssidene i [[Drammen]].

	== Arbeidet på hengslet. ==		== Arbeidet på hengslet==
	I 1979 hadde [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] et intervju med flere av tømmerføterne, eller elvepiratene som de også ble kalt, som hadde jobbet på Steinberg hengsle. Vi tillater oss å gjengi utdrag av artikkelen. [[Anders Korneliussen]] fra Steinberg, som var nedsetter på hengslet i 34 år, forteller:		I 1979 hadde [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] et intervju med flere av tømmerføterne, eller elvepiratene som de også ble kalt, som hadde jobbet på Steinberg hengsle. Vi tillater oss å gjengi utdrag av artikkelen. [[Anders Korneliussen]] fra Steinberg, som var nedsetter på hengslet i 34 år, forteller:

Linje 46:		Linje 46:
	I de siste åra hadde jeg «vekking» - hogging rundt doppene, så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble gjort med issager og langskaftede økser. Det var sure penger om vinteren var hard.}}		I de siste åra hadde jeg «vekking» - hogging rundt doppene, så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble gjort med issager og langskaftede økser. Det var sure penger om vinteren var hard.}}

	== Omveltninger. ==		== Omveltninger==
	I 1916 fikk man den første mosemaskinen i ''Hentinga''. (Mosemakinen pressset det ferdigsorterte tømmeret til bunter av ca. 25 kubikkmeter). Før [[Stenberg Brugs Arbeiderforening]] sammen med [[Bergsjø]]-arbeiderne ved [[Geithus]] dannet fagforening i 1916 (Innen Stenberg Brugs arbeidsstokk har det egentlig vært tre fagforeninger. De to første ble stiftet i 1907 og 1910, men disse fikk kort varighet) ble fløtingen og tømmerhåndteringen drevet av 60-80 faste arbeidere. I 1917 kom den andre mosemaskinen, og nå var det ikke mange mann igjen som drev med den gammeldagse fløtingen. I mange år var det to maskiner som moset tømmer, senere ble det bare en.		I 1916 fikk man den første mosemaskinen i ''Hentinga''. (Mosemakinen pressset det ferdigsorterte tømmeret til bunter av ca. 25 kubikkmeter). Før [[Stenberg Brugs Arbeiderforening]] sammen med [[Bergsjø]]-arbeiderne ved [[Geithus]] dannet fagforening i 1916 (Innen Stenberg Brugs arbeidsstokk har det egentlig vært tre fagforeninger. De to første ble stiftet i 1907 og 1910, men disse fikk kort varighet) ble fløtingen og tømmerhåndteringen drevet av 60-80 faste arbeidere. I 1917 kom den andre mosemaskinen, og nå var det ikke mange mann igjen som drev med den gammeldagse fløtingen. I mange år var det to maskiner som moset tømmer, senere ble det bare en.
	I 1968 ble hengslet nedlagt. Båter, biler og tog hadde nå helt overtatt tømmertransporten.		I 1968 ble hengslet nedlagt. Båter, biler og tog hadde nå helt overtatt tømmertransporten.
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]
			[[Kategori:Tømmerfløyting]]
			[[Kategori:Tømmerlenser]]
	{{F1}}		{{F1}}

Bent: /* Kilde */

2016-11-14T21:23:48Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 21:23
Linje 56:		Linje 56:

	*Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)		*Artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]] (1979)
			{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: /* Steinberg hengsle. */

2016-10-12T07:37:19Z

Steinberg hengsle.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2016 kl. 07:37
Linje 7:		Linje 7:
	== Steinberg hengsle. ==		== Steinberg hengsle. ==
	<onlyinclude>{{thumb\|floting3.jpg\|Steinberg hengsle.\|Eiker Arkiv}}		<onlyinclude>{{thumb\|floting3.jpg\|Steinberg hengsle.\|Eiker Arkiv}}
	Historien om '''[[Steinberg hengsle]]''' i [[Nedre Eiker]] er først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet [[Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk der, nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.		Historien om '''[[Steinberg hengsle]]''' i [[Nedre Eiker]] er først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet [[Steinberg (Nedre Eiker)\|Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk der, nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.
	Hvor gammelt dette hengslet er vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700 tallet.		Hvor gammelt dette hengslet er vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700 tallet.
	Et anker med årstallet [[1746]] som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>		Et anker med årstallet [[1746]] som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>

Kallrustad på 8. jan. 2010 kl. 08:25

2010-01-08T08:25:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2010 kl. 08:25
Linje 58:		Linje 58:

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Steinberg]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Marthe Glad: krympa onlyinclude fordi det ser penere ut på forsiden

2009-12-27T09:39:05Z

krympa onlyinclude fordi det ser penere ut på forsiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2009 kl. 09:39
Linje 9:		Linje 9:
	Historien om '''[[Steinberg hengsle]]''' i [[Nedre Eiker]] er først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet [[Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk der, nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.		Historien om '''[[Steinberg hengsle]]''' i [[Nedre Eiker]] er først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet [[Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk der, nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.
	Hvor gammelt dette hengslet er vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700 tallet.		Hvor gammelt dette hengslet er vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700 tallet.
	Et anker med årstallet [[1746]] som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.		Et anker med årstallet [[1746]] som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>

	Arbeiderne ved hengslet jobbet fram til 1812 som leide dagfolk, men ble da fast ansatte og kunne dermed ikke sies opp uten særlig grunn. Dette året truet man for første gang tømmereierne med streik, og det midt i vårflommen. Dobbel betaling eller arbeidsnedleggelse, var valget. Da en evt. arbeidsstans kunne gjøre ubotelig skade på både tømmeret og ikke minst Drammen bybro, måtte trelasthandlerne gi etter. Det ble inngått avtale om at arbeiderne skulle få en tønne korn og 30 riksdaler utbetalt i måneden som forskudd, med restoppgjør på høsten. Men tømmereierne brøt avtalen, og fløtningsarbeiderne sultet. Til slutt var bare en fjerdedel av mannskapet i stand til å arbeide, og mange døde av sult.		Arbeiderne ved hengslet jobbet fram til 1812 som leide dagfolk, men ble da fast ansatte og kunne dermed ikke sies opp uten særlig grunn. Dette året truet man for første gang tømmereierne med streik, og det midt i vårflommen. Dobbel betaling eller arbeidsnedleggelse, var valget. Da en evt. arbeidsstans kunne gjøre ubotelig skade på både tømmeret og ikke minst Drammen bybro, måtte trelasthandlerne gi etter. Det ble inngått avtale om at arbeiderne skulle få en tønne korn og 30 riksdaler utbetalt i måneden som forskudd, med restoppgjør på høsten. Men tømmereierne brøt avtalen, og fløtningsarbeiderne sultet. Til slutt var bare en fjerdedel av mannskapet i stand til å arbeide, og mange døde av sult.
	Fra 1814 lysnet situasjonen noe igjen.~~</onlyinclude>~~		Fra 1814 lysnet situasjonen noe igjen.

	I 1866 var det 66 faste arbeidere ved Steinberg hengsle samt 60-70 midlertidige leiefolk. Hver mann var forpliktet til å jobbe minst 10 timer daglig. Dette året ble det fløtet et samlet kvantum av ca. 86.000 tylfter. Ti år senere ble mer enn 100.000 tylfter oppflåtet ved Steinberg hengsle alene. Herfra ble lasten for den enkelte trelasthandlers regning ført til sagbrukene i og ved [[Drammen]], eller direkte til utskipningsstedet. (Da sagbruksprivilegiene bortfalt i 1860 og sagskuren ble fri, ble de nesten 400 år gamle [[vannsagene]] erstattet med moderne [[dampsager]]. I 1860-1870 årene ble det bygget omkring 20 dampsager i Drammen og langs elven oppover til [[Mjøndalen]]).		I 1866 var det 66 faste arbeidere ved Steinberg hengsle samt 60-70 midlertidige leiefolk. Hver mann var forpliktet til å jobbe minst 10 timer daglig. Dette året ble det fløtet et samlet kvantum av ca. 86.000 tylfter. Ti år senere ble mer enn 100.000 tylfter oppflåtet ved Steinberg hengsle alene. Herfra ble lasten for den enkelte trelasthandlers regning ført til sagbrukene i og ved [[Drammen]], eller direkte til utskipningsstedet. (Da sagbruksprivilegiene bortfalt i 1860 og sagskuren ble fri, ble de nesten 400 år gamle [[vannsagene]] erstattet med moderne [[dampsager]]. I 1860-1870 årene ble det bygget omkring 20 dampsager i Drammen og langs elven oppover til [[Mjøndalen]]).