Steinberg stoppested - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilde */

2024-02-07T10:01:31Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:01
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Viken (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Viken (Nedre Eiker)]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 7. feb. 2024 kl. 10:00

2024-02-07T10:00:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Steinberg.jpg\|Dette postkortet er stemplet 1909. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen (Brekke), som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter. Bygningen i midten er Steinberg bruksskole. \|}}		{{thumb\|Steinberg.jpg\|Dette postkortet er stemplet 1909. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen (Brekke), som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter. Bygningen i midten er Steinberg bruksskole. \|}}
	'''[[Steinberg stoppested]]''' er en jernbanestasjon i Drammen, ~~som ble~~ anlagt i 1906. Stasjonen lå da på Randsfjordbanen, som i dag er en del av Sørlandsbanen.		'''[[Steinberg stoppested]]''' er en jernbanestasjon i [[Drammen kommune]], anlagt i 1906. Stasjonen lå da på [[Randsfjordbanen]], som i dag er en del av [[Sørlandsbanen]].

	Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.		Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Viken (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Viken (Nedre Eiker)]]
	[[Kategori:~~Tettsteder~~]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Fra Steinberg til Steinberg stoppested: mer presis tittel

2023-08-18T13:01:52Z

Marianne Wiig flyttet siden Fra Steinberg til Steinberg stoppested: mer presis tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 13:01
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: Ingress, omredigering og et par tilføyelser

2023-08-18T13:01:28Z

Ingress, omredigering og et par tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Steinberg.jpg\|Dette postkortet er stemplet 1909~~, som forteller at vi altså befinner oss like etter århundreskiftet~~. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen, som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter~~.}}~~		{{thumb\|Steinberg.jpg\|Dette postkortet er stemplet 1909. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen (Brekke), som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter. Bygningen i midten er Steinberg bruksskole. \|}}
	~~'''Helt til venstre på bildet ligger''' Steinberg stasjon, og huset til høyre tilhørte [[Nils Brekke]]~~. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg ~~stasjon~~]], ~~(definert~~ som ~~stoppested)~~ ble anlagt i 1906 ~~og fylte en viktig funksjon i mange år~~, ~~ikke minst~~ som ~~knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak [[Horgens sandtak]] sendt med toget til Oslo~~.		'''[[Steinberg stoppested]]''' er en jernbanestasjon i Drammen, som ble anlagt i 1906. Stasjonen lå da på Randsfjordbanen, som i dag er en del av Sørlandsbanen.

	~~Jernbanevognene, 7 av gangen, sto på sidesporet. Spesielt etter krigen overtok lastebilen mer og mer etter hest og vogn fra sandtaket til stasjonen. Det gikk 16 store trillebårlass på lasteplanet,~~ og ~~hver vogn rommet 3 billass. På det meste gikk det 14 sandvogner per dag. Den fineste sanden gikk til ulike jernverk ( f.eks. [[Jøtul]] i [[Lommedalen]])~~ og ~~ble brukt som formsand i støpeprosessen. Med hovedmengden av sand ble levert til [[Oslo kommune]], som brukte sand i asfaltproduksjonen. Det kommunale verket lå i [[Bjørvika]]~~, ~~omtrent der operabygget er reist~~.		Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.

	~~Etterspørselen må ha vært stor~~, ~~siden det hendte mer enn en gang at~~ [[~~Oslo kommune~~]] ~~sendte sine egne lastebiler for å dekke behovet. Stasjonen~~ var ~~betjent og hadde både billettsalg og post~~, ~~sågar et lite venterom~~.		En av betjentene som var ansatt ved stasjonen i en årrekke, var [[Anders Karlsen]], som også var medeier i [[Marie Karlsen]]<nowiki/>s kolonialbutikk på [[Tråkka (Nedre Eiker, Krokstad)\|Tråkka]] i [[Krokstadelva]].

	~~En av betjentene som~~ var ~~ansatt ved~~ stasjonen i ~~en årrekke, var~~ [[~~Anders Karlsen~~]], som ~~også var medeier~~ i [[~~Marie Karlsen~~]]~~<nowiki/>s kolonialbutikk på~~ [[~~Tråkka (Nedre Eiker, Krokstad)\|Tråkka~~]] i [[~~Krokstadelva~~]].		== Godstrafikk ==
			Stasjonen var fra starten et viktig knutepunkt for godstrafikk.

			Fra stasjonen ble det blant annet fraktet sand fra lokale sandtak. Den fineste sanden gikk til ulike jernverk og -støperier, som [[Jøtul]] i [[Lommedalen]], og ble brukt som formsand i støpeprosessen. Men hovedmengden av sand ble levert til [[Oslo kommune]], som brukte sand i asfaltproduksjonen. Det kommunale asfaltverket lå i [[Bjørvika]], omtrent ved [[Den norske opera & ballett\|operaen]]. Etterspørselen må ha vært stor, for det hendte mer enn en gang at Oslo kommune sendte sine egne lastebiler for å dekke behovet.

			Jernbanevognene, sju av gangen, sto på sidesporet, mens de ble fylt med sand. Det gikk 16 store trillebårlass på lasteplanet, og hver vogn rommet 3 billass. På det meste gikk det 14 sandvogner per dag. Spesielt etter krigen overtok lastebilen mer og mer etter hest og vogn fra sandtaket til stasjonen.

			== 2000-tallet ==
			Planene om nedlegging av stasjonen fra 2014, ble møtt med store folkelige og politiske protester, og i 2012 ble vedtaket omgjort. Stasjonen ble i stedet oppgradert med nye plattformer og overgangsbru for fotgjengere.

	==Kilde==		==Kilde==
	*historieboka.no ~~med råtekst~~ av Arve Somdahl		*Basert på artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no, skrevet av Arve Somdahl.
			*{{WP-lenke\|Steinberg stoppested\|nb}}

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	[[Kategori:Viken (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Viken (Nedre Eiker)]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]

Marianne Wiig: grovrydding

2023-08-14T14:24:45Z

grovrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 14:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''Helt til venstre på bildet ligger''' Steinberg stasjon, og huset til høyre tilhørte [[Nils Brekke]]. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg stasjon]], (definert som stoppested) ble anlagt i 1906 og fylte en viktig funksjon i mange år, ikke minst som knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak [[Horgens sandtak]] sendt med toget til Oslo.		'''Helt til venstre på bildet ligger''' Steinberg stasjon, og huset til høyre tilhørte [[Nils Brekke]]. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg stasjon]], (definert som stoppested) ble anlagt i 1906 og fylte en viktig funksjon i mange år, ikke minst som knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak [[Horgens sandtak]] sendt med toget til Oslo.

	Jernbanevognene, 7 av gangen, sto på sidesporet. Spesielt etter krigen overtok lastebilen mer og mer etter hest og vogn fra sandtaket til stasjonen. Det gikk 16 store trillebårlass på lasteplanet, og hver vogn rommet 3 billass. På det meste gikk det 14 sandvogner per dag. Den fineste sanden gikk til ulike jernverk<ref>'''Jernverk''' er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern. Jernverkdriften ble sterkt utviklet i senmiddelalderen, og man finner de første spirer til moderne jernverksdrift. (wikipedia.org)</ref> ( f.eks. [[Jøtul]] i [[Lommedalen]]) og ble brukt som formsand~~<ref>Formsand er en leirholdig, meget finkornete kvartssand for fremstilling av støpeformer. På grunn av faren for silikose brukes ofte knust olivinstein i stedet for kvartssand. (snl.no)</ref>~~ i støpeprosessen. Med hovedmengden av sand ble levert til [[Oslo kommune]], som brukte sand i asfaltproduksjonen<ref>Asfalt er det eneste "faste" dekket som brukes på Norske veier. Det legges også hvert år betydelige volumer med asfalt på flyplassene i Norge. Lavtemperaturasfalt (LTA) er i ferd med å bli en betydelig del av asfaltproduksjonen. Målsetningen er at LTA skal bli den vanligste asfalttypen i 2030, og at 40-50% av asfalten skal være LTA i 2021. (eba.no)</ref>. Det kommunale verket lå i [[Bjørvika]], omtrent der operabygget er reist.		Jernbanevognene, 7 av gangen, sto på sidesporet. Spesielt etter krigen overtok lastebilen mer og mer etter hest og vogn fra sandtaket til stasjonen. Det gikk 16 store trillebårlass på lasteplanet, og hver vogn rommet 3 billass. På det meste gikk det 14 sandvogner per dag. Den fineste sanden gikk til ulike jernverk ( f.eks. [[Jøtul]] i [[Lommedalen]]) og ble brukt som formsand i støpeprosessen. Med hovedmengden av sand ble levert til [[Oslo kommune]], som brukte sand i asfaltproduksjonen. Det kommunale verket lå i [[Bjørvika]], omtrent der operabygget er reist.

	Etterspørselen må ha vært stor, siden det hendte mer enn en gang at [[Oslo kommune]] sendte sine egne lastebiler for å dekke behovet. Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.		Etterspørselen må ha vært stor, siden det hendte mer enn en gang at [[Oslo kommune]] sendte sine egne lastebiler for å dekke behovet. Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.

Siri Iversen: ut med steinbergbilde uten lisens

2023-03-30T13:09:01Z

ut med steinbergbilde uten lisens

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Steinberg.jpg~~\|miniatyr~~\|Dette postkortet er stemplet 1909, som forteller at vi altså befinner oss like etter århundreskiftet. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen, som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter.]]		{{thumb\|Steinberg.jpg\|Dette postkortet er stemplet 1909, som forteller at vi altså befinner oss like etter århundreskiftet. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen, som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter.}}
	~~[[Fil:Steinberg i dag.jpeg\|miniatyr\|Steinberg med satte motiv i dag.]]~~
	'''Helt til venstre på bildet ligger''' Steinberg stasjon, og huset til høyre tilhørte [[Nils Brekke]]. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg stasjon]], (definert som stoppested) ble anlagt i 1906 og fylte en viktig funksjon i mange år, ikke minst som knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak [[Horgens sandtak]] sendt med toget til Oslo.		'''Helt til venstre på bildet ligger''' Steinberg stasjon, og huset til høyre tilhørte [[Nils Brekke]]. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg stasjon]], (definert som stoppested) ble anlagt i 1906 og fylte en viktig funksjon i mange år, ikke minst som knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak [[Horgens sandtak]] sendt med toget til Oslo.

Linje 9:		Linje 8:
	En av betjentene som var ansatt ved stasjonen i en årrekke, var [[Anders Karlsen]], som også var medeier i [[Marie Karlsen]]<nowiki/>s kolonialbutikk på [[Tråkka (Nedre Eiker, Krokstad)\|Tråkka]] i [[Krokstadelva]].		En av betjentene som var ansatt ved stasjonen i en årrekke, var [[Anders Karlsen]], som også var medeier i [[Marie Karlsen]]<nowiki/>s kolonialbutikk på [[Tråkka (Nedre Eiker, Krokstad)\|Tråkka]] i [[Krokstadelva]].

	''Kilde~~:''~~		==Kilde==
	*historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl		*historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl

Egil Øygard: Plassert bilder riktig pluss nye lenker

2021-05-04T18:09:22Z

Plassert bilder riktig pluss nye lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 18:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Steinberg.jpg\|~~rammeløs\|venstre~~\|Dette postkortet er stemplet 1909, som forteller at vi altså befinner oss like etter århundreskiftet. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen, som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter.]]		[[Fil:Steinberg.jpg\|miniatyr\|Dette postkortet er stemplet 1909, som forteller at vi altså befinner oss like etter århundreskiftet. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen, som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter.]]
	[[Fil:Steinberg i dag.jpeg\|~~rammeløs~~\|~~venstre\|Samme~~ motiv i dag]]		[[Fil:Steinberg i dag.jpeg\|miniatyr\|Steinberg med satte motiv i dag.]]
	'''Helt til venstre ~~legger Steinberg stasjon~~''', og huset til høyre tilhørte Nils Brekke. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg stasjon]], (definert som stoppested) ble anlagt i 1906 og fylte en viktig funksjon i mange år, ikke minst som knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak Horgens sandtak sendt med toget til Oslo.		'''Helt til venstre på bildet ligger''' Steinberg stasjon, og huset til høyre tilhørte [[Nils Brekke]]. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg stasjon]], (definert som stoppested) ble anlagt i 1906 og fylte en viktig funksjon i mange år, ikke minst som knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak [[Horgens sandtak]] sendt med toget til Oslo.

	Jernbanevognene, 7 av gangen, sto på sidesporet. Spesielt etter krigen overtok lastebilen mer og mer etter hest og vogn fra sandtaket til stasjonen. Det gikk 16 store trillebårlass på lasteplanet, og hver vogn rommet 3 billass. På det meste gikk det 14 sandvogner per dag. Den fineste sanden gikk til ulike jernverk ( f.eks. [[Jøtul]] i [[Lommedalen]]) og ble brukt som formsand i støpeprosessen. Med hovedmengden av sand ble levert til [[Oslo kommune]], som brukte sand i asfaltproduksjonen. Det kommunale verket lå i [[Bjørvika]], omtrent der operabygget er reist.		Jernbanevognene, 7 av gangen, sto på sidesporet. Spesielt etter krigen overtok lastebilen mer og mer etter hest og vogn fra sandtaket til stasjonen. Det gikk 16 store trillebårlass på lasteplanet, og hver vogn rommet 3 billass. På det meste gikk det 14 sandvogner per dag. Den fineste sanden gikk til ulike jernverk<ref>'''Jernverk''' er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern. Jernverkdriften ble sterkt utviklet i senmiddelalderen, og man finner de første spirer til moderne jernverksdrift. (wikipedia.org)</ref> ( f.eks. [[Jøtul]] i [[Lommedalen]]) og ble brukt som formsand<ref>Formsand er en leirholdig, meget finkornete kvartssand for fremstilling av støpeformer. På grunn av faren for silikose brukes ofte knust olivinstein i stedet for kvartssand. (snl.no)</ref> i støpeprosessen. Med hovedmengden av sand ble levert til [[Oslo kommune]], som brukte sand i asfaltproduksjonen<ref>Asfalt er det eneste "faste" dekket som brukes på Norske veier. Det legges også hvert år betydelige volumer med asfalt på flyplassene i Norge. Lavtemperaturasfalt (LTA) er i ferd med å bli en betydelig del av asfaltproduksjonen. Målsetningen er at LTA skal bli den vanligste asfalttypen i 2030, og at 40-50% av asfalten skal være LTA i 2021. (eba.no)</ref>. Det kommunale verket lå i [[Bjørvika]], omtrent der operabygget er reist.

	Etterspørselen må ha vært stor, siden det hendte mer enn en gang at Oslo kommune sendte sine egne lastebiler for å dekke behovet. Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.
	En av betjentene som var ansatt ved stasjonen i en årrekke, var Anders Karlsen, som også var medeier i Marie Karlsens kolonialbutikk på [[Tråkka (Nedre Eiker, Krokstad)\|Tråkka]] i [[Krokstadelva]].

			Etterspørselen må ha vært stor, siden det hendte mer enn en gang at [[Oslo kommune]] sendte sine egne lastebiler for å dekke behovet. Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.

			En av betjentene som var ansatt ved stasjonen i en årrekke, var [[Anders Karlsen]], som også var medeier i [[Marie Karlsen]]<nowiki/>s kolonialbutikk på [[Tråkka (Nedre Eiker, Krokstad)\|Tråkka]] i [[Krokstadelva]].

	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl		*historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
			[[Kategori:Viken (Nedre Eiker)]]
			[[Kategori:Tettsteder]]

Kallrustad på 12. apr. 2021 kl. 07:07

2021-04-12T07:07:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 07:07
Linje 12:		Linje 12:
	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl		* historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl

			{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka

2021-04-12T06:29:42Z

Ny artikkel fra historieboka

Ny side

[[Fil:Steinberg.jpg|rammeløs|venstre|Dette postkortet er stemplet 1909, som forteller at vi altså befinner oss like etter århundreskiftet. Huset til høyre tilhørte i sin tid Nils Sørensen, som i likhet med mange steinberglendinger arbeidet som fløter.]]
[[Fil:Steinberg i dag.jpeg|rammeløs|venstre|Samme motiv i dag]]
'''Helt til venstre legger Steinberg stasjon''', og huset til høyre tilhørte Nils Brekke. Bygningen i midten er [[Steinberg bruksskole]]. [[Steinberg stasjon]], (definert som stoppested) ble anlagt i 1906 og fylte en viktig funksjon i mange år, ikke minst som knutepunkt for godstrafikk. Her ble sand fra Jacob og Isak Horgens sandtak sendt med toget til Oslo.

Jernbanevognene, 7 av gangen, sto på sidesporet. Spesielt etter krigen overtok lastebilen mer og mer etter hest og vogn fra sandtaket til stasjonen. Det gikk 16 store trillebårlass på lasteplanet, og hver vogn rommet 3 billass. På det meste gikk det 14 sandvogner per dag. Den fineste sanden gikk til ulike jernverk ( f.eks. [[Jøtul]] i [[Lommedalen]]) og ble brukt som formsand i støpeprosessen. Med hovedmengden av sand ble levert til [[Oslo kommune]], som brukte sand i asfaltproduksjonen. Det kommunale verket lå i [[Bjørvika]], omtrent der operabygget er reist.

Etterspørselen må ha vært stor, siden det hendte mer enn en gang at Oslo kommune sendte sine egne lastebiler for å dekke behovet. Stasjonen var betjent og hadde både billettsalg og post, sågar et lite venterom.
En av betjentene som var ansatt ved stasjonen i en årrekke, var Anders Karlsen, som også var medeier i Marie Karlsens kolonialbutikk på [[Tråkka (Nedre Eiker, Krokstad)|Tråkka]] i [[Krokstadelva]].

''Kilde:''
* historieboka.no med råtekst av Arve Somdahl